Gå til innhold

Barn i kirka


Gjest Kirsten Kirkerotte

Anbefalte innlegg

Gjest Kirsten Kirkerotte
Skrevet

... hva er det som gjør at dere synes det funker eller ikke funker? Er det tegnesaker? Spesielle sanger/salmer? Søndagsskole? Familiegudstjeneste? Spiller presten noen rolle? Har dere opplevd at noen hysjer på barna deres, eller synes den eldre garde det er godt å se barn i kirka?

Kort sagt: Jeg vil gjerne vite mer om hvordan dere synes det er å ta barna med til gudstjeneste (selv hører jeg til i Den norske kirke, men frikirkefolk og folk fra andre trossamfunn er like velkomne i denne diskusjonen).

Skrevet
... hva er det som gjør at dere synes det funker eller ikke funker? Er det tegnesaker? Spesielle sanger/salmer? Søndagsskole? Familiegudstjeneste? Spiller presten noen rolle? Har dere opplevd at noen hysjer på barna deres, eller synes den eldre garde det er godt å se barn i kirka?

Kort sagt: Jeg vil gjerne vite mer om hvordan dere synes det er å ta barna med til gudstjeneste (selv hører jeg til i Den norske kirke, men frikirkefolk og folk fra andre trossamfunn er like velkomne i denne diskusjonen).

Det som virker:

En gudstjeneste/ møteform som er lagt opp med en del innslag som er rettet mot barna. Sanger hvor presten ber alle om å reise seg og delta i bevegelsene f.eks.

En andakt rettet mot barna rett før eller etter prekenen. (En kortversjon av prekenen, gjerne med håndukker, bilder på overhead el.)

At barna får være aktive deltagere. Spørrekonkuranse om det andakten handlet om f.eks. En twist til alle som kunne svaret.

Søndagskole eller fam. gudstjeneste fungerer begge deler. Men jeg setter mest pris på søndagskole. Da er det lettere for alle de voksne å konsentrere seg.

Tegnesaker, bøker ol. bakerst i kirken er veldig greit. Reserver gjerne de bakerste benkene til de som har barn som må røre seg litt.

Det som ikke er så greit.

Barn som får lov til å løpe og bråke overalt i kirken/ lokalet. Ikke alle klarer å luke ut forstyrrelser like bra.

"Når det kun er lagt opp for barna. Vi voksne ønsker også påfyll enten vi har med barn eller ei.

Når presten kun snakker til de voksne, eller behandler ungene som om de var mentalt tilbaksetående.

Til sist har jeg både blitt hysjet på, og ønsket sterkt å gjøre det selv.

Men de aller fleste er veldig romslige når det gjelder barn også på gudstjenester og møter.

Gjest Kirsten Kirkerotte
Skrevet

Tusen takk for fyldig svar, Leirbål! Jeg er småbarnsmor selv, og jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Men jeg får også være med på å legge til rette for barn og familier i kirka mi, og jeg kjener at jeg trenger innspill fra flere.

Dette var en (for meg) helt ny og interessant tanke:

En andakt rettet mot barna rett før eller etter prekenen. (En kortversjon av prekenen, gjerne med håndukker, bilder på overhead el.)

For vanligvis blir det jo enten-eller (altså det snakkes til barna eller de voksne). Med både-og kan man jo faktisk gi både voksne og barn påfyll, for de voksne vil jo antakelig også ha utbytte av "barneversjonen" av prekenen. Kanskje dele ut tegnesaker rett etter barneprekenen ... Hmm, god idé!

Skrevet

Hvis lokalene tilsier det kan dere ha felles start, og at barna går til søndagskolen rett etter deres preken. Gjerne imens de synger en fast sang. Både voksne og barn.

Det var et genialt tilbud et sted. Et rom foreldre kunne ta med seg urolige barn, men med høytalere. Så de slapp å bli så stresset når ungene oppførte seg "dårlig", og de kunne fremdeles få med seg det som skjedde.

Veldig kjekt for ammende mødre som vil ha litt privatliv også.

Skrevet

Vi har en lekekrok, og den funker jo tildels... Den er litt avskjermet, men sånn at vi kan sitte der, mens ungene leker bak oss. Det er gjerne en voksen som ser etter dem. Dette er når det ikke er søndagsskole. Vå tuppe er for liten til søndagsskole uansett, så hun får nok sitte bak der og leke med de andre ungene som måtte befinne seg der.

Vi går helst ikke til høytidsgudstjeneste, det er gjerne langtekkelig og altfor høytravende selv for meg:)

Men ha gjerne en del av gudstjenesten som er tilrettelagt for ungene! Det hadde vært fint:)

Skrevet

Jeg er "vokst opp" i statskirken, men i de siste årene har jeg gått til gudstjeneste i Frelsesarmeen (i England). Her har de et opplegg jeg synes fungerer veldig greit for alle aldre:

Morgengudstjeneste kl 11 er familievennlig gudstjeneste. Den innledes med lovsang, deretter er det en slags lek eller konkurranse som innleder prekenen. Denne passer godt for barna, men er ofte morsom for de voksne også. Det kan være frivillige (som regel de eldre barna) som skal gjøre noe, eller konkurranse mellom grupper i menigheten der det skal gjettes på spørsmål el.l.

Deretter er det en runde til med sang, og hvis det er søndagsskole, går barna ut.

Deretter er det tekstlesning og preken. "Moralen" fra leken tas opp i prekenen, så det går en rød tråd gjennom gudstjenesten.

Det avsluttes med sang og velsignelse.

Kveldsgudstjeneste kl 18 er lovsangsgudstjeneste med band og litt mer rettet mot ungdom - også med relativt samme oppsett som over, men det er ikke søndagsskole, så ikke beregnet for de minste barna.

Gjest Kirsten Kirkerotte
Skrevet

Takk for flere innspill! Det er så lett å se seg blind på begrensninger (bl.a. selve kirkebygningen er jo en viktig begrensning), og derfor veldig nyttig å høre litt hva slags erfaringer andre har. Jeg tenker at om barna ikke får noen plass i menighetens hovedsamling, har ikke kirka så mye framtid ... Familiegudstjenester er ofte utfordrende fordi det blir uvant og litt "fremmed" for de som pleier å gå til gudstjeneste, samtidig som det er en ganske vanskelig balansegang å henvende seg til barna samtidig som de voksne skal ha sitt, og uten å (som leirbål skriver) behandle ungene som om de er mentalt tilbakestående.

Skrevet

Og pass på at barna ikke har på seg fottøy som bråker mye! En filttøffel eller bare sokkelesten hjelper veldig mye. Man kan tåle mye løping av en treåring i sokkelesten.

Gjest Kirsten Kirkerotte
Skrevet
Og pass på at barna ikke har på seg fottøy som bråker mye! En filttøffel eller bare sokkelesten hjelper veldig mye. Man kan tåle mye løping av en treåring i sokkelesten.

Kanskje fikse en kurv med raggsokker? Hm, kan jo få noen til å strikke, kanskje. Utfordringen er at alt må kunne ryddes vekk og tas fram, alt etter om kirka skal brukes til begravelser, konserter eller annet - og jeg personlig kan ikke alltid være til stede, så da må det organisering til ...

Skrevet

DA jeg bodde i USA ble jeg tvunget til kirken og jeg må innrømme at jeg er så glad for at mine foreldre aldri tok meg med til kirken som barn. Jeg var 17 år den gangen og jeg hadde kjempe vansker med å sitte i ro. Jeg fulgte ikke med i det hele tatt. :skravle:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...