Asberger syndrom

[Gjest j25]

Leste nylig på internett om Asbergers, på grunn av at jeg jobber med et barn som sannsynligvis har denne diagnosen. Da kjente jeg meg kraftig igjen i det som stod.

Jeg har bestandig vært en sjenert og tilbaketrukken frøken med få venner rundt seg. Har aldri mestret helt å bli venner med jenter jeg har gått i klasse med, o.l. Alltid unngått øyekontakt og levde litt i min egen verden da jeg var liten. Hadde et par venner som jeg var en del med.

Etter at jeg ble voksen er jeg ikke sjenert lenger, men jeg har fortsatt problemer med å kommunisere "riktig". Føler meg ofte misforstått og ofte vet jeg ikke hva jeg skal ''si'' i sosiale settinger. Skjer det uventede ting sammen med andre, tar jeg rare valg(i beste mening), men andre tror kanskje jeg er totalt blåst i hue, eller at jeg er frekk eller ikke bryr meg. Jeg er en sosial kløne, m.a.o.

Poenget med dette, er ikke at jeg forventer at dere skal vurdere meg og fortelle meg om jeg har det eller ikke.. Men hvis DU har asbergers.. hvordan ble det påvist? og når?

Jeg vet jo at dette er en diagnose som blir satt i ung alder på de fleste, men mine foreldre har alltid unnskyldt meg med at jeg er sjenert, et par lærere jeg har hatt har hintet frempå at jeg har hatt problemer meg det sosiale, men igjen har foreldrene mine bare bagatellisert det, og jeg har aldri innrømmet at jeg har trengt hjelp heller. Utenom det sosiale hadde jeg gode karakterer på skolen, har høgskoleutdannelse og har klart meg utmerket. Men sliter med å være i et langvarig forhold og med å finne nye venner....

Noen med asbergers der ute??

[Gjest Gjest_Jente_*]

Jeg tror jeg har asperger!

Jeg er 24 år og har i den siste tiden seriøst begyndt å vurdere muligheten for at jeg har det. Jeg kjenner meg igjen i din beskrivelse av å være "annerledes", men vanskeligheter med å kommunisere med andre. Jeg har altid følt som at jeg har vært i en glassboks.

Det er ikke før i de senere år, at jeg har skjønt at jeg kansje har aspergers.

Det at jeg ikke fungerer med andre mennesker (ialefall ikke lenger enn et par timer om gangen) gjør at jeg ikke får meg nye venner enn de jeg har hatt fra før.

Jeg har slitt flere år med depresjoer nå, mye grunet at jeg føler at jeg ikke passer inn nnoen plass.

Jeg skal nå til utredning for bipolar lidelse grunnet at jeg en stund trodde at jeg hadde det, da jeg varierer sterkt på formen mellom ulike dager.

Det var godt å lese innlegget ditt, da det gjør at man føler seg mindre alee!

Jeg er for tiden på backpaking og sitter nå alene forran dataen, istedenfor å snakke med dem irundt meg fordi det er for slitsomt. Jeg fungerer ikke ilag med de jeg reiser ilag med og blir derfor deprimert og lei meg...

Det jeg lurer på er hvordan kan man finne ut om man har dette?

Kan også nevne at jeg har asperger syndrom i nær familie....

[inga:)]

jeg har asperger... fant det ut i voksen alder, ved at jeg fikk psykolog og gikk gjennom symptom + undersøkelse og slikt. har også bror med samme diagnose og mor med hypothyreose. det har kommet frem i forskning at hvis mor som er gravid med et barn har hypothyreose (for lavt stoffskifte) så er det stor sjangs for å få et barn med autismevarianten hypothyreose.

Jeg har aldri hatt venner, jeg fungerer ikke sammen med noen. Jeg lever helt alene uten noen som helst kontakt med andre, hverken venner eller familie. Kun kontakt med folk via nettforum som her, ingen kjenner jeg som person eller har møtt.

Andre ting: angst, spes sosialangst.

Liker ikke å bli tatt på, eller å komme borti andre mennesker.

Holder på å spy om jeg er nødt å ta buss og noen kommer borti meg...

er veldig sær... rare meninger og interesser...

Liker ikke å bli sett på, skyr øyekontakt.

Oversensitive sanser. Lever i mørket fordi jeg er lyssensitiv, greier ikke lyder-har ikke tv fordi jeg greier ikke ta inn uønskede lyder. blir hysterisk av tv-reklame og kan få meltdown anfall av det. greier ikke lage varm mat fordi jeg brekker meg av matlukt.

har mange interesser som jeg blir intenst opptatt av. Kan sitte å jobbe i 2 dager i strekk med en ting uten å sove. Det er jo det mest vanlige autistiske trekket, langvarig intens opptatthet av noe.

tåler ikke melk og hvete (vanlig at aspergere ikke tåler det=)

og så blir jeg uvenner med alle jeg prøver å bli venner med, fordi jeg vet at jeg på grunn av sykdommen ikke har evne til empati og forstå andres følelser...

Det betyr ikke at jeg ikke prøver, for jeg er FRYKTELIG ensom og har INGEN venner - selv om det er eneste jeg ønsker i livet...

Jeg synes det er en jævlig sykdom, og jeg håper for din del at du ikke har den...

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Uff, ble lei meg når jeg leste dette, for jeg kjenner meg sånn igjen.

Har alltid hatt en lengsel etter å være i en "vennegjeng", men klarer det bare ikke. Vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg. Ikke det at jeg er aggressiv, heller mer at jeg trekker meg vekk.

Hadde melkeintoleranse som barn. Kan fortsatt bli dårlig i magen hvis jeg drikker mye melk. Og da jeg var baby var jeg noen ganger så rasende at jeg besvimte. Har hatt en del raserianfall opp gjennom, men det har avtatt. Jeg er fæl til å grine da. DET er pinlig... Det har sikkert ikke noe med AS å gjøre, men likevel. Og en ting til. Jeg har syyykt god konsentrasjon når jeg først gjør noe jeg liker. Kan holde på med det samme i tiiimevis og stenge resten av verden ute. Blir dritsur om jeg blir forstyrret.

Dette med øyekontakt er litt pussig, egentlig, var bare et par år siden det slo meg at jeg nesten aldri så de jeg snakket meg i øynene. En mann på byen som bemerket det. En sånn superutadvent fyr. -Se på meg når jeg snakker med meg da!!! -Nå ser du vekk igjen!! Gjør du alltid det? (Jeg svarte at jeg ikke likte å stirre folk i øynene når jeg snakket med de, bare. Jeg sa ikke at det førte til ubehag, for det gjorde det, men siden har jeg ''øvet'' meg). Han tok tak i hodet mitt og holdt det mot seg i hendene mine, og da føltes det nesten ut som det var første gangen jeg hadde blikkontakt med noen over tid.

Føler sterkt for å ta en tur til psykolog. Det som stopper meg, er egentlig bare frykten for å grine. Jeg haaater å grine, og enda mer å bli trøstet, klarer ikke slutte...

Jaja. Godt å vite at jeg ikke er alene, selv om jeg absolutt ikke unner andre de samme sosiale problemene som jeg har slitt med hele livet...

[Gjest Gjest_jente_*]

Jeg tror det er mulig å ha aserger syndrom i ulik grad. Jeg tror at om jeg har det så ar jeg det i en mildere variant enn du har, og kansje også mildere enn hva som lett vil bli "oppdaget". Jeg tror at slike lett kan bli oppfattet som sjenerte og litt asosiale, som trådstarter nevnte.

Det er grusomt å høre at du sier det er en fæl sykdom. Det er synd at dette handikappet fører til at man blir ensom og ikke fornøyd med livet. Det hadde vært mye bedre om man hadde vært fornøyd med å være alene og kunne leve et fint liv slik man gjør det, alene og førnøyd med livet!

Jeg har det litt på samme måte. Jeg trives ekstremt godt alene og må ha min alenetid hver dag og en god dose i uken. Nå er jeg på ferie og får ikke alenetid (6manss rom), har derfor blitt dårlig.

I tillegg så har jeg lyst til å henge med venner og kose meg, men det er altid slik at jeg fungerer ekstremt godt i begynnelsen, men så snart de andre begynner å bli godt kjent så faller jeg ut. Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal forholde meg til kjente. Ukjente er mye enklere, da virker jeg som regel helt normal, og som en morsom og gøyal person (Dog, det er en illusjon!) Uansett, det hele ender som regel med at jeg trekker meg unna. Dette har jeg gjort de siste årene, og har derfor ikke fått noen nye venner på et par 3 år nå. Det gjør meg ensom... Likedann, så er det slik at jeg sjelden vil møte mennesker, så jeg tar aldri selv initiativ til noe.

Dette bidrar til at jeg føler meg ensom og blir deprimert til slutt (alle mennesker trenger da kontakt!)

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, jeg liker heller ikke at folk tar på meg, og må jeg gi noen en klem så spenner alle musklene seg i kroppen min. Liker heller ikke oppmerksomhet (Ikke NOE, gjør meg kvalmere enn at gutter slår an på meg!)

Uansett, så har min bror asperger, så det er en god mulighet for at jeg har det. Dog i en mildere variant.

Er det noe tilrettelegging det er mulig å få til for mennesker med asperger?

Hva kan hjelpe?

Har lest litt bøker om dette, men det meste fokuserer på tidlige barneår.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er mulig å ha aserger syndrom i ulik grad.

Det har du helt rett i.

Jeg legger inn en link til en nettside hvor ei jente med asperger forteller litt.

http://www.autismesiden.no/userfiles/file/...rveiledning.pdf

[Gjest Gjest_jente_*]

Det har du helt rett i.

Jeg legger inn en link til en nettside hvor ei jente med asperger forteller litt.

http://www.autismesiden.no/userfiles/file/...rveiledning.pdf

Tusen takk!

Leste denne inatt og jeg kjenner meg så utrolig godt igjen! (Satt og skrek og skrek inatt da jeg leste, kunne nesten ikke tro det).

Dette var fantastisk, det var som om noen hadde skrevet det om meg!

Tusen takk for at du la ut denne, dette forandret mye!

Det føles veldig godt idag, kommer ikke til å si dette til noen, men det er godt å vite hva det er med deg, og at det er flere andre som er som deg....

[lizzie88]

Hvis du ser på denne linken, og tar den testen, så kan du til en viss grad finne ut om du har Asberger syndrom

http://www.rdos.net/eng/Aspie-quiz.php

Lykke til!

[Gjest Marlo]

Hmm, tok testen og ifølge den så har jeg absolutt asperger syndrom.

Morsomt, siden jeg alltid har ant at jeg har det, men leger har bare blåst det bort.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Tusen takk for linken til autismesiden Den var veldig fin, kjente meg utrolig godt igjen. Så godt å vite at jeg ikke er alene med å være på den måten.

Jeg tar testen nå...!

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Your Aspie score: 125 of 200

Your neurotypical (non-autistic) score: 69 of 200

You are very likely an Aspie

Your MBTI type: INFP

Mest sannsynlig asperger, ja...

Hva betyr neurotypical og INFP?

[gbnj]

"The American Psychiatric Association, with its release this week of proposed revisions to its authoritative Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, is recommending that Asperger’s be dropped. If this revision is adopted, the condition will be folded into the category of “autism spectrum disorder,” which will no longer contain any categories for distinct subtypes of autism like Asperger’s and “pervasive developmental disorder not otherwise specified” (a category for children with some traits of autism but not enough to warrant a diagnosis)"

[Gjest ?]

Det var ikke lett å forstå hva de mener med resultatet:

Dine Aspie poeng: 140 av 200

Dine nevrotypiske (ikke-autistiske) poeng: 83 av 200

Er jeg en nevrotisk asberger da eller en nevrotiker som sliter litt ekstra?

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Hmm... ikke lett å si. Mange vanskelige fagord på engelsk i den testen. Men vi fikk vel en pekepinn på hvordan vi ligger an?

[Gjest Gjest]

Det er ett "spekter" innen autisme, arter seg i forkjellige grader og er derfor veldig forskjellig fra individ til individ.

Generelle kjennetegn:

- Ungår øyekontakt

- Leker ikke paralell eller rollelek

- Kan dytte andre barn under lek ( trigger uro )

- Sanseforstyrrelser, eks: høye lyder, varme, følsomhet i hud, var for lys, lukt

- Kropplig uro

- Ikke samme behov for venner, sosiale koder er vanskelige

- Leser ikke kroppspråk

- Manglende mimikk

- Motorisk klossete

- Finmotorikk kan være ekstra vankelig

- Noen har særinteresser

- Normalt begavet

Det disse barna trenger er å intervenere sosiale evner fra tidlig alder, ved bruk av sosiale historier, omgivelser som forstår og ett inkludernde nettverk sammen med sosial trening kan mye gjøres. De lærer på en måte bakvendt.

[Gjest Gjest]

Tusen takk!

Tusen takk for linken til autismesiden

Fint den var til nytte.

Lykke til videre. Asperger er så sammensatt, og det kan variere veldig i hvor sterk grad man har det. Det er heller ingen automatikk i at alle "symptomene" må være til stede.

Det er alltid så mye enklere å forholde seg til det man vet hva er.

Jeg er enig i at det ikke er noe vits i å fortelle dette til særlig mange, men den dere eventuelt deler livet med bør informeres.

Jeg ønsker dere alt godt.

[Aeryn]

Det var ikke lett å forstå hva de mener med resultatet:

Dine Aspie poeng: 140 av 200

Dine nevrotypiske (ikke-autistiske) poeng: 83 av 200

Er jeg en nevrotisk asberger da eller en nevrotiker som sliter litt ekstra?

nevrotypisk = normal (nevrologisk typisk) i motsetning til nevrologisk atypisk som jo mennesker med Asperger syndrom er.

Så du fikk 140 autistiske poeng og 83 ikke-autistiske (normale) poeng.

Her er forøvrig en norsk versjon av den samme testen:

http://www.rdos.net/no/

Your MBTI type: INFP

Myers-Briggs Type Indicator er en personlighetstest, og INFP er en av personlighetstypene i denne testen.

Her kan du lese om de forskjellige personlighetstypene:

http://www.myersbriggs.org/my-mbti-persona...-types.asp#INFP

Endret 13. februar 2010 av Aeryn

[Antlers]

Jeg har aldri hatt venner, jeg fungerer ikke sammen med noen. Jeg lever helt alene uten noen som helst kontakt med andre, hverken venner eller familie. Kun kontakt med folk via nettforum som her, ingen kjenner jeg som person eller har møtt.

Liker ikke å bli tatt på, eller å komme borti andre mennesker.

Jeg leste nettopp i en annen tråd (Stå frem som bifil?) at du har kjæreste. Hvordan i all verden fungerer det basert på det jeg har sitert? Dette er ikke ment som et angrep på deg, altså Jeg bare lurer på hvordan det er mulig å fungere i et forhold med de sperrene du beskriver ovenfor. Det må jo være utrolig vanskelig når man har så mye å slite med?

[inga:)]

Jeg leste nettopp i en annen tråd (Stå frem som bifil?) at du har kjæreste. Hvordan i all verden fungerer det basert på det jeg har sitert? Dette er ikke ment som et angrep på deg, altså Jeg bare lurer på hvordan det er mulig å fungere i et forhold med de sperrene du beskriver ovenfor. Det må jo være utrolig vanskelig når man har så mye å slite med?

vel det fungerer ikke i det hele tatt. vi bor ikke sammen, og ser hverandre sjelden. Men han er syk han også, så på sett og vis forstår vi hverandre på at vi ikke greier å leve sammen, og greier samtidig ikke å gi slipp på hverandre. komplisert. jeg vil aldri kunne bo sammen med et annet menneske, få barn, eller ha langvarige relasjoner. Ikke han heller. vi er to fortapte sjeler som elsker hverandre, men ikke kan leve sammen...

[Antlers]

vel det fungerer ikke i det hele tatt. vi bor ikke sammen, og ser hverandre sjelden. Men han er syk han også, så på sett og vis forstår vi hverandre på at vi ikke greier å leve sammen, og greier samtidig ikke å gi slipp på hverandre. komplisert. jeg vil aldri kunne bo sammen med et annet menneske, få barn, eller ha langvarige relasjoner. Ikke han heller. vi er to fortapte sjeler som elsker hverandre, men ikke kan leve sammen...

Takk for at du svarte! Høres trist ut, men samtidig fint at du har noen som bryr seg, og som du bryr deg om. Et forhold trenger ikke være A4, og kanskje kan det fungere på en eller annen måte alikevel