Er det tabu å takke nei til bryllupsinvitasjoner uten å oppgi grunn?

[Gjest Gjest]

For en stund siden fikk jeg invitasjon til bryllupet til en barndomsvenninne, vi var bestevenninner i flere år, skikkelig "tuppen og lillemor" som hang sammen i tykt og tynt gjennom barne- og ungdomsskolen. Da vi begynnte på videregående forandret ting seg, vi begynnte på forskjellige linjer og fra andre klasse ble det også forskjellige skoler på oss. Vi fikk nye venner på hver vår kang og vokste vel rett og slett litt fra hverandre. Etter videregående flyttet jeg til Oslo for å studere, mens hun dro på folkehøyskole på en annen kant av landet. Hun kom flyttende til Oslo året etter og vi hadde litt mer kontakt med hverandre en periode, men per i dag har vi ikke så mye kontakt. Vi bor i forskjellige byer og har tatt forskjellige valg av livssituasjon og yrke, så det er ingenting som binder oss sammen, bortsett fra at vi var bestevenninner i oppveksten.

Det er selvsagt hyggelig at hun ber meg i bryllupet sitt og hadde jeg hatt mulighet skulle jeg gjerne møtt opp, men jeg har ikke mulighet til å komme. Jeg sendte svarte innen S.U. fristen som var i helgen og tenkte ikke så mye mer over saken, siden vi ikke har spesielt nær kontakt per i dag regnet jeg ikke med at hun ville bli veldig overrasket og skuffet over at jeg takket nei. Der tok jeg feil...I går hadde hun tydeligvis gjennomgått svarkortene, for da skrev hun en melding til meg på Facebook hvor hun spurte om årsaken til at jeg ikke kommer. Jeg svarte bare at jeg rett og slett ikke har mulighet til å få det til og at det dessverre ikke er noe å gjøre med det. Det var tydeligvis ikke godt nok, hun vil vite grunnen til at jeg ikke kommer, hun synes det er dårlig gjort at jeg ikke prioriterer å ta del i hennes store dag. Jeg har ikke svart på det enda og egentlig har jeg mest lyst til å gi f... i å svare på det, det er ikke hennes sak å vurdere om jeg har "gyldig" grunn til å ikke komme?!??

Noen som har vært i samme situasjon? Råd om hva man gjør?

[Sissan]

Hun har skikkelig lyst til å ha DEG der på sin viktigste dag.

Man sender ikke invitasjon til bryllup til noen man regner med ikke vil komme, klart hun er skuffet. Hun har tydeligvis en annen fortolkning av deres forhold enn du har.

Om hun har rett til å vite - nei sikkert ikke. Men hva koster det deg å bare si hva du skal? Du hater henne ikke, dere har vært gode venner, hun føler seg såret - whats in it for you å ikke gi et ærlig svar?

[Christal]

Ærliget varer lengst uansett

[Gjest Eurodice]

Herlighet, å lage sånt drama av dette som venninnen din gjør. Du har svart at du ikke har mulighet, det har du sikkert sagt på en høflig måte. Hun har ingenting med å vite hvorfor. Det er min mening.

[Gjest Gjest_hogwash_*]

Herlighet, å lage sånt drama av dette som venninnen din gjør. Du har svart at du ikke har mulighet, det har du sikkert sagt på en høflig måte. Hun har ingenting med å vite hvorfor. Det er min mening.

Helt enig.

Hvorfor i alle dager blir kvinnfolk helt tussete og gale av bryllup?

[MissStiles]

Hun ber deg fordi hun tror at du vil komme og blir skuffet fordi du takker nei. Forstår henne. Men hvis du ikke har mulighet til å komme, så burde hun forstå det. Føler ikke at hun MÅ vite hvorfor du ikke kommer. Men hvis hun ikke gir seg, så er det vel like greit å bare si det som det er.

[Gjest Eurodice]

Hun ber deg fordi hun tror at du vil komme og blir skuffet fordi du takker nei. Forstår henne. Men hvis du ikke har mulighet til å komme, så burde hun forstå det. Føler ikke at hun MÅ vite hvorfor du ikke kommer. Men hvis hun ikke gir seg, så er det vel like greit å bare si det som det er.

Det er greitt at hennes første reaksjon er skuffelse, for et bryllup er selvfølgelig en stor begivenhet. På den annen side går det an for henne å forstå at andre kan ha planer/avtaler som ikke uten videre kan forandres. Det er ingenting å bli forbannet for og utøse seg på facebook til andre for. Det er barnslig og umodent, synes jeg.

Når det gjelder det jeg har uthevet, så synes jeg det er en pest og en plage med slike mennesker som graver og spør og ikke har vett på å ta til etterretning det første svaret de får.

[Alvina]

Det er greitt at hennes første reaksjon er skuffelse, for et bryllup er selvfølgelig en stor begivenhet. På den annen side går det an for henne å forstå at andre kan ha planer/avtaler som ikke uten videre kan forandres. Det er ingenting å bli forbannet for og utøse seg på facebook til andre for. Det er barnslig og umodent, synes jeg.

Når det gjelder det jeg har uthevet, så synes jeg det er en pest og en plage med slike mennesker som graver og spør og ikke har vett på å ta til etterretning det første svaret de får.

Jeg er enig, og å mase om personlige ting på facebook er rett og slett frekt og direkte uforskammet. Vitner om manglende sosiale antenner.

Ts skylder ingen forklaring, det kan være mange grunner til at man ikke vil eller kan komme i forbindelse med jubileum, bryllup eller annet.

[Gjest Gjest_Klara_*]

Venninnen din er rett og slett en idiot.

Alle burde ha så stor forståelse for hvor stor investering det er å gå i et bryllup, spesielt om en må reise og at ikke alle kan prioritere fest og moro.

Jeg forventer ikke at noen kommer, utenom foreldre. Selv søsken er en bonus om de dukker opp. Jeg vet jo selvsagt at mange kommer likevel, men jeg forventer det ikke av dem.

[Gjest Spinell]

Jeg er hjertens enig i Belladonnas innlegg.

Når det gjelder din grunn til å si nei, så "koster" det kanskje mindre å si hvorfor du ikke kan enn å holde på prinsipper. En inviterer selvsagt personer som en håper skal komme. Hvis jeg hadde vært brud, må jeg innrømme at jeg ville vært nysgjerrig på hvorfor noen meldte avbud. Jeg har også inntrykk av at de fleste som melder avbud gjerne sier hvorfor, nesten for å beklage at de ikke kommer. Dette har de selvsagt ingen plikt til, men det er kanskje lettere for enkelte å si nei på den måten.

[crazyforgum]

Jeg synes ikke at du må oppgi grunnen. Når dere ikke har hatt så tett kontakt i det siste vet hun lite om livet ditt - og har etter min mening ingen krav på å få noen detaljer. Jeg er enig med de som sier at slik masing er en uting og tegn på manglende sosiale antenner.

[maria_lena]

Jeg må si at jeg ser begge sider. TS: jeg forstår deg godt, det er ikke så lett å begrunne en nei med at "livet har gått videre, vi er ikke så nære lenger" og hvis du i tillegg ikke har mulighet å komme av andre grunner kan det bli sårt for henne. men du svarte jo innen fristen og det burde være nok. hun burde ikke grave mer og du kunne jo kanskje sagt ifra at du ikke vil gi noen begrunnelse for svaret ditt.

samtidig ser jeg den andre siden, kanskje pga. min egen opplevelse for en uke siden. jeg giftet meg på fredag men på torsdag kveld får jeg vite at en av gjestene ikke kommer. han gjesten har vært som en bror for meg og for meg var det viktig at han skulle komme på bryllupet. han hadde ikke sagt noe til svarfirsten og kvelden før får jeg vite av tredje person at han ikke kommer. såklart ble jeg nysgjerrig hvorfor. nei, han hadde følt at vi ikke hadde hatt så mye kontakt idet siste osv... må inrømme at jeg ble skuffet. selv om jeg ikke hadde så mye kontakt med han det siste året - mest fordi vi er travelt opptatt med jobb , skole osv. så har vi likevel opplevd mye bra sammen i mange år. jeg synes at det er merkelig at sånt plutselig ikke teller.

TS, jeg vet ikke hvordan vennina di tenker men generelt er det blitt mer akseptabelt at man man ber de man VIL ha i sitt bryllup og ikke de man MÅ ha som gjester(som for. eks. onkler og tanter man ser en gang i livet.) det jeg vil fram til er at vennina vil nok ha deg der , kasnkje nettopp pga. at dere i barndommen var så nære?

[Gjest TS]

Jeg regner jo med at hun har et visst ønske om å ha meg der, men samtidig vet jeg at de har bedt 80 stykker til middag og ytterligere 60 til kaffe. Altså er det er ikke et lite og intimt bryllup der brudeparet rekker å "se" alle gjestene, men som jeg skrev i startinnlegget hadde jeg dratt om jeg hadde mulighet. Det har jeg dessverre ikke, på grunn av planer som ble lagt for allerede før jul.

Jeg føler at det at hun spør, graver og maser med at jeg må oppgi en grunn for at jeg ikke kommer i bryllupet hennes er veldig frekt og vitner om dårlige antenner, spesielt siden vi har så lite kontakt per i dag. Hun vet svært lite om hva som foregår i livet mitt, og det er ikke alt man har lyst til å dele med "alle"...

Når det er sagt har jeg sendt henne en PM på Facebook der jeg forklarer litt mer, så forhåpentligvis er saken ute av verden.

[Lisa78]

Hærlighet kan du ikke så kan du ikke.

Hadde dere fortsatt vært nære venninner så synes jeg kanskje du skyldte henne en grunn, men sånn som ståstedet er nå så synes jeg ikke hun har noe med det i hele tatt.

Å det at folk ikke kan holde seg til det svaret dem for uten å mase,ja de irriterer meg.

[Christiane_W]

At hun er skuffet er jo forsåvidt forståelig, men jeg er enig i at det er unødvendig (og kanskje litt ufint?) å mase om hvorfor du ikke kommer. Det har hun faktisk ikke noe med.

[Gjest Gjest]

Ja noen forventer at du skal sette himmel og jord i bevegelse for å komme i bryllup.

For all del, jeg skjønner jo at folk inviterer deg fordi de vil at du skal komme, men de bør jo godta det hvis man sier nei og.

I fjor ble jeg invitert i bryllup i Roma. Et søskenbarn skulle gifte seg der, og ville gjerne at en gjeng skulle møtes til middag. Jeg sa som sant var at selv om jeg gjerne ville komme, så ble det simpelten for dyrt når man tok i betrakning at det var snakk om fly til og fra, hotellopphold og gave.

Det ble IKKE godt mottatt for å si det sånn. Plutselig ble jeg den merra som spolerte heeele bryllupet for dem.

[Caramello]

Skjønner at hun kan bli skuffet, for hun håper jo selvfølgelig at de hun ber, kan komme.. Men nå er det jo ikke alltid slik at man kan bli med på alt. Men jeg synes du kan fortelle henne grunnen, ja. Det er en stor dag i hennes liv, og hun ville dele den med deg.

[Shade]

Jeg synes det er litt kjipt å telle kroner når det er snakk om bryllup. Forhåpentligvis er det noe de bare skal igjennom en gang i livet, så jeg mener man bør strekke seg LANGT for å være med når man blir bedt.

Du vet, selv om det er stort for budeparet er det ikke stort for alle andre. Når man, som i det tilfellet du siterte, velger å ha bryllupet i utlandet må man bare regne med at ikke alle har råd til det eller i det hele tatt lyst til å bruke så mye penger på det.

[Gjest TS]

Bare for å klargjøre: Det er ikke et pengespørsmål som gjør at jeg ikke kommer, men planer som ble lagt før bryllupsinvitasjonen kom og som ikke kan endres. Hadde jeg ikke lagt planer allerede skulle jeg gjerne dratt, det hadde selvsagt vært hyggelig å se igjen gamle venner fra oppveksten, men ting er som de er og det er lite å gjøre noe med det.

Når det gjelder "pengedebatten" må jeg si meg enig i at det er faktisk ikke alle som har økonomisk mulighet til å bruke penger på både reise og opphold for å delta i et bryllup.

[Gjest selv sviktet]

Venninnen din ønsker vel å få vite sannheten, dvs om du virkelig ikke kan komme eller du ikke ønsker å komme.

Kan du ikke komme er det jo greit. Vil du ikke komme er det kanskje et signal om at vennskapet deres ikke lengre er hva det var.

Kankje venninnen din ønsker å få det ærlige svaret slik at hun ikke trenger å bruker tid og krefter på å vedlikeholde vennskapet som du muligens ønsker å avslutte?