Jeg har vært en grusom person

[Gjest Gjest_mia_*]

Idag er den første dagen i resten av mitt liv.

I natt nådde jeg virkelig bunnen, og ble tvunget til å møte meg selv i døra å innse hva jeg har gjort mot menneskene rundt meg.

Jeg når snart 30-årene og siden jeg var 14 har jeg hatt 12 mer eller mindre seriøse kjæreste forhold, derav 3 samboere.

I alle mine forhold har jeg vært kontrollerende, sjalu og ikke minst- utro selv.

Jeg har ødelagt forholdene mine med å være sånn, og jeg har brukt " offerrollen min" for å få det som jeg ville. Jeg har diktet opp di villeste historier som at "alle mine ekskjærestervar utro, det er defor jeg er så redd for at du skal være det, det er derfor jeg ikke vil at du skal dra på den turen,treffe hun osv".

er i et samboerforhold nå og har vært slem hele veien, har ikke vært utro mot ham men jeg har prøvd å kontrollere ham hele veien. Men inatt har jeg bestemt meg for å bryte ut av denne sirkelen!

INGEN fortjener at jeg behandler dem slik, og spesielt ikke samboeren min.

Måtte bare få det ut.. nå gjenstår jobben med meg selv. om noen har gådd igjennom det samme eller har meninger tas dem imot med takk!

[kristian82]

Idag er den første dagen i resten av mitt liv.

I natt nådde jeg virkelig bunnen, og ble tvunget til å møte meg selv i døra å innse hva jeg har gjort mot menneskene rundt meg.

Jeg når snart 30-årene og siden jeg var 14 har jeg hatt 12 mer eller mindre seriøse kjæreste forhold, derav 3 samboere.

I alle mine forhold har jeg vært kontrollerende, sjalu og ikke minst- utro selv.

Jeg har ødelagt forholdene mine med å være sånn, og jeg har brukt " offerrollen min" for å få det som jeg ville. Jeg har diktet opp di villeste historier som at "alle mine ekskjærestervar utro, det er defor jeg er så redd for at du skal være det, det er derfor jeg ikke vil at du skal dra på den turen,treffe hun osv".

er i et samboerforhold nå og har vært slem hele veien, har ikke vært utro mot ham men jeg har prøvd å kontrollere ham hele veien. Men inatt har jeg bestemt meg for å bryte ut av denne sirkelen!

INGEN fortjener at jeg behandler dem slik, og spesielt ikke samboeren min.

Måtte bare få det ut.. nå gjenstår jobben med meg selv. om noen har gådd igjennom det samme eller har meninger tas dem imot med takk!

Så flott at du har bestemt deg for å endre deg.

[Siiw]

Er jo en god start at du ser hvordan du har behandlet andre!!!!

Synes å du burde søke hjelp, er ikke alltid så lett som man tror..!!

[Gjest Gjest_thea_*]

Er nesten som å lese om meg selv, men har aldri vært utro da.

Er selv ekstremt sjalu.For å kunne leve med dette har vi som par veldig klare regler om hva som er greit og ikke.

For oss har klare grenser gjort ting enklere, men dette krever selvfølgelig mye av begge.

Min kjære har måttet gi avkall på mye for min skyld. Men man kan ikke forvente att en partner skal gjøre det.

Uansett vanskelig for begge parter.

Flott at du er villig til å jobbe med deg selv!

[Gjest mia - trådstarter]

Vi har også hatt klare regler, og det har gjeldt oss begge siden han også er sjalu. Men jeg vil ikke at han skal være nødt til å måtte gi opp ting pga min usikkerhet

[Havbris]

Så flott at du har bestemt deg for at livet ditt skal finne et annet og mer hensiktsmessig spor. Slik jeg leser innlegget ditt så har du en lang historie med et stort behov for å bli sett, få omsorg, oppmerksomhet og kjærlighet, og dette har kommet til uttrykk gjennom å ha et stort kontrollbehov i forhold til andre mennesker. Ved å gå inn i offerrollen har du skaffet deg det du har hatt behov for. Alt dette pga en gunnleggende usikkerhet.

Du er nå snart 30, og med en lang historie i et slikt mønster så har du en stor jobb foran deg hvis du skal endre dette. Jeg tror du skal være forberedt på at et mønster som har etablert seg over så lang tid - sitter godt og det vil ta tid å bryte dette. Jeg vet ikke om du har allerede har helt konkrete planer for hvordan du skal gjøre dette, men jeg vil tro at du kanskje vil trenge hjelp.

En psykolog med mye erfaring innen kognitiv terapi vil kunne hjelpe deg, tror jeg. Det handler i korthet om å få hjelp til å identifisere og bli bevisst egne uhensiktsmessige/skadelige tankemønstre - og deretter finne nye måter å tenke på. Jeg kjenner flere mennesker som har fått hjelp av slike strategier.

Jeg kjenner deg jo ikke - men det er mulig at du vil "brekke nakken" hvis du skal gå løs på dette helt alene.

Endret 10. februar 2010 av Havbris

[Gjest mia -trådstarter]

Så flott at du har bestemt deg for at livet ditt skal finne et annet og mer hensiktsmessig spor. Slik jeg leser innlegget ditt så har du en lang historie med et stort behov for å bli sett, få omsorg, oppmerksomhet og kjærlighet, og dette har kommet til uttrykk gjennom å ha et stort kontrollbehov i forhold til andre mennesker. Ved å gå inn i offerrollen har du skaffet deg det du har hatt behov for. Alt dette pga en gunnleggende usikkerhet.

Du er nå snart 30, og med en lang historie i et slikt mønster så har du en stor jobb foran deg hvis du skal endre dette. Jeg tror du skal være forberedt på at et mønster som har etablert seg over så lang tid - sitter godt og det vil ta tid å bryte dette. Jeg vet ikke om du har allerede har helt konkrete planer for hvordan du skal gjøre dette, men jeg vil tro at du kanskje vil trenge hjelp.

En psykolog med mye erfaring innen kognitiv terapi vil kunne hjelpe deg, tror jeg. Det handler i korthet om å få hjelp til å identifisere og bli bevisst egne uhensiktsmessige/skadelige tankemønstre - og deretter finne nye måter å tenke på. Jeg kjenner flere mennesker som har fått hjelp av slike strategier.

Jeg kjenner deg jo ikke - men det er mulig at du vil "brekke nakken" hvis du skal gå løs på dette helt alene.

takk for et flott innlegg

jeg har vært inne på tanken om å snakke med psykolog om dette, har prøvd det før uten stort hell, men kan hende det bare var jeg som var uheldig med behandleren eller ikke var så innstilt på å endre meg som jeg er nå.

Sjalusi og kontrollering i et forhold er så forferdelig usunt og det fører sjelden med seg noe godt. Og jeg innser at det er jeg som har vært hovedproblemet i alle forholdene mine

Jeg føler at jeg råtner opp innvendig og ikke får levd livet til det fulle når jeg går rundt som jeg gjør, er usikker på meg selv, roper etter oppmerksomhet, kontrollerer og ser en potensiell trussel i alle jenter..

[Havbris]

takk for et flott innlegg

jeg har vært inne på tanken om å snakke med psykolog om dette, har prøvd det før uten stort hell, men kan hende det bare var jeg som var uheldig med behandleren eller ikke var så innstilt på å endre meg som jeg er nå.

Sjalusi og kontrollering i et forhold er så forferdelig usunt og det fører sjelden med seg noe godt. Og jeg innser at det er jeg som har vært hovedproblemet i alle forholdene mine

Jeg føler at jeg råtner opp innvendig og ikke får levd livet til det fulle når jeg går rundt som jeg gjør, er usikker på meg selv, roper etter oppmerksomhet, kontrollerer og ser en potensiell trussel i alle jenter..

Jeg tror nok også det kan være slik at du har vært "uheldig" med behandler - siden psykologer kan jobbe etter veldig forskjellige metoder. Og - som du sier - det er bare du selv som kan gjøre selve jobben - en psykolog kan bare hjelpe deg med å finne en riktig retning for tankene dine. Og da må du ville det selv og satse på det. Jeg tror fremdeles at en som behersker kognitiv terapi vil kunne hjelpe deg til å få det bedre i livet ditt - og befri deg for det tankefengselet du lever i.

Har du barn? Tenker du på å få barn?

[Gjest mia-trådstarter]

skal notere meg det og forhøre meg

Nei har ikke barn, men samboeren min vil at vi skal begynne å prøve snart. Men jeg føler at jeg må jobbe meg gjennom dette først.

[Havbris]

skal notere meg det og forhøre meg

Nei har ikke barn, men samboeren min vil at vi skal begynne å prøve snart. Men jeg føler at jeg må jobbe meg gjennom dette først.

Dette støtter jeg deg veldig på. Jeg tror det er lurt av deg å først ta ansvar for det du selv sliter med og forsøke å gjøre noe med det, før du satser på barn. Når du lærer mye om deg selv, hvordan du skal håndtere vanskelige ting og hvordan du skal formidle ønske om oppmerksomhet, omsorg og kjærlighet på hensiktsmessige måter, vil dette være kunnskap som vil være nyttig idet du skal til med å oppdra barn. I motsatt fall risikerer du å "overføre" samme uheldige tankesett til eventuelle barn.

[Gjest MikeWaters]

skal notere meg det og forhøre meg

Nei har ikke barn, men samboeren min vil at vi skal begynne å prøve snart. Men jeg føler at jeg må jobbe meg gjennom dette først.

Du blir ikke mindre sjalu av graviditet/barn for å si det sånn, kroppslige forandringer, mindre søvn, mer sykdom, mindre tid til å være kjærester og mindre sex i lange perioder.

Endret 11. februar 2010 av MikeWaters

[Gjest Gjest_meg_*]

Idag er den første dagen i resten av mitt liv.

I natt nådde jeg virkelig bunnen, og ble tvunget til å møte meg selv i døra å innse hva jeg har gjort mot menneskene rundt meg.

Jeg når snart 30-årene og siden jeg var 14 har jeg hatt 12 mer eller mindre seriøse kjæreste forhold, derav 3 samboere.

I alle mine forhold har jeg vært kontrollerende, sjalu og ikke minst- utro selv.

Jeg har ødelagt forholdene mine med å være sånn, og jeg har brukt " offerrollen min" for å få det som jeg ville. Jeg har diktet opp di villeste historier som at "alle mine ekskjærestervar utro, det er defor jeg er så redd for at du skal være det, det er derfor jeg ikke vil at du skal dra på den turen,treffe hun osv".

er i et samboerforhold nå og har vært slem hele veien, har ikke vært utro mot ham men jeg har prøvd å kontrollere ham hele veien. Men inatt har jeg bestemt meg for å bryte ut av denne sirkelen!

INGEN fortjener at jeg behandler dem slik, og spesielt ikke samboeren min.

Måtte bare få det ut.. nå gjenstår jobben med meg selv. om noen har gådd igjennom det samme eller har meninger tas dem imot med takk!

Kan jeg bare spørre,hva var det som fikk deg til å forandre deg?Hva skjedde?

[Gjest Supermimz]

Så bra da, TS.

Det er slik man bygger opp en god selvfølelse, ved å være et flott menneske med gode verdier. Det viktigste er å leve livet på en måte som gjør at en selv blir lykkelig, og man blir ikke lykkelig av å manipulere/kontrollere/baksnakke/lyve osv osv..

Kan jeg spørre om hvordan din mor var i dine tidlige barneår? Ga hun deg mye eller lite kjærlighet? Det er ofte slik at de første årene i livet former en, og det er da spesielt forholdet til ens mor eller ens foreldre som avgjør hva slags menneske man blir og hvordan man lever i et samliv med en partner senere i livet.

[Gjest LindaMarie75]

takk for et flott innlegg

jeg har vært inne på tanken om å snakke med psykolog om dette, har prøvd det før uten stort hell,

Jeg anbefaler coaching. Det hjalp meg veldig. Utrolig målrette, livsmestrende og behagelig "terapi" hvor man blir tvunget til å ta ansvar for egne valg samtidig som man lærer seg selv å kjenne.

lykke til . Det er en lang vei å gå for du må avvennne gamle vaner samtidig som du må tilvenne deg nye Dette klarer du