Wellbutrin Retard - antidepressiva

[ssecret]

Leger går som regel etter en MADRS test. Scorer man over 20 vurderer de medisin. Man kan ikke bare gå inn på et legekontor og si man er lei seg og få resepten.

Det er nok forskjellig. For meg var det en prosess over en måneds tid.

[Gjest Alva]

Værre av psykoterapi? Ja, da tror jeg du har fått feil terapeut. All forskning sier at psykoterapi virker best på depresjon, og at medisiner vil være et andrevalg og/el tillegg ved alvorlige tilfeller eks. Suicidalfare. Tanker om å ta sitt eget liv er ikke det samme som å være suicidal, vurderingen innebefatter mer informasjon og vurdering enn som så. Hvilke andre lidelser er det du tenker på forresten?

Jeg mener fortsatt at man bør vente med medisinering og ikke la det være førstevalg. Dette fordi, en i de FLESTE tilfellene ikke er behov for det. Diskusjonen kommer nå fort inn på moral og etikk syns jeg. Dvs type 1 og type 2 feil innen forsknings terminologien.

Poenget mitt er ikke å være anti biologisk, el at medisiner aldri skal brukes. Nei, jeg mener at vi er i en utvikling hvor vi bruker dem for raskt, som en del av utredningen eller vurderingen. Dette er ikke behandling i mitt hode.

[Gjest Gjest]

Uff uff uff, kjenner jeg kanskje bør gå ut fra forumet her. Mener du at MADRS er utredning og vurdering som et grunnlag for medisinering? Hjelpe meg........ Du har virkelig ikke forstått hva dette spørreskjemaet et utviklet som og til hensikt for, kan liste opp mange liknende skjema for både angst og depresjon. Men unnskyld meg. Hvis det er utredningen du har fått før medisiner bekrefter dette virkelig hva jeg prøver å si her.

[ssecret]

Uff uff uff, kjenner jeg kanskje bør gå ut fra forumet her. Mener du at MADRS er utredning og vurdering som et grunnlag for medisinering? Hjelpe meg........ Du har virkelig ikke forstått hva dette spørreskjemaet et utviklet som og til hensikt for, kan liste opp mange liknende skjema for både angst og depresjon. Men unnskyld meg. Hvis det er utredningen du har fått før medisiner bekrefter dette virkelig hva jeg prøver å si her.

Du er så generaliserende at jeg nesten ikke gidder å svare skikkelig, men nå skal jeg gidde alikevel.

Sa jeg at det var eneste grunnlag for medisinering? Nei. Men det er vanlig at de tar den på pasienten tidlig for å se litt hvordan de ligger ann, og evt gi resultatet videre sammen med en henvisning til psykiater. Hver situasjon er individuell.

Jeg forstår hvordan prøven fungerer, og jeg vet at den ikke passer for alle(f.eks vinterdepresjon noen ganger).

Hvis prosessen min tok en måned til sammen, så er det rart du tror at det er eneste utredning jeg har fått.

[AnonymBruker]

Værre av psykoterapi? Ja, da tror jeg du har fått feil terapeut. All forskning sier at psykoterapi virker best på depresjon, og at medisiner vil være et andrevalg og/el tillegg ved alvorlige tilfeller eks. Suicidalfare. Tanker om å ta sitt eget liv er ikke det samme som å være suicidal, vurderingen innebefatter mer informasjon og vurdering enn som så. Hvilke andre lidelser er det du tenker på forresten?

Jeg mener fortsatt at man bør vente med medisinering og ikke la det være førstevalg. Dette fordi, en i de FLESTE tilfellene ikke er behov for det. Diskusjonen kommer nå fort inn på moral og etikk syns jeg. Dvs type 1 og type 2 feil innen forsknings terminologien.

Poenget mitt er ikke å være anti biologisk, el at medisiner aldri skal brukes. Nei, jeg mener at vi er i en utvikling hvor vi bruker dem for raskt, som en del av utredningen eller vurderingen. Dette er ikke behandling i mitt hode.

Når man begynner å "rote rundt" i problemene, opplever MANGE å bli verre av psykoterapi.

Jeg tenker på lidelser som feks personlighetsforstyrrelser og PTSD. Dette er ikke lidelser som man kan bli frisk av ved hjelp av medisiner, men det kan "lette litt på trykket".

Uff uff uff, kjenner jeg kanskje bør gå ut fra forumet her. Mener du at MADRS er utredning og vurdering som et grunnlag for medisinering? Hjelpe meg........ Du har virkelig ikke forstått hva dette spørreskjemaet et utviklet som og til hensikt for, kan liste opp mange liknende skjema for både angst og depresjon. Men unnskyld meg. Hvis det er utredningen du har fått før medisiner bekrefter dette virkelig hva jeg prøver å si her.

MADRS blir ofte brukt for å finne ut hvor alvorlig en depresjon/depresjonssymptomene er. Som sagt blir lette depresjoner sjelden medisinert, mens moderate og alvorlige ofte blir behandlet med medisiner. MADRS er et fint verktøy for å finne ut hvor på skalaen en pasient ligger.

[Gjest Kristine]

Hei,

Leser innleggene deres her som hjelp for å bestemme meg om jeg skal prøve ut bupropion. Klarer likevel ikke helt finne ut hva jeg ønsker. Er det mange som opplever plagsomme symtomer? Selv gikk jeg på cipralex i halvannet år før jeg begynte på effexor. Cipralexen gjorde meg bare trøtt og hukommelsen og konsentrasjonen ble helt ødelagt, hvilket var utrolig plagsomt, spesielt siden jeg er student og skal pugge flere tuden sider til eksamen. Effexor hjelper litt på disse bivirkningene, men føler ikke det hjelper på depresjonen. Depresjonen har nesten gått tilbake til der den var, og jeg har begynt å få sosial angst-symptomer. Dette er for så vidt noe jeg har merket før, men ikke til den graden som nå. Bupropion skal jo egentlig være en antidepressiva med langt færre bivirkninger (sex-lyst, konsentrasjon, hukommelse, energi osv) og brukes derfor ofte sammen med cipralex o.l. Men alle bivirkningene jeg leser om her, gjør meg likevel skeptisk. Noen tanker eller erfaringer lignende mitt tilfelle?

[Gjest gjest lille]

Jeg har nå godt på wellbutrin 150 mg en mnd og var på vei ned i ett stort hull og den stoppet hvertfall den nedadgående spiralen. Ellers så har ikke ting stabilisert seg ennå men det kunne vært mye verre. Noen som har erfaringer med doseøkning til 300. Føler liksom at ja den har stoppet spiralen som går nedover men ellers har jeg ikke noen virkning at det går fremover liksom. Jeg sliter også med angst men den er ikke ille i forhold til hva den kunne vært. Den kommer innimellom. Ellers ingen andre bivirkninger enn urolig søvn i begynnelsen de to første ukene og hodepine også de to første ukene. Og litt sånne hetetokter innimellom :-)

[Ego]

Jeg har nå godt på wellbutrin 150 mg en mnd og var på vei ned i ett stort hull og den stoppet hvertfall den nedadgående spiralen. Ellers så har ikke ting stabilisert seg ennå men det kunne vært mye verre. Noen som har erfaringer med doseøkning til 300. Føler liksom at ja den har stoppet spiralen som går nedover men ellers har jeg ikke noen virkning at det går fremover liksom. Jeg sliter også med angst men den er ikke ille i forhold til hva den kunne vært. Den kommer innimellom. Ellers ingen andre bivirkninger enn urolig søvn i begynnelsen de to første ukene og hodepine også de to første ukene. Og litt sånne hetetokter innimellom :-)

Jeg økte til 300 mg etter noen mnd. Synes i grunn ikke det gjorde noen forskjell - bortsett fra at jeg fikk litt mer energi. Bivirkningene de første par ukene var som når jeg først startet på wellbutrin.

Jeg synes ikke depresjonen har lettet noe, men som du sier - det går iallfall ikke lenger nedover. Føles litt som om jeg balanserer for tiden, så lenge jeg unngår for mye ytre påvirkninger slipper jeg lettere unna de største svingningene.

[AnonymBruker]

Jeg hadde verken virkning eller bivirkninger på 150 mg, men da jeg økte til 300 fikk jeg så ille bivirkninger (angst) at jeg måtte slutte på medisinen etter tre dager.

[Gjest gjest lille]

Jeg økte til 300 i går og økte også lamictalen til 50 mg i går og har i dag hatt den beste dagen på lenge! Håper det kan holde seg litt sånn stabilt! :-)

[Gjest M]

Det går nok bra! Hvis du ikke liker effekten så kan nok legen finne et annet alternativ til deg, men jeg håper du får ønsket effekt!

Legen blir sterkt anbefalt å ikke gi wb til pasienter uten at de har prøvd minst to andre typer antiD, som ikke har oppnådd ønsket effekt.

[AnonymBruker]

Legen blir sterkt anbefalt å ikke gi wb til pasienter uten at de har prøvd minst to andre typer antiD, som ikke har oppnådd ønsket effekt.

Hvorfor? (Jeg er bare nysgjerrig.)

[Gjest sol]

Jeg har brukt Wellutrin nå i ca 6 mnd. Startet med 150 mg men åtte øke til 300 mg. Jeg har hatt bra virkning av medisinen i henhold til depresjon men ikke angst. Angsten økte men det kan være fordi jeg går i psykoterapi å ting begynner å demre.

Angsten har jeg jobbet med å den begynner å avta. Egentlig skulle jeg prøve med Zoloft i tillegg, fordi den tar angst. Wellbutrin fjerner ikke angsten men depresjonen.

Jeg har prøvd alt annet før jeg startet på wellbutrin. Positivt er mer energi og tiltakslyst og demper depresjon.Ingen tap av sexlyst. Ingen vektøkning!! Halleluja!!!

Negativt er dårlig hukommelse, øking av angst, plutselige hetetokter. Men alt i alt så har den hjulpet.

Jeg vil tilføye at min psykoterapaut har vært nøye med å fortelle meg at medisinen er ett tilleggsredskap til trapien. Kun medisin i seg selv vil aldri løse problemer. Det er min erfaring.

Å den strekker seg over 16 år. Med psykoterapi nå i ett år å med medisinering så kjenner jeg endelig stor positiv forandring. Så nå skal jeg trappe ned medisin og slutte med den men fortsette med terapi.Det har tatt meg flere år for å finne riktig medisin, noe som har vært forferdelig slitsomt. Derfor: ikke gi opp. Det er verd å prøve seg frem. Å få terapi i tillegg anbefales på det sterkeste. Jeg er på vei til å bli glad igjen å den veien har vært laaaaaang!!

Lykke til folkens

[Gjest MinniMe]

det er ikke alle former for depresjon hvor du kan "velge bort" medisin, selv om det var velmente råd, så hjelper ikke litt sjokolade hjelper hvis du er alvorlig deprimert

Tja man kan klare seg uten medisiner selv med alvorlig lidelser.

Jeg har diagnosen bipolar 2 og sliter veldig med selvmordstanker i tillegg.

For noen år siden gikk jeg på medisiner som gjorde at jeg økte i vekt med hele 40 kg.

Nå tar jeg ingen ting og prøver å trene regelmessig og så har jeg stesolid liggende hvis selvmordstankene blir for ille. Men det kan gå et år eller lenger før jeg rører de også.

Faste rutiner og kjenne seg selv og sine egne begrensninger er viktig.

Jeg vet hva jeg kan gjøre og ikke kan gjøre, og når jeg blir hyperaktiv så tvinger jeg meg selv til å slappe av. Ellers er det ute å kjøre med en gang med masse trening morgen og kveld.

Klarer da ikke å begrense meg hvis jeg ikke tar tak i det med en gang og så går jeg på en smell da jeg som regel overbelaster beina ved å løpe 2-3 timers turer flere ganger i uka.

Så ja det går an å være uten medisiner men det er tungt til tider.

Jeg unner ikke min verste fiende å ha det som meg når de verste periodene kommer, men det går på et vis...

[Gjest Tone]

ER fantastisk fornøyd med Wellbutrin. Gikk tidligere på Cipralex, var da konstant trøtt, morgen - middag - og kveld! La veldig på meg i tillegg. Har etter å ha tatt Wellbutrin i snart ett år, er jeg overbevist om at det må være ett vidunder-middel. Noe redusert appetitt, opplagt fra morgen til jeg legger meg, og sover som en sten hele natten. Føles som jeg har fått tilskudd av noe som jeg har manglet så langt tilbake jeg kan huske. Nå, livet er nesten hærlig! :-)

[Gjest steffenboge]

det er ikke alle former for depresjon hvor du kan "velge bort" medisin, selv om det var velmente råd, så hjelper ikke litt sjokolade hjelper hvis du er alvorlig deprimert

mørk skjokolade kan også kjøpes i firstprice....det er billigere og bedre enn både freia og nidar.og litt mosjon for dagen for deg til å slappe mer av etter du har brukt all din energi på å bygge deg opp istedet for å bryte deg ned med å bruke energien din på dine tanker???høres ikke dette fornuftig ut for deg???det gjør det for meg ihverfall...å være alvolig deprimert er noe du påfører deg selv....ikke noe som blir påført deg...så vidt jeg vet ut av egen erfaring er ingen av disse tingene jeg har nevnt vanedannende...og i verste fall ikke farlig....bare godt og sunt for kropp og sjel...prøv det du...i verste fall kan du legge på deg litt men mer og mer og glad...husk mosjon som i å ta seg helt ut og ikke lat som du trener....ta deg virkelig ut...prøv det...så skal du se....livet smil til visst du smiler til livet...

[Tøffeldyret]

Jeg gikk på Wellbutrin Retard en periode. Fikk bivirkninger i form av hjertebank, konstant kvalme og trøtthet. Og de hjalp absolutt ingenting på depresjonen. Den dårligste medisinen jeg noengang har gått på.

[Gjest spurv93]

Hei. Jeg vært syk i 7 av mine nå 20 år. Det hele startet med spisefortyrrelsen, anoreksien, til så å gå over til depresjon, angst, svingninger, psykose, bulimi. Jeg blir nå diagnostisert, da jeg har bipolare anelser... Har tidligere gått på zoloft, sluttet, og begynte på wellbutrin for ca 2 år siden (har vært av og på en gang siden da). Den funket bra i begynnelsen. Masse energi og optimisme. Sist jeg hadde en periode uten, var det pga søvnproblemer. Denne gangen kom bivirkningene i rekke å rad. Jeg kan være våken i to døgn uten å være trøtt. Jeg har svettetokter og er full av angst. Jeg kan glemme hva jeg skal si, i midten av setningen og det føles ut som jeg er i min egen verden (som i febertåke). Jeg har også problemer med å gå ut døren. Var lettere til sinns i starten, men siden det har det bare gått nedover og depresjonen er værre en noen sinne. Jeg vil bare ligge inne å sove. Har aldri slitt med overspisning før etter jeg startet på medisinen. Gikk ned i vekt i begynnelsen, men har nå gått opp 15 kg på ett halvt år! Jeg er så lei av livet mitt. Jeg vet det er bare jeg som kan gjøre noe med det. At det er jeg som skaper mine egne problemer i hodet, ser for meg ting som i utgangspunktet er urealistiske. At jeg er mindre verdt og ikke fortjener ett liv slik "alle andre" fortjener. Gikk på 300, men sluttet å ta dem for en uke siden. Er redd for hva som vil skje. Det står at det ikke er dokumentert noe seponeringssymptomer, men er redd for at jeg venter meg et svartere hull enn det jeg allerede har vært i. Håper noe vil forsvinne, men vet det er bare jeg og mine tanker som er det avgjørende. Hva vil jeg med dette? Vel, ville bare si til alle der ute som ser etter den perfekte løsningen, at det ikke finnes noe slikt. Alt kommer tilbake til hva man selv velger å tro på i sitt eget liv, uavhengig hva man TROR samfunnet legger opp til. Det er store forskjeller på hvordan folk reagerer på medisiner, så jeg skal ikke legge noen fasit. Dette er bare hvordan de påvirket meg og min kropp. Vi fortjener alle å ha det bra, du fortjener det. Så gi det selv sjansen og stå på, for kjemikalier vil bare dekke problemet midlertidig, helt til du en dag kan ta de av å begynne akkurat der du er i dag. Peace, tro på at du får det til, da skjer miraklene.

[AnonymBruker]

Skal bare si til deg, spurv93, at jeg kuttet fra 300 mg til 0 over natten selv. Ikke i samråd med lege. Sikkert ikke så lurt, men jeg merket ingen spesielle plager ved det. Folk reagerer forskjellig, selvsagt, men Wellbutrin har som du kanskje vet en helt annen måte å virke på enn f.eks. Zoloft, og det er derfor seponeringen arter seg så forskjellig. Gått på begge deler for noen av plagene du nevner (ikke alle, men noen andre i tillegg også). Tror ikke du skal bekymre deg særlig for brå slutt.

For meg var medisiner til god hjelp. Mest fordi jeg fikk det bedre en stund, så jeg hadde overskudd til å legge meg til bedre vaner og å komme litt tilbake i livet. Nå har jeg sluttet på alle, og ting er fortsatt bedre. Jeg er enig i at medisiner ikke bør være førstevalg som permanent løsning, men for meg ga de meg det lille pusterommet jeg trengte for å gjøre endringer jeg klarte å opprettholde. På den måten var de viktige.

Det kan være greit å huske på at psykiske lidelser ofte er en kombinasjon av tankemønstre og kjemiske ubalanser. Fysisk sykdom med pyskiske symptomer, om du vil. Det er der medisinene kan hjelpe. Det er ikke så mye å "dope deg ned så du føler deg ok" som mange påstår, det er like mye å rette opp en balanse som er gal i utgangspunktet. Slik mange andre fyller på med stoffer de trenger grunnet div. sykdommer. Men det er klart - å leve uten medisiner er selvsagt å foretrekke hvis mulig.

Anonym poster: dacf498984e4dd148c6251e24bb88f11

[Gjest Vibeke]

Hei!

Jeg begynnte på wb for ca 1,5måne siden og er kjempe fornøyd:) sålangt ivertfall, bivirkninger jeg har no er svimmelhet( men har lavt blodtrykk da ) og litt synsforstyrrelser og gjerne litt problemer med å få sove, men dette skulle vist gå over, så satser på det:)