samboerforhold

[Gjest Gjest_vår_*]

Hei!

har bare et spm når det kommer til beslutninger i et samboerforhold. Jeg har vært samboer med min kjæreste i 2 år og fortsatt så føler jeg at jeg ikke har noe å si når det kommer til han gutteturer. Noe jeg kanskje ikke har? Min kjæreste var på høsthalvåret 09, på ti gutteturer. Jeg synes ikke det er noe moro når han drar på tur, men føler at jeg ikke har så mye å si?jeg vil ikke være den dama som blir sur o gnekter han liksom.

Jeg har uttrykt at jeg synes han var borte mange helger i høst, og synes selv jeg fikk frem at jeg ville at han skulle være mere hjemme. Vi bor såpass langt unna hjemstedet vårt, at det ikke er alltid like lett for meg å dra hjem for å besøke venner, så jeg har vært alene hjemme de fleste helgene, presset på meg ekstravakter osv:p

ETter som jeg har skjønt så er det nok en planlegging på gang, men jeg har ikke hørt noe om.. dette har jeg da hørt fra hans kamerater.

Er jeg helt på bærtur når jeg mener at så lenge vi er i et samboerforhold, eller forhold for den saks skyld, at jeg gjerne vil høre når de skal på tur?

beklager for rotete innlegg, men føler bare at han kunne inkludert meg litt..og ikke bare bestemt at den og den helga så SKAL han på tur liksom..

setter pris på svar

[Gjest Gjest]

Syns ikke at du skal finne deg i at han drar så mye på tur aleine.

Alltid greit å kunne gjøre ting på egen hånd, men det må ikke ta OVERHÅND. Det syns jeg det har gjort i ditt tilfelle. Og setter du ikke foten ned nå, så vil han senere i livet ta det som en selvfølge.

HMMM... det gjør han nok allerede, siden han ikke engang sier i fra til deg at det blir planlagt ny tur.

Hjelper det ikke å snakke med han, bør du selv begynne å planlegge jenteturer i samme mengde som han gjør. Om dere ikke ser hverandre på en stund da, så må du ta det.

For du må jo nødvendigvis planlegge turer når han skal være hjemme for at han skal få smake sin egen medisin. Noen ganger så er det det eneste som nytter med disse egoistene.

Det vi jenter gjør feil, gang på gang, er å ta hensyn slik at gutta kan ture frem som de vil. og tillegg sier vi ingenting i klartekst sånn at de sjkønner at det ikke er greit. Hjelper sjelden å hinte til en mann. Rart at vi aldri lærer det.

Slutt å ta hensyn, da blir det som regel bedre.

[Gjest Gjest_Google_*]

Men det er sunn fornuft å bruke mest mulig tid med den du er glad i. Kanskje forholdet er litt labert? Det hadde jeg aldri godtatt i lengden. Så lenge dere kan kommunisere sammen, og begge ønsker å ta deres ansvar i forholdet, så er det nok

[Gjest Gjest]

Jeg synes heller ikke du skal finne deg i dette. Fortell han rett ut akkurat hva du mener og synes om at han drar på så mange gutteturer, og hjelper ikke det så kanskje du bør se deg om etter noen andre i stede. I et forhold skal man høre på hverandre og akseptere hva den andre mener, og er han ikke villig til å gi opp noen av gutteturene for deg, så mener jeg at han ikke er bra nok for deg.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Du må prate mer med han...noen ganger går ting litt treigt inn i hodet på disse gutta!

Kjæresten min var på gutteturer nærmeste hele høsten i fjor (09).

Jeg uttygte etterhvert min misnøye (prøver å ha tålmodighet med han), men jeg tror jeg måtte snakke med han opptil 4-5 ganger om akkurat dette emnet inntil han innså at det var kjipt gjort mot meg å være borte så mange helger.

Vi hadde også da vært samboere i 2 år...Han var så vant med å gjøre som han ville at han ikke tenkte noe mer over det...jeg tror de har litt vanskeligheter med å gi slipp på sitt "gamle liv" og er redde for å bli stemplet som "tøffel" dersom de sier nei til en tur.

De må bare innse at det ikke er så teit å være hjemme med dama en gang iblant også...det kan faktisk være ganske så koselig og digg

[Gjest Gjest_hei_*]

Hei!

har bare et spm når det kommer til beslutninger i et samboerforhold. Jeg har vært samboer med min kjæreste i 2 år og fortsatt så føler jeg at jeg ikke har noe å si når det kommer til han gutteturer. Noe jeg kanskje ikke har? Min kjæreste var på høsthalvåret 09, på ti gutteturer. Jeg synes ikke det er noe moro når han drar på tur, men føler at jeg ikke har så mye å si?jeg vil ikke være den dama som blir sur o gnekter han liksom.

Jeg har uttrykt at jeg synes han var borte mange helger i høst, og synes selv jeg fikk frem at jeg ville at han skulle være mere hjemme. Vi bor såpass langt unna hjemstedet vårt, at det ikke er alltid like lett for meg å dra hjem for å besøke venner, så jeg har vært alene hjemme de fleste helgene, presset på meg ekstravakter osv:p

ETter som jeg har skjønt så er det nok en planlegging på gang, men jeg har ikke hørt noe om.. dette har jeg da hørt fra hans kamerater.

Er jeg helt på bærtur når jeg mener at så lenge vi er i et samboerforhold, eller forhold for den saks skyld, at jeg gjerne vil høre når de skal på tur?

beklager for rotete innlegg, men føler bare at han kunne inkludert meg litt..og ikke bare bestemt at den og den helga så SKAL han på tur liksom..

setter pris på svar

Det høres litt for ofte ut etter min smak om det stemmer at i løpet av 4 mnd, som utgjør 16 helger totalt, var bortreist på guttetur i 10 av disse?

For min del hadde det vært greit om ca 6 av 16 helger gikk med til hver våre ting, og for oss er det kanskje noe sånt i praksis også, men nå har vi heller ikke barn, da tror jeg det ville blitt litt annerledes, men fremdeles da må man kunne tatt et 1-2 helger hver i løpet av 4 mnd der kompiser og venninner hadde blitt 100% prioritert

[Gjest brutal_mann]

Som sagt før, jo større rævhøl, jo mer garantert dame. Svaret til TS ligger begravet i den setningen.

[Gjest vår_ts]

tusen takk for fine svar!

kommunikasjon er nok noe vi mangler, jeg er ikke flink nok til dette for jeg blir alltid så lei meg.. (ufattelig sutreguri..) derfor er det lettere for meg å unngå konfrontasjoner, selv om det er dumt..

det er ikke abre snakk om helger, men vært noen ukedager også...onsdag til fredag, mandag til ons. osv. men totalt 10 turer siden august.

han vet jeg ikke liker at han er på tur, men det virker som om det er bare noe jeg må innfinne meg i.. selv om jeg ikke mener det. Jeg føler bare at jeg går på tåhev hele tiden fordi jeg er redd han plutselig ska si at han skal bort neste helg etc.

jeg ser ikke på forholdet vårt som labert heller, for vi har det kjempe fint.. men jeg skjønner jo at jeg lar meg bli overkjørt til de grader.

har vært på en jentetur selv, og da savna han meg så ufattelig mye.. synes det var såå fælt at vi ikke hadde kontakt liksom..

jeg føler bare at jeg har kommet til et punkt, der jeg ikke har noe å si når det kommer til planlegging av VÅR tid, og det sårer når han helt klart prioriterer fotball og kamerater før oss....

jeg orker ikke en gang å tenke på hva som skjer hvis vi noen gang kommer til å få barn... men slik so mdet er nå er jo det uaktuelt...

[Havbris]

TS, jeg skjønner godt at dette plager deg og at du tenker mye på hva du kan gjøre med dette. Du sier også at kommunikasjon er noe dere ikke er så gode på, du blir fort lei deg og du er redd for konfrontasjoner. Jeg kan ikke si hva du skal gjøre men jeg kan dele noe av de erfaringene jeg selv har – og som for min del har ført til bedre, og mer konstruktiv kommunikasjon mellom mannen min og meg.

Siden du sier at dere ikke er altfor gode på kommunikasjon så tror jeg at det er det du først og fremst må gripe fatt i – ikke gutteturene hans primært (selv om jeg forstår at dette er et ”ømt” punkt for deg”). Og ikke tenk på det som konfrontasjoner. Du vil gjerne ha mer tid sammen med ham fordi, - du liker å være sammen med ham, oppleve ting sammen med ham, ha det moro med ham – alt dette fordi du er glad i ham og vil leve sammen med ham. Da er det akkurat det du skal forsøke å formidle til ham. Sannsynligvis vil dette buskapet oppleves som godt for ham!

Jeg tror ikke noe på at løsningen er å ” fortelle rett ut akkurat det du mener, eller sette foten ned og stille krav”. Det er en måte å kommunisere på, som jeg har lite god erfaring med. Hvis du starter samtalen med å bruke begreper som ”ikke godta”, ”ikke akseptere”, ikke like”, ”sette ned foten”, ”stille krav”, ”hvorfor gjør du slik og sånn”, ”du prioriterer feil”, ”du er ikke nok glad i meg” eller true med å gå fra ham, så tror jeg at du garantert kan se langt etter noen dialog med ham på en god stund. Fordi du gjennom dette formidler at det er du som bestemmer hvor skapet skal stå. Han vil føle seg angrepet, - at du vil ta kontroll over livet hans og vil sannsynligvis få behov for å forsvare seg. Og han vil sannsynligvis ikke høre det budskapet som du egentlig ønsker å formidle.

Han har gjort noen valg som kanskje ikke har vært gode for din del - men hvis du formidler dine egne ønsker gjennom å angripe ham og anklage ham så kommer dere aldri i en posisjon der dere kan forhandle om hvordan dere ønsker å ha det.

Dette handler i første omgang om kommunikasjon – deretter om at han drar på flere gutteturer enn du ønsker at han skal – fordi du vil oppleve mer tid med ham. Hvis du klarer å la være å anklage eller bedømme hans valg – så tror jeg du har mye å vinne. Hvis du ærlig formidler at du ønsker mer tid sammen med ham – så åpner du for at han kan komme med sine bidrag til løsninger. Du kan ikke forandre han eller hans måter å tenke på – men du kan gjøre noe selv. Det betyr ikke at du skal utslette deg selv, bli passiv, ikke ha egne ønsker etc. Det er en misforståelse. Det handler bare om å kommunisere på en måte som gjør at nettopp dine ønsker blir formidlet på en måte som han kan høre og som ikke innebærer anklager og kontroll, og som ikke ender i maktkamp.

Øvelse gjør mester TS - dette er noe jeg har øvd meg mye på og som jeg i utgangspunktet ikke var særlig flink til.

Beklager at innlegget ble langt – håper du får noe ut av det.