Er jeg rettsløs ved barnefordeling?

[Gjest Gjest_mann_*]

Min ex-kone og jeg blir ikke enige i det hele og det store. Det har nå gått snart ett år uten at jeg har fått en skikkelig samværsavtale, og jeg ser ungene når det passer henne og når jeg klarer å "overtale" henne.

Jeg har store unger; den eldste er 12 år. Hun har hele tiden hatt lyst til å bo med meg da vi alltid har hatt en veldig spesiell kontakt. Mor sa til alles overraskelse ja til dette, men snudde selvfølgelig på flisa et par dager etter og sa at det ble ikke aktuellt.

Men nå har jeg fått så utrolig nok. At en mor kan holde en slik leven med sine barn, nekte å la de se sin far. I tillegg nekter hun å gjøre opp boet og har i det hele og store oppført seg svært upassende under hele prosessen.

jeg tenkte at det hele nok ville blåse over og var tålmodig, men det har faktisk bare blitt værre.

Så nå har jeg hyret advokat. En kjent sådann som kan sine saker og har et svært godt rykte. Jeg vil ha boet delt og jeg vil ha normalt samvær med mine barn samt min yngste datter boende hos meg om det er hennes ønske.

Men jeg leser jo på nett og i aviser om menn som aldri får gjennomslag. Som må leve på mors "nåde" og være hengivne og takknemlige for smuler.

Skal jeg bare spare meg pengene?

[Gjest Gjest]

Om din kone er så urimelig som du sier og du har bevis, for eksempel at du er villig til å la den eldste gjennomgå et dommeravhør ang bosted. Så har du en god sak. Det er ikke verre.

At mange mener rettsvesenet er så urettferdig kom av at de tapte... Alle i fengsel er "uskyldig", sant?

[Gjest TS]

Ts her

Ser det har sneket seg inn et par feil i innlegget mitt.

Jeg skriver at jeg har store barn og min eldste er 12.

Det stemmer ikke. Min yngste er 12 og det er hun som vil flytte til meg.

[Gjest Gjest_plopp_*]

Nei, du er ikke rettsløs som mann - snarere tvert i mot.

Forskning viser at av saker som havner i retten om barnefordeling, så "vinner" far i ca halvparten av tilfellene.

Dersom du mener noe med det du sier, dvs. at du faktisk ønsker dine barns vel, så tar du den kampen. Så enkelt (og så vanskelig...) er det.

Godt mulig at din x finner ut at det er greit å være mindre vrang bare fordi du har skaffet advokat, fordi da ser hun at du mener alvor.

[Gjest navnelapp]

Eit godt tips til alle som er i slike tvistar er å føre logg. Når vart munntlege avtalar inngått, kva var innhaldet, når var det kontakt, når vart avtalar brotne. skriv det gjerne inn i ein eigen kalender. God dokumentasjon på dårleg oppførsel. Når eg høyrer om slike saker blir eg enkelte gongar skamfull over å vere kvinne. It takes two to tango, men å nekte barn å vere med far sin er berre heilt håplaust.

[Gjest TS]

Ts her

Takk for svar.

Ja, jeg mener alvor. Det er ikke bra for hverken barna eller meg den måten hun dikterer livene våre på, og jeg vil ta opp kampen for mine barn NÅ og ikke luske rundt som en såret hund og vente på at de skal bli voksne og alt skal gå over av seg selv.

Jeg har en sak ja. Jeg har mailer, sms´er, chat-logger mellom meg og ungene der de forteller om ting som foregår hjemme (som ikke er ok), min datters svært sterke ønske om å flytte, mors løgner og trenering.

Mor selv har absolutt ingen sak og har selv sagt at hun trenger penger og hun tjener mer på å ha de full tid. Dette har jeg desverre ikke skriftlig:(

[Gjest TS]

Jeg har også et titalls mailer mellom meg om min eks der jeg forsøker å få i stand avtaler men får skjellsord tilbake. Samme med sms´er. Har spart på alt.

[Far til 2]

Min ex-kone og jeg blir ikke enige i det hele og det store. Det har nå gått snart ett år uten at jeg har fått en skikkelig samværsavtale, og jeg ser ungene når det passer henne og når jeg klarer å "overtale" henne.

a) Du har krav på en samværsavtale.

b) du vil få en samværsavtale både i domstolene (rettsak) og ved rettsmekling.

c) Jeg vet ikka hva slags avtale du ønsker, men om du er en normalt oppegående far vil du med stor sansynlighet få:

1 dag pr uke

fredag til mandag annehver helg

Annenhver jul/nyttår (ca 5 dager ?)

Annenhver påske (ca 10 dager

Annenhver 17.mai, annehver ppinse

Annenhver bursdag

Annenhver høsferie

Men ikke ta noen ting for gitt. Du er mann og hverken du eller barnetr har tradisjon for å bli tatt seriøst ved et samlivsbrudd.

Jeg har store unger; den eldste er 12 år. Hun har hele tiden hatt lyst til å bo med meg da vi alltid har hatt en veldig spesiell kontakt. Mor sa til alles overraskelse ja til dette, men snudde selvfølgelig på flisa et par dager etter og sa at det ble ikke aktuellt.

Det samme skjedde hos oss før jeg overtok omsorgen. Hvis din datter virkelig vil flytte til deg vil hun med STOR sansynjlighet få viljen si i rettsystemet.

For ca 2 år siden forsøkte barnevernet å tvangssende en norsk jente til Gambia til hennes stemor. Faren (som døde) var fra Gambia hadde hatt foreldreansvaret alene. Jenta (12 år) klarte imidlertid å stoppe dette og når ei 12 års gammel jente kan kreve å bli boende hos sine norske besteforeldre (som ikke hadde foreldreansvar) bør du kunne få omsorgen for din datter i Norge.

Ting er ikke umulig. Men du kan bli veldig, veldig skuffet over politikerene og fagfolkenes anbefallinger.

Men nå har jeg fått så utrolig nok. At en mor kan holde en slik leven med sine barn, nekte å la de se sin far. I tillegg nekter hun å gjøre opp boet og har i det hele og store oppført seg svært upassende under hele prosessen.

jeg tenkte at det hele nok ville blåse over og var tålmodig, men det har faktisk bare blitt værre.

Har du lest mine tidligere innlegg fra flere år tilbake ? Jeg har vært i eksakt samme situasjon, og selv om vi var hos advokater og gjorde opp boet på papiret, så endret ex'en seg og det tok 2 år før det var oppgjort.

Men jeg vant fram, - og det vil du også gjøre bare du ikke lar deg provosere til å gjøre dumme ting.

Så nå har jeg hyret advokat. En kjent sådann som kan sine saker og har et svært godt rykte. Jeg vil ha boet delt og jeg vil ha normalt samvær med mine barn samt min yngste datter boende hos meg om det er hennes ønske.

Jeg gjorde eksakt det samme som deg, og ex'en trakk seg. Du vil helt sikkert vinne fram, men ikke gjør noe dumt. Ta imot rådene fra din advokat og ikke reager på en måte som kan brukes mot deg.

Men jeg leser jo på nett og i aviser om menn som aldri får gjennomslag. Som må leve på mors "nåde" og være hengivne og takknemlige for smuler.

Skal jeg bare spare meg pengene?

Nei ikke spar pengene. Men forsøk å unngå rettsak om mulig. For fortsatt sitter det en del dommere rundt om i vårt langstrakte land som lever etter det prinsippet som var opplest som enetse riktiktige løsning for 15-20 år siden. Det var at "mor skal ha alt". Men mange brev fra BFD til rettsvesenet med beskjed om at det ikke skal dømmes ihht tradisjon men ihht barnets beste har fått stadig mer gjennomslag. Også overgrepene mot fedrene har blitt færre selv om enkelte fagfolk som Raundalen fortsatt oppfordrer til slike overgrep. Men Raundalen begynner å bli gammel og jeg tror og håper at det blir tatt mindre og mindre hensyn til den gamle mannen. Det vil også hjelpe deg å vinne OM DU LAKLER PROVOKASJONENE PÅ EN GOD MÅTE.

[Gjest Gjest]

Min ex-kone og jeg blir ikke enige i det hele og det store. Det har nå gått snart ett år uten at jeg har fått en skikkelig samværsavtale, og jeg ser ungene når det passer henne og når jeg klarer å "overtale" henne.

Jeg har store unger; den eldste er 12 år. Hun har hele tiden hatt lyst til å bo med meg da vi alltid har hatt en veldig spesiell kontakt. Mor sa til alles overraskelse ja til dette, men snudde selvfølgelig på flisa et par dager etter og sa at det ble ikke aktuellt.

Men nå har jeg fått så utrolig nok. At en mor kan holde en slik leven med sine barn, nekte å la de se sin far. I tillegg nekter hun å gjøre opp boet og har i det hele og store oppført seg svært upassende under hele prosessen.

jeg tenkte at det hele nok ville blåse over og var tålmodig, men det har faktisk bare blitt værre.

Så nå har jeg hyret advokat. En kjent sådann som kan sine saker og har et svært godt rykte. Jeg vil ha boet delt og jeg vil ha normalt samvær med mine barn samt min yngste datter boende hos meg om det er hennes ønske.

Men jeg leser jo på nett og i aviser om menn som aldri får gjennomslag. Som må leve på mors "nåde" og være hengivne og takknemlige for smuler.

Skal jeg bare spare meg pengene?

Bruk pengene på advokat. Det er ikke til mors fordel slik hun har jort det.

Man skal ikke leve på mors nåde, stort sett puslinger til menn som finner eg i det.

Tar av meg hatten for menn som orker kampen via advokat. Stå på for dine barn

[Gjest Gjest]

Stå på krava!

Både du og barna vil få det bedre med å få saken raskest mulig ut av verden. Det er slitsomt med alt som drar ut.

Min manns xkone prøvde seg på hersketeknik mot min mann når han ville ha utvidet samvær. Da hadde hun advokaten klar.

Min mann ringde familievernkontoret og fikk time som blei sendt til henne. Og gav henne beskjed om han at om han ikke fikk utvidet samvær så kom han til å få seg advokat og gå til retten og kreve full omsorg.

Når hun fikk brevet fra familievernkontoret da angret hun seg gitt og min mann fikk det samværet som han ville.

Det skal jo siest om saken at hun hadde då alerede fått støttekontakt til eldstebarnet hos barnevernet som skulle brukes til barnevakt så moren skulle få komme seg litt ut og hun hadde sittet der og klaget om hvor sliten hun var. Hun ønskte seg også avlasningshjem. Dette var selvfølgelig ikke aktuelt når far sa til barnevernet at om mor trengde mer avlastning så kunne han ha barna mer. Men da hisset hun seg opp og Dette var da første steg for å ta i fra henne barna.

Så hun lagde jo seg selv en dårlig sak da.

Nå har min mann mer samvær med barna og barna har det faktisk mye bedre med å ha mere samvær. Det ble aldri ro over helgesamvær. Barna og faren har et nærmere forhold med å få ha hverdager sammen også.

[Gjest Per]

Kan bare bekrefte at fedre diskrimineres i det Norske rettsvesen.

Mor har all makt,det har jeg selv erfart. Mødre får frirettshjelp å kjører somregel

saken helt til høyeste rett.Med en x som har prøvd å begå selvmord med barnet til stede (2 år),gått ifra barnet alene i leiligheten for selv å gå seg en laaaaang tur. I retten sier de bare " vi må gi mor en sangs". Helt håpløst.En fortvilet far som alle sier at min sak er meget sterk,men desverre har du feil kjønn. Det er meget alvorlig at det heller ikke tas opp i Norsk rett, eneste land i den vestlige verden som ikke gjør det.

[Gjest Gjest]

Det er ganske enkelt helt forferdelig hvordan norsk rett kjønnsdiskriminerer. Dette har jeg personlig fått smake. Og familievernkontorene dilter i stor grad etter og tar mer eller mindre ukritisk til seg mors "versjon", mens far kriminaliseres og mistenkeliggjøres. Dette er maktovergrep av verste sort.

[AnonymBruker]

Tråden er 3 år gammel.

Anonym poster: 4f6be16a8b819fccb7aa14b543f78ea4

[Gjest Gjest]

På dette området har likestillingen stått stille. Stereotype 50-tallsforestillinger om mor tyter ut alle veier. Hvorfor? Er det fordi det her er mannen som diskrimineres? Skal likestillingen først og fremst gjelde for kvinner? Jeg forstår det ikke...

[Kontormus]

Igjen - saker som havner i retten blir avgjort med fordel til omtrent halvparten av hvert av kjønnene.

[Løvetanten]

Igjen - saker som havner i retten blir avgjort med fordel til omtrent halvparten av hvert av kjønnene.

Lagmannsretten. Det er neste instans.

Det er ikke alle som har ressurser eller krefter til å ta en sak så langt.

[Kontormus]

Nei, men da kjenner en ikke utfallet i alle sakene og begrunnelsene for det.

Da blir feil å hevde at systemet konsekvent diskriminerer noen.

Det blir som om å hevde at barnevenet (og myndighetene) er suverene (noen mener det), og at foreldre som mener noe annet er udugelige men nekter å se det selv. Uten sammenligning for øvrig.

[Gjest sir]

Jeg er mann og har kjempet og stått i rettsalen i over et år. Men jeg vant til slutt. Aldri gi opp barna deres,fedre. Kjør på med samme kynismen som en del mødre i dette landet gjør. Vinner ikke med kompromisser. Det er en seier med bismak, men så lenge det er til barnas beste er det fullt ut en velfortjent seier.

[Gjest Gjest]

Jeg er mann og har kjempet og stått i rettsalen i over et år. Men jeg vant til slutt. Aldri gi opp barna deres,fedre. Kjør på med samme kynismen som en del mødre i dette landet gjør. Vinner ikke med kompromisser. Det er en seier med bismak, men så lenge det er til barnas beste er det fullt ut en velfortjent seier.

Blir kvalm av å høre om foreldre som krangler om barna som om de var ting. Foreldre som tenker kun på seg selv og driter i barna. La barna få en trygg oppvekst i et stabilt hjem og slippe å flytte annahver uke. Det er et samvær kun som gavner foreldrene. Tragisk.

Ja atter en gang, blir kvalm av å høre om seier, kamp, vinne, rettssak osv når det gjelder barna. Hva med barna som opplever dette?

[Kontormus]

Hvis en er overbevisst om at det er til beste for barna og ikke hevn ovenfor eksen, er det vel det beste å gjøre hvis det å dele ikke er mulig. Uansett kjønn.