forlovet etter kort tid sammen

[Gjest Happy_Happy<3]

Jeg møtte for en tid tilbake en som tok meg med storm. Vi ble kjærster ganske fort, og fyttet sammen etter bare 2 mnd. Nå har vi vært sammen i litt over 6 mnd og han har fridd til meg. Og vi skal gifte oss sensommeren 2011.

Jeg er litt bekymret for å fortelle venner og bekjente om dette i frykt for at det skal bli dårlig mottatt fordi vi ikke har vært kjærester så veldig lenge. Men det føles så riktig på alle måter.

Har tidligere hatt samboer i mange år, men det føltes aldri som nå.

Er det andre her som har forlovet seg så tidlig i forholdet?

[Gjest Gjest_Gullet_*]

Heisann, akkurat som å lese om meg selv!

Møtte også en som tok meg med storm i sommer. Ble samboere etter en måned og har akkurat kjøpt leilighet sammen. Har aldri hatt det så bra med noen og vi vet at vi kommer til å være sammen resten av livet. HERLIG!

Jeg hadde nesten akkurat kommet ut av et ni år langt forhold, destruktivt vel og merke, da jeg møtte ham.

Jeg vet han har planer om å fri til meg om ikke så lenge (han har sagt det flere ganger), så da er vi jo plutselig i samme bås!

Først og fremst vil jeg si GRATULERER! Ikke tenk så mye på hva familie og venner tenker om forlovelsen. Nyt at du endelig har møtt mannen i ditt liv

[Gjest Happy_Happy<3]

Så gøy å høre at det er andre enn meg som har det på denne måten:) Det er virkelig den beste følsen i verden. I alle fall når man kanskje hadde gitt litt opp håpet at denne følsen fantes.

[Asteria]

Gratulerer

Etterhvert har man ikke tid til å vente i 9 år på vite om det forholdet man er i er riktig.. Erfaringer gjør oss rikere, og hvis du føler at dette er rett så go for it Sikkert noen som vil synes det er tidlig, men hva så?

Jeg flyttet også sammen med min ganske tidlig og ting skjer fort.. men det er riktig..

Ønsker deg lykke til

Ikke bry deg om hva andre synes, den er mange historier lik som din.. Og det er ikke noen flere skilsmisser blandt de som gifter seg tidlig, heller færre (tror jeg).. De har nok ikke mange argumenter for at du ikke skal gjøre det tidlig.. Dessuten er 2011 leeenge til

Endret 10. februar 2010 av Asteria

[lilleGrethe]

Vi ventet en del lenger enn dere, men mine foreldre hadde bare vært sammen i 1/2 år da de ble forlovet, og de var gift 1/2 år etter, dvs alt skjedde i løpet av ca 1 år. De er fortsatt gift, så det kan vare også!

Det er vel vanligere at man er samboere en stund før man forlover og gifter seg, men hvis det føles riktig, hvorfor ikke?

[krem]

Gratulerer!

Vi forlovet oss etter 8 måneder og det var helt rikig for oss. Bryllupet skal stå nå til sommeren, halvannet år etter. Vi var nesten samboere i ett år (jeg flyttet inn i leiligheten over han i et boligkompleks en måneds tid etter at vi ble sammen) og i sommer flyttet vi ordentlig sammen.

Jeg har venninner som har vært sammen med kjæresten sin i nærmere fem år, men som fremdeles ikke bor sammen, og venninner som giftet seg fort. Begge deler ser ut til å fungere for dem. Mennesker er forskjellige og det er ikke alltid det samme passer for alle!

[wahaj]

Vi forlovet oss etter 1 år sammen (flyttet sammen da vi hadde vært sammen i 3 mnd), ble gravid en mnd etter, og skal gifte oss mai 2011. :-)

[Christal]

Om en gifter seg etter 1 mnd, 2 eller 10 år er det jo aldri en garanti at det holder. Det som gjør at ekteskap holder er basis i grunnen. Et godt fundament, vennskap og respekt for hverandre. Om man møter mannen i sitt liv og ønsker å gifte seg så hvorfor ikke?

Stå på og ikke hør på hva andre sier, det er hva som er riktig i deres hjerte som betyr noe.

Kjempe masse lykke til :rødme:

[juliane]

Mine foreldre traff hverandre i november, ble gravide ved et uhell i februar, bestemte seg for å gifte seg i april og giftet seg i mai. 26 år senere er de fremdeles sammen.

[janne camilla]

Dette var som å lese om meg og min kjære :rødme: Ting gikk rimeli raskt her i gården og, men det føles så rett og jeg er ikke i tvil om at han er den rette! Det er en herlig følelse!!

[Cæmis]

Ingen vet om det garantert vil vare resten av livet.

Ikke de som har vært sammen i 2 uker, 10 år eller 30 år.

Alle gifter seg med den tanken om at de ØNSKER å dele livet med hverandre.

Om dere føler det er riktig syne sjeg dere skal gjøre det. Mange vil sikkert ha sine meninger om at du skal vente og at dere burde se an til den "værste forelskelsen" er over.Det viktigste er at dere føler det er rett, garati for at det varer livet ut har man uansett aldri.

Lev livet! Lykke til med bryllup!

[søstertusenfryd]

Ser ut her inne at det ikke er uvanlig å forlove seg etter 6 mnd.Det gjorde vi også.Alle rundt oss syntes det var koselig.Vi giftet oss 9 mnd etter,og flyttet sammen først da. 9 mnd etter det igjen fikk vi vårt første barn.i år er det 10 år siden forlovelsen.fremdeles gift.

lykke til med kjærligheten

Endret 10. februar 2010 av søstertusenfryd

[brudelompen]

Vi har vært tidlig ute vi også. Jeg flyttet inn hos han omlag tre uker etter at vi ble sammen, og ni måneder etterpå forlovet vi oss. Bryllupet står i juni neste år. Da har vi vært sammen i 2 år og fem måneder. For mange er det kanskje tidlig, men for oss så passer dette utmerket. Hvorfor vente når man vet man har funnet den rette? Vi har også bare mottatt positive reaksjoner fra venner og familie.

[Gjest Gjest_Hanne_*]

Jeg møtte for en tid tilbake en som tok meg med storm. Vi ble kjærster ganske fort, og fyttet sammen etter bare 2 mnd. Nå har vi vært sammen i litt over 6 mnd og han har fridd til meg. Og vi skal gifte oss sensommeren 2011.

Jeg er litt bekymret for å fortelle venner og bekjente om dette i frykt for at det skal bli dårlig mottatt fordi vi ikke har vært kjærester så veldig lenge. Men det føles så riktig på alle måter.

Har tidligere hatt samboer i mange år, men det føltes aldri som nå.

Er det andre her som har forlovet seg så tidlig i forholdet?

Dette høres ut som samtlige som er rundt 30 og oppover som enda ikke har funnet "den rette". De som skulle utforske først, og har harvet over i alle fall et titalls menn og som inne på forumet her rynker på nesen av alle som er under 30 som gifter seg uten livserfaring.

Når de blir gamle nok slår panikken inn og de forlover seg og gifter seg innen veldig kort tid.

[Thinkerbelle]

Dette høres ut som samtlige som er rundt 30 og oppover som enda ikke har funnet "den rette". De som skulle utforske først, og har harvet over i alle fall et titalls menn og som inne på forumet her rynker på nesen av alle som er under 30 som gifter seg uten livserfaring.

Når de blir gamle nok slår panikken inn og de forlover seg og gifter seg innen veldig kort tid.

Venner av oss, som forøvrig er i midten av 20-årene var sammen i "bare" 6 mnd før de giftet seg - lykkeligste paret jeg vet om (selvsagt uten meg selv og min kjære...hehe)

[Gjest Diane]

Jeg møtte for en tid tilbake en som tok meg med storm. Vi ble kjærster ganske fort, og fyttet sammen etter bare 2 mnd. Nå har vi vært sammen i litt over 6 mnd og han har fridd til meg. Og vi skal gifte oss sensommeren 2011.

Jeg er litt bekymret for å fortelle venner og bekjente om dette i frykt for at det skal bli dårlig mottatt fordi vi ikke har vært kjærester så veldig lenge. Men det føles så riktig på alle måter.

Har tidligere hatt samboer i mange år, men det føltes aldri som nå.

Er det andre her som har forlovet seg så tidlig i forholdet?

Synes sånt virker kjemperomantisk, jeg. Nå er jeg riktignok håpløs romantiker, men... :rødme:

Jeg håper faktisk at jeg gjør noe lignende selv en vakker dag. Jeg tenker at hvis man er helt sikker på at man passer sammen, hvorfor skal man være "fornuftig" å vente i xxx antall måneder med å forlove seg, da?

Har for øvrig ei klassevenninne som gjorde det samme for 2 år siden. Vi var nok noen som syntes det var vel ungt, men de har det fremdeles superbra sammen, og jeg blir alltid glad når jeg ser bildene de legger ut på Facebook. De er rett og slett stormende forelska.

Endret 11. februar 2010 av Diane

[brudelompen]

Dette høres ut som samtlige som er rundt 30 og oppover som enda ikke har funnet "den rette". De som skulle utforske først, og har harvet over i alle fall et titalls menn og som inne på forumet her rynker på nesen av alle som er under 30 som gifter seg uten livserfaring.

Når de blir gamle nok slår panikken inn og de forlover seg og gifter seg innen veldig kort tid.

Vi er nå "bare" 23 og 24! For noen så klaffer det bare!

[Pingting]

Ting som dette kommer vel mye av hvordan man ser på ekteskapet. For noen er det toppen av romantikk, for andre er det en praktisk og fornuftig greie.

jeg kan jo forklare litt hvordan jeg ser på saken selv: Jeg befinner meg vel hovedsaklig i sistnevne gruppe; ekteskapet er en romantisk men også praktisk løsning. Hvis jeg skal gifte meg så er det fordi jeg vet at vi fungerer sammen. Jeg kan jo selvfølgelig ikke vite at det vil gjelde for all fremtid, men jeg vil ikke ta en sånn beslutning uten å ha noe å basere den på.

Jeg vil at den første forelskelsesrusen skal ha gått over slik at man faktisk ser realistisk på saken og ikke bare styrer etter sommerfuglene i magen.

Jeg vil at vi skal ha klart oss gjennom minst én krise sammen, slik at jeg vet vi kan dra lasset sammen og kommunisere selv i situasjoner hvor begge har det tøft.

Jeg vil vite hvorden forholdet er, dvs. at jeg kan peke ut hvor det kan bli potensielle konflikter slik at vi kan begynne å jobbe med dem før vi gifter oss.

Jeg vil ha bodd sammen en stund fordi jeg vil vite at vi fungerer sammen i dagliglivet.

Jeg vil kunne si at jeg gifter meg fordi jeg vet hva som er hans og våre dårlige sider, men at jeg likevel synes forholdet er verdt det.

Det jeg synes er romantisk er ikke å si "jeg er SÅ forelska og jeg VET vi skal være sammen og jeg vil gifte meg NÅ", men å si "jeg ser hvem du er, jeg er glad i deg for den du er, og dette er en viktig avgjørelse jeg har lagt mye tanke og kunnskap i og som jeg vil ha de beste forutsetningene for å ta".

Men det er mine grunner. Jeg synes det er litt naivt å gifte seg kjempetidlig, men folk har absolutt all rett til å gjøre som de vil. Og jeg synes ikke at du skal være bekymra for å fortelle det til vennene og familien din. Folk har forskjellige meninger, det vil de alltid ha, men du skal ikke styre livet ditt etter andres forventninger og ønsker. Om noen reagerer er det sannsynligvis fordi de oppriktig ønsker deg det beste, så da får du prøve å ta det til deg på en positiv måte og eventuelt snakke med dem og forklare din side av saken.

[Anglofil]

Gratulerer!

Vi forlovet oss etter to måneder. De som støttet oss mest? Nærmeste familie og venner. De som mistrodde oss mest? Folk som ikke kjenner oss.

Det er litt rart med det der, men veldig mange mennesker tror at de har rett til å uttale seg om andre de ikke kjenner - OG de forteller dem det gladelig. Nå har vi vært sammen i 1 1/2 år, så da møter vi ikke de samme reaksjonene lenger nå fordi vi har vært en stund sammen.

Men jeg mener man bare bør heve seg over kritikken. Så har jeg spesielt fått høre at jeg er for skråsikker, selvsikker i min sak, at jeg er naiv og bla bla bla, men for min del så handler dette om å leve i nuet og gripe en sjanse som føles riktig for meg. Jeg visste at det på dét punktet var riktig å si ja da han fridde, og jeg angrer ihvertfall ikke nå, 1 1/2 år etter. Vi passer så vanvittig bra sammen, og det var noe vi ikke klarte å unngå å legge merke til. Noen ganger bare vet man.

Jeg ser på ekteskapet både som noe romantisk og som noe praktisk. Det å fungere bra sammen er viktig, men romantikken i det er også viktig. Folk mener jeg ikke kunne kjenne ham så tidlig, vel, jo, etter mitt skjønn gjorde jeg det. Det går ikke an å beskrive, jeg bare gjorde det. Det er ikke sånn at man kan komme med konkrete beviser og si "se her, derfor ditt og datt".

Men, det er interessant at de som har hatt troen på oss er våre nærmeste. De som kjenner oss aller best. Ikke fordi de tror blindt på oss, men fordi de vet at ingen av oss gjør en ting overilt. Jeg hater å ta en sjanse, jeg hater å bli såret og jeg hater å drite meg ut. Så det betyr jo at vi virkelig mente det, selv etter bare å ha vært sammen i 2 mnd. Men om det er stuereint? Nei, aldri i verden. Har møtt så vanvittig mange fordommer, men det har egentlig bare fått meg til å ville bevise for dem at de tar feil. Ikke det at det er derfor jeg vil gifte meg, men jeg blir litt irritert over at andre kan uttale seg om mennesker de ikke kjenner, bare fordi vi lever ut noe som ikke er i henhold til deres eget syn.

Stå for det dere har gjort, nyt livet og blås i alle negative kommentarer. Det er dere som vet hva som er riktig for dere selv. Mange tror at kjappe forlovelser er lite gjennomtenkte, når de ihvertfall for vårt vedkommende var veldig gjennomtenkt i den forstand at vi må diskutere og få den påminnelsen av andre hele tiden. "Er dere sikre på dette?" "Ja", "Har dere gjort riktig valg" "Ja" osv. Klart det kan gå alt, akkurat som en bro kan dette i hodet på oss hvert øyeblikk. Men jeg ser ingen grunn til å være redd for alt som kan skje, og heller leve for de tingene som gjør forloveden min og meg lykkelige.

Jeg er selv 23 år og min kjære 25 år.

Mvh Yvonne

Endret 11. februar 2010 av Yvonne

[Pingting]

Men en ting jeg ikke skjønner (og nå spør jeg fordi jeg lurer, ikke for å kritisere eller være frekk): Hvorfor gifte seg så tidlig uansett? Hvis dere vet dere skal være sammen, hvilken forskjell gjør det om dere er gift eller ikke? Kan man ikke bare nyte livet sammen mens man lærer å kjenne hverandre bedre og sparer opp penger til verdens fineste bryllup? :klø: Er det bare det romantiske, eller er det andre tanker bak også? *nysgjerrig*