Hjemlengsel

[Gjest Gjest_Mimi_*]

Hei! Jeg er en 20år gammel jente som får veldig fort hjemlengsel..

Jeg er veldig glad i både familien min og dyrene mine.

Men noen ganger kan det bli "for mye av det gode.."

Senest når jeg og kjæresten min var på ferie i Syden i en uke, hadde jeg veldig hjemlengsel, og gråt tilogmed noen ganger..

Vi skal reise igjen om ikke lenge, og jeg elsker og være sammen med kjæresten min alene, men så kommer denne forbaskede hjemlengselen..

Det høres kanskje tåpelig ut, men det er faktisk et problem for meg.

Har noen tips til hva jeg kan gjøre?

(Må også legge til at når vi er på ferie ikke så langt unna, har jeg ikke hjemlengsel på samme måte...!)

[oslotur]

mitt tips er å snakke sammen i telefon så ofte dere kan, helst daglig. og hvis mulig ha en webcam chat på msn eller noe.

[Chiyo]

mitt tips er å snakke sammen i telefon så ofte dere kan, helst daglig. og hvis mulig ha en webcam chat på msn eller noe.

Faktisk gjør det bare hjemlengselen verre. Jeg dro til USA som utvekslingselev da jeg var 17 og da fikk vi alle beskjed om at en måtte begrense antall ganger vi rignte hjem fordi hvis vi pratet med familien for ofte kom vi til å få hjemlengsel.

[oslotur]

Faktisk gjør det bare hjemlengselen verre. Jeg dro til USA som utvekslingselev da jeg var 17 og da fikk vi alle beskjed om at en måtte begrense antall ganger vi rignte hjem fordi hvis vi pratet med familien for ofte kom vi til å få hjemlengsel.

Da vet jeg egentlig ikke hva du kan gjøre, jeg trur det gjelder fra person til person for hva som funker for dem, for meg funker det som jeg sa, men det funker ikke for deg.kanskje ta med deg et bilde og se på det ofte, jeg trur det beste er å prøve seg fram på forskjellige måter og se hva som funker best for deg.

[Gjest luremegpå]

Hei

Her kjenner jeg meg igjen.

Det er nå nesten mja 7 år siden, men uansett.

Hvorfor lengter du hjem?

Jeg lengtet hjem, fordi jeg var redd for det skulle skje noe med de hjemme. Det var så gale, at når jeg var på samme alder som deg,så kunne jeg begynne å gråte når jeg hørte sykebil,fordi jeg var redd at det var min familie det hadde skjedd noe med.

Er kanskje ikke helt det samme. Men hjemlengsel er forferdelig, men jeg tror det er viktig å vite at man kan ikke la seg styre av det, man må ver sterk, og kanskje bare innse at jo mer du klarer å strekke deg, jo mer forsvinner det litt etter litt.

Jeg hadde skikkelig angst før, men det går voer, du må bare føle deg trygg når du savner.

Det tror jeg da...

Føler med deg, men jeg vet at det går over o, du vil bli bedre, men TTT ( Ting tar tid) , ikke la deg stresse..!

Endret 15. februar 2010 av luremegpå

[Gjest AnonymBruker]

Hei igjen, TS her. Vet dette er en ganske gammel tråd, men jeg har rett og slett glemt å svare på den..

Ja, altså - hvis jeg prater med dem i telefonen, ser bilder etc blir det ihvertfall bare ENDA verre. Jeg må helst ha noe og gjøre eller noe annet å drive med/tenke på så jeg ikke får tenkt på hvor mye jeg lengter hjem. Om en uke drar vi til Paris, og jeg er livredd for at jeg skal være slik jeg var da vi var i Syden. Jeg gråt og tenkte på de hjemme, og ble rett og slett uvel. Vi måtte bla dra hjem fra en restaurant:/

Jeg må også legge til at jeg er ganske redd for å fly. Altså: å fly i seg selv går bra, men jeg er veldig redd for hva som kan skje, at man ikke har noe kontroll. Jeg har vel form for dødsangst(..?), for hver gang jeg tenkte på at jeg skulle fly, var jeg redd for å ikke komme meg hjem igjen..

Men, håper og tror at i Paris er det litt mer som skjer og mer liv og røre enn på en 'slapp-av ferie' i Syden. Så håper jeg har så mye og gjøre at jeg ikke får tenkt så mye