PopTart Skrevet 8. februar 2010 #1 Skrevet 8. februar 2010 Det er tre måneder siden det ble slutt mellom kjæresten min og meg og jeg begynner å innse at han var mitt livs kjærlighet. Like etter bruddet møttes vi som venner, men oppførte oss egentlig som kjærester. Vi sov hos hverandre og koset oss mye mer enn vi hadde gjort da vi var offisielt "sammen". Men så hadde vi en krangel om en bagatell og siden har vi ikke snakket sammen. Jeg har prøvd å få kontakt med ham igjen men han vil ikke snakke med meg, så det er jo ikke så mye jeg egentlig kan gjøre. Er det? Jeg vet ikke om han ikke vil snakke med meg fordi han aldri vil ha noe med meg å gjøre eller om det er fordi han ikke klarer.
Pokahonta Skrevet 9. februar 2010 #2 Skrevet 9. februar 2010 kjære søte deg, Jeg vet hvordan det føles, og det er GRUSOMT. Har hatt den følelsen du sitter med to ganger i livet, og det er ikke noe morsomt.. Min erfaring dog er, at når en mann har bestemt seg.. Ja da har han bestemt seg. Han kommer trolig ikke tilbake, og veien videre alene er beintøff!! Det beste du kan gjøre, mot deg selv, er å ikke bli med på dette etterspillet. Å være kjærester uten å være det..
Gjest Emmanuelle Skrevet 9. februar 2010 #3 Skrevet 9. februar 2010 Enig med Pokahonta Det eneste som hjelper er å gå videre. Om du føler du må, skriv et brev der du sier han er ditt livs kjærlighet, men at du går videre for din egen del siden han ikke føler det samme. Det kan kanskje få ham til å innse det han holder på å miste, men min erfaring er at så lenge du "klenger" jo mer tar han deg for gitt. Gå videre og finn en gutt som synes du er det mest fantastiske i verden fremfor en gutt som holder deg på gress. Det er hjernen din som "lurer" deg, man elsker noen mer etter et brudd av fysiologiske grunner. Finn noen som fortjener deg
Gjest Diane Skrevet 9. februar 2010 #4 Skrevet 9. februar 2010 Enig med de to over. Jeg tenker at hvis han ikke vil satse, så vil han ikke satse. Man kan vri og vende på det så mye man vil, men realiteten er at han i beste fall er dypt usikker. Ja, det er vanvittig vondt å være forelska i noen som ikke vil satse på en, men som Pokahonta sier; det er best å avslutte det så snart som mulig. Det vondeste man kan oppleve er å bi holdt på gress. Datet selv en fyr som var konsekvent usikker på fremtidsprognosene (så laaangt fram i tid). Jeg var veldig glad i ham, men innså vel at jeg ikke kunne leve med en sånn usikkerhet, og insisterte på at han skulle ta en avgjørelse. Det var ingen hyggelig avgjørelse, men da var jeg i det minste fri til å gå videre.
I Grosny Skrevet 9. februar 2010 #5 Skrevet 9. februar 2010 Det er tre måneder siden det ble slutt mellom kjæresten min og meg og jeg begynner å innse at han var mitt livs kjærlighet. Like etter bruddet møttes vi som venner, men oppførte oss egentlig som kjærester. Vi sov hos hverandre og koset oss mye mer enn vi hadde gjort da vi var offisielt "sammen". Men så hadde vi en krangel om en bagatell og siden har vi ikke snakket sammen. Jeg har prøvd å få kontakt med ham igjen men han vil ikke snakke med meg, så det er jo ikke så mye jeg egentlig kan gjøre. Er det? Jeg vet ikke om han ikke vil snakke med meg fordi han aldri vil ha noe med meg å gjøre eller om det er fordi han ikke klarer. Jeg synes egentlig dere fortjener ett skikkelig avklaringsmøte, en skikkelig samtale. Når jeg fikk brudd med min x, så ønsket jeg det. Litt fordi jeg mente hun begikk en grov feilvurdering. Det møtet fikk jeg ikke, men derimot fikk jeg meldinger mange måneder for sent, etter at jeg hadde funnet meget stor kjærlighet. Når noen bryter pga av tull, misforståelser og feilkommunikasjon er det naturlig at vedkommende skjønner det når man har kjølnet litt ned lenge etter bruddet. Krangel om bagatell er ikke en grunn til å avslutte sitt livs kjærlighet. Men ting tyder på at dere ikke kommuniserer på et greit nok nivå. Iallfall så tror jeg at minst en av dere mister fullstendig evnen til å lytte godt når vedkommende blir sint. Slike kommunikasjonsproblemer løses vanligvis enten med brudd, eller med å lære seg å kommunisere. Samlivskurs hjelper . Noen er faktisk nødt til å bytte til en annen partner som klarer å håndtere såpass vanskelige personer. Hvor gamle er dere?
Gjest Gjest Skrevet 9. februar 2010 #6 Skrevet 9. februar 2010 Det beste med alt...det går noen mnd til, kanskje 1 år og så har du plutselig funnet en ny "ditt livs kjærlighet" Det er ikke bare en av dem...nemlig! Det gjør vondt mens det står på, men så går det over.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå