Asberger syndrom

[Gjest Gjest]

...

Hadde jeg skullet fortelle dette muntlig, hadde jeg sikkert glemt hva jeg hadde sagt, sagt ting flere ganger og glemt noe som jeg burde si som var viktig.

...

Jeg gikk i samme klasse i 9 år, men kan ikke si at jeg kjenner noen av de. Jentene frøs meg ut, guttene brydde seg ikke. Jeg gikk konstant i forsvar, og så ikke deres perspektiv før nå de siste årene. Nå har jeg innsett at jeg ofte sa nei når de spurte om jeg ville være sammen med de, at jeg kunne være frekk i kjeften, at jeg aldri hilste på dem, osv. Men jeg så den gang på meg selv som et uskyldig offer, og tenkte at oppførsel min alltid var en reaksjon på deres oppførsel mot meg. Jeg hadde problemer med å være sammen med mer enn en person om gangen da jeg var yngre.

...

Så aldri poenget med å prøve å innynde seg hos noen av de "normale" som var greie mot meg, for jeg visste at jeg før eller siden likevel kom til å miste dem. Hadde et par venninner som var like sjenerte og ensomme som meg selv. Hun ene fant meg og tok kontakt, hun andre tok jeg kontakt med fordi jeg så at hun også alltid stod alene. Det var liksom ikke så skummelt med henne som å gå inn i de store gjengene.

Nå har jeg noen få venner, men jeg er dårlig på å ta initiativ til å finne på noe sammen.

...

Jeg har derimot ingen kontakt med naboene mine rundt der jeg leier, må minne meg selv på når jeg ser de at nå må jeg se på de, smile og hilse, for jeg VIL jo ha et godt forhold til de, selv om jeg ikke er interessert i kontakt ellers, vil ikke ha de på døren min. Hater når det ringer på døren min uten at jeg har avtalt noe, vil ikke ha folk inn når det er rotete hos meg, f.eks. er ekstremt opptatt av at det skal være ryddig når jeg får besøk. Men det er kanskje normalt? Har en tendens til å ikke åpne hvis det plutselig ringer på.

Har dessuten dårlig motorikk, koordinasjonen er elendig, jeg snubler, søler, mister ting, bommer på ting.. synet derimot er perfekt.

Jeg har ingen kontakt med naboene mine, har heller ingen ønsker om å ha det. Hilser på den nermeste som jeg har bodd ved siden av i 5 år, men ingen andre. Åpner heller ikke når det ringer uanmellt på og har problemer med både å ta telefonen og ringe både kjennte og ukjennte. Jeg har dårlig motorikk søler hele tiden, dulter og slår meg konstant, ble mobba på skolen (klarte aldri å innrette meg, var påståelig og bastant og nekta å oppføre meg på en spesifikk måte for å bli godtatt) Jeg var lenge dårlig til å ta kontakt med folk, jeg er ikke flink til å starte samtaler med folk jeg ikke kjenner og har problemer med å småsnakke, har alltid foretrukket å ha få venner og ikke treffe dem i større grupper. Har gått på et kull nå i 5 år og har enda store problemer med å snakke med de aller fleste av disse. Jeg er elendig til å kjenne igjen ansikter og kan bli veldig utstrukturert når jeg snakker og gjentar meg selv mye.

MEN: jeg er en oppegående normal person og har svært få asperger/autoisme trekk fikk vel 47 på den testen på apsie. Jeg er en godt likt person, men er sosialt tilbakeholden før jeg stoler skikkelig på folk, er en mer privat person som foretrekker få og nære venner og gode samtaler (ikke det jeg oppfatter som meningsløst småsnakk) det er mange mennesker jeg ikke gidder å bruke tiden min på fordi jeg foretrekker kvalitet framfor kvalitet og skal jeg være sosial skal det være med mennesker som gir meg noe. Jeg er ikke flink til å småsnakke og dette med telefon etc. fordi jeg får prestasjonsangst og føler en del press på meg når jeg skal snakke i telefonen. Jeg har en humor som er litt vel dirrekte men de fleste setter likevel pris på den litt brutale ærligheten i spøkene mine. Jeg har mine sosiale trekk som kan være gaske svake, men har en rekke andre trekk som veier opp og som gjør meg til en helt vanlig person. Jeg er sær ja, men likevel en helt vanlig person

Asperger eller autismespektrum trekk er noe vi alle har litt av. Jeg sier ikke at TS ikke har dette, men det er mange andre ting som kan ligge bak det du beskriver. En generell klønethet og litt lav sosial kompetanse kan forklare dette, lite sosial læring pga sjenerthet i barneårene og mobbing på ungsomsskolen. Sjenerthet som gjør at en ikke tør å ta sjanser og kontakt. Trekk om sosial klønethet kan mange ha uten å ha noe innen autismespektrumet. ADHD trekk kan lede til mye av det du beksriver (ADHD behøver ikke å være hyperaktivitet, særlig ikke hos voksne damer, men kan være en klønethet, ustrukturerthet, impulsivitet etc).

Grunnen til at jeg sier dette er ikke for å undervurdere det ts beskriver men for å vise at dette er trekk som mange av oss har. Asperger innebærer veldig ofte langt annerledes trekk enn bare det lite sosialt oppegående trekkene som kanskje er lettest synlig for oss andre. Det er viktig å få undersøkt dersom man opplever at man ikke mestrer ting i livet og man opplever at man beøhver hjelp til å få det bedre og mestre mer. Ut over dette er det viktigere å fokusere på hvodan man selv kan få det bedre, hva man ønsker å forandre på og undersøke hvordan man kan gjøre dette. Diagnose eller ikke gjør lite forskjell på akkurat dette arbeidet.

[orchid1988]

Hvordan kan man finne ut om man har Asberger Syndrom?

Jeg sliter selv med mange av disse tingene dere nevner, men tenkte kanskje at det er det som er sosial angst. Kom over denne siden nå, og da begynte nysjerrigheten min å svirre i luften. Aldri hørt om dette syndromet.

[Gjest asperger]

DET HETER ASPERGER SYNDROM!!

[Gjest Gjest]

Jeg vil gjerne minne om at forekomsten av asperger er under 1% av befolkningen så sannsynligheten for at dere, som ikke har diagnoser i denne tråden, har asperger er fryktelig liten.

Det er viktig å huseke at asperger innebærer mer enn en sosial samhandling. Det innebærer en sosial klossethet, manglende evne til å ta andres persektiv, manglende evne til å forstå andres følelser/empati, særegne og gjerne fikserte interesser, få interesser ut over disse særegne spesifikke interessene, problemer med å takle overganger/at ting ikke går som de skal/uforutsigbare situasjoner etc. Problemer med å forstrå muntlige beskjeder kan forekomme, overfølsomhet for lyd og lys kan forekomme (enten ved at man lett blir avledet og finner lyder veldig forstyrrende, eller ved at man opplever det som smertefullt med normal støy).

Asperger innebærer ofte andre vansker på skolen enn bare kontakt med gjevnaldrende, fordi så utrolig stor del av skolehverdagen avhenger av sosialkompetanse. Det å lære matte innebærer å følge med på læreren, skjønne hva læreren snakker om til tross for at det er vanseklig å lese ansiktsutykk toneleie i stemmen etc. og mange elever med asperger er avhengig av en assistent for å veilede dem gjennom både innlæring og sosial fungering på skolen. (NB: dette betyr ikke at de er mindre smarte, men at så stor del av vår innlæringsmetode avhenger av å kunne nyttiggjøre seg sosiale evner ved innlæring, som det å spørre om hjelp, skjønne at ikke alt skal tolkes bokstavlig, skjønne ironi, sammarbeide med sidemannen og i grupper etc)

Jeg mener ikke å nedvurdere de problemene dere i denne tården har. Men jeg mener det er litt vanskelig når det diskuteres diagnoer slik på nett, fordi så veldig mange trekk i en diagnose forekommer også i den normale befolkningen. Det er derfor lett at vi snakker om noen av trekkene ved en diagnose, og mange kan da kjenne seg igjen og bli bekymret for at de også har denne diagnosen. Flere trekk ved diagnoser kan også være overlappende, asperger kan virke overlappende med adhd, sosial angst, depresjon, tvangslidelser feks. og det å lese om diagnoser i en slik tråd som dette på nett kan gjøre at mange selvdiagnostiserer seg selv galt. Det er desverre følger av dette, fordi det kan være med på å sette hindringer i et behandlingsopplegg som er lagt opp av en psykolog som har vurdert personen (om personen selv begynner på å tvile om deres diagnose og det kan lede til at det stilles tvil til psykologens kompetanse og diagnose, dette er noe mange psykologer møter i sin hverdag og som kan bli et problem i forhold til behandling).

Det er fint at det deles erfaringer på nett og at noen kan ende opp med å oppsøke hjelp som de kanskje ellers ikke hadde oppsøkt. Likevel vil jeg igjen påpeke at asperger er en ytters sjelden diagnose, og det er altså svært liten sannsynlighet for at du har det selv om du kjenner igjen en del av trekkene.

Jeg vil heller oppfordre alle her inne til å snakke med sin psykolog rund tanker om egen sosial fungering feks. Det å diskutere slikt på nett kan lede til mye unødig bekymring og det er viktig at man heller snakker om slikt med kvalifisert helsepersonell.

[Gjest Gjest]

Jeg vil gjerne minne om at forekomsten av asperger er under 1% av befolkningen så sannsynligheten for at dere, som ikke har diagnoser i denne tråden, har asperger er fryktelig liten.

Det er viktig å huseke at asperger innebærer mer enn en sosial samhandling. Det innebærer en sosial klossethet, manglende evne til å ta andres persektiv, manglende evne til å forstå andres følelser/empati, særegne og gjerne fikserte interesser, få interesser ut over disse særegne spesifikke interessene, problemer med å takle overganger/at ting ikke går som de skal/uforutsigbare situasjoner etc. Problemer med å forstrå muntlige beskjeder kan forekomme, overfølsomhet for lyd og lys kan forekomme (enten ved at man lett blir avledet og finner lyder veldig forstyrrende, eller ved at man opplever det som smertefullt med normal støy).

Asperger innebærer ofte andre vansker på skolen enn bare kontakt med gjevnaldrende, fordi så utrolig stor del av skolehverdagen avhenger av sosialkompetanse. Det å lære matte innebærer å følge med på læreren, skjønne hva læreren snakker om til tross for at det er vanseklig å lese ansiktsutykk toneleie i stemmen etc. og mange elever med asperger er avhengig av en assistent for å veilede dem gjennom både innlæring og sosial fungering på skolen. (NB: dette betyr ikke at de er mindre smarte, men at så stor del av vår innlæringsmetode avhenger av å kunne nyttiggjøre seg sosiale evner ved innlæring, som det å spørre om hjelp, skjønne at ikke alt skal tolkes bokstavlig, skjønne ironi, sammarbeide med sidemannen og i grupper etc)

Jeg mener ikke å nedvurdere de problemene dere i denne tården har. Men jeg mener det er litt vanskelig når det diskuteres diagnoer slik på nett, fordi så veldig mange trekk i en diagnose forekommer også i den normale befolkningen. Det er derfor lett at vi snakker om noen av trekkene ved en diagnose, og mange kan da kjenne seg igjen og bli bekymret for at de også har denne diagnosen. Flere trekk ved diagnoser kan også være overlappende, asperger kan virke overlappende med adhd, sosial angst, depresjon, tvangslidelser feks. og det å lese om diagnoser i en slik tråd som dette på nett kan gjøre at mange selvdiagnostiserer seg selv galt. Det er desverre følger av dette, fordi det kan være med på å sette hindringer i et behandlingsopplegg som er lagt opp av en psykolog som har vurdert personen (om personen selv begynner på å tvile om deres diagnose og det kan lede til at det stilles tvil til psykologens kompetanse og diagnose, dette er noe mange psykologer møter i sin hverdag og som kan bli et problem i forhold til behandling).

Det er fint at det deles erfaringer på nett og at noen kan ende opp med å oppsøke hjelp som de kanskje ellers ikke hadde oppsøkt. Likevel vil jeg igjen påpeke at asperger er en ytters sjelden diagnose, og det er altså svært liten sannsynlighet for at du har det selv om du kjenner igjen en del av trekkene.

Jeg vil heller oppfordre alle her inne til å snakke med sin psykolog rund tanker om egen sosial fungering feks. Det å diskutere slikt på nett kan lede til mye unødig bekymring og det er viktig at man heller snakker om slikt med kvalifisert helsepersonell.

Dette er ett godt eksempel på hvoror jeg beskrev asperger i ett utviklingsperspektiv- og som jeg fikk pes på.

I tillegg til det som står her vil jeg sette fokus på meldown- som er ganske vanlig at aspergere har.

[Gjest Gjest]

Meltdown mente jeg.

Overstimulering av sanser og null lettelser på trykk gir utagering. Det finnes måter å forebygge og dempe dette på-da kommer kartleggingen inn.

[Gjest Gjest_supermy_*]

Jeg har as.

Og jeg har kjæreste.. Vi har vært sammen i 6 år, og vi bor også sammen.. Går opp og ned, men for det meste går det bra da.. Kanskje vi har noen fler utfordringer enn andre? Jeg vet ikke.. Vi har i alle fall vært sammen mye lengre enn andre på min alder.. Vi ble sammen da vi var 16 og 17.

Jeg studerer på høyskole, får gode karakterer. Har egen studentassistent pga jeg har vansker med å følge med i forelesninger, samt ta i bruk studentassistentene som er tilgjengelig i felles lab. Jeg har ingen venner på skolen, men har noen venner utenom. Ønsker ikke flere venner enn dette.

Jeg er veldig sensitiv for lyd, og dette plager meg mye.. Bruker hørselsvern på skolen dersom det blir mye snakking der.

Er forresten også jente

Det som blir nevnt av andre her, at "du ikke skriver som en med AS", må være det største sludderet jeg har lest.. Det går ikke an å avgjøre slikt utifra hvordan en person skriver.. Noen er ekstremt flinke til å ordlegge seg, også billedlig, selv om de har AS. Bruker alle mulige virkemidler, som man kanskje ikke ville forventet at en med AS bruker..

Selv kan jeg gjerne skrive med store ord og utrykk, bruke metaforer, sammenligninger, sarkasme, osv, men når folk bruker det mot meg i direkte tale, så blir jeg usikker og forstår ofte ikke hva de mener..

[Gjest Gjest]

Det som blir nevnt av andre her, at "du ikke skriver som en med AS", må være det største sludderet jeg har lest.. Det går ikke an å avgjøre slikt utifra hvordan en person skriver.. Noen er ekstremt flinke til å ordlegge seg, også billedlig, selv om de har AS. Bruker alle mulige virkemidler, som man kanskje ikke ville forventet at en med AS bruker..

Selv kan jeg gjerne skrive med store ord og utrykk, bruke metaforer, sammenligninger, sarkasme, osv, men når folk bruker det mot meg i direkte tale, så blir jeg usikker og forstår ofte ikke hva de mener..

Det handler ikke nødvendigvis om at man ikke nruker metaforer eller andre språklige elementer. Personer med asperger har ofte veldig gode språklige kunnskaper, godt ordforråd etc. så det er ikke de elemente vi mener.

Det er likevel slik at skriving ofte innebærer en del andre sosiale spekter, og EN DEL med asperger kan få utslag på skrivingen sin ved feks å skrive litt ustrukturert, ha litt usammenhengende slil, ha en settningsoppbygning som kan være litt annerledes, ha en del unaturlig mye mellomrom i teksten, ha litt unaturlig korte settninger etc. Dette er ting som ikke nødvendigvis viser seg like lett i fagtekster, men det kan vise seg i personlige brev, mail, innlegg på internett etc. Det har ikke noe med evner å gjøre, men at man skal legge frem en personlig beskjed som kan bli lagt frem på en litt annerledes måte. Dette gjelder som sakt bare en del, man kan ikke diagnostisere fra eller til ved å se på skrivingen til noen, men i en del tifleller kan det forekomme avvik her særlig i form av det soiale innholdet i beskjedene, setningene etc.

[Gjest Invicta]

Kan jeg spørre om en ting?

På den Aspie-quizen: hvor mange Aspie-poeng av 200 skal man ha før det er sannsynlig at man har Asperger syndrom?

[orchid1988]

DET HETER ASPERGER SYNDROM!!

Beklager meg, min feil. Skal ikke skje igjen med skrivefeil. Jeg skriver ofte ordene sånn som jeg uttaler det, høres riktig ut i mitt hode.

Hadde håpet noen kunne svare meg på spørsmålet siden det er mange her inne som har dette syndromet. For ett eller annet er det med meg, for jeg er langt i fra normal, føler jeg selv. Er det psykologer som man må gå til da og hvordan skal man da ta det opp liksom??? Jeg kan vel ikke akkurat ha med meg min ektemann å han sitter der å forklarer for meg..............!!!!!

[Aeryn]

Anbefaler å be fastlegen om å henvise deg til en nevropsykologisk utredning. Vanlige psykologer vet gjerne ikke så mye om slike diagnoser.

Tok selv kontakt med vanlig psykolog, og ble diagnostisert og behandlet for personlighetsforstyrrelse, bipolar lidelse, schizofreni osv.

Ingen av psykologene eller de andre psykiatriske behandlerne skjønte at hadde Asperger syndrom, og det er ikke bra å bli behandlet for sykdommer som man ikke har. Anbefaler derfor å spesifisere at du ønsker en nevropsykologisk utredning.

Endret 14. februar 2010 av Aeryn

[orchid1988]

Anbefaler å be fastlegen om å henvise deg til en nevropsykologisk utredning. Vanlige psykologer vet gjerne ikke så mye om slike diagnoser.

Tok selv kontakt med vanlig psykolog, og ble diagnostisert og behandlet for personlighetsforstyrrelse, bipolar lidelse, schizofreni osv. Ingen av psykologene eller de andre psykiatriske behandlerne skjønte at hadde Asperger syndrom. Anbefaler derfor å spesifisere at du ønsker en nevropsykologisk utredning.

Begynner ikke legen å stille en rekke spørsmål da, jeg får helt panikk når jeg er hos legen. Går det å bare ringe inn å spørre om legen kan henvise meg til den sånn psykolog, eller må jeg ha time for å få spørre legen?? Vet det kanskje høres helt rart ut, men aldri snakket med legen min om disse problemene mine, og vil syns det høres helt absurd ut at jeg plutselig snakker om det!!!

[Aeryn]

Legen vil sannsynligvis vite hvorfor du ønsker en henvisning, og tror det er slik at han kan nekte å henvise deg dersom han ikke synes at det er noen grunn til det.

Anbefaler å skrive ned hvorfor du ønsker en utredning og gi det til fastlegen. Der kan skrive om hva som er problemene dine, og hvorfor du lurer på om du har Asperger syndrom. Det er mye lettere enn å skulle snakke synes jeg iallefall. Gjorde det slik selv.

[orchid1988]

Legen vil sannsynligvis vite hvorfor du ønsker en henvisning, og tror det er slik at han kan nekte å henvise deg dersom han ikke synes at det er noen grunn til det.

Anbefaler å skrive ned hvorfor du ønsker en utredning og gi det til fastlegen. Der kan skrive om hva som er problemene dine, og hvorfor du lurer på om du har Asperger syndrom. Det er mye lettere enn å skulle snakke synes jeg iallefall. Gjorde det slik selv.

Åja ok. Men da skal jeg gjøre det. Føler legen ser på meg som en hypokonder og hysterisk av og til, men får bite det i meg, noe må hvertfall gjøres, og må vel begynne der.

Tusen takk for svar!!

[inga:)]

Anbefaler å be fastlegen om å henvise deg til en nevropsykologisk utredning. Vanlige psykologer vet gjerne ikke så mye om slike diagnoser.

Tok selv kontakt med vanlig psykolog, og ble diagnostisert og behandlet for personlighetsforstyrrelse, bipolar lidelse, schizofreni osv.

Ingen av psykologene eller de andre psykiatriske behandlerne skjønte at hadde Asperger syndrom, og det er ikke bra å bli behandlet for sykdommer som man ikke har. Anbefaler derfor å spesifisere at du ønsker en nevropsykologisk utredning.

hvordan greide du å få ny diagnose da? hvis man har schizofreni er det omtrent umulig å bli rediagnostisert... så hvordan fant de ut det va AS du hadde?

[Gjest Invicta]

Kan jeg spørre om en ting?

På den Aspie-quizen: hvor mange Aspie-poeng av 200 skal man ha før det er sannsynlig at man har Asperger syndrom?

Er det noen som vet dette?

Til deg orchid1988, kan du ikke ta denne testen og ta med resultatet til legen? Jeg vet det står på nettsiden at det ikke skal brukes som endelig resultat, men det må da kunne brukes som en pekepinn på at det kan være AS du har?

[Aeryn]

hvordan greide du å få ny diagnose da? hvis man har schizofreni er det omtrent umulig å bli rediagnostisert... så hvordan fant de ut det va AS du hadde?

Kom over en internettartikkel om Asperger syndrom og kjente meg igjen. Ba om utredning, og min fastlege hadde tilfeldigvis kjennskap til Asperger syndrom, og han mente at det var en sannsynlig diagnose. Så da henviste fastlegen meg til DPS.

Havnet først hos en psykiatrisk sykepleier som ikke ville utrede meg. Hun ville bare gi meg terapi som skulle få meg til å godta alle de psykiatrisk diagnosene. Men fikk da hjelp av fastlegen til å få en annen behandler.

Ble innlagt på sykehus under utredningen for at de skulle kunne observere meg (se hvordan fungerte i forskjellige situasjoner). Og da gikk de igjennom alle gamle papirer og diagnoser.

De oppdaget da at alt det som tidligere har blitt tolket som psykoser og psykisk sykdom kunne forklares med de forståelsesproblemene og kommunikasjonsproblemene som Asperger syndrom medfører. Det viste seg at har ganske store kommunikasjonsproblemer og at misforstår ganske mye, og det er det ingen som har skjønt tidligere.

Hadde også noen problemer i barndommen som nesten bare finnes ved autisme. F.eks problemer med pronomen og endel forståelsesproblemer. Dette underbygget da en Asperger syndrom-diagnose.

Ble utredet i voksenpsykiatrien men en utreder fra barne og ungdomspsykiatrien hjalp til fordi voksenpsykiatrien kan så lite om Asperger syndrom.

Resultatet av utredningen ble at alle de rene psykiatridiagnosene ble fjernet og ble diagnostisert med Asperger syndrom og ADD i stedet.

Endret 15. februar 2010 av Aeryn

[orchid1988]

Er det noen som vet dette?

Til deg orchid1988, kan du ikke ta denne testen og ta med resultatet til legen? Jeg vet det står på nettsiden at det ikke skal brukes som endelig resultat, men det må da kunne brukes som en pekepinn på at det kan være AS du har?

Jeg tok testen lørdagen, og da var det visst muligheter for at jeg kan ha det. Men kan ta med resultatet til legen, se hva han har å si om saken.

Har jo vudert lenge å få en form for hjelp uansett pga mine sosiale vansker og null selvtilitt. Men aldri snakket om dette med noen andre enn min ektemann, Aldri klart å snakke med noen andre om dette ikke mine fastleger heller.

Hadde en litt dårlig episode da jeg var litt yngre enn nå, jeg skulket skolen masse pga det muntlige og ingen venner i klassen det ene året, alt var nytt. Prøvde å forklare det for min stemor og pappa, men fikk slengt tilbake fra min stemor at jeg måtte ta å sjerpe meg å bli voksen, ikke oppføre meg som en liten drittunge og være helt dum, om eg skulle begynne å gå til psykolog og gjøre oss flau. Da var jeg 16 år, nettopp flyttet til dem for å gå på skole i bergen.

Året etter traff jeg mannen i mitt liv, han er min trygghet

Aldri åpnet meg for min mor heller, selvom jeg vet jeg kan, men det faller bare ikke naturlig for meg.

Tusen takk for svar.

Vil bare finne ut hva som gjør at jeg er sånn som jeg er. Hjelp til at det skal bli litt lettere for meg i livet, få meg en utdannelse som jeg vil ha uten å måtte frykte det muntlige, det er den delen som stopper meg.

Endret 15. februar 2010 av orchid1988

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Snublet akkurat over dette på nettet.

Nonverbale lærevansker er et syndrom som minner litt om aspergers. Følte meg truffet. Jeg vet at det er noe galt med meg, det som angår det sosiale, det motoriske, og jooda, jeg slet også med matematikk. Føler egentlig at jeg forstår kroppsspråk, men har kommunikasjonsproblemer likevel.

Hmmf. Så da har jeg enda mer å spørre psykologen om.

[Gjest Gjest_supermy_*]

Man trenger ikke gå via fastlegen heller..

Man kan sende henvisning direkte selv til nervropsykolog.. Da må man selvsagt skrive hele begrunnelsen selv, og gjerne ta med hvorfor man ikke ønsker å gå via fastlege.