Hva gjorde at du fikk nok?

[Gjest nok?]

Til dere som har vært gjennom et samlivsbrudd; hva gjorde at dere fikk nok? Hva skulle til for at dere gikk?

Mest nysgjerrig, men også fordi jeg har vært usikker på om jeg ønsker å fortsette i ekteskapet flere ganger det siste året. Men så er det liksom lettere å fortsette enn å gjøre noe...

[Hanselot]

Til dere som har vært gjennom et samlivsbrudd; hva gjorde at dere fikk nok? Hva skulle til for at dere gikk?

Mest nysgjerrig, men også fordi jeg har vært usikker på om jeg ønsker å fortsette i ekteskapet flere ganger det siste året. Men så er det liksom lettere å fortsette enn å gjøre noe...

Grunnen til at jeg IKKE gikk var ihvertfall at det var lettere å ikke gjøre noe. Når man har kommet i en negativ spiral så blir alt vinklet negativt, og til slutt var det som det sprakk. Jeg gadd rett og slett ikke mer, gadd ikke kaste bort livet mitt på å være i ett miserabelt forhold uten fremtid.

[Gjest Diane]

Til dere som har vært gjennom et samlivsbrudd; hva gjorde at dere fikk nok? Hva skulle til for at dere gikk?

Mest nysgjerrig, men også fordi jeg har vært usikker på om jeg ønsker å fortsette i ekteskapet flere ganger det siste året. Men så er det liksom lettere å fortsette enn å gjøre noe...

Jeg var ikke gift eller noe, men vi eide leilighet sammen. Hva gjorde at jeg gikk? Jeg var lei av å bli konsekvent nedprioritert for spillegalskapen hans.

[Gjest Gjest]

Etter 7 år med han og hva han ville som 1. prioritet, i forhold til absolutt alt, ja, da gikk man til slutt lei. Og gikk... i sinne i grunn. Vi bodde sammen da.

Vi ble sammen igjen etter en stund, men flyttet ikke sammen igjen. Ting var noe bedre en stund, men så falt alt tilbake til det gamle. Han jobbet og ville feste i helgene. Det gadd ikke jeg.

Dette er en "voksen mann" det er snakk om.

Til slutt fikk han seg til å si at hvis det ikke hadde vært for at jeg "maste" så hadde vi ikke vært sammen.

Da reiste jeg meg bare opp fra sofaen jeg satt i og sa at: OK, du skal selvfølgelig slippe å være sammen med en du ikke har lyst til å være sammen med... og så gikk jeg.

Jeg snakket ikke med han på 6 mnd.

Den tiden brukte han til å angre og skjønne at gresset ikke alltid er grønnere på den andre sida.

I dag bor vi sammen igjen, men han fikk noen krystallklare ultimatum. Og han har oppført seg "nesten" eksemplarisk siden.

Småting nå og selvfølgelig, men det tar jeg tak i med en gang og han vet at om han tuller det til igjen, så klarer jeg meg utmerket godt alene. Og jeg tar ikke fem øre for å be han flytte hjem til mor om han driter seg ut og det vet han.

[Gjest salma]

Jeg gikk alt for seint, gikk ikke før vi fikk et barn sammen. Jeg måtte velge om jeg skulle ta meg av ham eller barnet, han var så krevende at jeg ikke greide begge, og for en mamma var det valget lett.

Like etter gikk han fullstendig til grunne. Jeg holdt ham i live i flere år enn han ellers ville levd, noe jeg måtte utslette meg selv for å få til.

[Gjest Gjest]

Jeg gav forholdet nådeskuddet og flyttet da han ikke greide å bestemme seg for meg eller elskerinna. (Hun var sammen med en arbeidskollega av ham, så han ville antakelig være helt sikker på å få henne, så han ikke ble alene her i verden) Hun gikk et par uker etter at jeg flyttet fra ham, antakelig fordi hun da trygt kunne flytte inn hos exn min.

[Gjest Gjest_Hilde_*]

Hei!

Jeg har ikke gått, og jeg vet hva som hindrer meg; For det første, jeg vet at mannen min har mange gode egenskaper, og jeg vet av og til at jeg er glad i han. Allikevel er det foreldrene mine som har hjulpet meg til å bli de gangene jeg har lyst til å gå. De hadde et helt ok forhold i 13 år. Så hadde de et helt jævlig forhold i en fem års periode, og et veldig vanskelig forhold i fem år til Etter det ble de stormforelsket i hverandre og har levd godt sammmen de siste 25 årene. Det lærte meg at å kjempe for det jeg har, sannsynligvis er verdt mer enn å begynne på nytt gang på gang. Kampen kan være både hard og nådeløs. Vi har både utroskap og vold i porteføljen, men jeg har stadig håp om bedre tider, jeg lar meg ikke kue og er veldig bevisst på hvor mine grenser går, selv om de av og til brytes.

Lykke til!

Til dere som har vært gjennom et samlivsbrudd; hva gjorde at dere fikk nok? Hva skulle til for at dere gikk?

Mest nysgjerrig, men også fordi jeg har vært usikker på om jeg ønsker å fortsette i ekteskapet flere ganger det siste året. Men så er det liksom lettere å fortsette enn å gjøre noe...

[Gjest Gjest_Mann_*]

Jeg gikk fra min tidligere samboer da hun prioriterte sin ex og deres felles barn foran oss som par, og vår felles fremtid.

[Gjest Gjest]

Til dere som har vært gjennom et samlivsbrudd; hva gjorde at dere fikk nok? Hva skulle til for at dere gikk?

Mest nysgjerrig, men også fordi jeg har vært usikker på om jeg ønsker å fortsette i ekteskapet flere ganger det siste året. Men så er det liksom lettere å fortsette enn å gjøre noe...

Jeg gikk fordi han mishandlet med fysisk og psykisk. Alvorlig mishandling, og med flere drapsforsøk.

Når du er usikker ville jeg ha blitt, og jobbet med det selv om det er hardt.

Du risikerer å måtte slite med noe av det samme neste gang.

Og det er jo en grunn til at dere giftet dere.

De sterkeste ekteskapene er de som har jobbet seg gjennom tøffe perioder sammen.

Å være gift er hard jobb, men veldig verdt det når dere er over kneika.

[Bobeline]

Jeg flyttet etter psykisk mishandling, hvor jeg ble fortalt hvor dum jeg var og lignende. For meg var det ingen fremtid å være med noen som oppfører seg sånn, det er livet altfor kort til. Så da pakket jeg sakene mine og flyttet hjem til foreldrene mine før jeg fant mitt eget sted å bo. I dag har jeg det kjempefint, og det eneste jeg angrer på er at jeg ikke reiste tidligere.

[Gjest brutal_mann]

Til dere som har vært gjennom et samlivsbrudd; hva gjorde at dere fikk nok? Hva skulle til for at dere gikk?

Mest nysgjerrig, men også fordi jeg har vært usikker på om jeg ønsker å fortsette i ekteskapet flere ganger det siste året. Men så er det liksom lettere å fortsette enn å gjøre noe...

Gikk og gikk fru blom, men de pulte en annen bak ryggen på meg.