Har jeg grunn til å "kjenne" på det?

[Gjest mann34]

Har en litt merkelig problemstilling her jeg nå, og sannsynligvis vil mange fnyse av det hele! Men det har seg slik at jeg har et flott forhold til min kjæreste. Vi har kjent hverandre over en del år men det er de siste 6-7 månedene at vi har blitt et offisielt par Vi er begge ganske så aktive på mange områder og har det travelt med aktiviteter, barn, familie, jobb, osv. Vi trives med det og den tiden vi har sammen er vel hva vi kan kalle kvalitetstid.

Men hun trener en del, og har en del mannlige venner der. Hun prater med dem på telefonen også ( samt meldinger ), og selv om det som oftest er av praktisk karakter så kjenner jeg at det stikker litt, hvis dere vet hva jeg mener. Hun snakker liksom på samme måte til dem som til meg, like blid og "elskverdig" med mye latter og spøk. Hun har jo kjent disse før vi ble sammen, men allikevel så føler jeg som sagt et stikk hver gang hun snakker eller nevner disse ( det er spesielt en av lederne hun har ekstra god kontakt med. han har samboer og barn selv da ). Jeg mistenker IKKE at hun har noe annet i tankene enn å være kompis, men allikevel så kjenner jeg et eller annet. Hun reiser også på samlinger med treningsgruppa si. Litt tungt å svelge for meg, men hun har rett til å ha sine egne interesser og aktiviteter, og jeg ønsker ikke å kvele henne eller legge bånd på henne på noen måte. Det gjør hun nemlig ikke med meg, og i et forhold må det være gjensidig respekt/tillitt.

Jeg har nok ingen grunn til engstelse, men er det litt likevel. Kan det kalles sjalusi eller misunnelse eller noe slikt? Dette med at kvinner har mannlige venner/kompiser, er det noe som dere har synspunkter på? Kan det være et problem? Noen som har vært ute for noe lignende? Kjenner jeg er usikker på det hele, men vil IKKE at det skal gå ut over henne eller vårt forhold. Hjelp

[Gjest Gjest]

Det er hennes måte å være på. Slik hun ER som person. Og antakelig det du falt for. Og nå er det plutselig ikke gøy mer fordi andre får oppleve det og?

Some men take a beautiful girl... and hide her away from the rest of the world... Oh girls...mm mm

Kjenner du igjen sangen?

Jeg vil kalle det sjalusi. Pass deg for den du ellers ødelegger du for deg selv!

[Antlers]

Det du føler er helt normalt. Du prøver ikke å kontrollere henne eller bestemme hvem hun kan omgås osv, så du gjør jo ikke noe galt. En annen sak er at det er vondt å ha det sånn, og det er noe du kan jobbe med. Du kan f.eks prøve å bedre selvtilliten din og lære deg til å tenke at du er mer enn god nok. Husk på at til tross for at hun er populær og har mange mannlige bekjentskaper var det deg hun valgte, så da har du sikkert mange gode kvaliteter! Tror ikke du kan regne med at sjalusien forsvinner helt, men det kan faktisk være en positiv ting fordi du da vil strekke deg lenger for å sørge for at hun har det bra sammen med deg

[Gjest Gjest_Linn_*]

Det du føler er helt normalt bare husk på at det er DEG hun er sammen med. De andre er bare kompiser, og de har en felles lidenskap i treningen. kanskje du kan bli med hun på trening engang? så får du hilst på vennene hennes.

Jeg kan også nevne at jeg har mange guttevenner. I begynnelsen synes samboeren min at det var litt ukomfortabelt. Men så fort han ble kjent med dem, så var det greit. kan jo hende at det blir sånn for deg også?

Klem

[Gjest mann34]

Det du føler er helt normalt bare husk på at det er DEG hun er sammen med. De andre er bare kompiser, og de har en felles lidenskap i treningen. kanskje du kan bli med hun på trening engang? så får du hilst på vennene hennes.

Jeg kan også nevne at jeg har mange guttevenner. I begynnelsen synes samboeren min at det var litt ukomfortabelt. Men så fort han ble kjent med dem, så var det greit. kan jo hende at det blir sånn for deg også?

Klem

Ja - er nok sant det du sier. Det er vel redselen for å miste henne som gjør at jeg kjenner det litt, som igjen er en feil innstilling fra min side. Så jeg er klar over det. Feilen jeg gjør er nok kanskje at jeg sammenligner meg selv med de andre hun bare er kompis med, og føler at jeg faller igjennom. Jeg vet det er ubegrunnet! Så jeg skal jobbe litt med det, og derfor er det godt å lese slike svar som du gav meg her. Det hjelper utrolig mye. Er sikker på at dette ikke skal få ødelegge noe som helst. Er for glad i henne til det.

[Gjest Gjest]

Det du føler er helt normalt ja. Mannen min følte det mye på samme måte når vi ble sammen. Jeg hadde en del mannlge venner, og ikke minst av en av disse en gammel eks.

Han snakka åpent med meg om dette, at han ikke var sjalu fordi han trodde kontakten med de andre betydde noe men fordi han kjennte at oppmerksomheten jeg gav dem var litt vanskelig å takle. Jeg svarte med å berolige ham, vise at jeg respekterte hvordan han følte det og inviterte ham mye med inn i vennskapene med de andre.

Det tok nok en del år før denne følelsene var helt vekke, særlig med ham jeg hadde nærest vennskap til. Han tvilte aldri på at det foregikk noe mer enn vennskap, men vennskapet var likevel litt truende og sårt for ham.

Det som var viktig for meg i denne perioden var at jeg aldri følte at han ikke stolte på meg og han følte at jeg forstod og respekterte hans ståsted. Det var aldri snakk om at jeg skulle ha mindre kontakt med disse vennene, men at vi skulle komme frem til hvordan han kunne takle det.

I dag er han minst like gode venner med alle disse mennene. For meg var det aldri et alternativ å kutte dem ut, de hadde vært venner av meg lenge og er enda venner med meg ti år etter så det vier at vi hadde et solid bånd som jeg på inten måte kunne kaste vekk selv om jeg fikk kjæreste. De fleste av disse guttene har i dag samboer, kone etc selv og vi er alle gode nære venner. Dersom du er villig til å gi dette tid kan du altså ende opp med å få noen gode kompiser, også for livet om du holder ut med henne så lenge

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

[Gjest hare]

slikt er helt normalt, og både jeg og samboeren har fortalt hverandre dette, MEN ikke for å begrense hverandre.

jeg tar det bare som et kompliment når jeg ser samboeren forsøker å være helt kul - men ikke helt klarer å skjule at det stikker bittelitt av rent primitive årsaker:P

han blir jo også litt overrasket dersom jeg ikke reagerer. sålenge man ikke ber den andre begrense seg, eller kommenterer det negativt så er det vel bare fint at du har slike følelser.

for vår del er det iallefall medvirkende til at man vet man bør sette pris på det man har mens man er så heldig å ha det:)

[Gjest ts]

slikt er helt normalt, og både jeg og samboeren har fortalt hverandre dette, MEN ikke for å begrense hverandre.

jeg tar det bare som et kompliment når jeg ser samboeren forsøker å være helt kul - men ikke helt klarer å skjule at det stikker bittelitt av rent primitive årsaker:P

han blir jo også litt overrasket dersom jeg ikke reagerer. sålenge man ikke ber den andre begrense seg, eller kommenterer det negativt så er det vel bare fint at du har slike følelser.

for vår del er det iallefall medvirkende til at man vet man bør sette pris på det man har mens man er så heldig å ha det:)

Enig i det, og jeg har tenkt grundig igjennom hele "situasjonen". Er mer fortrolig med det hele nå og føler dette skal gå greit - jeg har jo egentlig ingenting å frykte. Det er MEG hun valgte, og det tar jeg innover meg.

[Gjest brutal_mann]

Hun viser rett og slett ikke hensyn. Selv om det er umulig å tro så har jeg et lite knippe venninner. En av dem har vert i samme forhold i flere år. Når jeg snakker med henne så vet jeg om hun er alene eller om hennes mann er i nærheten, for hun har to måter å oppføre seg på. Med andre ord så tar hun hensyn til sin mann når hun snakker med meg. Samme mønster merker jeg hos mine andre venninner etter hvert som de går inn og ut av forhold.

Snakk med henne om usikkerheten din. Hun vil nok se på det som lite mandig og finne det litt avtennende. Menn skal ikke være usikre. Men jeg tipper du har nok andre ting å spille på til at hun klarer å leve med denne ene glippen.

[Gjest Gjest_dame_*]

Selv om det er umulig å tro så har jeg et lite knippe venninner. En av dem har vert i samme forhold i flere år. Når jeg snakker med henne så vet jeg om hun er alene eller om hennes mann er i nærheten, for hun har to måter å oppføre seg på. Med andre ord så tar hun hensyn til sin mann når hun snakker med meg.

Så normalt pleier dere å ha en flørtende tone, men ikke når hennes mann er i nærheten? Så hensynsfullt!

[Gjest brutal_mann]

Så normalt pleier dere å ha en flørtende tone, men ikke når hennes mann er i nærheten? Så hensynsfullt!

Nei, ikke flørtende. Men de er mye mer smilende i stemmen om han ikke er i nærheten. Jeg flørter ikke med mine venninner ser du.