Avvist fordi jeg bare vil være venn?

[Gjest Gjest_Pia_*]

Jeg har blitt kjent med en hyggelig kar på jobben. Selv om vi jobber på ulike avdelinger har vi fått veldig bra kontakt, og jeg setter stor pris på ham. Han har kjæreste, noe jeg synes er helt supert. Jeg er ikke interessert i ham på den måten og da slipper man stress ifm at god kontakt tolkes som flørting - trodde jeg iallefall!

Vi deler en hobby og har tilbrakt tid sammen også på fritiden. For meg er det en naturlig måte å omgås (gutte)venner på, og har ikke tenkt at det er noe stress. Jeg aner ikke hva han har sagt til kjæresten sin når han har vært sammen med meg, men har ikke oppfattet dette som noe problem eller at det skulle være noe rart med det.

I det siste har jeg datet en fyr, og tror at vi nå kan kalle oss kjærester. For en tid tilbake siden sa jeg det til kollegaen min - og nå tror jeg at han er snurt. Har knapt hørt fra ham siden! Synes det er skikkelig kjipt, liker ham jo så godt og trodde vi var venner. Kan ikke skjønne hva jeg har gjort som har fått ham til å reagere sånn - og karen har jo kjæreste. Mulig jeg er paranoid, men kan ikke finne noen annen rimelig forklaring på oppførselen hans enn at han har tolket meg som om jeg har vært interessert i ham (?). Er det slik at noen gutter totalt misforstår når de får positiv oppmerksomhet fra en jente? Kameraten min på jobben er en kjekk, attraktiv kar som ikke har problemer med å få oppmerksomhet fra jenter (etter det jeg har blitt fortalt får han noen ganger for mye oppmerksomhet fra jenter, noe han ikke liker...han liker istedet å styre showet selv).

Gutter, hva skjer?

[Gjest Gjest]

Selv om denne kollegaen din har en kjæreste hjemme, er det godt mulig at han er interessert i deg likevel. Er jo ikke sikkert forholdet hans er tipp topp. Og så mistet han sjangsen da du fikk deg kjæreste.

En annen mulig forklaring kan være at kjæresten hans har problemer i forhold til deres vennskap, og at han derfor har trukket seg unna av hensyn til henne.

Vennskap på tvers av kjønn er ikke alltid like enkelt, kanskje særlig i de tilfellene der den ene er singel, og den andre har kjæreste. Kan fort føre med seg usikkerhet og sjalusi for tredjeparten. Det er derfor viktig at vedkommede blir trukket inn i vennskapet på en åpen og ærlig måte, slik at man kan feie all usikkerhet av banen.

Menn har (dessverre) altfor ofte en tendens til å se på alle kvinner som en mulig sexpartner, så det er ikke alltid så enkelt dette.

[Cannavaro]

Som du sier så har han jo fått en del oppmerksomhet av andre jenter (og sikkert likt det). Du har sikkert gitt ham til en viss grad det samme, og siden du mener denne karen er kjekk så ville han nok se hvor langt deres hyggelige kollegiale forhold kunne utvikle seg. Når du nå har proklamert at du har fått kjæreste så er han sikkert en smule "snurt" som du sier fordi han trodde muligens at vennskapet deres kanskje kunne utvikles ytterligere. Dette er bare min gjetning utifra hva du forteller. Etter en stund så vil han nok bare innse at du er tapt for ham (dersom du innstendig vil videre med din kjæreste) og da vil han gradvis mykne opp igjen. Derimot skal du sikkert ikke ta det helt for gitt at han blir den samme kollegiale vennen som han var før. Det er nok sånn at han kan føle han har fått et lite "arr" muligens av deg, men det skal du ikke bry deg om. Kos deg heller med kjæresten din, det ville jeg gjort, og ikke dvel for mye rundt kollegaen din.

[Gjest Gjest]

Vi gutter er som jenter, vi liker å bli likt. Bygger vi en relasjon med en jente hvor oppfatningen vår er at jenta er interessert i noe mer enn et vennskap, kan en fort føle seg lurt når illusjonen sprekker.

Dette hendte meg senest i høst da jeg knyttet sterke emosjonelle bånd med en jente jeg ble veldig glad i. Jeg ble etter hvert sterkt forelsket i henne, og var om ikke overbevist, av den oppfattning at hun var interessert i noe mer enn et vennskap. Da jeg omsider fikk bekreftet at jeg hadde tatt feil av hennes intensjoner, følte jeg meg så snytt at jeg ikke klarte å verdsette vennskapet vi hadde bygget. Jeg var både såret og skuffet, for alle forventinger jeg hadde opparbeidet brast med et.

Jeg brøt all kontakt med henne tvert, og gjorde det klart at siden min oppfattelse av vårt forhold var en missforståelse, var vennskapen bygget på feil forutsetninger, og ikke liv laga.

Angrer jeg på avgjørelsen? Ja, delvis, men på den andre siden vet jeg at jeg ville gjort det igjen. Jeg tror ikke vi mennesker er ment å kunne dele uromantisk vennskap med personer av motsatt kjønn, når vi finner dem tiltrekkende av betydelig grad. Dessverre.

[Gjest Gjest_Pia_*]

Takk for tilbakemeldingene. Synes dette er litt kjipt - aldri hyggelig å miste noen man slipper inn i livet sitt og anser som en venn! Iallefall ikke når man føler at man ikke har gjort noe "galt", men bare vært seg selv.

Alle liker å bli likt, jeg også, men siden han har hatt kjæreste og i tillegg overfor henne har vært helt åpen om meg/hobbyen vår har jeg trodd at det var "safe". Han har også snakket masse om hvor mye han ønsker seg barn - noe jeg har syntes vært helt naturlig i den settingen han har vært i. Heller er det faktisk jeg som føler meg lurt, ført bak lyset av ham på en måte...han er jo den som er/var opptatt - ikke jeg!

[Gjest Gjest_Pia_*]

Kan jeg forresten snakke med ham om dette - eller gjør det bare vondt værre? Vi har hatt det så mye moro sammen at jeg ikke bare vil la dette "gå" føler jeg.

[MissStiles]

Kan jeg forresten snakke med ham om dette - eller gjør det bare vondt værre? Vi har hatt det så mye moro sammen at jeg ikke bare vil la dette "gå" føler jeg.

jeg ville kanskje latt han være en stund fremover. Tror det ville gjort det verre om du hadde spurt masse spm om hvorfor osv. Kanskje han kommer tilbake av seg selv, som venn.

[Gjest Gjest]

Takk for tilbakemeldingene. Synes dette er litt kjipt - aldri hyggelig å miste noen man slipper inn i livet sitt og anser som en venn! Iallefall ikke når man føler at man ikke har gjort noe "galt", men bare vært seg selv.

Alle liker å bli likt, jeg også, men siden han har hatt kjæreste og i tillegg overfor henne har vært helt åpen om meg/hobbyen vår har jeg trodd at det var "safe". Han har også snakket masse om hvor mye han ønsker seg barn - noe jeg har syntes vært helt naturlig i den settingen han har vært i. Heller er det faktisk jeg som føler meg lurt, ført bak lyset av ham på en måte...han er jo den som er/var opptatt - ikke jeg!

Kan jeg forresten snakke med ham om dette - eller gjør det bare vondt værre? Vi har hatt det så mye moro sammen at jeg ikke bare vil la dette "gå" føler jeg.

Gi ham den tiden han trenger. Dere har vært nære venner og tilbrakt mye tid sammen. Hvis det er slik at han har følelser for deg, trenger han tid til å få bukt med disse og å kunne verdsette vennskapet dere har bygget. Er han som meg føler han seg nå bare sveket og lurt. Enten han føler at han har lurt seg selv, eller latt seg lure av dine signaler.

Hadde jenta i mitt tilfelle bare respektert at jeg trengte tid for meg selv til å komme over forelskelsen, slik at jeg kunne se på henne utelukkende som en venn, kunne vi ha hatt et fint vennskap i dag. I stedet valgte hun å ikke respektere dette, og gjorte til stadighet et poeng ut av at hun savnet meg og skulle ønske at jeg var hos henne. Dette til tross for at hun visste at jeg hadde sterke følelser for henne, mens hun hadde gjort det klart at hun kun var glad i meg som en venn.

(Dere kvinner er farlig slik ;P. Når en mann liker dere og får dere til å føle dere verdsatt, men følelsene ikke er gjensidige, har dere en tendens til å stadig rekke ham lillefingeren å holde i, uten noen intensjon om å noen gang rekke ham hele hånden. )

Jeg kunne ikke la meg såre lenger av denne jenta, og så derfor ingen annen utvei enn å kynisk konstruere en virkelighet hun ikke kunne leve med, slik at hun ikke lenger hadde noen interesse av vårt vennskap. Jeg har ikke hatt noen kontakt med henne siden, og jeg fikk henne til å love at hun aldri igjen skulle kontakte meg.

Nå 3 måneder etter er jeg over forelskelsen og vier henne ikke lenger mye tanker, ting har gått videre. Imidlertid er det veldig synd at det måtte bli slik det ble, for jeg skulle gjerne ha hatt vennskapet vi bygget med meg videre. Jeg er kvitt kjærlighetssorg og alt det der, men har definitivt mistet en god venn.

Det blir jo bare synsing å spekulere i om han har følelser for deg, men har han det, og du vil beholde vennskapet, tror jeg det er lurt at du lar dette foregå på hans premisser.