Hvordan takle trassalderen best mulig?

[Gjest lulua]

Min Toåring har nå gått fra å være verdens snilleste, til å bli en av de umiligste ungene jeg har sett!

Han får skikkelig raserianfall for ingenting,noen ganger uten grunn,han skriker,hyler,slår og sparker og er rett og slett helt gæern! å han kan holde på i timesvis!

Å alt er galt,gjør jeg det ene er det galt, gjør jeg det andre er deg galt å!

Å han som alltid har vært så snill og grei.

huff,.. er det dette man kaller trassalderen?

Noen gode råd?

[Caramba]

-Hold deg rolig selv når han trasser, prøv å ikke bli sint, det gjør bare ting verre. Prøv å være rolig og bestemt (lettere sagt en gjort noen ganger)

-Klare og tydlige beskjeder slik at barnet alltid er forberedt på hva som skjer: -snart skal vi spise frokost, -snart skal du gå i barnehagen, -snart skal du legge deg osv osv. Trass kommer ofte hvis barnet må avbryte det som det holder på med for å haste avgårde.

-Gjøre ting morsomt: feks: Nå skal vi se hvem som er førstemann til å kle av seg, førstemann til å gå opp trappen, førstemann bort til bilen osv osv

-Ha god tid når dere skal noe slik at det ikke blir så mye stress.

Telle til ti hver gang barnet trasser og slår seg vrang og tenke "det går over".

Vi hadde en ganske trassig 2-åring, eller så føltes det sånn fordi jeg var gravid på den tiden, men nå når han har fyllt tre så har trassen (stort sett) forduftet og vi har fått en stor, flink og blid unge i hus

Endret 10. februar 2010 av Caramba

[litle_my]

Min Toåring har nå gått fra å være verdens snilleste, til å bli en av de umiligste ungene jeg har sett!

Han får skikkelig raserianfall for ingenting,noen ganger uten grunn,han skriker,hyler,slår og sparker og er rett og slett helt gæern! å han kan holde på i timesvis!

Å alt er galt,gjør jeg det ene er det galt, gjør jeg det andre er deg galt å!

Å han som alltid har vært så snill og grei.

huff,.. er det dette man kaller trassalderen?

Noen gode råd?

Sett klare grenser for ham, og ikke vik fra disse når grensene er fastsatt. At en unge brøler f.eks. i butikken er helt normalt, så ikke bli stressa av den grunn. La ham være sint (det er i orden å være sint!), men ikke la ham gå løs på andre fysisk, ikke på deg heller, selv om du er mamma!

Vær forutsigbar og rolig. Og det beste; jo bedre du takler denne trassperioden, jo enklere blir det neste gang!

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Er litt enig her.

Viktig å la han oppleve denne fasen. La han være sint. Og husk: han er lei seg inni seg. Fasen er faktisk verst for han selv.

Har nå nr to i trassalderen.

Gode tips som ble gitt over. Ta deg god tid, forbered på neste aktivitet osv. Dette må jeg fortsatt gjøre på seksåringen min.

Og glem tanken på at du har gjort noe galt.

Når de har raserianfall er det ingenting som de vil. De vet ikke selv hva de vil.

Men de vet at de ikke vil det som du foreslår;)

Lykke til!

[Gjest Gjest_Trebarnsmamma_*]

Du har fått gode tips. Jeg vil legge til: Begrens valgene, slik gjør du det enklere for ham (og dermed deg). Og forklar gjerne hvorfor ting ikke går an ("nei, du kan ikke ha på deg yndlingsbuksa, den er i vaskemaskinen" eller "nei, vi kan ikke dra og kjøpe leverpostei, for butikken er stengt"). Ikke glem at du er et menneske, og dine følelser teller også. Det kan han gjerne få høre: "Nei, jeg kan ikke hente fargeblyantene dine for deg, for nå vil jeg sitte her og lese avisa. Men hvis du venter til jeg er ferdig, kan vi tegne sammen."

[Susan Sto Helit]

Alt går mye bedre om du har god tid!

Ha tid til å forklare hva som skal skje fremmover. Gjerne flere ganger.

"Nå skal vi kle på oss, så skal vi spise frokost, og så skal vi i barnehagen."

Gi gjerne barnet valgmuligheter, så det føler det er med på å bestemme. F.eks. "Vil du ha på den blå eller røde stillongsen idag?"

"Skal vi bruke bæreselen eller akebrettet til barnehagen?"

Men vær tydelig på hva det kan være med å bestemme, og hva du bestemmer, og som ikke kan diskuteres.

Husk å gi enkle, tydelige valg.

Ikke gi deg!

Har du først sagt en ting, og det blir hyl og skrik, så må du stå på ditt. Selv om du etter en liten stund tenker at dette er egentlig ikke så viktig for meg.

Det viktige er at "mamma har sagt Nei, og det betyr Nei, hver gang, uansett om man skriker."

Hvis du gir etter av og til, vil du få flere forsøk på å teste grensene, for å finne ut om dette er gangen du gir etter.

Det er ikke noe farlig å fortelle barnet at man forstår at det er sint, og hvorfor. At du har hørt hva det sier, men at det desverre ikke blir sånn idag. Uansett hvor mye det skrikes.

Jeg har opplevd flere ganger at en skrikerunde har blitt mye kortere fordi toåringen føler seg hørt og ikke bare overkjørt og oversett.

Om det bli hyl fordi du gjør noe "feil" (Som å ta pålegget og legge det på brødskiva... ) Så si at du er lei for at du gjorde det feil, og lover å gjøre det riktig neste gang. Gjerne med ett "Jeg visste ikke, men nå vet jeg det"

[Gjest lulua]

Tusen takk for kjempe gode tips og råd dere :-)