Asberger syndrom

[Gjest Gjest_trulte_*]

Jeg har Asbergers. Etter noen tester da jeg var 9 år fikk jeg tabletter for dette for ADHD. Jeg har nå blitt tvunget inn i miljøer der kommunikasjon og sosiale egenskaper er viktig. Jeg har lært så mye av det, men allikevel liker jeg å være i min egen verden. Jeg er også blitt en meget viktig eksempel for forskere som forsker på ADHD og Asbergers.

Du skal gå til lege eller psykolog for å få sjekket det. I tillegg ber jeg deg om å lytte til en radio fra oktober i fjord om en forfatter med asbergers:

http://nrk.no/programmer/radio/p2-akademiet/1.6289556

[Gjest trute]

Jeg vil også si at asbergers har ganske mange like symptomer fra menneske til menneske. Som tvangstanker, kroppskommunikasjons vansker og interessefelt.

ADHD derimot er forskjellig fra person til person.

[Gjest Gjest]

Jeg vil også si at asbergers har ganske mange like symptomer fra menneske til menneske. Som tvangstanker, kroppskommunikasjons vansker og interessefelt.

ADHD derimot er forskjellig fra person til person.

Dette er feil.

Alle med asberger har ikke tvangstanker, det finnes like fellestrekk som sanseforrstyrrelser og noe forsinket språkutvikling ja- men ingen er like.

[Gjest Gjest]

Dette er feil.

Alle med asberger har ikke tvangstanker, det finnes like fellestrekk som sanseforrstyrrelser og noe forsinket språkutvikling ja- men ingen er like.

Det er derfor de må kartlegges til den minste detalj. Å finne ut hvor "de er" er eneste måten å hjelpe på.

Nevner også:

Sosiale historier

Sosial trening

Respekt for sanseforstyrrelser

Tilretteegging av lek i små grupper

Kat kasse

Ev skjerming dersom nødvendig

Forståelse, IKKE kjeft og stigmatisering

Trening på å lese kroppsspråk

Trening på å observere egne følelser/ forstå sammenheng

Trening på sinnemestring

Til hi:

Du har krav på hjelpe/grunnstønad, ev utredning og samtaler om vei videre.

[Gjest Gjest_trulte_*]

Dette er feil.

Alle med asberger har ikke tvangstanker, det finnes like fellestrekk som sanseforrstyrrelser og noe forsinket språkutvikling ja- men ingen er like.

Tvangstanker var vel kanskje litt i overkant.. men asbergers går innenfor autisme, og mange opplever at ting må være i rutine og noen har en tendens til å være såkalt "perfeksjonister"

mennesker med asberger har også en tendens til å utføre "halvhjertet" arbeid. For meg kan det være sant, men vet ikke om det er på alle. Har lest dette også, og etter det har jeg forstått at jeg gjør det. Vi forstår helle ikke ordet "kan du" hvis det er et spørsmål om å gjøre noe, men må bli snakket til med "du skal" for å få det gjort.

[Gjest Gjest]

Tvangstanker var vel kanskje litt i overkant.. men asbergers går innenfor autisme, og mange opplever at ting må være i rutine og noen har en tendens til å være såkalt "perfeksjonister"

mennesker med asberger har også en tendens til å utføre "halvhjertet" arbeid. For meg kan det være sant, men vet ikke om det er på alle. Har lest dette også, og etter det har jeg forstått at jeg gjør det. Vi forstår helle ikke ordet "kan du" hvis det er et spørsmål om å gjøre noe, men må bli snakket til med "du skal" for å få det gjort.

Det stemmer.

Autisme er derimot ett laaaaangt spekter, noen er mindre rammet enn andre.

Felles er også behov for rutiner og faste holdepunkter, det skaper ro i kaos. Det kan gå over til tvang fordi mennesket med asberger føler behov for kontroll i en verden som er veldig uoversiktelig.

Vi som ikke har asberger føler jo også trang til å ha kontroll og ro i livene våre, da kan du tenke deg en som bare møter kaos.

De trenger hjelp til å systematisere dette og kunne ta andres perspektiv.

[Gjest Gjest]

Jeg har lang erfaring med Asberger og skrivemåten til TS vitner om at det mest sannsynlig ikke er Asberger. Om du ser på hvordan du skriver og sammenligner det med de som har diagnosen så ser du at ditt skrivespråk er mer fargerikt enn hva en autisk ville ha.

Det betyr ikke at du ikke kan ha autistiske trekk, men det har mange av oss uten at man vil få en diagnose for det.

[Gjest Gjest]

Jeg har lang erfaring med Asberger og skrivemåten til TS vitner om at det mest sannsynlig ikke er Asberger. Om du ser på hvordan du skriver og sammenligner det med de som har diagnosen så ser du at ditt skrivespråk er mer fargerikt enn hva en autisk ville ha.

Det betyr ikke at du ikke kan ha autistiske trekk, men det har mange av oss uten at man vil få en diagnose for det.

Men det skal ingen fremmede på nett konkludere med.

[Aeryn]

At man har behov for rutiner har ikke noe med tvangstanker å gjøre for min del i alle fall. Mitt problem er at når noe ikke er rutine så er det krevende å finne ut hvordan det skal gjøres. For mye som folk flest gjør automatisk er ikke automatisk for mennesker med Asperger syndrom.

Pleier f.eks å spise den samme maten hver dag fordi det gjør matlagingen gjennomførbar. Hadde ikke hatt tid til stort annet enn å planlegge måltidene dersom skulle ha endret på menyen hver eneste dag. Synes ikke at dette kvalifiserer til tvang.

Og noe så enkelt som f.eks. å vaske opp kan være umulig dersom man ikke vet hvor man skal begynne og hvilken rekkefølge tingene skal gjøres i. Da er det veldig nyttig å ha faste rutiner.

Har også et svakt arbeidsminne, og det er lett å glemme hva som er gjort og hva som ikke er gjort dersom jeg ikke har faste rekkefølger på ting.

Anbefaler forøvrig å be om henvisning til nevropsykiatrisk utredning dersom det er mistanke om Asperger syndrom, ADHD eller andre nevropsykiatriske problemer.

Ansatte i vanlig voksenpsykiatri kan ofte lite om nevropsykiatriske diagnoser, og da er det fort gjort å bli feildiagnostisert og deretter feilbehandlet for psykisk sykdom.

Endret 13. februar 2010 av Aeryn

[Gjest Gjest]

Det kan lett utvikle seg til videre tvangstanker DERSOM man er disponert for det.

Finnes noen avorlige tilfeller av dette, felles for dem er feilbehandling i åresvis.

Når de først har utviklet denne adferden skal det mye til for å snu den- dvs "de må programmeres på nytt".

[Gjest Gjest]

Eg vil bare si at man skal være gla for å ha asbergers. Tror ikkje verden ville blitt sånn som den er i dag. Det same gjellar dei med ADHD.

Det er jo så mange som har klart å utnytte dette og blitt kjendisar.

[Aeryn]

Lurer på hvordan skrivemåten til en person med Asperger syndrom er annerledes enn skrivemåten til en person uten Asperger syndrom? Og hvordan er min skrivemåte i så måte?

Ble forøvrig diagnostisert med Asperger syndrom og ADD som 30-åring så det er slett ikke umulig å få hjelp selv om man ikke ble fanget opp som barn.

[Aeryn]

En liten avsporing:

Riktig navn på diagnosen er Asperger syndrom på norsk og Aspergers syndrom på engelsk. Det heter hverken Asbergers eller Asberger syndrom.

Endret 13. februar 2010 av Aeryn

[Gjest Gjest_Trulte_*]

En liten avsporing:

Riktig navn på diagnosen er Asperger syndrom på norsk og Aspergers syndrom på engelsk. Det heter hverken Asbergers eller Asberger syndrom.

ha ha, AsPergers.

Jeg skriver enten med b eller p, selv om jeg vet det er med p. som når jeg sier nok, skriver jeg nokk.

Det blir en vane når man ser det allerede står asBergers.

Du har elt rett!

[Aeryn]

Håper at de som krangler kan slutte med det for det er ikke noe hyggelig, og så er det dumt for trådstarter.

Kan fortelle hvordan det er å ha Asperger syndrom for meg.

Er litt sen på noen områder. Bruker litt ekstra tid på å prosessere inntrykk, noe som kan gjøre folk utålmodige. Har ofte problemer med å finne ordene, og snakkingen min blir derfor avbrutt av mange pauser og "umm" og "eh" lyder. Dette kan også være tålmodighetskrevende for noen.

Pga dårlig arbeidsminne så har jeg en lei tendens til å glemme hva jeg skulle si før jeg er ferdig med å si det.Er også motorisk klønete, og litt sen i bevegelsene.

Misforstår ofte for tolker det meste mer bokstavelig enn jeg burde.

Synes det er vanskelig å følge med på samtaler som involverer flere personer. Det går mye bedre med en-til-en-samtaler som dreier seg om et spesielt tema istedet for bare slik småprat.

Smiler altfor mye. Smiler alltid når noen ser på meg, og når jeg snakker, selv om det til tider er upassende. Tror det skyldes at det var mye mas om å smile da jeg var liten. Har ikke flere ansiktsuttrykk å velge mellom enn smil og avslappet. Men avslappet ser visstnok ut som sint eller sur, og da er det like greit å smile.

Har også et problem med at stirrer på folk. Unngår ikke øyekontakt men ser ofte for mye på folk slik at de blir ukomfortable.

Er ganske passiv. Tar ikke kontakt med folk, og innleder ikke samtaler. Men deltar når noen innleder kontakt med meg. Småprat går ikke så bra. Svarer på spørsmål men glemmer som regel å stille spørsmål tilbake, og da stopper samtalen fort opp.

Er svært detaljorientert, og har derfor problemer med å få sammenheng og oversikt i tilværelsen min.

Kan være ganske ensporet, og dette kombinert med detaljfokus kan føre til endel feilvurderinger pga at jeg går glipp av helheten i situasjoner.

Er overfølsom for lyd og lys, og har det derfor ganske mørk hjemme i leiligheten min. Pleier å høre på musikk i mp3-spiller når skal ut, f.eks ta bussen, for synes at det hjelper å bruke musikk til å stenge ute mer uforutsigbart støy.

Har ingen venner. Har hatt kjæreste men det fungerte ikke så bra.

Har mange interesser, og kan bli veldig oppslukt i disse. Kjeder meg aldri, og synes det er veldig gøy å holde på med interessene mine for meg selv. Har alltid lest mye.

Er avhengig av rutiner. Er for tiden i arbeidspraksis i skjermet virksomhet. Her er tilretteleggingen for dårlig (for mye uforutsigbarhet) og det gjør at stadig begynner å grine. Det er ganske dumt.

Har veldig lett for å begynne å grine når noe blir for forvirrende, det blir for mye støy, kaos, for sterkt lys osv.

Har litt for dårlig kontroll på følelsene til å være 31 år gammel.

Er ikke så flink til å kontrollere volumet på stemmen min. Har en tendens til å snakke altfor høyt når jeg blir ivrig.

Er ikke flink til å vite hva som er passende å snakke om. Kan dele altfor privat informasjon med fremmede. Er også ganske naiv og litt lettlurt, og tror på det meste som folk sier til meg.

Avslutter nå for dette innlegget ble mye lengre enn hadde tenkt.

Endret 13. februar 2010 av Aeryn

[Gjest Gjest]

Veldig fint du deler din info her Aeryn. Det er veldig verdifullt at mennesker med asperger forteller selv. Teoretisk kunnskap og forståelse vil aldri kunne overgå det en som selv har asperger kan fortelle.

Jeg er enig med deg i at det er dumt at det utvikler seg til krangel her inne, men når den ene tråden etter den andre blir ødelagt av den samme gjesten - ja, da blir jeg irritert og sier i fra.

[¤Pernille¤]

Har en i nær familie som antageligvis har aspergerssyndrom (men som dessverre nektet å undersøkes nærmere da en psykolog la diagnosen på bordet), i tillegg til en venn, og synes det er veldig interessant å lese tråden.

Blir derfor også veldig lei meg når jeg ser personangrep og krangling her inne, synes det er unødvendig.

Veldig flott innlegg, Aeryn!

[¤Pernille¤]

De er på en måte gammelmodige og kloke,jeg er fantastisk glad for at jeg fikk oppleve ett slikt rikt menneske som min lille sønn.

Akkurat sånn opplevde jeg min gamle venn som har aspergers - gammelmodig og klok, helt fra han var liten

Veldig spennende personlighet, savner å høre ham snakke om ting han interesserte seg for.

Endret 13. februar 2010 av ¤Pernille¤

[Sekretæren]

Tråden er ryddet

SportyShorty, mod

[Gjest Gjest_trulte_*]

Håper at de som krangler kan slutte med det for det er ikke noe hyggelig, og så er det dumt for trådstarter.

Kan fortelle hvordan det er å ha Asperger syndrom for meg.

Er litt sen på noen områder. Bruker litt ekstra tid på å prosessere inntrykk, noe som kan gjøre folk utålmodige. Har ofte problemer med å finne ordene, og snakkingen min blir derfor avbrutt av mange pauser og "umm" og "eh" lyder. Dette kan også være tålmodighetskrevende for noen.

Pga dårlig arbeidsminne så har jeg en lei tendens til å glemme hva jeg skulle si før jeg er ferdig med å si det.Er også motorisk klønete, og litt sen i bevegelsene.

Misforstår ofte for tolker det meste mer bokstavelig enn jeg burde.

Synes det er vanskelig å følge med på samtaler som involverer flere personer. Det går mye bedre med en-til-en-samtaler som dreier seg om et spesielt tema istedet for bare slik småprat.

Smiler altfor mye. Smiler alltid når noen ser på meg, og når jeg snakker, selv om det til tider er upassende. Tror det skyldes at det var mye mas om å smile da jeg var liten. Har ikke flere ansiktsuttrykk å velge mellom enn smil og avslappet. Men avslappet ser visstnok ut som sint eller sur, og da er det like greit å smile.

Har også et problem med at stirrer på folk. Unngår ikke øyekontakt men ser ofte for mye på folk slik at de blir ukomfortable.

Er ganske passiv. Tar ikke kontakt med folk, og innleder ikke samtaler. Men deltar når noen innleder kontakt med meg. Småprat går ikke så bra. Svarer på spørsmål men glemmer som regel å stille spørsmål tilbake, og da stopper samtalen fort opp.

Er svært detaljorientert, og har derfor problemer med å få sammenheng og oversikt i tilværelsen min.

Kan være ganske ensporet, og dette kombinert med detaljfokus kan føre til endel feilvurderinger pga at jeg går glipp av helheten i situasjoner.

Er overfølsom for lyd og lys, og har det derfor ganske mørk hjemme i leiligheten min. Pleier å høre på musikk i mp3-spiller når skal ut, f.eks ta bussen, for synes at det hjelper å bruke musikk til å stenge ute mer uforutsigbart støy.

Har ingen venner. Har hatt kjæreste men det fungerte ikke så bra.

Har mange interesser, og kan bli veldig oppslukt i disse. Kjeder meg aldri, og synes det er veldig gøy å holde på med interessene mine for meg selv. Har alltid lest mye.

Er avhengig av rutiner. Er for tiden i arbeidspraksis i skjermet virksomhet. Her er tilretteleggingen for dårlig (for mye uforutsigbarhet) og det gjør at stadig begynner å grine. Det er ganske dumt.

Har veldig lett for å begynne å grine når noe blir for forvirrende, det blir for mye støy, kaos, for sterkt lys osv.

Har litt for dårlig kontroll på følelsene til å være 31 år gammel.

Er ikke så flink til å kontrollere volumet på stemmen min. Har en tendens til å snakke altfor høyt når jeg blir ivrig.

Er ikke flink til å vite hva som er passende å snakke om. Kan dele altfor privat informasjon med fremmede. Er også ganske naiv og litt lettlurt, og tror på det meste som folk sier til meg.

Avslutter nå for dette innlegget ble mye lengre enn hadde tenkt.

nesten identism med hvordan jeg har det.

Jeg har også en interesse for Dinosaurer, noe som tydeligvis er en ting for de med Aspergers. Morsom egentlig. Jeg forto ikke meningen med en vits, og når noen tullet med meg trudde jeg rett og slett det var mobbing. Jeg trodde en gang jeg hadde gjort noe galt da folk sto å klappet og jublet til meg!

Men det som er utrolig i mit tilfelle er at jeg har klart å lære å bli sosial. Dette trener jeg på innenfor et interessefelt jeg har.

Jeg sliter enda litt med å forstå kroppspråk, og blir utrolig lett deprimert eller starter å gråte hvis jeg blir forvirret eller noe som er planlagt ikke går som det skal. Når jeg virkelig ikke forår tekster kan jeg starte å gråte fordi jeg vil så gjerne forstå.

De med Aspergers har også behov for å få tilrettelagt undervisning på skolen. de må lære på en hel annen måte. Gud som jeg ikke forsto meingen med å henten den nullen rett fra ingensteds når det kom til deling i matte. Det tok meg tre år å skjønne, men etter det ble det brukt kalkulatorer...

Før kunne jeg oppleves som kald, jeg hadde ikke følelser når noen døde for eksempel, eller jeg kunne vise et ganske følelsesløst ansikstutrykk. Jeg bruker å smile MYE, også på upassende tider.

Jeg tålte virkelig ikke at noen tok på meg, og ville ikke ha natta-kos fra mor. Jeg sluttet å gå til fysioterapeuten fordi jeg klarte ikke det at jeg ble tatt på.

Jeg var helt inne i min verden, snakket ikke med noen.

Det aller aller største problemet, som jeg enda sliter med er at jeg "bruker opp" vennene mine. Jeg blir fort lei av dem. Derfor er jeg også redd for å bli lei av min nåværende kjæreste, men så lenge jeg får en stund helt for meg selv kan det gå. Ofte må denne "pausen" vare i måneder. Derfor har jeg ingen bestevenner, men bare venner som er greit å være med på skolen eller andre steder, men tar aldri med meg noen hjem.

Det er så mye mer, men jeg hater å skrive fordi jeg bruker å snakke helt rundt det jeg egentlig skal fram til. Da har de fleste allerede dratt.

Når det gjeller det som jeg har skrevet tidligere til denne personen med barn:

Vi DISKUTERER ikke krangler. hun høres ut som hun kan noe. Man skal ikke bare høre på de med syndromet. Ofte vet de ikke selv hva det er som er annerledes med dem. Derfor er det fint med også "normale" mennesker som kan studere oss for å kunne fortelle hva som gjør oss til mennesker med aspergers.