han vil ha en pause fra meg

[Gjest usikker jente]

Jeg og samboeren har et barn hver fra tidligere forhold.

Bodd sammen seks mnd.

Siste tiden har det vært mye kverulering rundt småting. Diskusjoner om framtid og dveling rundt fortid. Blitt litt småkrangel og ubehagelig stemning.

Dette resulterte nå i at han ba meg pakke bagen min mandag, ta med meg min lille datter og reise vekk litt da han mente vi trengte en pause fra hverandre.

Hører til historien at vi bor i hans hjem.

Jeg dro. Fortvilet og usikker. Redd dette betydde han ikke elsker meg mer. Helt ute av meg. Fått snakket litt med han nå, og han elsker meg, men ikke den siste tiden vi hadde, den vil han ikke tilbake til. Han trenger tid alene for å sortere tanker og finne ut av ting. Han aner ikke hvor mye lenger tid, men vil ikke ha meg hjem på minst en uke ennå virker det som. Han kan ikke si hvor mye tid, "tid" er.

Jeg er nå på reisefot med mitt barn. bor litt her og der og lever i usikkehet. Siden han elsker meg burde det jo være håp?

Veldig glad i mannen og vil virkelig ikke risikere å miste han, men jeg klarer ikke denne torturen jeg gjennomgår nå, føler at hele livet er på vent.

Spurte han på telefon i går om dette var en feig måte å gjøre det slutt på, det mente han det ikke var. hadde han ikke elsket meg og villet gjøre det slutt, hadde han sagt det ikke sagt vi burde ha en pause fra hverandre.

Jeg tenkte litt på å bare pakke sammen og reise en tur hjem til han idag. komme hjem en tur i kveld. da har jeg vært borte fire dager , ufrivillig, på reisefot med barnet mitt. men er vel feil og respektløst å reise hjem nå?

men føler dette ikke hjelper, føler vi må være sammen og løse problemene sammen.. og at dette med å be meg dra er respektløst av han..

Kan han virkelig elske meg denne mannen?

Trenger tips, råd og erfaringer....

[Gjest Gjest]

Som MOR, så synes jeg du ter deg som et helvetes fehue. For å si det rett ut. HVORDAN kan du forsvare å leve så til de grader ubeskyttet når du har et barn??

Så neste gang han får for seg et eller annet, så skal du stå med ungen din i en bag på gata?

Ærlig talt! Se for fanken til å bli voksen og sørg for at du har noe stabilt å tilby ungen din før du renner etter mannfolk!

[Bomullstrusa]

Som MOR, så synes jeg du ter deg som et helvetes fehue. For å si det rett ut. HVORDAN kan du forsvare å leve så til de grader ubeskyttet når du har et barn??

Så neste gang han får for seg et eller annet, så skal du stå med ungen din i en bag på gata?

Ærlig talt! Se for fanken til å bli voksen og sørg for at du har noe stabilt å tilby ungen din før du renner etter mannfolk!

Det var da voldsomt!

[Gjest Gjest]

Som MOR, så synes jeg du ter deg som et helvetes fehue. For å si det rett ut. HVORDAN kan du forsvare å leve så til de grader ubeskyttet når du har et barn??

Så neste gang han får for seg et eller annet, så skal du stå med ungen din i en bag på gata?

Ærlig talt! Se for fanken til å bli voksen og sørg for at du har noe stabilt å tilby ungen din før du renner etter mannfolk!

Dette var en unødvendig måte å si hva du mener på faktisk! Det er lumpent å trykke folk ned som har problemer fra før!!

Til TS:

Det er sant at du først og fremt bør tenke på barnet ditt i en sånn situasjon. Å bo i hans hjem vil for alltid være usikkert når han gjør ting på den måten. Du vil alltid føle at du bor på nåde. Vet hva jeg snakker om, for jeg har opplevd det og JEG GJØR ALDRI DEN TABBA IGJEN. Min samboer truet stadig med at hvis jeg ikke gjorde som han sa, oppførte meg som han ville, så kunne jeg bare flytte. Til slutt tok jeg han jo på ordet, for det er totalt uholdbart å ha det sånn.

Du sier at det mulignes er respektløst å dra hjem til han etter 4 dager rundt omkring med en liten unge. Det er det alldeles ikke. Det er han som har behandlet deg respektløst, virkelig. Jeg blir helt målløs over en sånn oppførsel.

Så hvis du vil ha trygghet for dette må du enten forlange at dere kjøper noe sammen eller finne deg noe eget.

Det viser seg ofte at når de først tyr til sånne midler, så fortsetter de med det i enhver sammnheng.

Du kan kanskje leve med å ha det sånn, men det kan ikke barnet ditt.

Jeg har ingen problemer med å innrømme at hvordan vi hadde det i forhold til den usikkerheten preget min datter i barneårene. Vi har ryddet opp i det og snakket om det, men jeg vil for evig måtte leve med den dårlige samvittigheten for at jeg ikke klarte å haåndtere det bedre enn jeg gjorde den gangen.

Jeg er henne evig takknemlig for at hun ikke bærer nag til meg for dette i dag.

Ikke gjør det samme mot din unge!!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Som MOR, så synes jeg du ter deg som et helvetes fehue. For å si det rett ut. HVORDAN kan du forsvare å leve så til de grader ubeskyttet når du har et barn??

Så neste gang han får for seg et eller annet, så skal du stå med ungen din i en bag på gata?

Ærlig talt! Se for fanken til å bli voksen og sørg for at du har noe stabilt å tilby ungen din før du renner etter mannfolk!

Helt enig. Du har ansvar for ett annet menneske å må stå på egne ben.

[Gjest Gjest_Emme_*]

Det var da voldsomt!

Var det?

Jeg er faktisk hele enig.

Du må sette barnet ditt før deg selv.

Hvordan kan du forsvare at du ikke har noe sted å bo og flakker rundt med et lite barn som trenger trygghet i tilværelsen.

Skaff deg et bosted, så kan dere heller date framover om det ordner seg. Tror du har større ting å bekymere deg for enn kjærligheten akkurat nå.

[NovaFlare]

Som MOR, så synes jeg du ter deg som et helvetes fehue. For å si det rett ut. HVORDAN kan du forsvare å leve så til de grader ubeskyttet når du har et barn??

Så neste gang han får for seg et eller annet, så skal du stå med ungen din i en bag på gata?

Ærlig talt! Se for fanken til å bli voksen og sørg for at du har noe stabilt å tilby ungen din før du renner etter mannfolk!

Fullstendig enig!! Kunne ikke sagt det bedre selv.

[Rosalie]

Første gjest er unødvendig krass, men hin er inne på noe. han har nå vist seg i stand til å sette ikke bare deg, men også et uskyldig barn, på gata uten tanke på hva dere skal gjøre. Du bør ikke flytte sammen med denne mannen igjen på lang tid, om noensinne, men finne deg en bolig for barnet ditt og deg. Så får dere eventuelt være særboende kjærester dersom dere ønsker det.

[Gjest Gjest_martina_*]

Som MOR, så synes jeg du ter deg som et helvetes fehue. For å si det rett ut. HVORDAN kan du forsvare å leve så til de grader ubeskyttet når du har et barn??

Så neste gang han får for seg et eller annet, så skal du stå med ungen din i en bag på gata?

Ærlig talt! Se for fanken til å bli voksen og sørg for at du har noe stabilt å tilby ungen din før du renner etter mannfolk!

Enig!! Et barn er noe du setter foran deg selv, og da går du ikke rundt og bor litt her og litt der i påvente av å flytte hjem igjen til et tydeligvis kjøtthue av et mannfolk. Sikkert veldig koselig for ungen.. Hva med et trykt og stabilt hjem?

Ja, det er sikkert ikke det du ville høre, og hadde du ikke hatt unge hadde du fått et annet svar. Men synes bare det virkelig veldig umodent og ansvarsløst og flytte rundt med ungen sånn.

[Shade]

Første gjest er unødvendig krass, men hin er inne på noe. han har nå vist seg i stand til å sette ikke bare deg, men også et uskyldig barn, på gata uten tanke på hva dere skal gjøre. Du bør ikke flytte sammen med denne mannen igjen på lang tid, om noensinne, men finne deg en bolig for barnet ditt og deg. Så får dere eventuelt være særboende kjærester dersom dere ønsker det.

At han synes det er greit å hive et barn ut av hjemmet sitt er veldig bekymringsverdig. Hvis du i det hele tatt skal tenke på å fortsette et forhold med han bør du skaffe deg en en skriftlig avtale på at du skal ha så og så mange måneder på å finne et nytt sted å bo hvis det skulle skjære seg.

Men bidrar du ikke med noen regninger i huset? Strøm, internett, tv e.l?

[Gjest usikker jente TS]

Takk for alle svar.

Både for de krasse og de milde. Setter pris på alle meninger og innspill her.

Ja jeg betaler for meg. Vi prøver å dele riktig på alt av utgifter.

Så litt husleie, noe strøm og øvrige fellesutgifter i et hjem.

Jeg leser over innlegget mitt nå og ser jeg kanskje framstiller situasjonen noe mer brutal enn hva den faktisk er.

Datteren min er halvannet år.

Jeg flyttet fort sammen med kjæresten min og det skulle egentlig ikke bli så brått. Mye av årsaken var at jeg måtte bort fra byen jeg bodde i pga alvorlige voldstrusler fra min eks. Kjæresten tok vare på både meg og mitt barn og han har tatt til seg datteren min som sin egen.

Jeg flytter heller ikke rundt nå men bor hos familie. Litt forskjellig familie men ikke tilfeldige.

Kjæresten sliter noe med jobben og øvrige problemer nå og da har bare problemene våres gjort at det har toppet seg.

Jeg burde vel bare reise ned i dag og konfrontere han med problemet og at dette kan jeg virkelig ikke finne meg i. han vil ikke ha meg ned, men skal det alene være årsaken til bruddet så er det vel bare bra det blir slutt.

Det beste burde da nemlig være så snakke sammen om dilemma ikke kaste en på dør og ta tiden til hjelp sånn

[Shade]

Så lenge du betaler for deg er det da ditt hjem og, han har absolutt ingen rett til å hive deg ut! Ja jeg synes absolutt du bør snakke med han i dag. Og hvis dere bestemmer dere for å fortsette kan kanskje noen timer hos en familierådgiver være en god idè

[Gjest Gjest]

Han kan være så "snill" han vil i mine øyne! Det er faktisk ikke snilt å hive en samboer med et lite barn på dør, uten at hun har noe annet sted å gjøre av seg uten å måtte bo hos andre.

Aldri i livet om jeg hadde flyttet tilbake hvis jeg først hadde kommet meg ut av huset til en sånn en!

Din 1. prioritet er barnet ditt og dette har ingen barn godt av. Fortsetter det vil hun hukse det og kanskje klandre deg en gang i tiden og.

[Gjest Gjest]

Selv om du flyttet fort sammen med ham er det ingen grunn til å ikke tenke seg om nå.

I og for seg er jeg enig med krassheten noen oppviste her, selv om jeg kanskje ville valgt andre ord.

Men du må tenke på følgende: skal du i det hele tatt fortsette å bo med noen som er så ustabil at han kan sende en halvannetåring på gaten? Når han sliter med noe på jobben? Hva med neste gang og ungen er tre? Og fire? Og når han er grinete når ungen er fem?

En mann som er stand til å faktisk gjøre sånne ting har ikke tatt til seg din unge som sin egen. Hvis du tror det lurer du deg selv grundig.

Hvis du i det hele tatt fortsetter å vurdere å flytte tilbake "når du får lov" og det passer ham, kan nok jeg også finne noen krasse ord.

Du skal bare gjøre en ting: å finne deg og barnet ditt et trygt og godt sted å bo for dere to. Forsørg og sørg for barnet ditt, gi det en sunn og trygg og stabil oppvekst og ta lærdom av de to ubrukelige mannfolkene du har fortalt om her.

Kaste mor og barn på gaten fordi man sliter med noe... jaja... da får han gjøre det alene. makan!

[Gjest Gjest]

Kjæresten tok vare på både meg og mitt barn og han har tatt til seg datteren min som sin egen.

Pisspreik - da hadde ikke kastet noen av dere på gaten.

Kjæresten sliter noe med jobben og øvrige problemer nå og da har bare problemene våres gjort at det har toppet seg.

Og hva skjer neste gang?

[Gjest Gjest_panda_*]

Som MOR, så synes jeg du ter deg som et helvetes fehue. For å si det rett ut. HVORDAN kan du forsvare å leve så til de grader ubeskyttet når du har et barn??

Så neste gang han får for seg et eller annet, så skal du stå med ungen din i en bag på gata?

Ærlig talt! Se for fanken til å bli voksen og sørg for at du har noe stabilt å tilby ungen din før du renner etter mannfolk!

/Signed. Dette synes jeg ikke er ufølsomt, det er fakta.

[Luckyme]

Makan til umoden mann da

man kaster jo ikke ut kjerringa på dagen, med ungen på slep. Selv om det er hans leilighet, og han ikke er faren til barnet. Man får da være voksen nok til å snakke om det, inntil du finner ett sted å være i mellom tiden, en natt der, og en natt ett annet sted hadde jeg ikke finni meg i.

Jeg må si meg litt enig i den krasse meldingen. Jeg hadde i hvertfall ikke godtatt å bli kastet ut på dagen, fordi kanskje mulig typen må finne ut av ting.

Skremmende taktikk av typen må jeg si!

[Nigo-san]

Veldig enig med Wadjet her. Høres ut som det kan være en ide å være særboende kjærester en stund. Du sier jo selv at det skjedde brått og litt i kjappeste laget, og etter et halvt år skjer dette...

Jeg må også innrømme at jeg tror at folk som bruker utkastelse eller stadige "pauser", og tar regien på om forholdet skal vare eller ikke, ofte kan ha det som mønster. Og det blir for slitsomt å leve med i lengden, som andre påpeker. Pluss at barn virkelig skal få slippe å forholde seg til det.

Skjønner at du er glad i ham og vil få det til å funke, men uansett hva som skjer nå framover synes jeg du skal sette hardt mot hardt og si at trusler finner du deg ikke i!

[Snasen]

Du virker desperat etter han, og jeg må innrømme at jeg tror han ikke elsker deg så mye, når han er i stand til å gjøre dette mot de og din datter.

han virker veldig ansvarsløs, og jeg er enig med første gjest. Du burde tenke på noe annet enn han nå.

[I Grosny]

Vi er alle enige om at mannen din gjør en alvorlig feil. Det er mulig han trenger tid for seg selv, men det er unødvendig å kaste ut dere for det.

Jeg synes du skal være bestemt med han. Møte han f. eks på jobben, og si at enten så flytter du inn i dag, eller så skjer det aldri. (Og det må du stå for). Si at hvis han trenger tid for seg selv, så kan han fint få til det uten å kaste de han er glad i på gata. Han kan reise på ferie, på hotell, leie hytte. Hva som helst. Du er fullt kapabel til å passe alle barna, eller han kan ta med et barn.

Hvis han ikke er ok med dette, så er han ikke mannen din fullt ut, og bør forstå at han ikke holder mål. At han er fullstendig uforutsigbar og utrygghetsskapende og ikke brukbar til å ha kone med barn. Da bør du reise fra han.

Hvis han bruker utkasting som hersketeknikk, så må du si at det gjør han ikke en gang til. Og han må love det.

Dere trenger sannsynligvis ett samlivskurs. Jeg lukter kommunikasjonsproblemer lang vei.