Andre steforeldre her? Eller andre med synspunkter?

[Ulrikke]

Min samboer har altså tre barn fra før (ungene har samme mor). Samarbeidet mellom henne og ham/oss går igrunnen rimelig greit.

Han har fast samvær med barna, "standard" samvær, altså annenhver helg og onsdag til torsdag. Vi vil gjerne ha barna mer, men barnas mor nekter fordi hun vil tape penger på det.

Dette er nå så sin sak, og noe vi håper vi kan få til mer av etter hvert - samværet, altså. Mor er imidlertid veldig dårlig på å gi beskjeder. Eksempelvis har vi fått vite at eldstemann skal i bursdag klokka 17 samme dag som vi hentet ham klokka 15:30. Vi har fått vite om fotballcup lørdag og søndag for eldstemann på en fredag klokka 16.

For MEG ville det vært naturlig, dersom jeg hadde unger som skulle ha fast samvær med pappa'n, hver gang jeg fikk en innbydelse/hva det nå skulle være, å sjekke om det sammenfalt med når HAN hadde ungene, og så gi beskjed med en gang. Sånn det er nå, så er det nesten håpløst for oss å planlegge noe med ungene de gangene vi har dem.

Det har skjedd flere ganger at vi har måttet avlyse ting vi har planlagt, f.eks. reise på hytta, besøke den og den, dra dit og dit, på veldig kort varsel, fordi en av ungene skal noe vi ikke har fått beskjed om. Vi har ikke villet skuffe ungene, det er jo ikke deres feil at moren ikke klarer å gi beskjed. Men nå er vi lei...

Vi - det vil si HAN - har prøvd å snakke med moren. Med liten suksess. Vi er usikre på om hun gjør det for å sabotere, eller om hun bare er sløv... Han har begynt å spørre med jevne mellomrom om hun vet om noe som skjer da og da - og får BESTANDIG nei til svar, for så å få kontrabeskjed en dag eller to senere. Da hadde hun "glemt" det, eller "tenkte ikke på det".

To spørsmål:

HAr noen tips om hvordan man kan få mor til å skjerpe seg litt? Uten sure miner osv, det er ingen grunn til å gjøre samarbeidsmiljøet VERRE....

Og: Sambo sa her om dagen at neste gang det skjer, så var han fristet til å si til barnet at "vi har planlagt å reise dit/vi skal det, og mamma har ikke gitt beskjed om at du skulle (f.eks) i bursdag. Jeg forstår at det er dumt, men vi får ikke gjort noe med det nå". Grusomt mot ungen, og vi liker det absolutt ikke, men om det å gjøre det EN gang kunne få henne til å skjerpe seg??

Og helt til slutt: Er det noen som forstår at dette er irriterende, eller lager vi "bråk" av ingenting?

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Det er vel litt avhengig av hvor "planlagt" man er som person om man syns dette er bagateller eller ikke. Personlig hadde jeg syntes det var plagsomt.

Jeg sitter på andre siden, dvs. sender avgårde barnet på samvær. Her er det overhode ingen kontakt, men etterhvert som ungen nå er større, og det er mer aktiviteter for han, så legger jeg med liste over helge arrangementer (f.eks. cup) etter skoleferien, og markerer hvilke helger han må være hjemme e.l. pga egne aktiviteter. Dermed vet også de andre når ting skjer i livet hans. Faren kan vel foreslå det over for mor, mye sånt vet man jo om i god tid på forhånd. Hvis de samarbeider greit burde det jo være mulig å sette opp halvårsplaner med den type aktivitere iallfall.

Invitasjoner til bursdager e.l. er ikke alltid så mye å gjøre med, de kan komme ganske kort tid i forveien. Det må man i større grad ta på sparket.

[Gjest Madam Felle]

Hva med å fortelle til moren at dere kommer ikke til å avlyse deres egen planer om noe slikt hender en gang til. Da blir hun advart, og vet at det vil gå ut over barnet om hun ikke lar dere få vite tingene god tid i forveien.

[Ulrikke]

Tusen takk for svar

Noe av problemet ligger jo i det at man gjerne vil ta med ungene til besteforeldrene på farssiden. De bor 35 mil unna, altså må man være der en helg når man først drar...

Når det gjelder planer osv har sambo virkelig prøvd. Han er i kontakt med fotballtrener, lagleder osv, og får NOEN av lappene derfra. Men de glemmer ham innimellom. Han har foreslått en "kalender" for mor, nærmest en bok som kan følge ungene, hvor hver av dem skriver opp det de vet om for ungene, altså ting som skal skje osv. Men det ble ALTFOR vanskelig, tydeligvis.

Han har foreslått å sende en mail med en gang hun får vite noe, men det å sende mail er pyton, hun kan knapt skru på en pc... (hennes egne ord altså).

Grunnen til frustrasjonen er altså at man prøver og prøver å få til løsninger som skal gjøre det enkelt å informere hverandre, men uansett hva man foreslår, også når man spør hvilken løsning HUN kunne tenke seg, så er det for vanskelig/tungvint, hun vet ikke osv...

Det må da være bedre for barnet også at man sier "ja, jeg vet at du skal i bursdag til Per på lørdag" enn "oi, skal du det? det visste jeg ikke". Jeg mener at barnet føler at man er mer delaktig, på en måte... Mulig jeg er helt på feil jorde, men...

[Mitsi]

Hei Ulrikke.

Først av alt må jeg si at du virker som en veldig god og engasjert "stemor" (jeg liker ikke det ordet). Jeg har ikke erfaring som "stemor", men jeg har vært "stebarn" i mange år, og har barn selv nå.

Jeg forstår veldig godt problemet ditt. Men min erfaring (fra de fleste steder i livet) er at hvis den ene part er lite villig til å finne en løsning, blir det ofte bare verre hvis den andre blir lik. Det nok lett føles som en alltid er den som tar hensyn, men det vil alltid lønne seg at noen opptrer som voksne.

Når denne mora ikke klarer å gjøre sitt for å få til en god løsning på dette problemet, synes jeg at dere skal gjøre det dere kan for å få det til å fungere. Hva med å ta en telefon før dere planlegger noe? Kanskje ringe på onsdagen, eller torsdagen før den eventuelle turen, for å få vite om barna har planer for helga. Da kan dere vurdere planene deres mot barnas og finne ut i samarbeid med barna hva som er viktigst.

Selskap er det jo hele året, kanskje barnet heller vil besøke bestemor og bestefar istedet for å gå i selskap til Per, hvis de bare er forberedt på det. Eller kanskje det ikke vil det, men at dere voksne bestemmer at jo denne helga prioriterer vi dette, så vi må avlyse dette selskapet. Dette er jeg nokså sikker på at barnet vil godta hvis de er forberedt på det.

Det kan kanskje virke som litt "urettferdig" at det er dere som må skaffe infoen, men som jeg sa; noen er nødt til å opptre som voksne!

Lykke til videre, og fortsett med det gode engasjementet i dine manns barn, du vil høste frukter senere.

[:-) anna]

Jeg kjenner problemet alt for godt. Kunne ha skrevet ordrett det samme for noen år siden. Moren til stesønnen min er er rotehue, og gjorde det ikke med vilje... men det var bestandig slik at det var noe de helgene han skulle til oss. Da var han for eksempel invitert i bursdag som vi fikk telefon om på lørdag formiddag, men hun hadde mista lappen og visste ikke hvor det var... eller han skulle spille fotballkamp som hun ikke visste om skulle spilles hjemme eller borte eller et eller annet.

Det ble egentlig ikke noen annen løsning enn at stesønnen min ble eldre... han var ikke mer enn åtte - ni tror jeg når vi snakket med han om det. På en veldig OK måte der vi ikke nevnte moren hans med et ord.

Sa at vi må få vite det om du skal noe på lørdag når du skal være hos oss. Også ringte vi på torsdag for å sjekke med BÅDE ham og moren.

Vi sørga også for å snakke med diverse trenere og få lister over når han skulle spille kamper eller trene eller noe.

Lykke til. Det blir i alle fall bedre for hvert år eldre de blir.

[MarianneE]

Hvor gamle er disse barna?

Kanskje det kunne gått ann og få barna til og gi beskjed til dere når det er noe?

Det med en kalender var (i teorien) et supert forslag, men hva om det går ann og få barna til og lage en slik selv?

Dessuten må jeg rose deg fordi du tydelig er en stemor som bryr deg om barna, og viser ansvar.

Da min far giftet seg på nytt, så fikk ikke meg og søsknene mine en gang lov til og gå på do uten og spørre først.

*grøss*

Stå på, tydelig gjør du en kjempe bra jobb!!