Dritlei akademikere uten praktisk arbeidserfaring

[Gjest Gjest_Nina_*]

Jeg studerer 2. år sosialantropologi og må si at jeg begynner å bli mer enn litt lei av disse klysete vestkantsmenneskene som ikke har arbeidet en dag i sitt liv, men som snakker om hvor "store" de skal bli. Ja, for en fremtidig arbeidsgiver vil vitterlig se på det som "positivt" at en ikke har hatt en eneste praktisk jobb i løpet av 23-24 leveår?

Å få gode karakterer er en ting, men nettverk, arbeidserfaring og stå-på-vilje noe helt annet. Å låse seg inne på rommet med bøker og overbevise seg selv om at "nå blir jeg smart" er en enkel motstandsvei, å ta en jobb i butikk, eller begynne med noe frivillig krever engasjement og at en tør å tilpasse seg omgivelsene.

[Gjest Diane]

Har møtt på min andel sånne mennesker jeg også. Lar dem som regel snakke i vei mens jeg tenker "vi får se hvor mange jobber du får som 20+-åring uten noen form for arbeidserfaring." Greit at mange ikke har relevante deltidsjobber som ung, men man viser iallfall at man er fleksibel, og at man har et visst engasjement som gidder å jobbe ved siden av studier. Faren min ansetter folk, og han luker konsekvent ut ingeniører med fantastiske karaktersnitt, men ingen arbeidserfaring. Han mener at sånne folk ofte forventer å få alt i hendene (hvorfor ellers har de ikke gjort noe relevant til da?), og i tillegg kan man lure på hva de har brukt tida på, om de ikke har hatt en eneste jobb før etter fylte 20.

[Gjest Gjest]

Jeg studerer 2. år sosialantropologi og må si at jeg begynner å bli mer enn litt lei av disse klysete vestkantsmenneskene som ikke har arbeidet en dag i sitt liv, men som snakker om hvor "store" de skal bli. Ja, for en fremtidig arbeidsgiver vil vitterlig se på det som "positivt" at en ikke har hatt en eneste praktisk jobb i løpet av 23-24 leveår?

Å få gode karakterer er en ting, men nettverk, arbeidserfaring og stå-på-vilje noe helt annet. Å låse seg inne på rommet med bøker og overbevise seg selv om at "nå blir jeg smart" er en enkel motstandsvei, å ta en jobb i butikk, eller begynne med noe frivillig krever engasjement og at en tør å tilpasse seg omgivelsene.

Hei, blir bare litt irritert når du kaller det minste motstands vei. Jeg er student, innen akademia. Og jeg har hatt tusenvis av jobber innen både det ene og det andre. Men det er ingenting som har vært i nærheten av så utfordrende som studenttilværelsen og det å prestere godt faglig. Men for all del, enig i at arbeiderfaring er bra. Men syns det blir helt feil å si at å jobbe med skolen er minste motstands vei. Hvis man ser at man ikke rekker en jobb i tillegg til å lære godt nok det man skal på skolen, så er å prioritere studiene å ta ansvar og forplikte seg til det man har valgt, mener jeg.

[Gjest Gjest]

Faren min ansetter folk, og han luker konsekvent ut ingeniører med fantastiske karaktersnitt, men ingen arbeidserfaring. Han mener at sånne folk ofte forventer å få alt i hendene (hvorfor ellers har de ikke gjort noe relevant til da?), og i tillegg kan man lure på hva de har brukt tida på, om de ikke har hatt en eneste jobb før etter fylte 20.

Sannsynligvis har de brukt tiden på å studere.

Sorry, men faren din høres ikke særlig glup ut.

[Gjest strykebrett]

Sannsynligvis har de brukt tiden på å studere.

Sorry, men faren din høres ikke særlig glup ut.

Jeg ansetter heller ikke folk uten arbeidserfaring. Det trenger ikke å være relevant erfaring, men folk som ikke har arbeidet en dag i sitt liv er det ikke aktuelt for meg å ansette.

Jeg syns faren til Diane høres ut som en vanlig leder. De fleste av oss tenker nemlig sånn.

[Gjest Diane]

Sannsynligvis har de brukt tiden på å studere.

Sorry, men faren din høres ikke særlig glup ut.

Det er jo _det_ som er hele poenget. Han ønsker folk som tør å ta i et tak, også på områder der de ikke _må_. Hvis man har jobbet ved relevant (og forsåvidt med noe mindre relevant) ved siden av studiene (eller drevet på med noe frivillig), viser man at man har evne til å ha flere baller i lufta, og at man står på ekstra i perioder. Å lese opp og ned i mente er vel og bra det, men ved å jobbe praktisk lærer man noe like viktig, å samarbeide med andre. Man får også referanser som kan bevitne at man står på, også utenfor lesesalen.

[Gjest Diane]

Hei, blir bare litt irritert når du kaller det minste motstands vei. Jeg er student, innen akademia. Og jeg har hatt tusenvis av jobber innen både det ene og det andre. Men det er ingenting som har vært i nærheten av så utfordrende som studenttilværelsen og det å prestere godt faglig. Men for all del, enig i at arbeiderfaring er bra. Men syns det blir helt feil å si at å jobbe med skolen er minste motstands vei. Hvis man ser at man ikke rekker en jobb i tillegg til å lære godt nok det man skal på skolen, så er å prioritere studiene å ta ansvar og forplikte seg til det man har valgt, mener jeg.

Her må jeg bare signere Strykebrett. Hvis jeg hadde vært leder, og fikk valget mellom en person med et karaktersnitt på A/B uten arbeidserfaring, og en person med B/C med arbeidserfaring (gjerne relevant), og gode attester, er jeg i liten tvil om jeg hvem ville valgt. Person A har vist at h*n får gode akademiske resultater, men de fleste arbeidsgivere ønsker arbeidstakere som kan ha flere baller i lufta, og som kan gjøre flere ting på én gang. Å gå så dypt inn i noe at man ikke har tid til andre ting, er ikke nødvendigvis positivt i alle tilfeller.

[Gjest Gjest]

Jeg ansetter heller ikke folk uten arbeidserfaring.

Og hvordan tenker du at de skal få arbeidserfaring om ingen vil gi de jobb da?

Arbeidserfaring er oppskrytt.

Et ingeniørstudie er mye tøffere,mer krevende og viktigere enn å ha arbeidserfaring i en fillejobb.

[Gjest strykebrett]

Og hvordan tenker du at de skal få arbeidserfaring om ingen vil gi de jobb da?

Arbeidserfaring er oppskrytt.

Et ingeniørstudie er mye tøffere,mer krevende og viktigere enn å ha arbeidserfaring i en fillejobb.

Poenget er jo at mange at søkerene i bunken har greid både å jobbe og studere samtidig, og på den måten viser de stor arbeidskapasitet. Jeg kan også ringe referanser for å høre hvordan kandidaten fungerer i en arbeidssituasjon.

Når en har en stor bunke med mange søkere utgår naturligvis de som er mindre attraktive.

[Gjest Diane]

Og hvordan tenker du at de skal få arbeidserfaring om ingen vil gi de jobb da?

Arbeidserfaring er oppskrytt.

Et ingeniørstudie er mye tøffere,mer krevende og viktigere enn å ha arbeidserfaring i en fillejobb.

Det er ikke arbeidsgivers problem. Som Strykebrett sier, mange har klart å kombinere dette, det er klart at de som gjør det er mer attraktive. Et ingeniørstudium kan være krevende, men det betyr ikke at man ikke kan jobbe i ferier, eller deltid en-to dager i uka.

[HoneyBunny]

Vel om jeg hadde valget mellom en person som har A/B og kun har studert vs en med B/C som har arbeidserfaring som er urelevant for jobben, tror jeg at jeg hadde latt inntrykket jeg fikk av personene på intervju avgjøre det. Jeg synes det er positivt at noen har dedikert seg til studiene så pass at det vises igjen på vitnemålet. Vitner om interesse for studiene og at de har evnen til å fokusere på det de driver med og stå på. På den andre siden har jeg full forståelse for at det kan påvirke karakterene om en person er nødt til å jobbe ved siden av studiene. Synes ikke noe av dette bør trekke så innmari opp eller ned. Tror de fleste som jobber ved siden av gjør det av økonomiske grunner, og ikke fordi det er så mye mer driv i de.

[Gjest Diane]

Tror de fleste som jobber ved siden av gjør det av økonomiske grunner, og ikke fordi det er så mye mer driv i de.

De fleste jeg kjenner har ikke behov for det, men de gjør det likevel. Jeg tenker vel at det ikke nødvendigvis handler om at man gjør det fordi man elsker akkurat den jobben, men at man viser at man kan gjøre flere ting på en gang. Nevnte det meste i mitt forrige innlegg, men man viser jo samtidig at man har initiativ til å ta jobber som ikke akkurat er drømmen.

[Gjest Gjest]

For noe tull!

Om du er leder i en bedrift bestående av 10 personer , alle med litt shady bakgrunn vil du mest sannsynligvis ha en sånn mentalitet, ja. Men de store bedrifetene som etterspør ingeniører (statoil, aker solutions osv) bryr seg fint lite om du har jobbet på kiwi ved siden av studiene. De ser mest på karakterene og den skolen du har gått på når det gjelder nyutdannete. Gjelder også andre tunge yrker..

Vi snakker om et annet nivå her

[Gjest Diane]

For noe tull!

Om du er leder i en bedrift bestående av 10 personer , alle med litt shady bakgrunn vil du mest sannsynligvis ha en sånn mentalitet, ja. Men de store bedrifetene som etterspør ingeniører (statoil, aker solutions osv) bryr seg fint lite om du har jobbet på kiwi ved siden av studiene. De ser mest på karakterene og den skolen du har gått på når det gjelder nyutdannete. Gjelder også andre tunge yrker..

Vi snakker om et annet nivå her

Det finnes mange dyktige mennesker der ute. Faren min får ofte så mange søknader at han kan velge og vrake. Da er det de med gode karakterer og arbeidserfaring som går av med seieren.

Ja, det er snakk om et annet _faglig_ nivå, men disse menneskene skal også kunne samarbeide med andre, og fungere i bedriften. Høyere utdannelse fraskriver ingen det ansvaret, og man kan få innsikt i disse evnene ved å ringe tidligere arbeidsgivere.

[HoneyBunny]

De som ansetter på en slik måte at de legger til side søknader fra folk som kun har studert går nok glipp av mange utmerkede arbeidere. Om de velger på en slik måte styrt kun av personlige meninger og "antagelser" om hvordan disse søkerene er som mennesker, vil de nok sitte igjen med en veldig ensformig arbeidsstokk. Mangfold er viktig på en arbeidsplass, særlig om det skal være noe utvikling og kreativitet der. Og for arbeidsmiljøets skyld også. Om søkerene kvalifiserer med utdanning og andre krav stillingen måtte ha, synes jeg størst vekt må bli lagt på intervjuet. Om personen vil passe inn i bedriften, om de har noe nytt å tilføre, om "kjemien" stemmer mellom søker og den som ansetter. Slike ting.

Jeg vil nå si at om noen ikke trenger å jobbe på f.eks Kiwi mens de studerer til å bli ingeniør, men gjør det likevel ikke tar studiene alvorlig nok, eller er litt teit. Hvorfor risikere at det går utover studier dersom man ikke trenger det. En slik person kan nok i verste fall være en som lar f.eks fritidsineresser gå utover jobben. At folk jobber ved siden av studier av økonomiske grunner har jeg imidlertid full forståelse for. Det må jeg selv, men skulle gjerne vært 100% student om jeg kunne.

[Ciyanna]

Jeg hadde lurt på hvilke holdninger et menneske som ikke hadde gjort noe som helst praktisk før det ble ferdig utdannet hadde hatt. Det er fullt mulig å jobbe i ferier, uten at det går utover studier.

[Gjest strykebrett]

De som ansetter på en slik måte at de legger til side søknader fra folk som kun har studert går nok glipp av mange utmerkede arbeidere.

Det kan godt hende at det er mange som kun har studert som er flinke, men det er en større risiko forbundet med å ansette de. En person som har slappet av i lange ferier, og har hatt luksusen til å kunne gå hjem å slappe av etter endt skoledag i stedet for å gå på jobb har ikke fått prøvd seg på realitetene i arbeidslivet enda. Det er derfor vanskelig å vite hvordan personen takler det.

Med oppsigelsesvernet vi har i Norge i dag er det en risikosport å ansette folk. Derfor vil man sikre seg best mulig, og det gjør man blandt annet ved å se at personen har en viss arbeidskapasitet og ved å ringe tidligere arbeidsgivere.

[HoneyBunny]

Hvorfor er det så mye større praktisk verdi i det å flippe burgere i sommerferien enn å reise å oppleve andre kulturer (for en som studerer antropologi burde kanskje det være mer av relevans), eller å kanskje bruke ferien til å lese litt ekstra, eller tilbringe tid med familien? Personen som søkte hadde allerede bevist at de kan være dedikert og jobbe hardt om de står der med et topp vitnemål fra universitet. Er faktisk arbeid å møte opp å gjøre jobben sin der og.

[-Alvildebrud-]

Og hvordan tenker du at de skal få arbeidserfaring om ingen vil gi de jobb da?

Arbeidserfaring er oppskrytt.

Et ingeniørstudie er mye tøffere,mer krevende og viktigere enn å ha arbeidserfaring i en fillejobb.

He he, der sier du mye jeg er svært uenig i.

Jeg har gjort mye rart. Både tatt udanning og jobbet på arbeidsplasser som ikke var relevante til studier.

Det vanskelige var ikke å være engasjert i studiene, herrejesus, så lett det var å gjøre noe jeg selv synes var skikkelig interessant, med likesinnende personer. Det som derimot var tøft var å jobbe på sykehjem.

Kall det gjerne fillejobb, kall det hva du vil. Jeg vet bare at det krevde mye av meg for å holde ut, mye mer enn studiene.

Det kreves blant annet pågangsmot, viljestyrke og utholdenhet for å ta i et tak og for å ikke gi opp i mange av de praktiske jobbene.

Det er virkelig ingenting i forhold til å sitte på kontoret :-)

Ære være alle som jobber i "filleyrker"!

Endret 15. februar 2010 av -Alvildebrud-

[Ciyanna]

Hvorfor er det så mye større praktisk verdi i det å flippe burgere i sommerferien enn å reise å oppleve andre kulturer (for en som studerer antropologi burde kanskje det være mer av relevans), eller å kanskje bruke ferien til å lese litt ekstra, eller tilbringe tid med familien? Personen som søkte hadde allerede bevist at de kan være dedikert og jobbe hardt om de står der med et topp vitnemål fra universitet. Er faktisk arbeid å møte opp å gjøre jobben sin der og.

Besøke nye kulturer hver eneste sommer i så mange år? Eller lese så mye at man ikke har jobbet en eneste sommer? Å lese bøker er noe helt annet enn å stå opp, gjøre en jobb og å arbeide sammen med noen. Hvis noen har unngått å jobbe frem til de er ferdig utdannet som 22-23-åringer, er det svært merkelig i mine øyne. Jeg hadde ikke ansatt dem. Jeg tror veldig mange ledere tenker slik.