Pappaperm økes - for slitsomt for mor etter 7 mnd ?

[Far til 2]

Det har vært en del debatter mht at en større andel av permisjonen skal forbeholdes far slik at han får mer tid med barnet.

Hos en del mødre har dette ført til at de setter både mat og drikke i halsen når de får høre at "de blir fratatt deler av sin permisjon".

Argumentene som har haglet har bl.a. vært at det er så krevende å føde at det trengs som oftest et år for å komme seg. Å få sykemelding for denne tiden har tydligvis ikke vært aktuelt. Heller ikke å amme barnet på jobben.

Nå er det ikke å forvente at alle skal være like tøffe som denne moren i England, men det er litt rart at noen kan dra på jobb 7 timer etter fødselen, mens andre er misfornøyd om de ikke kan være hjemme 7 mnd etter fødselen.

[Gjest Gjest]

Jeg synes foreldrene skal ha et år hver, jeg! Har aldri sett på permisjonen som MIN permisjon, men med fullammet barn til 9 mndr (jada, pumpet og alt i orden) så satte jeg og vi som familie stor pris på denne mulighetn. Far koste seg masse med ungen hjemme i tre måneder og jeg hadde ammefri fra jobb.

Og helt ærlig vard et et pes, men det var for oss aldri aktuelt å gjøre det på noen annen måte. Puppen har ikke far og trass i at amming er kalt propaganda i senere tid, var det nå riktig for oss å gjøre det slik. Regjeringsstyrt deling er jeg i mot.

Min m or hadde seks uker permisjon med sitt første barn og kunne derfor ikke begynne å amme en gang. Spørsmålet er om man vil ta noen skritt tilbake eller fremover. Og hva er skritt tilbake og hva er fremover. Det er det delt meninger om.

Som sagt - to år - et til mor og et til far hadde det vært i min drømmeverden.

(og ja, jeg var null motivert og driiiiitsliten lenge)

[Gjest Gjest_Dubbedingsen_*]

Det har vært en del debatter mht at en større andel av permisjonen skal forbeholdes far slik at han får mer tid med barnet.

Hos en del mødre har dette ført til at de setter både mat og drikke i halsen når de får høre at "de blir fratatt deler av sin permisjon".

Argumentene som har haglet har bl.a. vært at det er så krevende å føde at det trengs som oftest et år for å komme seg. Å få sykemelding for denne tiden har tydligvis ikke vært aktuelt. Heller ikke å amme barnet på jobben.

Nå er det ikke å forvente at alle skal være like tøffe som denne moren i England, men det er litt rart at noen kan dra på jobb 7 timer etter fødselen, mens andre er misfornøyd om de ikke kan være hjemme 7 mnd etter fødselen.

Man må jo være mann for å uttale seg slikt. Denne moren i England var i god for etter fødsel og sikker et helt flott svangerskap uten komplikasjoner av noen slag, kvalme, søvnproblemer etc. Det er faktisk en sjeldenhet at en kvinne som nettopp har født går rett på jobb og hun vil kansje få seg en smell? Alle jenter er ulike, noen er bedre form en andre og noen setter pris på å komme seg helt etter svangerskap og fødsel og ikke minst kose seg med den lille. Tenker det ville blitt ramaskrik her til lands om ungene skulle begynne i barnehagen en uke gammel. Arlig talt far til to, du skulle gått gravid og født selv.

[Gjest Gjest]

For ikke å snakke om likestilling på natterstid gitt. *oppgitt* Dæven det skorter bra på mannfolk som tilbringer opptil flere timer hver eneste natt med barn som ikke vil sove.

[Caramba]

Mine tvillinger er nå åtte måneder og jeg ser ikke at jeg skulle kunne jobbet riktig enda, nei. De våkner mye om natten og min mann klarer ikke roe dem, av en eller annen grunn. Ikke hører han barna heller før jeg gir ham en dult. Uten nattesøvn er det vanskelig å fungere optimalt på jobb. Dessuten ammer jeg mye fortsett og hadde ikke likt å sluttet med dette på grunn av jobb. Mine drikker kun melk fra puppen for tiden, de er ikke glade i flaska. Ellers får de fire måltider om dagen og vann så de hadde ikke sultet ihjel, men alikevel er det ille å måtte ta fra dem noe de koser seg veldig med.

Jeg er veldig for obligatorisk pappaperm også, men jeg synes det er leit hvis en gjeng søvnløse og ammende mødre må piskes tilbake på jobb etter bare syv måneder. Husk at de offentlige anbefalingene er fullamming til 6 mnd. For veldig mange barn så betyr ikke det at de spiser 4 fulle måltider når de er syv månender. Ting tar tid. Veldig mange nattammer fortsatt frem til barnet nærmer seg året og da er det beintungt å skulle være velfungerende ansatt dagen etter.

Jeg står opp mellom 5 og 6 hver dag for å amme tvillingene og hadde slitt per i dag med å dra videre på jobb, det må jeg innrømme.

Endret 11. februar 2010 av Caramba

[Gjest Gjest_Miamor_*]

Jeg er kvinne selv, så dette kommer ikke fra en mann som "ikke forstår noenting".

Vi er veldig bortskjemte med lang fødselspermisjon i Norge i dag. Jeg skjønner godt at det er vanskelig å gi fra seg noe man allerede føler man har fått, men samtidig må vi også gå litt i oss selv og se at vi strengt tatt ikke trenger så lang tid hjemme med barna som vi får. Det er deilig, ja, men ikke helt nødvendig.

Jeg skulle også ønske mor og far fikk hvert sitt år hjemme med barnet, men det ville nok ruinert den norske stat. Tenk hvor stor del av arbeidsstokken som til enhver tid ville være borte fra jobb da...

Jeg synes det er rett og riktig at far og mor deler permisjonen likt seg imellom, og at mor naturlig nok tar første halvdel. Det kan bli en del pes med å pumpe morsmelk eller ha ammefri, men det lar seg ofte løse. I vårt tilfelle tok far barnet med på jobben til mor hver dag som del av trilletur (inkludert buss). Slitsomt? Ja. Men alt til barnets beste. Og resultatet var et barn som ble like mye pappadalt som mammadalt.

Fedre må få muligheten til å knytte bånd til barnet på lik linje med mor. Mødre får ofte mye gratis fordi de har båret barnet i magen og knyttet bånd lenge før barnet er født. At det da tar litt lengre tid før far blir like knyttet til barnet er naturlig. Og derfor er det desto viktigere at han får den verdifulle alenetiden hjemme med barnet sånn at han blir oppmerksom på sin egen viktige rolle overfor barnet. Kanskje blir far da også bedre istand til å roe ned babyen som gråter på natten?

[Harlekin]

Jeg har aldri møtt en mor som mener at man trenger et helt år på å komme seg etter fødselen. Det kan da ikke være mange som mener dette? Derimot er det ofte slik (ikke alltid) at mor er den som drar lasset de første månedene.

Jeg kan ta meg som eksempel: Jeg har en 7,5 måneder gammel datter. Far er en god far og kjempeglad i ungen sin, men det er et par ting som gjør at det ikke hadde gått med en todeling av permisjonen (dette ønsket han ikke heller):

- amming. Vesla tar ikke flaske eller kopp og spiser svært lite fast føde, til tross for at vi har prøvd siden hun var 5 måneder. Hun er rett og slett ikke helt klar, og ammes fremdeles ca. 80%.

- nattevåk. Pappaen sover veldig tungt og våkner ikke av lillejenta når hun gråter. Dessuten lar hun seg ikke roe av pappaen om natten.

- lite søvn på mor. Jeg våkner 4-5 ganger per natt til amming, og dette har pågått siden hun var 4 måneder.

Nå skal pappaen ha permisjon snart, men dette lar seg ordne greit fordi jeg har en fleksibel jobb og kan jobbe mye hjemmefra. På denne måten kan jeg fortsette ammingen, og det blir lettere med en mykere nattavvenning. Men det er nok ikke alle som har denne muligheten.

Ellers synes jeg det er litt rart å bruke denne svært spesielle saken som "grunn" til at mannen burde ha lenger permisjon. Dette er unntaket, ikke regelen, og kvinner er forskjellige. Jeg hadde fødselsdepresjon og hadde et par forferdelige første måneder. Jeg hadde ingenting på jobb å gjøre.

Endret 11. februar 2010 av Harlekin

[Eliisa]

Skjønner ikke helt hva det er du er ute etter i denne diskusjonen, at kvinner her inne skal si at; jo, fedre kan passe ungene sine like godt som mor? Da skal du slippe å vente, for ja det kan de.

Ser ikke hvorfor du drar frem en mor som drar på jobb rett etter fødsel, hva skal liksom det være godt for? Svangersskap og fødsler er forskjellige, for hver eneste kvinne.

Jeg hadde bekkenløsning og en fødsel som tok 29 timer - som endte med vakum og diverse. Når ungen var oppe, så var jeg oppe og gikk i koridorene 1 time etterpå. Vasket badet etter meg osv. Kunne helt sikkert ha vært på jobb dagen etter, om jeg kunne tatt det litt med ro. Men er det noe å jobbe mot? Hva med amming og å knytte bånd med ungen?

Jeg er totalt i mot en deling av permisjonen. Syne at mennesker som er voksne nok til å få barn, burde være voksne nok til å dele permisjonen slik det fungerer best for familien.

[Gjest løsning til fedre]

Far til 2, håper du kan svare på spørsmålet.

Hvis forskning og utprøving finner hormoner /løsninger som stimulerer menn til å produsere melk og amme, ville du da ammet barnet ditt selv om du er mann?

Håper du kan begrunne svaret.

[Mirabella83]

Jeg er litt nysgjerrig på hvilke erfaringer og meninger som kommer frem i denne tråden. I morgen har jeg min SISTE permisjonsdag, og gutten vår er snart 7 mnd.

Han ammes fortsatt, men jeg har klart å redusere slik at han kun får fast føde + vann på dagen nå. Flaske har han aldri tatt. Jeg ammer tidlig morgen (6-tiden), ettermiddag (ca 16-tiden) og sen kveld (kl 23). I tillegg våkner babyen og vil ha mat minst to ganger i løpet av natta.

Nå er jeg kjempespent på hvordan min nye hverdag i 100% jobb og ammende vil bli. For også her i huset er det jeg som våkner av skriking på natta, og det er melk han vil ha. Så det er lite pappan kan gjøre. Vi kunne naturligvis jobbet med å kutte nattmåltidet, men da er det fryktelig lite morsmelk igjen i kosten til babyen.

Da vi fordelte permisjonen, viste vi ingenting om hvordan det er å ha baby. Så vi fordelte slik at pappan fikk en god porsjon med tid hjemme han også. Med alle de selvfølgelige fordelene det innebærer. Nå innrømmer jeg at jeg gruer meg til å begynne i jobb igjen, men gleder meg over tiden pappan og gutten skal ha sammen.

[Gjest Gjest_Mann_*]

Hei !

Jeg er mann og skal nå ta fatt på 12 ukers pappaperm snart. Her i huset har vi som regel at den som har perm står opp om natten og i helger og ferier tar vi annen hver dag.

Mor har lovfestet rett til ammefri, så for oss betyr det at hun går hjem en time tidligere hver dag, og får da 6 1/2 time dalgig arbeidstid.

Ser ikke helt problemet...

[Harlekin]

Hei !

Jeg er mann og skal nå ta fatt på 12 ukers pappaperm snart. Her i huset har vi som regel at den som har perm står opp om natten og i helger og ferier tar vi annen hver dag.

Mor har lovfestet rett til ammefri, så for oss betyr det at hun går hjem en time tidligere hver dag, og får da 6 1/2 time dalgig arbeidstid.

Ser ikke helt problemet...

Hvilket problem er det du ikke ser?

[Far til 2]

Jeg tror noen har misforstått mitt første innlegg i denne tråden.

Dette er ikke en tråde for eller mot permisjoner sånn generelt. Derimot setter jeg spørsmålstegn ved om det virkelig er umulig å gå på jobb etter 7 månder når det finnes mødre som går på jobb etter 7 TIMER ? For det er dette noen påstår, dvs at påkjenningen på kroppen ved en fødsel er så ekstrem at en ikke kan gå på jobb før det er gått nærmere et år.

[Gjest menn vil amme?]

Jeg tror noen har misforstått mitt første innlegg i denne tråden.

Dette er ikke en tråde for eller mot permisjoner sånn generelt. Derimot setter jeg spørsmålstegn ved om det virkelig er umulig å gå på jobb etter 7 månder når det finnes mødre som går på jobb etter 7 TIMER ? For det er dette noen påstår, dvs at påkjenningen på kroppen ved en fødsel er så ekstrem at en ikke kan gå på jobb før det er gått nærmere et år.

Du har ikke svart på om du ville ammet hvis det går mot en løsning innen moderne forskning. Hvorfor ikke? Det virker som du er opptatt av likestilling, så merkelig at du ikke svarer.

Jeg kunne også gått på kontoret hvis jeg ledet en skole, med sekretærer, sofa, mulighet for tilbaketrekning og til å ta barnet med hvis fødselen varte en time.

Helen Wrigt sier dette:

Rektoren innser at slett ikke alle har samme mulighet:

- For de fleste er det svært vanskelig å kombinere jobb og familieliv. Kvinner flest må velge om de vil være hjemme med barn eller på jobb uten barn, påpeker hun

Det står ingenting om barnet fikk kolikk eller om hun fikk problemer med å amme etter evt. stress.

Ville du ammet hvis du kunne Fittefar?

[Gjest Menn vil amme selv?]

Jeg mente å skrive Ittefar...

Er løsningen å ansette ammer og gå tilbake i tid? Da kan mor og far dele mer likt.

[~white lady~]

Jeg tror noen har misforstått mitt første innlegg i denne tråden.

Dette er ikke en tråde for eller mot permisjoner sånn generelt. Derimot setter jeg spørsmålstegn ved om det virkelig er umulig å gå på jobb etter 7 månder når det finnes mødre som går på jobb etter 7 TIMER ? For det er dette noen påstår, dvs at påkjenningen på kroppen ved en fødsel er så ekstrem at en ikke kan gå på jobb før det er gått nærmere et år.

Jeg kunne klart å gå på jobb to dager etter fødsel, så lenge jeg fikk sove ut først. Men det hadde ikke vært noe særlig, melkespreng og sårhet nedentil- jeg klarte nesten ikke å sitte- og stort blodtap...

Rent fysisk kan man gå tilbake i jobb noen dager etterpå,(med mindre man har tatt keisersnitt) men man er gjerne ikke så psykisk innstilt på det. En fødsel er en dramatisk hendelse. Jeg husker jeg gikk rundt og tenkte på fødselen konstant i lang tid etterpå, hvor vondt det var osv. Og man er så opptatt av babyen og alt det nye man må lære seg som nybakt mor, at her kommer ordet "ammetåka" til sin rett.

Men det som gjør at mødrene vil være hjemme med barna sine i opptil et år er ikke pga den fysiske påkjenningen ved en fødsel, det tar noen uker så er man stort sett seg selv igjen.

Det er heller det at babyen skal ha mat både natt og dag, man vil knytte bånd til barnet og bli kjent med det, og utnytter også enhver anledning til å legge seg nedpå litt for litt etterlengta søvn. Fedrene våkner som kjent ikke på natta når babyen griner, det er mødrene.

Når det er sagt så var jeg klar for å gå tilbake på jobb etter 5 måneder, både fysisk og psykisk. Det tok nemlig noen måneder før bekkenløsningen forsvant.

[Sissan]

Det er en 6 ukers del av permisjonen rett etter fødsel som er øremerket mor. Så er det - aner ikke hvor mange uker, 12? - som er øremerket far. Resten kan paret fordele som de selv vil.

For de mødrene som syns det er greit å gå på jobb etter 7 måneder, kan de gjøre det og far ta over, om de er enige om det. Så jeg skjønner ikke problemstillingen.

Dersom noen har argumentert overfor Fartilto at man ikke kan jobbe etter 7 måneder pga FØDSELEN, er det i de fleste tilfeller ikke sant. For dem som har det slik, har det skjedd alvorlige komplikasjoner under svangerskap eller fødsel. Etter 6 uker kan de fleste rent fysisk gå på jobb uten at livmora detter ut. Mentalt er noe helt annet.

Jeg er sterk motstander av at noen skal bestemme mer over delingen enn det som alt er tilfelle, og jeg har ikke tro på 50/50 deling av permisjonen. Det er rett og slett drita urettferdig å dele den i to syns jeg. De første månedene etter fødselen er mor utslitt, ungen bitte bitte liten, og man får ikke det samme samværet som de siste månedene før permisjonsende. Om man skal dele LIKT, slik at foreldrene for LIKE MYE TID, må man trekke fra de første par månedene, og så dele resten i to.

[Gjest Supermimz]

Det har vært en del debatter mht at en større andel av permisjonen skal forbeholdes far slik at han får mer tid med barnet.

Hos en del mødre har dette ført til at de setter både mat og drikke i halsen når de får høre at "de blir fratatt deler av sin permisjon".

Argumentene som har haglet har bl.a. vært at det er så krevende å føde at det trengs som oftest et år for å komme seg. Å få sykemelding for denne tiden har tydligvis ikke vært aktuelt. Heller ikke å amme barnet på jobben.

Nå er det ikke å forvente at alle skal være like tøffe som denne moren i England, men det er litt rart at noen kan dra på jobb 7 timer etter fødselen, mens andre er misfornøyd om de ikke kan være hjemme 7 mnd etter fødselen.

Du har mange interessante synspunkt og poeng TS,

MEN

Jeg anbefaler deg å lese om barnets psyke og om hva som former barnet i løpet av dets første leveår frem til det kommer inn i 'trassalder' og utvikler en sans for eget vesen.

[Harlekin]

Far til 2: Hvem er disse kvinnene som ikke kan gå tilbake på jobb etter 7 mnd pga. fødselen? Har du snakket med dem? Jeg har aldri sett noen hevde dette, ikke engang på forum.

[Gjest Gjest_la flaca_*]

Jeg tror noen har misforstått mitt første innlegg i denne tråden.

Dette er ikke en tråde for eller mot permisjoner sånn generelt. Derimot setter jeg spørsmålstegn ved om det virkelig er umulig å gå på jobb etter 7 månder når det finnes mødre som går på jobb etter 7 TIMER ? For det er dette noen påstår, dvs at påkjenningen på kroppen ved en fødsel er så ekstrem at en ikke kan gå på jobb før det er gått nærmere et år.

Det er da ingen som påstår at man må bruke et år på å komme i form etter en fødsel??? Det er helt andre ting det går på, som anbefalingen om å fullamme så lenge som mulig. Er det så vanskelig å sette seg inn i?