Kan han lyve om noe så alvorlig?

[Gjest Gjest]

Har en gutt noen gang løyet til deg om dødsfall eller alvorlig ulykke for å få din oppmerksomhet og medfølelse?

Dette skjedde meg en gang da jeg var 17 år. Gutten var 16 og løy om at faren hadde en sjelden og svært agressiv krefttype. Da jeg fant det ut droppet jeg kontakten med han, slettet alle sporene som tydet på at han noen gang var en del av mitt liv.

Da jeg var 20 sa en 23 år gammel gutt at han nettopp hadde kommet hjem fra sykehuset etter å ha ligget der hardt skadet etter bilulykke.

Nå tror jeg det har skjedd igjen. Jeg er 22 og gutten er 25...

Jeg hater å være mistroisk, men jeg tror bare ikke det er så ille fatt som han skal ha det til. Nå har han vært utilgjengelig det siste døgnet, så jeg får ikke stilt spørsmålene jeg vil stille.

Hvis han ikke lyver er det fryktelig synd på han, og da fortjener han min støtte. Men omstendigheter og tidligere erfaring gjør meg skeptisk.

En venninne har også opplevd det samme. Eksen hennes ville ha henne tilbake, så han fikk en kamerat til å si at han hadde vært i bilulykke.

Det verste man kan gjøre er å lyve om så alvorlige ting synes jeg... Er dette mer utbredt enn jeg tror, eller tiltrekker jeg meg idioter?

Fellesnevneren for guttene har vært at de bor så langt unna at det er nesten umulig for meg å sjekke fakta.

[Gjest Diane]

Har en gutt noen gang løyet til deg om dødsfall eller alvorlig ulykke for å få din oppmerksomhet og medfølelse?

Dette skjedde meg en gang da jeg var 17 år. Gutten var 16 og løy om at faren hadde en sjelden og svært agressiv krefttype. Da jeg fant det ut droppet jeg kontakten med han, slettet alle sporene som tydet på at han noen gang var en del av mitt liv.

Da jeg var 20 sa en 23 år gammel gutt at han nettopp hadde kommet hjem fra sykehuset etter å ha ligget der hardt skadet etter bilulykke.

Nå tror jeg det har skjedd igjen. Jeg er 22 og gutten er 25...

Jeg hater å være mistroisk, men jeg tror bare ikke det er så ille fatt som han skal ha det til. Nå har han vært utilgjengelig det siste døgnet, så jeg får ikke stilt spørsmålene jeg vil stille.

Hvis han ikke lyver er det fryktelig synd på han, og da fortjener han min støtte. Men omstendigheter og tidligere erfaring gjør meg skeptisk.

En venninne har også opplevd det samme. Eksen hennes ville ha henne tilbake, så han fikk en kamerat til å si at han hadde vært i bilulykke.

Det verste man kan gjøre er å lyve om så alvorlige ting synes jeg... Er dette mer utbredt enn jeg tror, eller tiltrekker jeg meg idioter?

Fellesnevneren for guttene har vært at de bor så langt unna at det er nesten umulig for meg å sjekke fakta.

Datet en periode en lystløgner som kom med den ene løgna etter den andre. Litt spesielt at en kamerat og faren havnet på sykehuset i løpet av noen uker, for å si det sånn. Jeg tenker at hvis de dikter opp historier, er de kapable til å finne på alt mulig. Noen mennesker eier bare ikke samvittighet...

[Gjest Gjest]

Vanskelig å forholde seg til. Kan jo ikke si "bevis det!" når en gutt forteller om noe forferdelig... Men blir også dumt og late som at du bryr deg masse, når du egentlig er ganske sikker på at det bare er løgn.

Du gjør rett i å aldri snakke mer med de når du er helt sikker på at de bare lyger isåfall

[Britt Banditt]

Er det noen grunn til at du tror det er løgn da? Utenom dine tidligere opplevelser?

[Gjest Gjest]

Er det noen grunn til at du tror det er løgn da? Utenom dine tidligere opplevelser?

"Men omstendigheter OG tidligere erfaring gjør meg skeptisk."

Jeg ville droppet kontakten hvis magefølelsen var sterk nok. Det ser ut som et mønster at du faller for løgnere.

Si hvis han lurer, at mobilen din ble ødelagt så du ikke hadde noe nummer å nå han på lenger, hvis du ikke har kontakt med han på andre måter også da...

Ellers bør det være mulig og snuse litt. Kjenner du den personen saken gjelder? Har dere noen felles venner? Få en venn til å spørre den det gjelder om hvordan det står til. Hvis det er løgn, er det ikke sikkert den selv vet at den blir løyet om... Vet den det, tror han kanskje det bare er deg den må late som til.

[Gjest Gjest]

Har en gutt noen gang løyet til deg om dødsfall eller alvorlig ulykke for å få din oppmerksomhet og medfølelse?

Dette skjedde meg en gang da jeg var 17 år. Gutten var 16 og løy om at faren hadde en sjelden og svært agressiv krefttype. Da jeg fant det ut droppet jeg kontakten med han, slettet alle sporene som tydet på at han noen gang var en del av mitt liv.

Da jeg var 20 sa en 23 år gammel gutt at han nettopp hadde kommet hjem fra sykehuset etter å ha ligget der hardt skadet etter bilulykke.

Nå tror jeg det har skjedd igjen. Jeg er 22 og gutten er 25...

Jeg hater å være mistroisk, men jeg tror bare ikke det er så ille fatt som han skal ha det til. Nå har han vært utilgjengelig det siste døgnet, så jeg får ikke stilt spørsmålene jeg vil stille.

Hvis han ikke lyver er det fryktelig synd på han, og da fortjener han min støtte. Men omstendigheter og tidligere erfaring gjør meg skeptisk.

En venninne har også opplevd det samme. Eksen hennes ville ha henne tilbake, så han fikk en kamerat til å si at han hadde vært i bilulykke.

Det verste man kan gjøre er å lyve om så alvorlige ting synes jeg... Er dette mer utbredt enn jeg tror, eller tiltrekker jeg meg idioter?

Fellesnevneren for guttene har vært at de bor så langt unna at det er nesten umulig for meg å sjekke fakta.

Joda dette går helt ann..... desverre.

Jeg har også hatt en mann rundt meg som har fortellt mange løgner om helt vanlige ting, til helt ville historier. Men denne karen da, har fortalt løgner om folk jeg har hatt som kjente, eller bekjente.

Man ville da tro at det var lett og gjenomskue, men man tenker da ikke på at man blir jugd for.

En venneparr var "gavid" (men det var så nytt at hyss hyss). Helt til de mistet barnet (og det var jo leit så hyss hyss)

Jeg har også vist hvert gravid. Tenkte ikke over at jeg fikk oen undrende blikk, da jeg tok noen øl en sommerdag, men mine bekjente fikk også høre at jeg mistet barnet mitt, og hadde så stor sorg, at ingen måtte nevne noe.

En gammel mann "døde" ikke noe unaturlig det, så jeg stilte ikke noen spørsmål om det, gikk noen år før jeg oppdaget sannheten.

Foreldre har hatt alvorlige sykdommer, noe som var fryktelig leit, men man viste jo at slikt kan skje.

Min venn har også hatt en sykdom som jeg nå vet at han aldri har hatt.

Ellers er "min venn" sniill og grei og veldig omtenksom på mine vegne.

Til og med noen B og C kjendisser har det skjedd noe galt med.

ting man ikke forventer noen juger om

[Britt Banditt]

"Men omstendigheter OG tidligere erfaring gjør meg skeptisk."

Ja, klar over det, men tenkte på om det var noen spesiell grunn til at hun tvilte på nettopp denne fyren. At historien skurret e.l.

[Gjest Glør]

Har opplevd det samme med ei venninne som var lystløgner. Og min erfaring er at det beste er å bare kutte dem ut, i mitt tilfelle tok vi henne i direkte løgn flere ganger, men det kom bare flere av de samme meningsløse bortforklaringene. De lyver for å få oppmerksomhet, og kommer ikke til å slutte før de ser at løgnene fører til det motsatte.

[Gjest Diane]

Har opplevd det samme med ei venninne som var lystløgner. Og min erfaring er at det beste er å bare kutte dem ut, i mitt tilfelle tok vi henne i direkte løgn flere ganger, men det kom bare flere av de samme meningsløse bortforklaringene. De lyver for å få oppmerksomhet, og kommer ikke til å slutte før de ser at løgnene fører til det motsatte.

Eller de gjør det for å hevde seg selv. Vise at de har en enorm mental styrke etc (når de i bunn og grunn har det motsatte).

[Gjest Gjest]

jeg gikk på ungdomssskolen med ei som var lystløgner, heldigvis var hun ikke av mine nærmeste venninner, men det er utrolig hva hun kunne finne på å lyve om (hvor mange ganger hun hadde kompliserte svangerskap/aborter allerede som 13-åring, blant annet). Så joda, det er utrolig hva det går an å finne på, og slike mennesker finnes jo. På en måte synes jeg det høres lite sannsynlig ut at du har møtt så mange som er slik, på den annen side "tiltrekker" man seg ofte visse mennesketyper, så jeg synes du for din egen del bør være litt på vakt. En løsning kan kanskje være å ikke involvere deg for mye følelsesmessig før du vet om du kan stole på vedkommende. Det blir jo litt synd om man må kutte ut alle nye bekjente som opplever noe dramatisk, for det kan jo faktisk skje det også (vi har f eks hatt et år med tre dødsfall i familien, to relativt unge, en med svært uvanlig sykdom, i tillegg til en med langvarig sykdom som er døende nå... det er jo mye å komme med på en gang).

[Gjest Gjest_lana_*]

Ja, det har jeg opplevd. Av voksne folk.

Siste daten min var helt enorm til å lyge om slike viktige ting. Han prøvde å innbille meg at han hadde kreft også. Og ifølge ham selv gikk han også rundt med hodeverk og tannverk hele tiden. Rart at han var i en full og krevende jobb.

Jeg trodde ham først, og han fikk masse medlidenhet av meg, men etterhvert gikk det opp for meg at han brukte dette som han ville.

Passet det for han å treffe meg, les: ha sex, så var han plutselig frisk som en fisk og snakket aldri om sykdommene sine.

Ellers så brukte han dette til å la meg i stikken, ikke holde avtaler osv. Ga aldri beskjed før mange dager etterpå.

Dette gadd jeg virkelig ikke, heldigvis, og gjorde det slutt. Makan til manipulering har jeg aldri opplevd. Han var ikke hyggelig heller, så det var ikke noe tap for meg. Men jeg slutter aldri å forundere meg over enkeltes oppførsel.

[LilleCanCan]

Jeg vet om en som løy på seg en hjertefeil i en alder av noen og tyve, så jodda, dette går nok fint ann, hehe... En smule tragisk.

[Gjest brutal_mann]

Med tanke på hvor mange løgner, sist i går,. jeg har blitt servert av kvinner så forstår jeg TS meget godt. Det er faktisk veldig vanlig i dagens samfunn å lyve om hva som helst for å oppnå fordeler.

Så til det motsatte er bevist så ville jeg IKKE trodd på han.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du bør støtte han til det er eventuelt blir bevist at han lyver. Viser det seg at han løy, så er det synd at du har kastet bort tid på han. Men da vet du med deg selv at du ante ugler i mosen, så du trenger ikke å bli skuffet over at du ikke stolte på magefølelsen.

Det viser hvor god person du er, enn om du bare skulle dropp kontakten eller sette han til veggs. Løy han ikke, har han det vanskelig nok om ingen skal beskylde han også. Dessuten synes han kanskje ikke du som er mistroisk er noe å samle på.

[Gjest 22]

Ja, det er ganske utbredt egentlig. Har aldri skjedd meg, men har flere venninner som har opplevd dette.

Kan nevne 3 tilfeller (dessverre samme venninne):

- Hun chatta med en fyr i utlandet, møtte han et par ganger. Han var "the one". Så var han utilgjengelig en periode. Kameraten hans kontaktet henne da og fikk det til å virke som om gutten hadde prøvd alt for å kontakte henne og fortelle henne at han hadde vært i en alvorlig bilulykke. Årsak til ulykken? Han ville så absolutt kjøpe den perfekte gaven til den meste perfekte jenta i verden.

Fant ut senere at han egentlig var og gifta seg

- Hun datet en gutt som plutselig ble helt stille, og når han tok kontakt igjen så forklarte han at han var innlagt på sykehuset en lang periode (husker ikke hvorfor) og at han nå var ute og klar igjen. Ville bare ikke forstyrre henne med hans problemer. Fant ut senere at han var sammen med ei som det ble slutt med.

- Hun var sammen med en som ignorerte henne totalt etter noen uker. Han sa at moren hans var alvorlig syk og han elska jo henne så han ville være der og ta vare på henne. Lagde mat til henne, handlet for henne, vasket henne, ga henne medisiner osv. Fant ut senere at han var utro mens dama var bekymret for "svigermor".

[Lotus]

Jeg blir helt sjokkert over hvor vanlig dette er!

Eksen min kunne finne på å lyve om de rareste ting for å få oppmerksomhet. Eller for å lure seg unna avtaler. Blant annet sa han at moren hans hadde kreft, slik at han alltid måtte være tilgjengelig for å dra hjem. Egentlig var det slik at foreldrene hans var veldig kontrollerende og ikke likte at vi var sammen. Også løy han om at den ene onkelen hans døde, slik at han fikk fri fra jobb for å gå i begravelse. Han løy om at han hadde leverkreft, at han hadde cøliaki, at lillesøsteren døde i en bilulykke og så videre i det uendlige.

TS: Jeg mener at det lureste du kan gjøre er å begynne og nøste i en ende, altså spørre om ting når du får kontakt med ham igjen. Ikke være redd for å stille kritiske spørsmål på en diskret måte. Det kan jo hende det han forteller deg er sant, og da vil han jo ha ordentlige svar på det du spør om

[Gjest Gjest]

Vi lever i en syk verden!

Jeg har en klassevenninne som lyver for å fremstå mer velykket, spennende og populær enn hva hun faktisk er. Hun er egentlig usikker, har få venner, ingen hobbyer og gjør det dårlig på skolen.

Jeg overser løgnene hun kommer med. Hun er igrunn hyggelig, men dette ødelegger for henne med tanke på ekte vennskap. Det er synd på henne... Hun gjennomskues lett, men konfronteres ikke. Folk trekker seg bare unna...

En klassekompis er rundbrenner og lyver så det renner til alle damene han sjonglerer med. Later som om de alle er den eneste jenta han vil ha.

En jeg var på vei til å innlede et forhold med, måtte plutselig reise vekk på ubestemt tid "i forbindelse med jobben". Viste seg at den gravide kona han hadde i en annen by, bare trodde han holdt på med et arbeidsprosjekt de månedene han var her. Vi begge så han av og til og trodde han var opptatt med jobb når vi ikke så han. Enden på visa var at han ble værende hos kona.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Dette er nok et slags syndrom.

Hadde en tidligere kollega som løy på seg kreft for å beholde dama. Han dro på sykehuset med jevne mellomrom for å være troverdig.Satt sikkert i kantina og drakk kaffe. Han barberte seg til og med på hodet (men ikke skjegg, øyenbryn og kroppshår....) For meg som overordnet var det litt pussig at det stod ryggproblemer på sykemeldinga. Vi hadde et oppgjør der han la seg flat, men når vi senere tok han i å lyve om alvorlig sykdom hos et av barna og en død mor som levde i beste velgående ble vi nødt til å si han opp. Dette var snakk om en veldig dyktig og hyggelig fyr, som vi aldri tok i å lyve om noe som hadde betydning for jobben. Pussig sak.

[Gjest Catarina]

Dette er nok et slags syndrom.

Hadde en tidligere kollega som løy på seg kreft for å beholde dama. Han dro på sykehuset med jevne mellomrom for å være troverdig.Satt sikkert i kantina og drakk kaffe. Han barberte seg til og med på hodet (men ikke skjegg, øyenbryn og kroppshår....) For meg som overordnet var det litt pussig at det stod ryggproblemer på sykemeldinga. Vi hadde et oppgjør der han la seg flat, men når vi senere tok han i å lyve om alvorlig sykdom hos et av barna og en død mor som levde i beste velgående ble vi nødt til å si han opp. Dette var snakk om en veldig dyktig og hyggelig fyr, som vi aldri tok i å lyve om noe som hadde betydning for jobben. Pussig sak.

Det høres ut som min eks.. jeg tror han bare løy, barberte også hodet og brystet... Men ingen skjønte når han egentlig var på sykehuset. Og sykemeldingen sto det ryggproblemer... og han fikk sparken til slutt...

Alt bare for at vi skulle synes synd på han. Fikk hellr ikke lov å snakke med legen hans.. Rett etter at det ble slutt, sier han at han kommer til å bli frisk igjen.

Dette var bare en av tingen han løy om. Mange småløgner hele tiden, skjønner ikke poenget med det..

Uansett nå er jeg bare glad jeg er kvitt han. For en taper!

[Gjest brutal_mann]

Etter denne trådenn fatter jeg ikke at folk tror på ting de blir fortalt :klø: De fleste mennesker i verden lyver og skryter på seg ting. Slik er det bare.