Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 8. februar 2010 #1 Skrevet 8. februar 2010 Dere som har vært i forhold hvor følelsene dine har kjølnet. Hva var signalene på at dette var i ferd med å skje?
LetThemEatCake Skrevet 8. februar 2010 #2 Skrevet 8. februar 2010 Jag märkte det på både mig själv och typen min. Jag var irriterad på allt han gjorde, anmärkte på minsta lilla fel och så vidare. Då visste jag inte själv att jag höll på att tappa intresset, det var en väninna som klurade ut det. På min pojkvän märkte jag att han hela tiden sökte uppmärksamhet (han fick ju ingen positiv ifrån mig) och han försökte hela tiden hävda sig och få bekräftelse. Detta leder ju naturligtvis till att jag finner honom ännu mer irriterande och i vägen.. Jag gjorde slut efter många om och men, men är jättenöjd med resultatet. Nu är jag nämligen tillsammans med mannen som jag egentligen var kär i (dolde det för mig själv då) och vi har varit tillsammans i 2 år snart! Om man tvivlar på ett förhållande så finns det ju egentligen bara 2 alternativ (ett av dem är INTE att vara tyst:P): 1. Prata med mannen och se om ni kan lösa det. 2. Gör slut! Ibland är det helt enkelt så att man vuxit ifrån varandra och då är ett avslut kanske den bästa lösningen. Får jag fråga dig varför du funderar på detta?
Lisama Skrevet 8. februar 2010 #3 Skrevet 8. februar 2010 - begynte å fokusere på hans negative egenskaper istedenfor de positive - ble mer kritisk til han og til å bruke tid sammen - tok ikke intiativ til noe - brydde meg ikke noe særlig hvis jeg ikke hadde snakket med ham på en dag, vi pleide å ha daglig kontakt. - prioriterte jobb (er ekstrahjelp utenom skolen) fremfor ham, også på bursdagen hans. - begynte å se mer på andre gutter (ble blant annet veldig betatt av en kompis av han) - var ikke interessert i hva han fortalte meg mens vi snakket sammen. - ble ikke seksuelt tiltrukket av ham, følte det som et ork hvis han ville kysse, kose osv... Høres kanskje brutalt ut, men det var sånn jeg opplevde det hvertfall. Hvorfor lurer du egentlig?
fink Skrevet 8. februar 2010 #4 Skrevet 8. februar 2010 Jeg ble lett irritert på vedkommende, syntes han kunne være masete og "teit". Mistet lysten på ham. Følelser for andre er jo også et åpenbart tegn. Etterhvert begynte jeg å bli klar over hvorfor det ble sånn, hva jeg savnet, og innså at det var på tide å komme seg videre.
Gjest Gjest Skrevet 8. februar 2010 #5 Skrevet 8. februar 2010 Jeg syntes hun begynte å bli stygg og mistet fullstendig lysten på å ha sex.
Gjest ts Skrevet 8. februar 2010 #6 Skrevet 8. februar 2010 Takk for svar. Spør om dette fordi jeg lurer på hva det er som skjer mellom samboer og meg, om det er en kneik, eller om det er verre. Litt vanskelig å kjenne etter når man har vært sammen en stund, blir forvirret av mine egne følelser, og av hans reaksjoner på ting. Hvem sa at det skulle være lett, denne hersens kjærligheten?
Lisama Skrevet 8. februar 2010 #7 Skrevet 8. februar 2010 Det er vanskelig å si, men dere bør jo snakke sammen og finne ut av hvor skoen trykker. Ingen påstår at kjærlighet er like lett alltid, det er den langt ifra. ønsker deg lykke til
Havbris Skrevet 8. februar 2010 #8 Skrevet 8. februar 2010 Takk for svar. Spør om dette fordi jeg lurer på hva det er som skjer mellom samboer og meg, om det er en kneik, eller om det er verre. Litt vanskelig å kjenne etter når man har vært sammen en stund, blir forvirret av mine egne følelser, og av hans reaksjoner på ting. Hvem sa at det skulle være lett, denne hersens kjærligheten? Men husk at alt ikke nødvendigvis trenger å være tegn på at han har gått lei. Men det kan være lett å tolke alt dithen. Det beste er vel om du kan snakke med ham om dette. 1
Gjest ts Skrevet 8. februar 2010 #9 Skrevet 8. februar 2010 Men husk at alt ikke nødvendigvis trenger å være tegn på at han har gått lei. Men det kan være lett å tolke alt dithen. Det beste er vel om du kan snakke med ham om dette. Joda... men nå er det litt sånn at det er mine egne følelser jeg er forvirret over. Har noen hatt følelsen av at du vil at den andre parten skal like deg så godt og synes det du gjør er så greit at du nesten har glemt å spørre deg selv om du liker det, eller om du kun gjør den for ham/henne? I don't know. Forvirret. OG når jeg er så forvirret så blir jeg også veldig usikker på hans følelser overfor meg dersom han har en tung dag etc. Kanskje fordi at man på seg selv kjenner andre eller hvordan det må var? Hvis man virkelig elsker noen så vil man vel la den personen komme i første rekke, nærmest fremfor seg selv? Eller?
Gjest ts Skrevet 8. februar 2010 #10 Skrevet 8. februar 2010 Joda... men nå er det litt sånn at det er mine egne følelser jeg er forvirret over. Har noen hatt følelsen av at du vil at den andre parten skal like deg så godt og synes det du gjør er så greit at du nesten har glemt å spørre deg selv om du liker det, eller om du kun gjør den for ham/henne? I don't know. Forvirret. OG når jeg er så forvirret så blir jeg også veldig usikker på hans følelser overfor meg dersom han har en tung dag etc. Kanskje fordi at man på seg selv kjenner andre eller hvordan det må var? Hvis man virkelig elsker noen så vil man vel la den personen komme i første rekke, nærmest fremfor seg selv? Eller? Jeg høres ut som ei sutrekjerring Av og til er det bare litt deilig å få ut ting, selv om det ikke er så mye sammenhengende som kommer ut
Gjest snups Skrevet 8. februar 2010 #11 Skrevet 8. februar 2010 - begynte å fokusere på hans negative egenskaper istedenfor de positive - ble mer kritisk til han og til å bruke tid sammen - tok ikke intiativ til noe - brydde meg ikke noe særlig hvis jeg ikke hadde snakket med ham på en dag, vi pleide å ha daglig kontakt. - prioriterte jobb (er ekstrahjelp utenom skolen) fremfor ham, også på bursdagen hans. - begynte å se mer på andre gutter (ble blant annet veldig betatt av en kompis av han) - var ikke interessert i hva han fortalte meg mens vi snakket sammen. - ble ikke seksuelt tiltrukket av ham, følte det som et ork hvis han ville kysse, kose osv... Høres kanskje brutalt ut, men det var sånn jeg opplevde det hvertfall. Hvorfor lurer du egentlig? Alle over+ manglende vilje og lyst til at ting skulle bli bedre,bevisst og ubevisst sabotering av forholdet
Gjest Lancar Skrevet 8. februar 2010 #12 Skrevet 8. februar 2010 Joda... men nå er det litt sånn at det er mine egne følelser jeg er forvirret over. Har noen hatt følelsen av at du vil at den andre parten skal like deg så godt og synes det du gjør er så greit at du nesten har glemt å spørre deg selv om du liker det, eller om du kun gjør den for ham/henne? I don't know. Forvirret. OG når jeg er så forvirret så blir jeg også veldig usikker på hans følelser overfor meg dersom han har en tung dag etc. Kanskje fordi at man på seg selv kjenner andre eller hvordan det må var? Hvis man virkelig elsker noen så vil man vel la den personen komme i første rekke, nærmest fremfor seg selv? Eller? Det er vanskelig å si utifra det du har skrevet om han har mistet følelsene til deg. Mest trolig elsker han deg, men blir forvirret av utydelige signaler du sender ut. Man setter aldri noen andre fremfor seg selv. Fordi uten å sette pris på en selv, kan man ikke gjøre noe fint for andre.
LetThemEatCake Skrevet 8. februar 2010 #13 Skrevet 8. februar 2010 Joda... men nå er det litt sånn at det er mine egne følelser jeg er forvirret over. Har noen hatt følelsen av at du vil at den andre parten skal like deg så godt og synes det du gjør er så greit at du nesten har glemt å spørre deg selv om du liker det, eller om du kun gjør den for ham/henne? I don't know. Forvirret. OG når jeg er så forvirret så blir jeg også veldig usikker på hans følelser overfor meg dersom han har en tung dag etc. Kanskje fordi at man på seg selv kjenner andre eller hvordan det må var? Hvis man virkelig elsker noen så vil man vel la den personen komme i første rekke, nærmest fremfor seg selv? Eller? Det blir ofta så när man bor sammen, tyvärr. Men det betyder verkligen inte att det är jordens undergång! Föreslå lite tid ifrån varandra, det brukar hjälpa att få lite distans och eventuellt sakna den andra personen. Gör så mycket du kan på egen hand, ofta blir man så avhengig av den andre parten att man glömmer bort att ha roligt själv. Det blir liksom en självklarhet att han ska vara med på allt.. Och det är ju egentligen inte självklart. Nu vet jag ju inte om det är så i ditt fall, men ändå. Summan av det jag försöker säga är att lite tid ifrån varandra kanske vore nyttigt? Du kan ju prata med honom lite försiktigt, och föreslå något i den stilen. Fast du kanske inte ska skrämma livet ur honom till att börja med. :gjeiper:
Gjest Random Skrevet 25. juli 2012 #14 Skrevet 25. juli 2012 Er så usikker på følelsene mine? orker ikke å ta kontakt lenger! kjenner et årk når hun ringer :o Er glad henne, Men har mistet "kjeresten" min!
Gjest Gjest Skrevet 25. juli 2012 #15 Skrevet 25. juli 2012 Damer mister lysten, mens menn er ikke slik. De kan ha sex med eksen om det har vært slutt lenge de. Urettferdig.
mummiiii Skrevet 25. juli 2012 #16 Skrevet 25. juli 2012 Er så usikker på følelsene mine? orker ikke å ta kontakt lenger! kjenner et årk når hun ringer :o Er glad henne, Men har mistet "kjeresten" min! Rekner med at dere ikke bor sammen? Er det en grunn til at du føler det slik? Noen andre du har fått øyene opp for? Noe hun har gjort?
Majott Skrevet 25. juli 2012 #17 Skrevet 25. juli 2012 (endret) Joda... men nå er det litt sånn at det er mine egne følelser jeg er forvirret over. Har noen hatt følelsen av at du vil at den andre parten skal like deg så godt og synes det du gjør er så greit at du nesten har glemt å spørre deg selv om du liker det, eller om du kun gjør den for ham/henne? I don't know. Forvirret. OG når jeg er så forvirret så blir jeg også veldig usikker på hans følelser overfor meg dersom han har en tung dag etc. Kanskje fordi at man på seg selv kjenner andre eller hvordan det må var? Hvis man virkelig elsker noen så vil man vel la den personen komme i første rekke, nærmest fremfor seg selv? Eller? Om han virker sånn, så spør han om hva som er galt. Kanskje det bare er en dårlig dag:) Jeg gjør også mye for forholdet mitt, og det gjør mannen min også. Noen ganger gjør vi ting vi ikke liker så godt, men det er sånn det er. Jeg kan gjøre ting for mannen min selv om det er til bry for meg, og det ser han. Samme gjør han for meg. I hverdagen merker vi det, men sier ikke så mye om det. Når vi snakker sammen om forholdet, av en eller annen grunn, er slike ting med på å legge vekt på den positive siden for begge. Men vi har også hat våre nedturer i løpet av 11 år. Det var tider da vi ikke visste om vi ville fortsette. Men vi har jobbet oss ut av det, og nå har vi det veldig bra. Heldigvis var det ikke samtidig at vi ikke ville fortsette. Da jeg ikke ville mer, så ville han. Og da han var ute på ville veier, så ville jeg. Sånn er det gjerne i et langvarig forhold. Og disse utfordringene har gjort oss sterkere. Men vi har måttet bruke tid på å bygge opp forholdet. Det er ikke nok med en startforelskelse, en må stadig bidra til at forholdet fortsatt kan leve. Endret 25. juli 2012 av Majott
Gjest Nyyx Skrevet 26. juli 2012 #18 Skrevet 26. juli 2012 Jeg ble irritert Fokusering på negative sider ved han Orket ikke finne på noe med han Dro ofte ut med venninner istedet for å få det til å funke igjen Brydde meg ikke stort hvis han var irritert på meg.
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2012 #19 Skrevet 26. juli 2012 Er det noe han gjør som er feil, eller er det at han ikke er så spennende lenger. Savner du forelskelsefasen bare. Anonym poster: 65eb04c57d362197623a7bd430581b55
Gjest Raindrops Skrevet 26. juli 2012 #20 Skrevet 26. juli 2012 Det var riktignok et jævla rotete forhold jeg hadde sist, med veldig mye opp og ned, men jeg ble for alvor overbevist om at det var nok når jeg ikke likte å kysse han lengre, og jeg ikke brydde meg om at han var borte på jobb i 3-4 uker. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå