forlovet etter kort tid sammen

[Anglofil]

Men en ting jeg ikke skjønner (og nå spør jeg fordi jeg lurer, ikke for å kritisere eller være frekk): Hvorfor gifte seg så tidlig uansett? Hvis dere vet dere skal være sammen, hvilken forskjell gjør det om dere er gift eller ikke? Kan man ikke bare nyte livet sammen mens man lærer å kjenne hverandre bedre og sparer opp penger til verdens fineste bryllup? :klø: Er det bare det romantiske, eller er det andre tanker bak også? *nysgjerrig*

Nei, hvorfor forlover man seg overhodet egentlig? Fordi det var riktig for oss og fordi vi synes det er en flott gest mot hverandre. Dessuten antar jeg også det juridiske også er en praktisk løsning vi bifaller.

Men, vi gifter oss om 1 1/2 år, da har vi vært sammen i akkurat 3 år. Er det virkelig så fryktelig tidlig egentlig? Da har vi spart opp til et bryllup vi har råd til også, og vært samboere i 1 1/2 år. Vil påstå vi kjenner hverandre rimelig godt allerede nå, etter 1 1/2 år sammen. Og bare for å ha sagt det: jeg kjente jo ham fra før vi ble sammen. Vi var venner i sikkert fem år før vi ble kjærester, så det er jo ikke akkurat slik at vi ikke kjente hverandre og bare forlovet oss. Og selv om forlovelsen var spontan, trenger ikke det å bety at det ikke var et gjennomtenkt valg.

Mvh Yvonne

[Gjest Diane]

Jeg tenker at det er en symbolsk handling som viser at man har bestemt seg for å dele resten av livet sammen. Ja, man kan helt fint leve som samboere etc., men jeg tenker at hvis jeg vet at noen er riktig for meg, vel, da vet jeg det. I dag er jeg nok noen år for ung til å ta et så viktig valg, men jeg tror det kan forandre seg i løpet av noen år.

Det jeg personlig reagerer mest på, er mennesker som forlover seg uten noen bestemt bryllupsdato. Da faller litt av poenget med forlovelsen bort for min del.

[Gjest Gjest_Silje_*]

Pingting - det er som om jeg skulle skrevet det selv!!! Er 100 % enig med deg.

For all del, folk skal for gjøre akkurat som de vil selv om giftemål 6 mnd inn i forholdet ikke er noe for meg. Og som Pingting sier: hvis dere vet at dere skal være sammen for alltid, hvorfor har dere sånn hastverk da?

Personlig for min egen del vil jeg fordele "fasene" i forholdet mitt litt ut.. Først er vi venner, så kjærester, så samboere, så forlovede, så gifte og så foreldre..

Hvis jeg skulle levd et helt liv med noen ville jeg fordelt disse fasene utover lenger tid og brukt tid på å nyte hver fase i stede for å få det unnagjort på 1 eller 2 år.

Selv har jeg vært sammen med kjæresten (som jeg har kjent og vært god venn med i snart 10 år) i 1 1/2 år og har det fantastisk bra sammen med han. For første gang i et forhold tenker jeg at dette er en mann jeg kan tenke meg å gifte meg med.

Jeg tror du bare vet det når du finner den rette (teit som det høres ut), men jeg har ikke noe hastverk likevel.. Nyter det vi har sammen nå og gleder meg til neste steg

[lizzie88]

Jeg synes at det er litt tidlig. Men, det er sånn som man må se ann selv egentlig.

Jeg og kjæresten min hadde vært sammen i nesten 4 år før vi forlovet oss, men så er vi enda studenter, og har vært det siden vi møttes og ble sammen på VGS :rødme:

Hadde vi ikke vært studenter med minimal økonomi, så hadde nok bryllupet vært til sommeren.

Jeg kunne godt ha tenkt meg å gå fortere fram.

Det er aldri en garanti for at det kommer til å vare uansett.

[Anglofil]

Pingting - det er som om jeg skulle skrevet det selv!!! Er 100 % enig med deg.

For all del, folk skal for gjøre akkurat som de vil selv om giftemål 6 mnd inn i forholdet ikke er noe for meg. Og som Pingting sier: hvis dere vet at dere skal være sammen for alltid, hvorfor har dere sånn hastverk da?

Personlig for min egen del vil jeg fordele "fasene" i forholdet mitt litt ut.. Først er vi venner, så kjærester, så samboere, så forlovede, så gifte og så foreldre..

Hvis jeg skulle levd et helt liv med noen ville jeg fordelt disse fasene utover lenger tid og brukt tid på å nyte hver fase i stede for å få det unnagjort på 1 eller 2 år.

Selv har jeg vært sammen med kjæresten (som jeg har kjent og vært god venn med i snart 10 år) i 1 1/2 år og har det fantastisk bra sammen med han. For første gang i et forhold tenker jeg at dette er en mann jeg kan tenke meg å gifte meg med.

Jeg tror du bare vet det når du finner den rette (teit som det høres ut), men jeg har ikke noe hastverk likevel.. Nyter det vi har sammen nå og gleder meg til neste steg

Det handler ikke om å ha hastverk, ikke for vår del ihvertfall. Men selv om dere har funnet deres tempo, så har vi funnet vårt. Bare fordi andre har ulike preferanser, så trenger det da ikke ha noe å gjøre med at man har hastverk. Da kan jo jeg svare med: "hvorfor bruker dere så lang tid"?. Det er jo samme "argument", som egentlig ikke er et argument i mine øyne, da man må leve sitt liv utifra sine egne preferanser.

Mvh Yvonne