Så mange fine jenter, hvordan velge ei? :-)

[Gjest Mann26]

Jeg er hva du kan kalle en alfa hann. Jeg har blitt velsignet på de fleste områder i livet.

Dette har resultert i et over snittet "dametekke".

Problemet mitt er at jeg ikke får bestemt meg for _ei_ jente.

Det er en haug med nydelige jenter som er klare som et egg,

men jeg "kvier" meg for å inngå et forhold.

Hvorfor? Bortsett fra det fysiske, så har jeg vanskelig for å forstå at

ei jente skal bidra til noe positivt i min tilværelse.

Seriøst! Jeg, som ungkar, har det som plommen i egget.

Tror dere min innstilling skyldes at jeg ikke har møtt den rette jenta, eller at jeg bare er sær/umoden? :-)

[Gjest Mann26]

70 stk som har lest, men ingen som har svart!? Jeg er ikke farlig :-)

[Gjest Gjest]

Hvis du er 26 år og som du antyder har en mannsalder med seksuell erfaring, men aldri vært i et forhold, burde du kanskje ta et oppgjør med dine verdier. Når det er sagt, er det kun hvis du tror at du på noe tidspunkt vil ha behov for et normalt romanstisk forhold til en kvinne.

Jeg har en venn som etter sigende er et godt bilde på deg, dog er han litt mer sympatisk i fremstilling av seg selv . Han er lykkelig i et forhold til en jente han har vært med i flere år, men går ikke av veien for å kose seg med andre kvinner når sjansen byr seg. Jenta er selvsagt uviten på dette området.

Han er av typen som kan komme i snakk med en jente på bussen, og ende opp med å få henne samme kvelden. For han er tanken på et monogamt liv like uaktuelt som sjansen for å få nei av en jente han prøver seg på.

Sikkert akkurat som deg?

[Prescence]

Vanskelig å svare på om du bare er sær/umoden basert på det lille du skrev.

Har du aldri hatt kjæreste?

Hvordan er det med følelseslivet ditt? Har du ingen sterke følelser generelt, klarer du å knytte deg til andre mennesker?

Synes det høres rart ut at du aldri virkelig faller for noen, men hvis du virkelig får damer så lett så ønsker du kanskje noen som ikke er så lette å få? Ei som er litt mer uoppnåelig?

Men ingen kan så framtida eller være sikker på noe, kanskje møter du de rette hele tiden eller kanskje har du ikke møtt henne enda. Kanskje du aldri virkelig byr på deg selv, og dermed får de aldri sjansen til å etablere en ekte kontakt med deg. Spiller du spill?

(jeg kommer visst med flere spørsmål enn svar, meg i ett nøtteskall..)

[Gjest Mann26]

Takk for svar

Kanskje jeg kom over litt "breial" i den innledende posten.

Det var ikke meningen. Jeg ville bare understreke at

damene liker meg godt.

Jeg har hatt to kjærester (2 måneders prosjekter), ingen ONS (!),

og vært ungkar i 4 år. Med tanke på mine attributter så kan

du si jeg oppfører meg veldig spesielt.

Min relasjon til jenter er bare lek. Jeg har de horisontale

ved første øyekast, noe jeg finner uhyggelig tilfredsstillende,

kall det bekreftelser om du vil Når jeg i tillegg ikke

benytter meg av sjansen, så koker det både hos dem og meg.

Det er sært, men digg samtidig For å klare dette blir det _endel_ onani.

Kompisene mine forstår ikke helt hva jeg holder på med.

Jeg oppfører meg nesten som ei prippen jomfru.

Kanskje jeg er redd for å slippe noen nært inn på meg?

Jeg anser meg selv som rimelig hard med lite følelser,

så jeg forstår ikke hvor jeg skulle være redd for det.

Men, jeg er en egoist. Jeg tenker veldig mye på meg selv.

Jeg setter alltid meg selv først.

Det er kanskje her problemet ligger. Altså at jeg er umoden.

[Prescence]

Det er en del ting du skriver som jeg stusser på..

Du skriver at du er hard følelsesmessig og derfor ikke burde være redd for å slippe folk innpå deg, men kanskje du er redd for å slippe folk innpå deg fordi du er redd for å være sårbar?

Frykter du at du er umoden? Har du noen grunn til å tro at du er det, bortsett fra det du allerede har nevnt?

Tror dessuten alle mennesker er egoistiske, men det er jo også normalt å bry seg om andre mennesker. Hvis du ikke gjør det, er det kanskje en egenskap du burde fokusere på å utvikle.

[Gjest Mann26]

Du skriver at du er hard følelsesmessig og derfor ikke burde være redd for å slippe folk innpå deg, men kanskje du er redd for å slippe folk innpå deg fordi du er redd for å være sårbar?

Med hard mener jeg at det er enkelt å slippe folk inn

fordi jeg ikke utvikler noen veldig sterke relasjoner, og blir

derfor lite sårbar. Hvis du skjønner?

Frykter du at du er umoden? Har du noen grunn til å tro at du er det, bortsett fra det du allerede har nevnt?

Grunnen til at jeg tror jeg er umoden er fordi jeg har det

såpass bra _uten_ dame. Jeg har det helt perfekt

Jeg tenker kun på meg selv og får haugevis av bekreftelser fra jenter.

Men folk spør meg stadig vekk hvorfor jeg er singel, og da

begynner jeg å tenke på hvorfor jeg ikke savner et forhold.

Skal jeg være ærlig, så tror jeg at jeg hadde vært sammen med ei

jente hvis jeg ikke hadde hatt tilgang på porno

Tror dessuten alle mennesker er egoistiske, men det er jo også normalt å bry seg om andre mennesker. Hvis du ikke gjør det, er det kanskje en egenskap du burde fokusere på å utvikle.

Som jeg nevnte innledningsvis, jeg er ikke som menn flest.

Ting går bra for meg, og det gjør noe med psyken.

Egoistisk og kynisk kan nok beskrive meg, men på en slik måte

at folk vil være sammen med meg

Jeg må få lagt meg.

Takk for svar forresten

[babord]

Kanskje jeg kom over litt "breial" i den innledende posten.

Bittelitt kanskje.

Måten vi andre velger mellom potensielle partnere på er å snakke med de og se om vi liker de.

Du skal ikke gå inn i et forhold hvis du må velge mellom mange aktuelle som du har bestemt kan være bra nok for deg, bare hvis det er noen du har følelser for og er forelsket i. Det finner du ut om du er ved å ha samtaler og sjekke om dere har noe til felles, om dere har kjemi.

Tror kanskje du kan ha nytte av å snakke med en psykolog, du virker noe avstumpet i ditt forhold til andre mennesker. Du er 26, da bør forhold begynne å bli noe mer enn ''se, en fin dame, ha sex, ja eller nei?''

[Becquerel]

Du er ganske ung enda , og jeg syntes egentlig ikke at det er så mye unormalt i at du vil leke rundt litt en stund enda . Passerer du 35 og du fremdeles ikke har funnet noen som har lammslått deg er det kanskje mer grunn til bekymring .

[dulle]

Umoden og arrogant.

Sjarm ja

[Gjest Diane]

Med den holdninga synes jeg du skal holde deg unna jenter. I mine øyne virker du dypt usikker. "Bekreftelser fra jenter", jaja, hvis det er det du trenger, er det vel bare å fortsette på samme måte?

[Gjest Gjest]

Tror ikke du skal analysere alt for mye om det her jeg...

Du har rett og slett bare ikke truffet den rette, den dagen du møter henne vil det forhåpentligvis gå opp for deg og du vil gi slipp på deg selv som sentrum i din tilværelse...

Du skal ikke bare "velge" deg ut ei "nydelig" jente å dele livet med, du er enda en umoden gutt, en dag blir du voksen du også.

[Gjest Gjest_pasta_*]

Ikke bekymret deg for mye.Det er bare du har ikke funnet den rette ;-) Det er lov å være selektiv når man jakter en potensiell kjæreste! En med det samme verdi i livet som deg og viktig også en som er frisk i hodet sitt!

[Gjest dss]

Jeg er hva du kan kalle en alfa hann. Jeg har blitt velsignet på de fleste områder i livet.

Dette har resultert i et over snittet "dametekke".

Problemet mitt er at jeg ikke får bestemt meg for _ei_ jente.

Det er en haug med nydelige jenter som er klare som et egg,

men jeg "kvier" meg for å inngå et forhold.

Hvorfor? Bortsett fra det fysiske, så har jeg vanskelig for å forstå at

ei jente skal bidra til noe positivt i min tilværelse.

Seriøst! Jeg, som ungkar, har det som plommen i egget.

Tror dere min innstilling skyldes at jeg ikke har møtt den rette jenta, eller at jeg bare er sær/umoden? :-)

Facepalm.

En alfamale hadde aldri skrevet et "hjelp-meg" spørsmål på kvinneguiden. Du er nok mer en Ekko-male eller eventuelt Zulu-male.

[Gjest KateW]

Øhm, hva med å flytte fokus bittelitt, og ikke måtte ha ei dame før du er forelska, eller i det minste skikkelig betatt?

[Humleblomst]

Det virker som om du har vanskelig for å slippe folk inn på deg. Selv om du har stor ommgangskrets betyr ikke det det samme som at du har mange nære venner. Det finnes sikkert mange måter å definere "nære venner" på, men for meg er ihvertfall en veldig nær venn en som vet det meste om meg og som forstår/aksepterer/respekterer hele meg. Men jeg har selvfølgelig venner som ikke er så nære også. Og det virker litt som om du har mange overfladiske venner, men få som du kan være helt ærlig med. Og det er det de fleste leter etter hos en partner: En som de kan være helt ærlig med og veldig følelsesmessig nær.

Jeg vil ikke si at du er umoden, det er en veldig sterk påstand. Men at du er umoden når det gjelder nære vennskap, det vil jeg tro. For det virker faktisk som om du ikke engang vet hva det vil si å være følelsesmessig nær noen. Det første som slo meg er at du kanskje kan få hjelp av selvhjelpsbøker. Da kan du lære om hva du faktisk går glipp av med det livet du fører, og hvordan du kan utvikle deg for å følelsesmessig få mer ut av livet. Om du har store problemer med å finne ut av ting kan det være noen psykologtimer vil hjelpe deg også.

Uansett må du lære deg å slippe folk inn på deg for at du skal fungere over tid i et kjæresteforhold, og jeg vil anbefale deg å ikke innlede et forhold bare for å "skaffe deg en kjæreste". Da er det nok lurere å prøve å bli venner med jenta først og så se om du klarer å slippe henne inn på deg før du kaster deg ut i forholdet. For de fleste som innleder et forhold uten å i utgangspunktet være følelsesmessig nær den de blir kjæreste med, regner med at nærheten mellom kjærester er en selvfølge som skal komme med tiden.

[Gjest Mann26]

Tusen takk svarene

Psyken min er ikke normal. Den bærer preg av at jeg får mye

positiv oppmerksomhet: Jenter vil være sammen med meg, og gutter

vil være som meg. Folk smiler og stirrer på meg overalt hvor jeg

ferdes. Jeg høres klysete ut, men dette er tilfelle(!)

Øhm, hva med å flytte fokus bittelitt, og ikke måtte ha ei dame før du er forelska, eller i det minste skikkelig betatt?

Helt klart. Det er slik jeg tenker. Men siden jeg stadig vekk får

spørsmål om hvorfor jeg ikke er i/eller savner et forhold, så

begynner jeg å lure litt selv.

Jeg tror min oppførsel er en kombinasjon av en grad umodenhet og

at jeg ikke har truffet den rette jenta.

Det ordner seg garantert til slutt