støttekontakt/besøkshjem/avlastning

[Gjest øverste gjest]

Spør på vegne av noen og er ute etter erfaringer fra de som har benyttet seg av tilbudene som finnes. Altså ikke de som ER besøkshjem etc. i første omgang. (Men alles innspill er viktige, så kjør på.)

Forøvrig handler denne saken om en skilt mor og far. Mor har "ansvaret". Far er der, men forstår ikke sønnenes problemer. (Han er under 18.) Som er psykisk komplisert. Angst, depresjon, vil ikke leve mer. Uten at han er dramatisk og oppmerksomhetssyk. Problemer med sosiale situasjoner, men ekstremt intelligent. Litt autistiske trekk, men fungerer bra egentlig. Har lite venner. Kanskje man kan kalle ham litt "rar". Vært en del kriser i det siste og rent utredningsmessig er de på vei.

Mor er sliten. Hun prøver og prøver. Jeg sier hun må involvere far og få han til å forstå at dette er alvorlige problemer, noe hun ikke kan hanskes med uten støtte fra han. De må samarbeide og legge en plan. Jeg tror ikke hun har overskudd til dette nå.

Om noe har jeg sagt at det ikke er noe nederlag å be om hjelp, eller å ta imot hjelp fra venner og familie i det minste.

Hun sier at det er vanskelig å få til en støttekontakt. De hun skal kontakte bruker lang tid eller hva vet jeg. Ikke helt forstått den biten. Er det ikke bare å møte opp og si at sønnene sliter, vise papirer på det, og be om å få støttekontakt som kan matche sønnens behov? Om det er noen. Hvis ikke er vel det noe som kan utlyses i kommunen?

Noen som vet om det går an å få dekket deler av koselige kulturelle opplevelser, kino, aktiviteter etc. gjennom kommune/ppt/barnevern? Altså at mor selv da kan ta med gutten ut på noe uten at det skal gå utover hennes økonomi.

Besøkshjem/avlastning. Må man være fysisk handicappet, evnt. heeelt på skråplanet for å motta det? Denne gutten er en kjempegutt, men har det veldig vondt og vanskelig... Det er først og fremst mor som trenger avlastning, og gutten har godt av å trene på å forholde seg til andre - også andre barn.

Poenget er:

1. Har du mottatt noen hjelp av denne typen (litt uavhengig av sak, men hvordan systemet fungerer.)

2. Hvordan går man fram for å få det? Må man stå på og sette seg inn i alt dette på egenhånd?

3. Det finnes info på nett, men ikke alltid så lett å finne det man er ute etter

4. Kan jeg, med tillatelse fra mor (jeg er ikke i familie) undersøke dette nærmere med kommunen, legge fram saken og be dem forte seg. Altså purre, være en slags "koordinator". Fordi mor ikke har tid/overskudd med alvorlig deprimert sønn og jobb ved siden av. I tillegg til lite støtte fra eksmannen.

Hadde blitt veldig takknemlig for erfaringer og konkrete tips og råd i forhold til saksbehandling.

(De som ER støttekontakter/avlastnings-/besøkshjem får selvsagt også lov til å svare de også.)

[Gjest Gjest]

Høres ut som en vanskelig situasjon. Mor skal være glad for at hun har deg til hjelp, og selvsagt kan du ordne opp for henne dersom hun ønsker det.

Min sønn er liten, akkurat begynt på skolen. Han har også autistiske trekk, og han har ADHD. Også hos oss blir vi slitne, og her er begge foreldre til stede. Vi ble oppfordret fra BUP, (som vi får god hjelp fra, kanskje noe å tenke på for mor her også?)til å søke støttekontakt, nettopp fordi vi ikke skal slite oss ut. I vår kommune tok det 14 dager å få svar på denne søknaden.

Jeg har ingen problemer med å søke hjelp, selvom mange mener at dette må vi klare selv. Drit i hva andre mener, mor må tenke på barnets og eget beste. Det hjelper fint lite for sønnen at også mor ligger der.

Lykke til.

[Gjest øverste gjest]

Takk for svar.

Det er altså å sende en søknad i form av papir/skjema til kommunen da? Hvor ligger i så fall et sånt type skjema?

Jeg tror dette kan være en veldig lur idé for denne gutten. Det er søsken med i bildet, men jo mindre belastende det blir for familien jo bedre. Jeg tenker det er viktig at denne gutten kan få noen flere "voksenpersoner" å stole på. Et avbrekk, noen å snakke med og betro seg til. Finne på morsomme ting. Da blir det i tillegg en måte å øve seg på å forholde seg til andre mennesker han ikke kjenner fra før.

I en overgangsperdiode eller så lenge det er nødvendig å få litt mer støtte rundt seg, er jeg villig til å troppe inn på de områder jeg kan. Mest i form av å hjelpe til med hus og hjem. Da får mor litt mindre å tenke på og kan roe seg litt selv. Jeg tror det er viktig at hun får litt alenetid eller voksentid med egne venner.

Du har helt rett; det er veldig viktig å ikke slite seg ut som forelder. Det er nok som det er. En utslitt mor uten noe overskudd er ikke til noen hjelp. Det er derfor jeg har sagt jeg kan undersøke litt.

Noen fler som vet eller har lignende erfaringer?

[Gjest Gjest]

Moren kan kontakte Senter for oppvekst i barnets kommune. De kan veilede videre.

Siden det er en far med i bildet kan det hende de velger å inkludere faren mer istedet for å sette inn andre tiltak. Men det er verdt å undersøke.

Lykke til! Håper det ornder seg!