Min x vil ikke la meg ha barna mer..

[Gjest Gjest_Pappa_*]

Mulig dette høres urimelig ut fra min side, men jeg har hatt en dialog med min x på familievern kontoret det siste året hvor både barna og jeg ønsker å være mer sammen. Mor sier blankt nei og vil at hun skal ha hovedansvaret. Skjønner ikke helt poenget, til og med familievern kontoret spurte faktisk om det var økonomiske årsaker til dette for hun hadde ingen argumenter utenom dette.

Til neste uke er det foreldremøte med valg av representanter FAU etc, samt 17. mai komiteer. Vel mor mener jeg skal melde meg på begge deler. Selv arrangerte jeg 17 mai for sønnen vår for noen år siden hvor hun ikke var med. og nå etter denne striden, mener jeg at dersom hun vil ha aleneansvaret for barna med de konsekvensene det gjelder så får hun også gjøre det. Da får hun melde seg inn i FAU og diverse komiteer. Jeg skal da ikke bare være med på pliktene, mens hun vil ha fordeler?

Det skal også sies at jeg stiller opp for begge gutta mine og er trener for begge på fotball lagene så jeg stiller opp!! men nå mener jeg at min x må ta konsekvensene av at hun ikke vil gi meg delt omsorg.

Anyone?

[Gjest Gjest]

Hun kan ikke/har ikke lov å diktere deg hva du skal gjøre eller ikke overhodet. Og hun har ikke lov å bruke det som noe krav i forhold til samvær. (Fjern kjerring!)

Hvor gamle er barna? Fra de er ganske unge skal de høres i slike saker. Jeg tror det kan lønne seg for deg å snakke med en advokat.

[Tobbi]

Jeg synes du har all rett til å nekte å være med i diverse komiteer. Hadde det handlet om noe som førte til mer kontakt med barna ville jeg stusset over at du ikke ville.

[Chiyo]

Høres ut som en skikkelig kjerring. Foreldre kan ikke være med på alt. Ingen av mine foreldre har noen gang giddet å være med på 17. Mai arragering eller hva du kaller det. Og det gjorde ikke meg noe. Du vil jo tilbringe tid med barna og det er jo det som er viktig.

[Gjest Gjest]

Men i slike tilfelle, kan virkelig den ene parten nekte den andre mer kontakt? Hvis det ikke er gode grunner til det synes jeg det virker nokså sprøtt om moren bare kan si at hun SKAL ha hovedomsorgen også må far bare betale og ikke se barna mer enn mor bestemmer Trodde da NA/familievernkontoret kan gripe inn?

[Far til 2]

Mulig dette høres urimelig ut fra min side, men jeg har hatt en dialog med min x på familievern kontoret det siste året hvor både barna og jeg ønsker å være mer sammen. Mor sier blankt nei og vil at hun skal ha hovedansvaret. Skjønner ikke helt poenget, til og med familievern kontoret spurte faktisk om det var økonomiske årsaker til dette for hun hadde ingen argumenter utenom dette.

Til neste uke er det foreldremøte med valg av representanter FAU etc, samt 17. mai komiteer. Vel mor mener jeg skal melde meg på begge deler. Selv arrangerte jeg 17 mai for sønnen vår for noen år siden hvor hun ikke var med. og nå etter denne striden, mener jeg at dersom hun vil ha aleneansvaret for barna med de konsekvensene det gjelder så får hun også gjøre det. Da får hun melde seg inn i FAU og diverse komiteer. Jeg skal da ikke bare være med på pliktene, mens hun vil ha fordeler?

Det skal også sies at jeg stiller opp for begge gutta mine og er trener for begge på fotball lagene så jeg stiller opp!! men nå mener jeg at min x må ta konsekvensene av at hun ikke vil gi meg delt omsorg.

Anyone?

Dette er nesten som å lese min egen historie for noen år siden.

Du sier ingenting mht hvor gamle barna er. Men jeg håper du er klar over at de blir et år eldre hvert år, og barn ser og hører mer enn det vi voksne tror.

Jeg kan dessverre ikke si hva som er rett og galt for alle andre, men ettersom din historie er så lik min vil jeg komme med noe informasjon uten at saken min blir gjennkjent. Jeg ble forøvrig alenepappa for noen få år siden.

a) Jeg var også "trener" for barna. Et av barna sluttet pga allergi, mens det andre sluttet da ex'en nektet meg å være trener (hun mente at hennes nye samboer skulle være trener). Det endte med at begge barna sluttet med sine aktiviteter.

b) Jeg brukte alle foreldremøter til å få informasjon om barna. Dette ble et verktøy ettersom jeg ikke fikk lov til å treffe barna utenom strengt oppsatte tidspunkt. Ex'en nektet meg å delta på foreldresamtaler, men generelle foreldremøter gadd hun ikke gå i. Disse foreldremøtene ble derfor viktige for meg for å innhente informasjon. Da jeg skulle hente/levere i barnehage/SFO var det altid litt for travelt, selv om jeg fikk noe info så da var foreldremøtene et kjærkomment supplement..

Jeg lot meg derfor velge inn i styre/FAU i både barnehage og skole. På denne måten fikk jeg kontakt med andre foreldre og gjennom dem den informasjonen om barna som var vanskelig gjennom ex'en.

c) Det å stille opp på "alt mulig" (dvs f.eks. kjøre til/fra/delta mht fritidsaktiviteter, være aktiv på juleverksted, delta i FAU arbeid, hopp gjerne inn på natteravnenes arbeid også, delta i aktiviteter generelt på barnas premisser.

Disse tingene var til stor hjelp da jeg skulle bygge relasjoner til våre barn etter bruddet. Så godt som alt samvær utenom oppsatte klokkeslett ble jeg nektet. Jeg husker jeg ikke engang fikk lov til å la dem være tilstede da vi ble tilbudt kaffe/brus etter en bisettelse i familien fordi det ville medført 2 timers forsinkelse i forhold til avtalen.

Som sagt kan jeg ikke si noe om min løsning passer i deres situasjon, men den passet for oss. Barna så veldig mye av det som skjedde. Jeg husker de også kom til meg og sa at: "Pappa, mamma sier så mye rart om deg". I det øyeblikket forstod jeg at barna begynte å bli skeptiske til moren. Jeg tror jeg svarte noe i den stil om at vi "alle kan si noe dumt en gang i blandt". 2 år senere overtok jeg omsorgen etter noe som var et UDISKUTABELT krav fra barna.

Det jeg forsøker å si er at det beste for å få til en endring er å late som ingenting og "akseptere" morens sære krav. Som far har du nemlig ingen reelle muligheter til å ivareta barnas ønsker og behov om mor nekter det og barna ikke er gamle til å bli hørt. Du vil oppdage at både politikere og "fagfolk" vil motarbeide dine og barnas ønsker om at du skal delta som en likeverdig forelder.

MEN -, heller ikke politikere eller "fagfolk" kan motsette seg det norske lovverket uansett så mye de vil. Der står det faktisk at barn KAN (ikke skal) bli hørt fra de er 7 år, og de skal tillegges gradvis mer vekt frem til de er 12. Da skal de tillegges vesentlig vekt.

I praksis betyr dette at barna ofte får gjennom sine krav mht f.eks. bosted fra de er ca 10 år. Hvis du er den som altid stiller opp vil barna se dette og velge bostedsfoorelder ut fra bl.a. dette. Det er mao BARNA OG DEG SELV som vil ha mest å hente på at du altid stiller opp.

I vårt tilfelle stod folk nesten i kø for å forsvare barnas rett til å bo hos meg om det ble rettsak. Både naboer og morens arbeidskolleger (som hadde sett oss på en bedriftssammenkomst noen år tidligere) stilte seg til rådighet om det skulle bli rettsak. Og selv om barnevernet nektet å se og høre hva som hadde skjedd med barna de siste årene så var det andre fagfolk i kommunen som etterhvert tok tak i problemet. Det ble dermed aldri rettsak, men når det først begynte å blåse gjennom kommunens korridorer var det ikke mulig å forhindre at barna flyttet til meg. Det var faktisk så mange ekstreme overgrep av de kommunalt/statlig ansatte at det kansje kunne fått konsekvenser for deres videre ansettelse om det hadde endt med rettsak. Det endte med at hennes bekjente innenfor div etater etterhvert ble en ulempe for henne og disse etatene.

Mitt råd:

VÆR TOLMODIG.

PRIORITER BARNAS BEHOV UANSETT HVA MOREN VELGER Å KREVE AV DEG.

STILL OPP PÅ ALT BARNA ØNSKER AV DEG.

LUKK ØRENE FOR MORENS GNÅLING OG URIMELIGHETER.

[Far til 2]

Men i slike tilfelle, kan virkelig den ene parten nekte den andre mer kontakt? Hvis det ikke er gode grunner til det synes jeg det virker nokså sprøtt om moren bare kan si at hun SKAL ha hovedomsorgen også må far bare betale og ikke se barna mer enn mor bestemmer Trodde da NA/familievernkontoret kan gripe inn?

Dette er dessverre basert på hvilken skole de aktuelle personene har gått på og hvem som har vært deres læremestere. I tillegg er det også slik at noen velger å ikke tenke selv, men isteden følger sine skriftlige notater blindt. dette betyr dessverre at mange barn blir fratatt samvær vha disse etatene. I andre tilfeller kan etatene se urimeligheten og kommentere. Men de kan ikke kreve noe såfremt ikke det går ut over barnet.

Jeg hadde f.eks. en skriftlig avtale om samvær på en lekeplass nær barna om jeg ga beskjed i god tid. Barna var altid syke, skulle bort, måtte spise, skulle legge seg tidlig, etc, etc hver gang jeg forsøkte å benytte meg av dette samværet.

En gang ble barna "fjernet" da jeg skulle hente dem for julesamvær. Jeg kontaktet politiet hvor jeg fikk beskjed at om jeg hentet barna (fortsatt ihht samværsavtalen) så var det JEG som kunne dømmes for kidnapping og ikke moren som faktisk hadde brudt samværsavtalen.

Det er denne måten politikere og fagfolk ivaretar "barnets beste" etter samlivsbrudd. Realiteten er altså at på tross av vesentlige forbedringer de siste årene så er fortsatt barn og fedre uten reelle rettigheter til samvær fordi politikere ikke tør ta avgjørelser som taler mot de "fagfolkene" som ønsker minst mulig samvær mellom barn og fedre. Og de partiene som sterkest forsøker å presentere seg som politiske partier som ønsker å ivareta barn og/eller familier, er de samme partiene som i praksis er sterkest motstander av at barn skal ha rett til samvær med fedre ved å stemme mot en lovendring.

[Gjest Gjest]

Jeg aner en bitter undertone, så bruddet føles kanskje ennå ferskt for deg? Brudd og skilsmisser er jævlig for alle parter. Drit i hva som er rettferdig og ikke, og ikke vær den som lager mer krøll. Hold fokus på barna og svelg din egen stolthet. Tenk at alt det gode du gjør for dem fra nå og fremover, vil være byggesteiner til et nært og godt forhold med barna dine. Å være forelder handler om mer enn plikter og hva som er rettferdig for de voksne. Når du ikke har samvær, ta vare på deg selv og gjør ting du synes er morsomt, og kanskje noe du alltid har drømt om å gjøre.

[Gjest TS Pappa]

Hei og takk for konstruktive svar.

Mine barn er i alderen hvor de kan bli hørt, altså mellom 7 og 12, men det hjalp ingen verdens ting i forhold til familievern kontoret og mekling med barna. Det er flere år siden det ble slutt mellom mor og meg og jeg er overhodet ikke bitter, bare mer glad for at jeg "slapp" henne.

Barna vil være mer hos meg, og jeg vl ha barna mer, men får ikke mer enn vanlig samvær. dette tror jeg er fordi mor har det bra økonomisk, hun har gått ned i stilling i jobb og jeg tjener bra. Jo mindre jeg har barna desto mer får hun.

Jeg er fullstendig klar over at jeg kan gå til rettsak, men håper at jeg slipper. Jeg håper mer at barna ser etterhvert at jeg stiller opp for de, og at de har det bra hos meg. Det er hos meg ting skjer, jeg står på ski med gutta, tar de med ut i friluft, fisker.. hun gjør vel egentlig ikke noe. I hele romjula var de ikke utenfor døra!!

Jeg er med på alle konferansetimer, og har god kontakt med alle rundt henne, både venner, naboer og foreldre i klassene, så jeg får den infoen jeg trenger. det jeg reagerer mer på er at hun forventer at jeg skal stille opp i alle komiteer, og på alle arrangementer som vakt etc på skoler, når jeg ikke får ha ansvaret for de. Jeg mener bare at mor må ta konsekvensen av at hun faktisk vil ha alene omsorgen uten at det skal gå utover barna mine. Hun kan vel også være med i FAU, og arrangere 17. mai når jeg har gjort det? Men det handler mer om å gidde...

Forferdelig trist å se hvordan samfunnet vårt er bygget opp rundt mor og hennes rettigheter. Vi har et stykke igjen!

[Gjest Gjest_unni_*]

Hei og takk for konstruktive svar.

Mine barn er i alderen hvor de kan bli hørt, altså mellom 7 og 12, men det hjalp ingen verdens ting i forhold til familievern kontoret og mekling med barna. Det er flere år siden det ble slutt mellom mor og meg og jeg er overhodet ikke bitter, bare mer glad for at jeg "slapp" henne.

Barna vil være mer hos meg, og jeg vl ha barna mer, men får ikke mer enn vanlig samvær. dette tror jeg er fordi mor har det bra økonomisk, hun har gått ned i stilling i jobb og jeg tjener bra. Jo mindre jeg har barna desto mer får hun.

Jeg er fullstendig klar over at jeg kan gå til rettsak, men håper at jeg slipper. Jeg håper mer at barna ser etterhvert at jeg stiller opp for de, og at de har det bra hos meg. Det er hos meg ting skjer, jeg står på ski med gutta, tar de med ut i friluft, fisker.. hun gjør vel egentlig ikke noe. I hele romjula var de ikke utenfor døra!!

Jeg er med på alle konferansetimer, og har god kontakt med alle rundt henne, både venner, naboer og foreldre i klassene, så jeg får den infoen jeg trenger. det jeg reagerer mer på er at hun forventer at jeg skal stille opp i alle komiteer, og på alle arrangementer som vakt etc på skoler, når jeg ikke får ha ansvaret for de. Jeg mener bare at mor må ta konsekvensen av at hun faktisk vil ha alene omsorgen uten at det skal gå utover barna mine. Hun kan vel også være med i FAU, og arrangere 17. mai når jeg har gjort det? Men det handler mer om å gidde...

Forferdelig trist å se hvordan samfunnet vårt er bygget opp rundt mor og hennes rettigheter. Vi har et stykke igjen!

Du trenger vel ikke gå til rettsak? Det er vel siste utvei? En ny samværsavtale kan ordnes gjennom familierådgivningskontoret. Jeg ville begynt der.

Hva mor gidder iht 17.mai komiteer, er vel ikke din sak. Hun kan ikke kreve at du stiller opp. Synes synd på barna som har foreldre som prøver å dytte verv over på hverandre og bebreide hverandre for å stille lite opp på sånne ting.

Vil du ha 50/50 så begynn med å oppsøke familierådgivningskontoret.

[Gjest TS Pappa]

Hei, jeg har vært på familievern kontoret, men når mor ikke vil ha noe ny avtale og rådgiveren sier at ting fungerer jo greit som de er nå, så er det faktisk ikke mye en far får gjort, selv om barna faktisk har sagt at de gjerne vil være mer hos meg. I alle fall hos den rådgiveren jeg har hatt er det mor som har makta. Case closed hos familievern kontoret.. og da er det vel rettsak neste?

[Gjest navnelapp]

Eg støttar det som Far til 2 seier over her: Ver med der du kan vere med. Engasjerte fedre vert lagt merke til, får støtte, og det talar til din fordel i alle samanhengar. Eg ville blitt med i 17. mai-komité og FAU, og tatt i mot det eg kunne av informasjon, bygd nettverk blant dei andre foreldra og vist barna mine at eg bryr meg.

[Gjest Gjest_unni_*]

Hei, jeg har vært på familievern kontoret, men når mor ikke vil ha noe ny avtale og rådgiveren sier at ting fungerer jo greit som de er nå, så er det faktisk ikke mye en far får gjort, selv om barna faktisk har sagt at de gjerne vil være mer hos meg. I alle fall hos den rådgiveren jeg har hatt er det mor som har makta. Case closed hos familievern kontoret.. og da er det vel rettsak neste?

Jeg trodde familierådgivnigskontoreret ville oppforde deg til å be om å få endret avtalen før evt rettsak, men dette skjer vel i saker hvor begge foreldre klarer et visst samarbeid. Du bør be om å få ny time og be de innkalle mor til forhandlinger, men hvis avtalen i dag fungerer tilfredstillende kan det brukes mot deg dessverre, uten at du blir hørt. Så er vel rettsak neste skritt hvis mor ikke vil endre avtalen.

Det er vel like mange elendige saksbehandlere på fam.råd.kontoret som ellers på offentlige kontorer. Trist, men man må nesten sette seg inn i lovverket selv.

http://www.aleneforeldreforeningen.no/inde...5&mod=plink

[Far til 2]

Hei og takk for konstruktive svar.

Mine barn er i alderen hvor de kan bli hørt, altså mellom 7 og 12, men det hjalp ingen verdens ting i forhold til familievern kontoret og mekling med barna. Det er flere år siden det ble slutt mellom mor og meg og jeg er overhodet ikke bitter, bare mer glad for at jeg "slapp" henne.

Da vi var til mekling (det ble etterhvert mange av dem) fikk jeg beskjed av mekler at jeg som far ikke hadde noen mulighet til å få omsorgen. Hun uttalte seg som en autoritet og jeg trodde på henne. Iløpet av meklingen tilstod mor flere overgrep mot barna, men det ble bare børstet vekk.

Først senere, da jeg måtte til advokat ang boet som ikke ble oppgjort, fikk jeg beskjed av min oppegående advokat om at jeg med stor sansynlighet vil fått omsorgen basert på BEVIS og hennes tilståelse. Men ettersom det var gått ca 2 år var det nå med stor sanynlighet for sent.

Det jeg forsøker å si er at DU MÅ IKKE STOLE PÅ ALLE MEKLERE ETTERSOM NOEN AV DEM ER MER OPPTATT AV Å IVARETA MORS INTERESSER ENN Å KOMME FREM TIL EN LØSNING ALLE, INKLUDERT BARNA, KAN LEVE MED.

Heller ikke "barnevernet" ønsket å se mine video opptak av div hendelser. "Fagfolk" som f.erks. Raundalen vil forsvare mor og har i pressen ¨ått så langt at han ikke mener at barna bør bo hos mor fordi det er barnets beste, MEN FORDI DET ER TRADISJON. Dette sier litt om hvilket fokus enkelte "fagfolk" har på barnets beste.

Det jeg forsøker å si er at som far er du alene. Om du havner i en rettsal står du naken og forlatt sammen med din advokat. Ex'en, hennes advokat, fagfolkene og dommerene ønsker "å ta deg". Du må derfor være sterk og du nå ha gjort hjemmeleksa. Selv da kan du møte vanvittige holdninger, men du har stadig bedre muligheter ettersom tiden går.

Barna vil være mer hos meg, og jeg vl ha barna mer, men får ikke mer enn vanlig samvær. dette tror jeg er fordi mor har det bra økonomisk, hun har gått ned i stilling i jobb og jeg tjener bra. Jo mindre jeg har barna desto mer får hun.

Dette kan bli din styrke. Hvis barna ønsker å være mer hos deg er det veldig vanskelig for advokater, ex'er, "fagfolk" og diommere å se bort fra dette faktum.

Jeg er fullstendig klar over at jeg kan gå til rettsak, men håper at jeg slipper. Jeg håper mer at barna ser etterhvert at jeg stiller opp for de, og at de har det bra hos meg. Det er hos meg ting skjer, jeg står på ski med gutta, tar de med ut i friluft, fisker.. hun gjør vel egentlig ikke noe. I hele romjula var de ikke utenfor døra!!

Dette kan ha ALT å si. Fortsett, fortsett, FORTSETT !!!

Forsøk å unngå rettsak om mulig. Barnas vilje teller mer enn noe annet. Også mer en voldelige overgrep mot barn. Det kan jeg bekrefte. Ha fortsatt fokus på barna og deres interesser så vil du om ikke lenge oppdage at ting vil gå din vei, selv om det vil ta lang tid å snu situasjonen.

Ja vi har et stykke igjen til systemet får fokus på barna fremfor mødrene. Men det skjer gradvis en endring, og endringen tvinger seg fram. Noen politikere, spesielt i SV, KrF og Sp har lenge stukket hodet i sanden når det gjelder dette problemet, men heller ikke disse politikerene kan fortsette å lukke øynene i all evighet uten at velgerene gør disse politikerene oppmerksom på hva som foregår.

[Gjest Gjest_Dame_*]

Da vi var til mekling (det ble etterhvert mange av dem) fikk jeg beskjed av mekler at jeg som far ikke hadde noen mulighet til å få omsorgen. Hun uttalte seg som en autoritet og jeg trodde på henne. Iløpet av meklingen tilstod mor flere overgrep mot barna, men det ble bare børstet vekk.

Først senere, da jeg måtte til advokat ang boet som ikke ble oppgjort, fikk jeg beskjed av min oppegående advokat om at jeg med stor sansynlighet vil fått omsorgen basert på BEVIS og hennes tilståelse. Men ettersom det var gått ca 2 år var det nå med stor sanynlighet for sent.

Det jeg forsøker å si er at DU MÅ IKKE STOLE PÅ ALLE MEKLERE ETTERSOM NOEN AV DEM ER MER OPPTATT AV Å IVARETA MORS INTERESSER ENN Å KOMME FREM TIL EN LØSNING ALLE, INKLUDERT BARNA, KAN LEVE MED.

Heller ikke "barnevernet" ønsket å se mine video opptak av div hendelser. "Fagfolk" som f.erks. Raundalen vil forsvare mor og har i pressen ¨ått så langt at han ikke mener at barna bør bo hos mor fordi det er barnets beste, MEN FORDI DET ER TRADISJON. Dette sier litt om hvilket fokus enkelte "fagfolk" har på barnets beste.

Det jeg forsøker å si er at som far er du alene. Om du havner i en rettsal står du naken og forlatt sammen med din advokat. Ex'en, hennes advokat, fagfolkene og dommerene ønsker "å ta deg". Du må derfor være sterk og du nå ha gjort hjemmeleksa. Selv da kan du møte vanvittige holdninger, men du har stadig bedre muligheter ettersom tiden går.

Dette kan bli din styrke. Hvis barna ønsker å være mer hos deg er det veldig vanskelig for advokater, ex'er, "fagfolk" og diommere å se bort fra dette faktum.

Dette kan ha ALT å si. Fortsett, fortsett, FORTSETT !!!

Forsøk å unngå rettsak om mulig. Barnas vilje teller mer enn noe annet. Også mer en voldelige overgrep mot barn. Det kan jeg bekrefte. Ha fortsatt fokus på barna og deres interesser så vil du om ikke lenge oppdage at ting vil gå din vei, selv om det vil ta lang tid å snu situasjonen.

Ja vi har et stykke igjen til systemet får fokus på barna fremfor mødrene. Men det skjer gradvis en endring, og endringen tvinger seg fram. Noen politikere, spesielt i SV, KrF og Sp har lenge stukket hodet i sanden når det gjelder dette problemet, men heller ikke disse politikerene kan fortsette å lukke øynene i all evighet uten at velgerene gør disse politikerene oppmerksom på hva som foregår.

Før du går til en eventuell rettsak mot mor, bør du forhøre deg med barna. Det er ikke sikkert de er så interessert i å bo mer hos deg om det gjør uopprettelig skade på forholdet mellom deres mor og far. Barn ønsker mye, men de er så store at de bør bli opplyst om konsekvensene. Om det er det barna virkelig vil, synes jeg ikke du skal la henne stoppe deg. At kvinner ødelegger for fars ønske om å ha barna mer enn 40 % pga økonomi synes jeg er forkastelig - og ja, jeg er kvinne..