Er dette spekluativt eller er hun gal?

[Gjest Gjest]

Dette er ikke smart av meg siden forfatteren er så populær i den eldre krets, men jeg tok meg noen timer og leste litt av Isfolket av Sandemo. Noen timer ble til flere, og jeg analyserte hva som var budskapet.

Jeg fant ikke noe budskap, annet enn å tjene penger og kaste ternigner slik de gjør når de lager såpeopera, og å lese hele serien giddet jeg ikke. Jeg leste bare slutten på de siste bøkene jeg leste. Bok nummer 17 som sies å være den beste (forfatterens ord på hennes hjemmeside, ja jeg snek litt der også)

Hva jeg mener? Jeg mener at jeg har lest det meste av litt av hvert men denne bokserien er:

Gjennomsyret av ondskap, menneskeofring, overtro, skjebne og sex, sett bort fra kvinner som dør i barsel og vanskapte barn.

Jeg leste litt, men bare for å finne ut. Syntes litt om bok nummer, husker ikke, men den handlet om krig og historie. Det var unntaket.

Det er dårlig litteratur og har ingenting å gi, språket er dårlig og leseren får ikke tenke selv, men må høre på eviglange samtaler mellom de involverte i bøkene og de eviglange samtalene om selve hendelsene i boka blir gjentatt i hver bok, selv om forfatteren har klart å styre seg litt, men det lille unntaket jeg har sett er latterlig i sammenheng. Jeg lurer på hvorfor hun kastet bort sine evner på å skrive så mye om ingenting.

Vet at bøkene selger, men hva sier det om leser?

Jeg har fått disse bøkene prakket på meg, og når jeg sier at fy f... dette har jeg en mening om, så blir jeg hysjet ned. Ikke fordi jeg sier at dette er det verste mølet (jo, jeg får ikke lov egentlig å angripe andres smak, men jeg kommer aldri så langt at jeg kan begynne å prate om hvordan bøkene er bygget opp og gjentagelser, bruken av språk osv)

Vet om sykepleiere og andre som synes dette er toppen av bøkenes verden. Og de anbefaler døtre å lese dette straks de blir tenåringer og kjeder seg. Selv leser de ikke annet enn ukeblader og kjærlighetsromaner. Og de er voksne (eldre enn meg, langt eldre).

Googlet litt og så at noen mener det burde være aldersgrense på disse bøkene.

Hvorfor ble Uten en tråd stoppet, mens ingen stopper femti bøker (50) som bare er nedverdigende lesning? Og som skremmer barn? Og i enkelte tilfeller voksne også. En venninne av meg ble rasende når jeg sa at jeg forsket litt, hun hadde lest par bøker av Sandemo.

Joda, jeg liker harry potter, ringenes herre, hobbiten og flere, men de har ikke femti bind. Må innrømme at jeg ikke har lest de to siste av Rawlings.

Men å angripe Margit Sandemo som forfatter, er vel som å banne i kirka?

Jeg anbefaler ikke å lese, hvis noen gjør det så hopp til slutten av bøkene, der samtaler alle i bøkenene om hva som har skjedd og synes om det.

Dette er ikke noe Margit Sandemoe burde være stolt over, hun burde kunne bedre. Hun egner seg ikke som forfatter, og ble kjøpt opp av et forlag som ville at hun skulle skrive en bok på 35 dager.

Hva blir det av det? Men det jeg ikke forstår er at noen sluker disse bøkene og tror det er litteratur?

Er det noen som har lest litt av denne serien?

Jeg leste for å finne ut av hvorfor ungdom med nervøse lidelser /trekk blir verre osv. Og jeg fant det ut. Dette er skremsel av verste sort. Latterlig, men hun fenger siden hun plusser på med lidenskap, sex, nød, fattigdom, stolthet, krig, nød, ekle scener og litt svik, armod, fengsel død og alt som ikke skjer i et menneskes liv, men hun har jo utallige hovedpersoner.

Leste for å danne meg en mening. Og har ikke behov for å lese alle femti bind. Hvis jeg gjør det, kan jeg melde meg til Kvitt eller Dobbelt.

[Zealuu]

Jeg har i grunn aldri lest Isfolket, men jeg er ikke litterært pretensiøs nok til å bli indignert fordi trashy husmorporno/fantasy-romaner er populære hos andre.

Du skyter imidlertid milevis utenfor mål du gir Margit Sandemo skylden for at psykiske diagnoser forverres. Ingrediensene "lidenskap, sex, nød, fattigdom, stolthet, krig, nød, ekle scener og litt svik, armod, fengsel død og alt som ikke skjer i et menneskes liv" er tross alt standardelementer i de aller fleste romaner som ikke er beregnet på barn. At Uten en tråd ble forbudt kan enkelt forklares ved at den utkom i 1966, av en forfatter som stat og rettsvesen i utgangspunktet hadde en høne å plukke med. Hadde den kommet ut i 1982, som den første boken i Isfolket-serien gjorde, ville ting sannsynligvis sett annerledes ut.

Ro ned, og la folk lese det de vil.

[Gjest Gjest]

Jeg har i grunn aldri lest Isfolket, men jeg er ikke litterært pretensiøs nok til å bli indignert fordi trashy husmorporno/fantasy-romaner er populære hos andre.

Du skyter imidlertid milevis utenfor mål du gir Margit Sandemo skylden for at psykiske diagnoser forverres.

Her har jeg ikke gitt henne skylden for det, jeg har lest at hun er omstridt.

http://www.dagbladet.no/kultur/2000/04/14/201230.html

Ingrediensene "lidenskap, sex, nød, fattigdom, stolthet, krig, nød, ekle scener og litt svik, armod, fengsel død og alt som ikke skjer i et menneskes liv" er tross alt standardelementer i de aller fleste romaner som ikke er beregnet på barn.

At Uten en tråd ble forbudt kan enkelt forklares ved at den utkom i 1966, av en forfatter som stat og rettsvesen i utgangspunktet hadde en høne å plukke med. Hadde den kommet ut i 1982, som den første boken i Isfolket-serien gjorde, ville ting sannsynligvis sett annerledes ut.

Sammenligner du Jens Bjørneboe med Margit Sandemo? Navnene ligner jo litt men... har du lest mange bøker av begge? Vi er uenige, og jeg retter ikke noe personangrep mot M.Sandemoe, men synes det var spekulativt av forlaget å presse bøker av henne, eller at hun lot seg presse til å hoste opp en bok i mnd. slik at det ble femti bøker til en serie.

Ro ned, og la folk lese det de vil.

I hvilken alder skal ungdom få lese hva de vil? Jeg lar de lese om Baalrud, men noe kiosklitteratur som er på over femti pocketbøker som bare omhandler negativitet, bortsett fra at de har sex og får barn som av og til blir gale, det forer jeg ikke noen med.

[Gjest Gjest]

Dette er jo faktisk bare DIN personlige mening om en bokserie.

Hva andre mener om den samme serien er strengt tatt ikke opp til deg å si noe om.

[Gjest Gjest_c_*]

Jeg er fryktelig glad i serier, og gledet meg til å starte på isfolket ettersom jeg hadde hørt så mye bra om den!

Første boken gikk greit, den andre måtte jeg tvinge meg gjennom, og den tredje gav jeg meg på før jeg var kommet halvveis..

Ble fryktelig skuffet! Klarte ikke engasjere meg, språket var forferdelig og tanken som slo meg var at dette var slik jeg skrev tidlig på ungdomsskolen..

Jeg kan heller ikke helt forstå hva som er så fantastisk med disse bøkene.

[Titti72]

Utrolig mange meninger du har til ikke å ha lest bøkene.

Snakk om å fordømme....

[Gjest Marlo]

Jeg elsker Sagaen om Isfolket.

Om språket kanskje ikke er det beste eller om det er dårlig litteratur gjør meg ingenting. Det er din, ts, sin personlige mening.

Jeg liker serien fordi den får meg til å drømme meg bort og jeg glemmer alt rundt meg for et øyeblikk (eller flere timer). Akkurat på samme måte som med andre bøker/serier jeg liker godt, som t.ex. Harry Hole -bøkene.

At du syns det er søppel og helt grusomt at du ikke en gang klarte å lese ferdig serien får jo være helt opp til deg. Noe riktig gjør jo denne dama, siden hun har solgt så mange bøker som det hun har gjort

[Rosalie]

Storkoste meg med Isfolket som 14-åring, jeg. Spesielt mye sexscener er det da heller ikke.

[Zealuu]

I hvilken alder skal ungdom få lese hva de vil? Jeg lar de lese om Baalrud, men noe kiosklitteratur som er på over femti pocketbøker som bare omhandler negativitet, bortsett fra at de har sex og får barn som av og til blir gale, det forer jeg ikke noen med.

Kanskje du burde ha inkludert den 10 år gamle Dagbladet-linken i posten din, i stedet for å framstille den debatten som da foregikk som dine egne tanker? Ellers var jeg sikker på at sammenlikningen nokså åpenbart ikke var mellom Bjørneboe og Sandemo som forfatter, men mellom Uten en tråd anno 1966 og den første Isfolket-boken anno 1982 i forhold til pornografiparagrafen som gjorde det mulig å straffeforfølge Bjørneboe.

Ellers har du jo forbløffende lite tiltro til dine egne barn (hvis det er disse "de" i sitatet refererer til) når du mener at de må skjermes fra litteratur du håper de ikke vil like. Hva med å la dem lese nøyaktig det de vil, og så på egen hånd gjøre seg opp en mening om hva som er interessant og hva som ikke er det?

Endret 12. februar 2010 av Zealuu

[Sequax]

Jeg elsker Sagaen om Isfolket og har lest hele serien gjennom to ganger i tillegg til at jeg har lest enkeltbøker flere ganger. Jeg syns Sandemo skriver godt! Hun greier å fenge meg! Karakterene er gode; du blir kjent med mennesker fra generasjon til generasjon og alle har en historie å fortelle.

Isfolket er forøvrig den eneste "husmorporno"-serien jeg har lest; er vanligvis ikke den type litteratur jeg velger meg

At du ikke fikk noe ut av serien, TS, er synd, men ikke noe stort tema å ergre seg over; da velger du bare å lese noe annet og lar oss Isfolk-fans kose oss med den teite serien vår i fred....

[juliane]

TS: er du ikke 15-20 år for sent ute med denne debatten?

[Gjest Gjest]

Dama er gal.

[Siiw]

Hmm, jeg har aldri hørt noe om sagaen om isfolket

men leser heller mye mer fossefall:D det er kvalitet!

[Chiyo]

Når jeg var liten var det en venninne som leste serien og jeg begynte på første bok, men leste ikke noe særlig av den. Husker ikke hvordan det var, men jeg fikk intrykket at det ikke var min stil.

Folk er jo forskjellig så det er helt greit å ikke like den, samtidig som det er helt grei å like den.

[Gjest]

Jeg elsker serien, men syntes hun ødelegger alt i siste bok når hun inkluderer seg selv, der ga jeg rett og slett opp å lese lengre..

[Tabris]

Jeg har lest hele serien ni ganger. Du må gjerne la være å like den, men jeg må innrømme jeg hadde lyttet mer til meningene dine hvis du hadde lest hele serien. Å lese litt her og litt der ut av sammenheng for å forsøke å poste en kritisk analyse av hva bøkene er og ikke er, samt hennes motiver for å skrive den, blir litt tåpelig i min verden.

(Og det er ikke 50 bind. Det er 47).

Endret 12. februar 2010 av Tabris

[Gjest LineGoumet]

Jeg brukte hele sommerferien som 17-åring på å lese hele serien. Strålende den gang syns jeg. Liker du den ikke, så la vær... Skjønner ikke helt hva du bråker om.

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig er det helt i orden å ikke like Isfolket, men jeg synes ikke det er i orden å omtale leserne med en sånn nedlatenhet. Ingen kan fortelle noen hva de skal lese, eller at de er dumme fordi de leser sånn og sånn. Jeg håper aldri vi kommer dit igjen at "moralen" skal diktere hva folk får skrive og lese - det neste da er bokbål av "upassende" bøker. Hvem har rett til å fortelle meg hva jeg skal lese eller skrive? Jeg ville aldri drømme om å diktere andre på den måten.

Nå vet jeg tilfeldigvis at Margit Sandemo aldri har skrevet kun med penger for øye, hun har skrevet som hun gjør fordi hun har en enorm fortellerglede. Heldigvis har hun vært tro mot sitt talent og skrevet ting som hun selv har hatt lyst til. Det er alltid sånn at underholdningsforfattere blir kritisert for ikke å skrive noe "annet". (Stephen King hører til stadighet dette. Han gjør som Margit og blåser av det). Det er ingen som gidder å skrive serier kun for pengene, hvis du ikke elsker det du gjør, så orker du bare ikke gjennomføre et sånt løp. Dårlig blir det også.

Jeg leste Isfolket samtidig som jeg leste Dostojevski og Bjørneboe, og hadde stor glede av alle tre, om enn på forskjellig vis. Den ene typen litteratur utelukker ikke den andre. Jeg var også så heldig som barn at ingen la begrensninger på hva jeg kunne eller ikke kunne lese; verken foreldre, skole eller bibliotek.

Hjertelig hilsen

forfatteren av Ildfuglen (som er uhyre takknemlig for at Margit "oppfant" sjangeren).

[Gjest Emera]

Slukte hver en bok som 14-åring. Nå synes jeg serien er elendig.

[Gjest TS]

Dette er jo faktisk bare DIN personlige mening om en bokserie.

Hva andre mener om den samme serien er strengt tatt ikke opp til deg å si noe om.

Men jeg sier hva jeg mener og det er vel greit? Jeg angriper ikke Sandemo, men mener hun hadde et press på seg den tida hun skrev disse bøkene. Om det er riktig at hun skrev under press, er det ille. Synes bok nummer 11 var bra, den omhandlet unge soldater.

Jeg har lov å mene at dette er spekulativt.

Jeg har lest hele serien ni ganger. Du må gjerne la være å like den, men jeg må innrømme jeg hadde lyttet mer til meningene dine hvis du hadde lest hele serien. Å lese litt her og litt der ut av sammenheng for å forsøke å poste en kritisk analyse av hva bøkene er og ikke er, samt hennes motiver for å skrive den, blir litt tåpelig i min verden.

(Og det er ikke 50 bind. Det er 47).

Jeg har lest omtrent 38 prosent. Av de første pocketbøkene. Jeg hoppet over halvparten i bok 17 og leste slutten. Synes det er en rørende historie som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Men så er jeg veldig kritisk når jeg leser.

Jeg har ikke mobbet noen som har lest bøkene, og kommer ikke til å gjøre det. Jeg tok det bare opp til debattt her.

Jeg har heller ikke noe i mot Margit Sandemo som person. Men det må være lov å stille spørsmål ved en serie på 47 pocket bøker?

Eh, nei jeg leser vanligvis ikke damelitteratur. Men jeg tvinger ikke bøker i fanget på andre. Må innrømme at jeg fikk disse bøkenen i fanget. Det er historie.

Jeg er veldig analytisk når jeg leser.

Hvor fikk Sandemo alt dette fra? Selv påstår hun at det stod noen bak henne når hun skrev bøkene. Tror dere på det?