Hvilke holdninger gir vi barna?

[Sørensen]

Jeg har en flott stesønn og har vært gift med pappa'n hans i fire år. Vi har det bra sammen og min stesønn og jeg trives i hverandres selskap!

Min mann har hele tiden etter bruddet med sin eks, hatt vansker med å samarbeide med henne. Blant annet gjelder det klær, sko, fritidsaktiviteter o.l. Moren til gutten nekter å sende med han noe som helst når han skal til oss. Mannen min har foreslått å spleise på ulike ting fordi gutten nå er i en enorm vekstfase og må stadig bytte ut sko og klær. Hun vil ikke, fordi det er så tungvint å sende med han tingene. Det som skjer er at moren kjøper det han trenger når han er hos henne, og vi kjøper det han trenger når han er hos oss. Blant annet måtte vi nå kjøpe tre nye bukser til han fordi alle buksene plutselig var for små. Da mor var innom for å hente han fortalte hun at hun hadde kjøpt fire nye bukser til han. Det er SJU nye bukser det!! På en gang! Dessuten har han til sammen tre par cherrox, fire vinterjakker, to sett med slalomutstyr osv. I tillegg: to sett med Wii, en psp og en nintendo ds, to mobiltelefoner, to armbåndsur osv..

Vi har nå opplevd at gutten har begynt å si at det bare er å kjøpe nytt når noe ikke passer lenger. Han er vant til at det han har behov for daler ned både hos mor og hos far. Hvilke holdninger gir dette han og andre barn i samme situasjon? "Vanlige" barn i "vanlige" familier opplever jo ikke dette raset av nye ting, feks sju nye bukser på en gang. Men, så lenge mor ikke vil spleise og heller ikke vil sende med (låne bort) det han trenger til oss er det vanskelig å gjøre så mye med det. Hvordan kan vi best lære gutten sunne holdninger til økonomi og materielle ting? Noen forslag?

[Chakoya]

Jeg forstår helt klart situasjonen din og jeg synes det er trist på en måte og uheldig for gutten at moren ikke ønsker å dele litt ting med dere. Samtidig synes jeg det er fint at du spør hvilke holdninger vi gir barna. For det er et viktig samfunnsspørsmål!!

Jeg ønsker å spørre deg om hvorfor gutten trenger Wii, en psp og en nintendo ds, to mobiltelefoner, to armbåndsur hjemme hos dere?

(Vet ikke hvor gammel gutten er heller, og det hadde vært et ønske om å få greie på.)

Når dere stiller opp med det samme som moren har hjemme, er det for at dere skal bli ansett som ¨like gode¨ som moren, og ikke ¨kjip¨?

Går det an at man bygger også andre verdier for gutten ved å ikke innføre mye ting som koster masse penger?

Tenker det at en måte og styre ting på noen ganger er å ikke stille opp med alt mulig av ting som koster penger.

Spørsmål kan være:

Kunne han ha greid seg uten? Bruker han for eksempel alt sammen eller blir det til at det bare ligger der og har egentlig ingen verdi for han?

Eller kunne dere fått til en avtale med han hvor han fikk lommepenger og kjøpte noe av tingene han ønsker seg selv?

Det går an å stille slike krav til barn, men det kommer litt an på alder.

Jeg har også troen på at de ting barn kjøper selv for egne penger de har arbeidet for har en viss verdi for barna.

Kan han for eksempel bruke tiden sin på andre ting når han er hos dere? Hva kan dere tilby for at han skal ha det hyggelig hos dere, hvis dere tenker på ting som ikke har med psp osv å gjøre?

Jeg for min del synes ikke barn skal få alt dem peker på.

(Sier ikke at gutten får det, men snakker på generelt grunnlag.)

Det gir mange barn i dagens samfunn en dårlig holdning til tingene vi skaffer oss. Man ser ofte det på barnerom at barn har alt for masse leker og at noe bare støver ned. Og verdien som en gang var på dette er blitt glemt og har egentlig ingen betydning lenger. Mange barn har rett og slett alt for mye og lærer seg at tingene er ikke så viktig av verdi. Det blir en slags dårlig holdning til bruk og kast.

Jeg så et program blandt annet om dette på Oprah hvor dem testet ut disse tingene. Barna hadde alt for masse ting å forholde seg til. Mye var i glemmeboksen. Dem fjernet masse leker barna hadde glemt dem hadde. Dem fikk beholde 3 leker hver. Og gjett hva? Barna greide dette kjempe fint!

(Bare et eksempel på at barn ikke trenger alt mulig. Det er litt hva vi som omsorgspersoner gjør det til.)

Ved å lære barna å verdsette sine ting mer kan man også endre holdningen som går igjen i mange hjem: Bruk og kast.

Jeg tenker og at når barna blir eldre bør alle foreldre/omsorgspersoner ta en prat med barna om økonomibiten.

Dette for å gjøre dem klar for den selvstendige biten dem skal igjennom når dem blir eldre.

Jeg tenker at det dere kan gjøre hjemme er nettop denne biten fra deres side. Da kan dere med god tanke være sikre på at dere har gjort det dere kan på denne delen for barnet.

Hvor penger kommer ifra, hva man gjør for å få pengene osv.

Her medfølger et par linker til hvordan man gjør barn kjent med den økonomiske biten, og om tema: Verdsetting (samt respekt)

http://www.penger-spart.no/artikkel.php?id=157

https://www.dnbnor.no/person/nyheter/larer_..._pengevett.html

http://www.dnof.no/index.php?id=296&op...t&task=view

[Gjest brutal_mann]

Dere gir ungen helt vanlige verdier i Norge i dag. det er slik Norge fungerer. Alt kan kjøpes, og ingenting har lenger en reell verdi. Slik sett så blir ungene bare en av den grå massen.

[Sørensen]

Jeg ønsker å spørre deg om hvorfor gutten trenger Wii, en psp og en nintendo ds, to mobiltelefoner, to armbåndsur hjemme hos dere?

Han har ikke to av hver hos oss, men ett sett her og ett hos mor. Hun vil ikke sende med han klokke og telefon når han skal til oss, dermed må han ha et eget sett her.

(Vet ikke hvor gammel gutten er heller, og det hadde vært et ønske om å få greie på.)

Han er 11 år:-)

Eller kunne dere fått til en avtale med han hvor han fikk lommepenger og kjøpte noe av tingene han ønsker seg selv?

Vi har et system med ukepenger hvor han må utføre enkelte oppgaver hjemme. Pengene sparer han eller kjøper seg noe trenger. Han er flink med egne penger, men har en oppfatning av at vi voksne har ubegrenset med midler. Og jeg forstår han jo, det kan unektelig se sånn ut;-)

Vi kjøper ikke ting for ikke å virke kjipe. Han må jo ha klær å gå i når han er her, og når mor ikke vil sende med må vi jo handle da. Wii kjøpte vi "først", så kjøpte mor det til han i julegave. Telefon fikk han også her "først". Moren fikk tilbud om å spleise, men ville heller at han skulle ha to telefoner og to forskjellige nummer. Hun ga han telefon til bursdagen sin. Klokka han har hos henne får han heller ikke ha på seg når han skal hit...

Så derfor TO av alt!!

Takk for linker, skal se litt nærmere på de:-)

[Chakoya]

Okey, da forstår jeg situasjonen litt mer

Men jeg vil gjerne rose dere for å prøve å sammarbeide med moren, selv om hun ikke ønsker det type sammarbeidet. (Desverre)

Og at du spør deg frem om råd for hva som kan gjøre ting bedre for din stesønn med tanke på hans syn om det økonomiske.

Jeg tenker at dersom 11åringen tror dere har ubegrenset med midler ville jeg ha tatt en samtale med han mer om det økonomiske plan.

Først at jobb, arbeidstimer og penger hører sammen.

Videre for eksempel, vise et enkelt budsjett med pluss og minus. Så vise regninger og lignende.

Forklare hvor mye stedet dere bor i koster pr måned, bilutgifter osv. Og at i noen tider kommer det dårligere tider hvis man har lån og noe som kalles rente går opp og ned. osv.

Ville også ha opplyst om kreditorer, og hva som skjer hvis man ikke betaler.

Ville ikke ha gitt for mye informasjon på en og samme gang. Men litt etter litt. Å forstå seg på økonomi er ikke bestandig så lett.

Man kan også gjøre mye av dette i rollespill med barn.

Selv om gutten er 11 år. (Men noen kan synes det virker barnslig i den alderen.)

Nå sporer jeg litt av, men ønsker bare å dele litt hva vi har gjort med vår gutt.

Jeg er stemor for en gutt på snart 9 år. Vi har allerede begynt å snakke om pengenes begrensning. Han tror og litt dette ¨kan vi ikke bare kjøpe¨?

Vi setter oss ned med han og forklarer at leiligheten koster penger. Bilen koster penger. Maten vi spiser koster penger.

Alt sammen vi har her koster penger. Og jobber vi ikke nok, har vi ikke råd til alt, annet enn at vi må spare penger osv.

Og det virker som han har forståelse for dette når vi viste han regningene som kom i posten til oss osv.

Vi har og spilt rollespill med han. For eksempel kiosk kjøper og selger. Bilselger og andre ting.

I forhold til våres gutt har vi lagt merke til også at han har mye empati som liten gutt. Og når han lærer om barn på skolen som ikke har det så lett i andre veldig fattige land øker også hans respekt for tingene han har, og hans forståelse over hvor bra han har det her i norge. (Selv det økonomiske) (For noen nød lider han ikke.) På skolen har dem også hatt innsamlin og sendt avgårde masse ting til andre land. Dette gjorde han veldig engasjert!

Jeg tror mye av dette om økonomi må bli gjentatt og gjentatt også.

Jeg vet ikke hva som vil fungere for dere i forhold til gutten, men jeg håper noe av det jeg har kommet med kan hjelpe.

Kan hende dere har prøvd mye av dette fra før av.

Ellers håper jeg for dere at moren etter hvert ønsker et sammarbeid med dere, hvor ting kanskje kunne ha gått litt lettere.

Ønsker dere ihvertfall lykke til!

[Sørensen]

Takk for svar!

Jeg er enig med "brutal mann" når det gjelder såkalt vanlige verdier. Ser at mesteparten av det vi kjøper er ting som "alle unger" har. Det jeg er frustrert over er at han skal ha alt han trenger i to hjem, at det ikke går an å kjøpe ting sammen slik at han kan ta det med seg mellom de to hjemmene. Det er vanskelig å lære han dette med penger og "dette har vi ikke råd til" når ting allikevel kommer dalende ned i fanget på han!

Når mor har bedt oss om å kjøpe ting til gutten som hun har men ikke lar han bruke når han er hos oss, har vi av og til fått låne ting av venner. Vi kan ikke bare gå ut og kjøpe en sovepose, ski og fjellsko fordi mor tvinger oss til det! Ser at gutten nå begynner å si nei til de tingene vi får låne, de er ikke bra nok! Vi har hatt oss en alvorsprat med han om dette, men han forstår det nok ikke helt enda. Vi får bare jobbe videre ser det ut til, for jeg tenker med gru på når han blir tenåring og sikkert enda mer kravstor

[Gjest morra]

Til og med unger som bor sammen med både mor og far må nødt til å lære seg pengenes betydning, at de ikke kan få alt de ønsker seg hele tiden. Så man må jo bare lære barna om økonomi uansett hvilke familieforhold de lever i.

Min bror hadde noe av det samme problemet med klær til sine barn, han kjøpte og sendte det med barnet tilbake til mor og så senere aldri noe mer til de klærne.

[Far til 2]

...

Vi har nå opplevd at gutten har begynt å si at det bare er å kjøpe nytt når noe ikke passer lenger. Han er vant til at det han har behov for daler ned både hos mor og hos far. Hvilke holdninger gir dette han og andre barn i samme situasjon? "Vanlige" barn i "vanlige" familier opplever jo ikke dette raset av nye ting, feks sju nye bukser på en gang. Men, så lenge mor ikke vil spleise og heller ikke vil sende med (låne bort) det han trenger til oss er det vanskelig å gjøre så mye med det. Hvordan kan vi best lære gutten sunne holdninger til økonomi og materielle ting? Noen forslag?

Nå er vi i en situasjon som ikke er fullt så ille som det du beskriver, men jeg har likevel sagt til barna at de er bortskjemt.

De skal ha ny sykkel hvert år, nye slalomski hvert år, ny TV på rommet sitt og ny datamaskin annethvert år, etc, etc, etc.

Jeg har store problemer med å følge med på disse kostnadene. Og om jeg hadde hatt råd mener jeg det likevel blir feil å bruke penger på denne måten. Det er tydligvis en selvfølge at de bare skal få nytt og at dette er noe de er lært opp til i mange år.

Jeg har begynt å si NEI nå.

Jeg sier at vi ikke kan bruke så mye penger på disse tingene hvert år, og for et par år siden husker jeg det yngste barnet spurte om vi var fattig. Til å begynne ble jeg irritert, men etterhvert forklarte jeg dem hva VIRKELIG fattigdom var (snakker da om "norsk fattigdom") og at de faktisk har fått mer enn veldig mange andre. Men om de vil kalle det fattig er det greit nok for meg om det er det eneste ordet de kan som beskriver at en ikke kan kjøpe alt en vil.

Men fortsatt sliter jeg med ett av barna som tror at det bare er å bruke penger.

[makkapakka]

Jeg prøvde i begynnelsen å sende med klær og sko til faren men enten ble det "borte" eller så fikk jeg beskjed om at det ikke var "bra nok". Så jeg har en barnefar som ikke er samarbeidsvillig hvis jeg ikke gjør ALT på hans måte. Derfor blir det i mitt tilfelle slik:

barnefaren må kjøpe klær og sko som er "bra nok" når sønnen min er der og ellers utenom det så fant jeg ut at det var best å slippe taket både når det gjaldt å følge rutiner og ting og tang ungen leker med, for vi er bare så forferdelig forskjellige som personer.

holdninger vi gir ungen vår; nå er ikke sønnen min av den kravstore ennå, men han har skjønt den der med å få to av alt men jeg tror likevel så forskjellige vi er som foreldre så får han ikke det samme. Han får ikke det "siste" og ikke det "beste" og ikke alt han peker på og dette er ikke noe problem hos meg som mor.

[Phaedra]

Har far snakket med mor om holdningene til ungen? Det kan hende at det får moren til å tenke seg om? Jeg skjønner at situasjonen deres er vanskelig men det kan hende moren ikke har tenkt så langt når det gjelder verdier og hva hun faktisk lærer ham

Hvis dette har blitt tatt opp så vet jeg faktisk ikke hva dere kan gjøre annet enn å følge de gode rådene til Chakoya. Vi har også barn i huset som i flere år var overbevist om at vi var "rike". Når vi informerte dem om at vi ikke var det, og at vi ikke kan kjøpe alt vi ønsker oss, så begynte den yngste (som da var rundt 11) å kaste seg over alle kvitteringer og slikt for å få bekreftet mistanken sin om at vi var rike og motbevise det vi sa

Så, vi måtte innføre høyere ukelønn, men at vi ikke spanderte noe annet enn i spesielle tilfeller, at de nå må spare til alt de ønsker seg, men kan tjene ekstra penger ved å gjøre ting i og utenfor huset, og vi kjøper aldri pølse på bensinstasjonen eller gjøre andre ting som virker som "luksus" Når det gjelder klær så er det ikke så mye å gjøre, det trenger ungene, men hvis de vil ha dyrere klær de ikke trenger så må de igjen enten jobbe for det, ønske seg det til bursdag/jul eller betale selv.

[Gjest Gjest_Christine_*]

Så, vi måtte innføre høyere ukelønn, men at vi ikke spanderte noe annet enn i spesielle tilfeller, at de nå må spare til alt de ønsker seg, men kan tjene ekstra penger ved å gjøre ting i og utenfor huset, og vi kjøper aldri pølse på bensinstasjonen eller gjøre andre ting som virker som "luksus" Når det gjelder klær så er det ikke så mye å gjøre, det trenger ungene, men hvis de vil ha dyrere klær de ikke trenger så må de igjen enten jobbe for det, ønske seg det til bursdag/jul eller betale selv.

Sånn gjør vi det også.

Barn har godt av å lære seg at ting koster, og hvor morsomt det er endelig å kjøpe noe de har spart til. Når man får alt man peker på, er det heller ikke så mye glede ved det.

[Gjest chickpea]

Jeg er veldig enig i hva du skriver ts! Jeg synes mannen min burde begrense seg litt i forhold til hva hans barn får, f.eks at far og barn går ut på en lørdag og når de kommer tilbake har far kjøpt klær for 3000 (hvis det er i en "vekstfase"), eller 3-4 dvd-er, eller 4-5 bøker etc.. Det skaper uheldige holdninger etter min mening, spesielt ettersom barnet er ikke så gammelt (snart 8) men vokser opp med den troen at det er normalt å få ikke 1 bok/dvd men en hel serie av gangen. Barnet rekker aldri å ønske seg noe som helst før h*n har allerede fått det og har f.eks allerede rukket å "gå gjennom" 2-3 armbåndsur - jeg tenker at barnet ikke synes det er så farlig om det blir ødelagt, fordi far kan bare kjøpe en ny klokke. Enn så lenge "krever" barnet ikke så mye, men det sier seg selv at h*n er blitt ganske bortskjemt på materielle goder og jeg ønsker at vi tar tak i uvanen før h*n blir fjortis, for det kan bli riktig festlig.. Heldigvis har mannen min begynt å legge merke til at barnet gidder knapt å takke for enkelte ting, fordi h*n ser det som så stor selvfølge, og jeg tror det ble en tankevekker for ham.

Jeg synes ikke det er så lett å ta sånne ting opp heller, det er jo tross alt hans penger han bruker på barnet og jeg føler at jeg høres bare ut som den sure og griske kjerringen.. Men det er ikke at jeg vil ikke at stebarnet mitt skal få ting, men at jeg selv er veldig i mot at barn skal vennes på så mye forbruk, og når vi får fellesbarn, så vil jeg at de får en oppvekst som er nærmere den jeg og min mann fikk back in the day. Det er klart det er ikke barnas ansvar å skjønne dette med forbruk og ting og tang, men vi voksne har absolutt et ansvar for å lære barna det.

[Alvina]

Dere gir ungen helt vanlige verdier i Norge i dag. det er slik Norge fungerer. Alt kan kjøpes, og ingenting har lenger en reell verdi. Slik sett så blir ungene bare en av den grå massen.

Det er dessverre vanlig å sloss med barna som kasteball, når den verbale krangelen har lagt seg kommer pengene inn i bildet.

ts:

Sett grenser siden ikke mor gjør det, uten å forklare, bare si at sånn er det hos oss.

Etter som dere vil få spørsmål, forklar det meste. At han fint kan sørge for å ta med seg tøy selv, han er 11 år.

-hvorfor skal vi kjøpe nytt spill, du har jo det spillet fra før?

- det er hos mamma.

- Jammen, det er jo ditt, men greit siden du har glemt det kan vi heller leie en film til i kveld. Men husk å ta det med neste gang.

Jeg forstår ikke at foreldre kan være så parkerte og bitre og sure. Hvis en er det, betyr det ikke at begge foreldre må være på samme måte.

Hva så om han ser at dere sløser, dere er voksne og han er 11. Hvis han virkelig ønsker seg noe han er interessert i og som kan bidra til en bedre hverdag, vil han føle seg urettferdig behandlet også med to bioforeldre.

Han er 11 år og bortskjemt på materielle goder, så ta det pent og rolig nå.

Dere er like ansvarlige som biomor siden dere har kjøpt alt han ikke har hos henne.

Omg, jeg får minner fra epoken da far til mine barn...der playstation og spill som jeg hadde kjøpt bevisst ? ble glemt hos han etter samvær.

Det sa jeg ikke til barna, men de hadde da glemt det og fikk være uten. Jeg minnet han på det, det tok noen uker så kom lekene tilbake.

Å glemme klær er typisk menn, men tror også kvinner kan glemme.

Har måttet kjøpt mye nytt, han glemte alt hver gang. Må i samme slengen si at han aldri kjøpte noe.

Noen oppfordret meg til å ikke sende med finklær til jul, da svarte jeg ikke og så bare rart på dem.

Ungene skal ikke lide men heller ikke bli bortskjemte.

Hører andre som har 50/50 som er fortvilet over at alt blir hos pappaen. Skjerf og luer, votter og sokker, longs og ...

hver vinter.

Noen roter litt mer enn andre. Men å prøve å konkurrere om å gi mest? Synes barna skal være glad når foreldrene ikke krangler, eller prøver å konkurrere.

Konkurranse er en form for krig.

Si fra at han får huske på å ta med seg det han trenger. Innenfor visse grenser, barn glemmer hvis de er vante med at foreldre pakker og passer på, og for all del, foreldre glemmer og.

Det virker som dere har satt dere på samme nivå som hans mor? Eller at hun har satt seg på samme nivå som dere?

[Sørensen]

Har far snakket med mor om holdningene til ungen? Det kan hende at det får moren til å tenke seg om? Jeg skjønner at situasjonen deres er vanskelig men det kan hende moren ikke har tenkt så langt når det gjelder verdier og hva hun faktisk lærer ham

Det er dessverre ikke så lett å snakke med mor om dette. Dette er sånn HUN har bestemt at det skal være og da blir det sånn. Tror ikke hun er så opptatt av hvilke signaler dette gir sønnen hennes, hun er mest opptatt av å straffe min mann og forstår ikke at det går ut over sønnen og ikke mannen min. Hun vil at mannen min skal bruke mest mulig penger! Vi opplever også at hennes samarbeidsvilje endrer seg i takt med beregning av bidraget...

[Sørensen]

Det er dessverre vanlig å sloss med barna som kasteball, når den verbale krangelen har lagt seg kommer pengene inn i bildet.

ts:

Sett grenser siden ikke mor gjør det, uten å forklare, bare si at sånn er det hos oss.

Etter som dere vil få spørsmål, forklar det meste. At han fint kan sørge for å ta med seg tøy selv, han er 11 år. -hvorfor skal vi kjøpe nytt spill, du har jo det spillet fra før?

- det er hos mamma.

Dere er like ansvarlige som biomor siden dere har kjøpt alt han ikke har hos henne.

Hører andre som har 50/50 som er fortvilet over at alt blir hos pappaen. Skjerf og luer, votter og sokker, longs og ...

hver vinter.

Si fra at han får huske på å ta med seg det han trenger. Innenfor visse grenser, barn glemmer hvis de er vante med at foreldre pakker og passer på, og for all del, foreldre glemmer og.

Det virker som dere har satt dere på samme nivå som hans mor? Eller at hun har satt seg på samme nivå som dere?

Tenkte jeg fikk klare opp litt her:-)

Vi har ikke 50/50 løsning, men ca 35/65, han er her 10 overnattinger i måneden. Mor sender aldri med utstyr til gutten når han skal til oss, det har hun aldri gjort. Vi har fått klar beskjed om at ingen av hennes ting skal ligge hos oss. Det lille hun sender med (det han står og går i) får han ikke lov til å bruke hos oss. Disse tingene får hun alltid igjen nyvasket, det er aldri noe som mangler. Leker/spill får han heller aldri ta med hit "fordi vi (mannen min) bare ødelegger det." Dersom vi skulle be gutten om å ta med det han trenger til oss, ville han fått pepper og vi et advokatbrev. Trist, men sant.

Vi kjøper ikke de tingene han IKKE har hos henne, men de tingene han faktisk HAR! Det er vanskelig å si til gutten at han ikke kan være med på ting fordi vi ikke har det utstyret han trenger (sovepose, ski o.l). Det er også vanskelig for han å forstå at selv om han har disse tingene hos mor, har han ikke disse tingene når han er hos oss - fordi mor ikke vil!! Ikke for det, han har selv begynt å si at "det kan jo hende vi får låne av mamma, hvis hun har en god dag"..

Om vi har satt oss på samme nivå som henne kan jo diskuteres. Vi har ihvertfall flere ganger forsøkt å spørre om å spleise på ting, kjøpe annenhver gang osv,spesielt nå som gutten vokser så fort, men hun vil ikke. Det eneste hun har spurt oss om å spleise på er slalomutstyr. Vi sa ok til det, men da fikk vi et helt sett med regler for disse skiene... Vi fant ut at vi droppet det..