spørsmål til dere menn som har/har hatt stebarn;

[Gjest Gjest_mamma_*]

Min eks og jeg møttes da min sønn var 2 år. Etter 10 år gikk han ut døren, og så seg aldri tilbake. Ikke en telefon eller en samtale ofret han barnet mitt fra den dagen.. Hva synes dere? Hva er den beste løsningen i slike tilfeller? Har du egne erfaringer med dette?

[Gjest Gjest]

Dette er vanlig. Det hører til sjeldenhetene at man hører om steforeldre som fortsatt har kontakt og samvær med barn de har vært med å fostre.

[lottomillionæren]

Slik var det da min mann gikk fra sin ekskone også. Hans stesønn gjennom 8 år ble til min store overraskelse helt glemt.

Til sitt forsvar sa mannen min at hans ekskone hadde overkjørt han hele veien i forhold til barnet, og i tillegg hadde hun innledet bruddet.

Jeg tror dette er ganske vanlig.

[Gjest Gjest]

Slik var det da min mann gikk fra sin ekskone også. Hans stesønn gjennom 8 år ble til min store overraskelse helt glemt.

Til sitt forsvar sa mannen min at hans ekskone hadde overkjørt han hele veien i forhold til barnet, og i tillegg hadde hun innledet bruddet.

Jeg tror dette er ganske vanlig.

Hvilket gjør at vi som har sett det på nært hold ler for oss selv når vi hører steMØDRE bedyre sin kjærlighet til mannens barn fra før...jadda.

[lottomillionæren]

Jeg er stemor og ler overhodet ikke av min kjærlighet for min stesønn.

[Gjest chickpea]

Hvilket gjør at vi som har sett det på nært hold ler for oss selv når vi hører steMØDRE bedyre sin kjærlighet til mannens barn fra før...jadda.

Nå er dette for engangs skyld ikke en tråd om stemødre og deres

"mangler"..

Folk kan føle at det blir kunstig å holde kontakten med barna, når de har kanskje ingen kontakt med noen av de voksne i familien. Ei heller har alle et nært forhold til stebarna (eller omvendt) og da blir det litt meningsløst å forsøke å holde kontakten. Det er dessuten ikke bare opp til steforelderet; vi vet om mødre som ikke vil at barnas egen far skal ha de, så det er sikkert noen som ikke tillater at stefar får treffe barna etter bruddet. Jeg tenker de tilfellene hvor man fremdeles har kontakt, er de tilfellene hvor både barn og steforelder genuint ønsker det OG få lov til det av mor.pasta

[leirbål]

Min eks og jeg møttes da min sønn var 2 år. Etter 10 år gikk han ut døren, og så seg aldri tilbake. Ikke en telefon eller en samtale ofret han barnet mitt fra den dagen.. Hva synes dere? Hva er den beste løsningen i slike tilfeller? Har du egne erfaringer med dette?

Det er en trist situasjon, og det viktigste er å fortelle barnet at det ikke har noe med han/ henne å gjøre.

At det ikke er barnets skyld.

Og ja, det er veldig vanlig, desverre.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Det er en trist situasjon, og det viktigste er å fortelle barnet at det ikke har noe med han/ henne å gjøre.

At det ikke er barnets skyld.

Og ja, det er veldig vanlig, desverre.

Ja, jeg har selvfølgelig hatt mange samtaler med gutten om dette. I starten trodde han at det var jeg som ikke lot han fikk lov å treffe stefaren, men nå går det bedre. Jeg skulle bare ønske at eksen min hadde tatt en liten prat med ham før han gikk. Barn skal også ha respekt. De fleste forlater verken jobb, venner, eller kjærester uten å forklare hvorfor.

[Phaedra]

Jeg tror også dette er veldig vanlig. Kjenner ikke en eneste som har vært i forhold med stebarn, splittet opp og så beholdt kontakt med stebarna etter det dessverre

[Gjest Gjest]

En kompis av meg hadde samvær med stebarnet en stund etter bruddet med moren. Han ble sammen med moren litt før barnet fylte ett år. I tillegg til særkullsbarnet hadde de to barn sammen. De to fellesbarna har han fra bruddet hatt delt daglig omsorg for (annenhver uke), mens særkullsbarnet (som da var 7 år) i 4-5 måneder etter bruddet var hos eksstefar sammen med søskene annenhver helg. De gjorde det på den måten for å skape en mykere overgang både for særkullsbarnet og stefaren.

Etterhvert ble det naturlig å avslutte samværet. Barnet hadde også samvær med sin egen biofar, og så fikk moren en ny kjæreste, og da ble kanskje 3 "fedre" litt mye..

[addict]

Så trist..

Min mor og min stefar er nå separert, men vi barna bor fortsatt med stefar og mor har flyttet ut. Kun en av oss (3) har han som biofar. Begge vi andre har kontakt med biofar også.

Nå skal det sies at jeg har flyttet ut for 2 år siden, men jeg og sambo bor her mens vi leter etter ny leilighet.