Hvor vanlig er det at barn stjeler fra foreldre?

[Gjest Gjest]

Hva gjør man når man oppdager at poden eller prinsessa stjeler penger fra mammas veske eller pappas lommebok?

[Chiyo]

Tror ikke det er så normalt. Jeg tror jeg en gang som ungdom stjal 20 kroner fra mamma fordi jeg trenget dem virkelig og hun ligger aldri merke til slik. Jeg sier ikke at det var særlig pent gjort, men det ble da folk av meg også.

Da jeg var 4 derimot lekte jeg pirat og så tanta mi sitt bankort og stjal det og putta det i skoen min. Men det teller ikke fordi jeg visste ikke hva det var for noe og det var min store ambisjon å bli sjørøver så det var høyst nødvendig.

[Gjest Gjest]

Hva gjør man når man oppdager at poden eller prinsessa stjeler penger fra mammas veske eller pappas lommebok?

Vi vil vel ikke tro det,men tror de fleste barn prøver dette. Ikke alltid dette blir oppdaget av foreldrene, desverre for barna.

Om det ikke er fra foreldrene,så har de prøvd seg i butikker,kansje tatt noe fra en kamerat hjemme hos han.

Jeg husker selv jeg tok penger hjemme.....dødsredd. Og lovte meg selv at jeg skulle aldri gjøre dette mere.

Noen år senere husker jeg vi tok hver vår linjal og et viskelær i en butikk. Ikke hadde vi bruk for det heller.....

Når jeg snakker med andre voksne selv, eller leser om kjente i media,så kan de aller fleste innrømme det.

Jeg vil undre meg over at noen ALDRI har prøvd på noe slikt.

[Heart7086]

Min mor betrodde meg en stund før hun døde at hun alltid telte hvor mye penger hun hadde i pengboka si(pengboka lå i veska, som bestandig hang på kjøkkenstolen).

Når min halvbror var yngre stjal han mye penger fra begge mine foreldre(kunne godt ta 200 uten å spørre/si ifra i ettertid), og dette oppdaga min mor selvsagt hver gang!

Men hun sa at det aldri var mindre penger i pengboka når jeg var mindre(med mindre jeg hadde fått lov/ga beskjed etterpå at jeg hadde tatt f.eks 50,-). Dette var nok en medvirkende årsak til at vårt forhold var veldig bra, og hun hadde f.eks ingen betenkeligheter med å gi meg kortet og koden for å ta ut penger/betale noe!

Kanskje hadde mamma og jeg et spesielt bra forhold, men sier nå dette for at andre kanskje tenker seg om i forhold til sine barn/foreldre!

Hva man skal gjøre når ungen førsta stjeler;? Vi bruker å ta bort goder, som f.eks spilling og besøk av venner, om ungene her i huset har gjort noe galt(nå har de aldri stjelt, og glad er jeg for det!)

[Gjest gjestdeluxe]

Hva gjør man når man oppdager at poden eller prinsessa stjeler penger fra mammas veske eller pappas lommebok?

Jeg tror det er mer vanlig enn vi liker.

Det man kan gjøre er å ta en prat med barnet. Sette seg rolig ned og fortelle at det har blitt observert. Og om barnet har noen forslag til hva dere skal gjøre med det. Det er mulig det er viktig å vise barnet at man stoler på det etter hendelsen. Og vise at det får konsekvenser om slikt skjer igjen. Om barnet nekter og ikek har forslag til hva dere skal gjøre med det, prøv å finne andre metoder som virker på ditt barn.

[Caramba]

Tror ikke det er så uvanlig. Innrømmer at jeg gjorde det selv, men mest fra jakkelommer hvis jeg var godtesyk. Jeg ble veldig flau hvis mamma konfronterte meg med det og sluttet vel av meg selv etterhvert.(Husker ikke hvor gammel jeg kan ha vært, 8-9 år, kanskje)

Endret 8. februar 2010 av Caramba

[Gjest witness93]

Jeg har aldri stjelt penger. Kanskje for noen år siden, om jeg fant en 20-er på bordet, men da sa jeg i fra når mamma kom hjem at jeg tok 20-eren på bordet, å håpet på at det var ok, noe det så klart var.

Ellers har jeg alltid gjort, å kommer alltid til å gjøre-ta sjokolade om jeg finner en på bordet eller skapet. Jeg mener det, ingen kan lege slikt fram i huset, å regne med at den ligger der når de skal ha den Sånt må låses inne for at jeg ikke skal komme til

Men fra butikker , venner og familie har jeg ikke tatt så mye som vann fra springen uten å be veldig pent :gjeiper:

[Gjest Gjest_Hedda_*]

Jeg gjorde det, etpar av mine venninner gjorde det, og veldig mange fra min klasse og flere klasser stjal godis og småtteri på butikker. Fra 8-9 årsalder til 14-15 årsalderen.

Jeg ble oppdaget hjemme, men nektet hårdnakket(da var jeg 14 år), var i veldig opposisjon til mine foreldre og følte at jeg fortjente det..

Min datter har tatt penger fra brorens sparebøsse, og tatt litt fra oss, og en gang fra en venninne, de to siste gangene kom hun å innrømte det før det ble oppdaget og angret tydelig. Vi snakket om det, da hun måtte betale tilbake selv og be om unnskyldning, jeg tror hun har lært, har ikke oppdaget noe de siste 2 årene. Siste gang sa jeg at jeg kom til å kontakte politiet slik at de kunne snakke med henne, og det ville jeg nok gjort også.

[Gjest Gjest]

Det eneste jeg husker å ha stjelt fra mine foreldre er sprit da jeg var i 16-17-årsalderen.

Men jeg og en venninne hadde en liten periode vi sjal noe småtteri fra lekebutikken. Tusjer, viskelær og slikt. Vi var vel rundt 10-12 år, tror jeg.

[Gjest Gjest]

Jeg synes man bør praktisere nulltoleranse for stjeling, men hva som er passende straff er vel avhengig av alder og omstendigheter.

[Gjest Gjest_LilleLise_*]

Jeg var ei veldig veloppdratt og snill jente under oppveksten. Var sjelden i opprør, gjorde som det ble forventet av meg, var ærlig og pålitelig. Unntatt på EN ting: Jeg stjal mynter fra mammas lommebok... Jeg stjal ikke mye om gangen, kanskje en femmer eller en tier, men tyveri var det jo like fullt. Jeg holdt på sånn rundt 10-12-årsalderen. Tror aldri mamma oppdaget det.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg gjorde det. Kanskje fordi jeg ikke fikk lommepenger (fikk penger til nødvendige ting, men disponerte ikke penger selv) og følte et sterkt behov for "egne" penger til å kjøpe ting jeg selv ville ha. (Tyggis, godteri, klistremerker osv) Merkelig egentlig, for ellers var jeg veldig nøye på å gi tilbake alle penger som ble til overs når jeg f.eks. fikk en hundrelapp for å handle for mamma på butikken. Da ble hvert øre betalt tilbake. Men med lommeboka bugnende av mynter så lot jeg meg friste.

For meg hadde det nok vært tilstrekkelig å bli tatt på fersken/konfrontert med det for at jeg skulle sluttet. Samvittigheten fikk meg til å slutte etter en stund av meg selv og siden har jeg aldri stjålet noe som helst. Om man har barn som ikke sliter med samvittigheten og flauhet når de blir oppdaget vet jeg ikke helt hva man gjør.

[Gjest Gjest]

Om man har barn som ikke sliter med samvittigheten og flauhet når de blir oppdaget vet jeg ikke helt hva man gjør.

TS

Det er nettopp problemet....

Virker som om samvittigheten "ikke virker"...

Jeg har lekt med tanken på å stjele pengene i sparegrisen hans (han er 13 år), for å se hva han da sier, om han synes det er galt når andre stjeler hans penger...

TS

[Joe]

TS

Det er nettopp problemet....

Virker som om samvittigheten "ikke virker"...

Jeg har lekt med tanken på å stjele pengene i sparegrisen hans (han er 13 år), for å se hva han da sier, om han synes det er galt når andre stjeler hans penger...

TS

Dette hørtes ut som et helt elendig forslag. Det hjelper nok neppe på noen måte, bare gjør han mistroisk og skeptisk til deg, og gretten.

Har du prøvd å forklare på en fornuftig måte at det ikke er greit å ta uten å spørre først, og at noen penger er til mat/husleie/nødvendigheter og andre penger kan brukes på kos. Og at om han spør, så kan han få hvis dere har, og når dere ikke har nok til kos som ikke er nødvendig, så må man bare akseptere det? OSv...

[Chakoya]

Hehe, jeg kan ærlig innrømme at jeg var inni lommeboken en, to eller fler ganger da jeg var mindre. Det startet med små beløp og innimellom ble det så store som 100 og 200 kr om gangen.

...........Og jeg ble ferska etter en stund!!

Dem tok telefonavhør av meg på hustelefon blandt annet når jeg snakket med venner, i tilfelle jeg skulle nevne stjeling der, eller at jeg skulle bli med ut å kjøpe noe greier. Godteri eller ringekort.

Ellers måtte jeg krysse av på et skjema når jeg ikke hadde stjålet for hver gang.

Dem begynte å telle pengene til punkt å prikke i lommeboken.

Var det 50 øre som var borte så var jo svaret enkelt når dem hadde kontroll på pengene. Da visste dem hvor jeg hadde vært.

Dette med å føre skjema de dagene jeg ikke hadde stjålet noe fungerte fint for meg. (Da satte jeg enten et kryss eller stjerne, eller noe sånt som betydde: Ikke stjelt.)

Dem fulgte også opp skjemaet jeg skrev på til punkt å prikke.

Samtidig at dem telte pengene sine og fortelte meg at dem var klar over at jeg stjal. Og dem sa og at hvis noen penger var borte så visste dem at det var meg fordi dem hadde begynt å telle pengene sine.

I en periode sluttet dem også og ha kontanter.

Jeg husker og at dem tok til metoder som ikke er så hyggelige... Å riste sannheten ut av meg... Jeg var en ekstremt sta unge som nektet å fortelle sannheten da jeg var ca 10-11 år kanskje. Og for å få svar grep dem tak i meg og ristet meg til jeg begynte å gråte før sannheten kom ut. (Men disse var ikke dem som var avgjørende for om jeg stjal eller ikke. Det var skjema og om dem hadde kontroll på pengene sine.)

Det ble få muligheter for meg å gjøre noe som helst da.. Så jeg ble... ¨Kurert¨ Hehe! (Tøyseord)

Grunnen til at jeg stjal var fordi jeg ikke hadde lommepenger til å kjøpe meg noe som helst omtrent.

Etter stjelepisodene så fikk jeg etterhvert lommepenger til å kjøpe ringe kort til min telefon for egne penger og litt snop osv. 20 kr i uka var start på lommepenger. Etterhvert som jeg ble eldre steg og pengesummen.

Endret 10. februar 2010 av Chakoya

[FireFairy]

Vet ikke helt hva som kan gjøres, men jeg synes ikke du bør ta fra sparegrisen til gutten din. Hvordan skal du da forklare at det ikke er greit å stjele fra andre hvis du gjør det selv?

Jeg ville konfrontert han med det, og sagt at dette ikke var greit og at jeg aldri vil oppleve at han stjeler fra meg igjen. Sagt at for denne gangen slipper han unna straff, men neste gang gjør han ikke det. Og så ville jeg vært obs på hvor mye jeg har i lommeboka til enhver tid og kanskje også legge fram noe for å se hva som skjer. Om han greier å la det ligge der.

Edit: Men, hvis gutten din er 13 år, så vet han at det ikke er greit å stjele (jeg ville latt det gå første gang bare dersom ungen var 5-6 år eller yngre). Da ville jeg nok ikke latt han slippe straff første gang. Ta bort noe han liker eller latt han fått mindre godteri i helga, noe tilsvarende beløpet han stjal. Dersom han tok 200, så kan du ikke ta det siste da, da ville jeg tatt bort noe han likte å holde på med eller penger til aktiviteter som han gjør med kompisene i helga. Hadde ikke brydd meg om han gikk glipp av noe, gale ting får konsekvenser og det synes jeg alle unger skal lære.

Endret 10. februar 2010 av FireFairy

[Gjest Gjest]

Vet ikke helt hva som kan gjøres, men jeg synes ikke du bør ta fra sparegrisen til gutten din. Hvordan skal du da forklare at det ikke er greit å stjele fra andre hvis du gjør det selv?

Jeg ville konfrontert han med det, og sagt at dette ikke var greit og at jeg aldri vil oppleve at han stjeler fra meg igjen. Sagt at for denne gangen slipper han unna straff, men neste gang gjør han ikke det. Og så ville jeg vært obs på hvor mye jeg har i lommeboka til enhver tid og kanskje også legge fram noe for å se hva som skjer. Om han greier å la det ligge der.

Edit: Men, hvis gutten din er 13 år, så vet han at det ikke er greit å stjele (jeg ville latt det gå første gang bare dersom ungen var 5-6 år eller yngre). Da ville jeg nok ikke latt han slippe straff første gang. Ta bort noe han liker eller latt han fått mindre godteri i helga, noe tilsvarende beløpet han stjal. Dersom han tok 200, så kan du ikke ta det siste da, da ville jeg tatt bort noe han likte å holde på med eller penger til aktiviteter som han gjør med kompisene i helga. Hadde ikke brydd meg om han gikk glipp av noe, gale ting får konsekvenser og det synes jeg alle unger skal lære.

Har nettopp oppdaget at han stjeler, dvs hatt mistanke en stund, fordi det stadig har forsvunnet penger, men først nå at jeg har fått bevis.Regner med at han har tatt mye opp gjennom tiden, og fordi han har sluppet unna med det har han lært at det lønner seg å stjele. Dette kan jeg jo ikke vite, selvsagt, men nå mistenker jeg at han er både en god tyv og en god løgner. Jeg synes han er alt for gammel til dette. Aner ikke hva slags reaksjonsform jeg skal velge. Har snakket med han, men han blånekter, bortforklarer og endrer tema, alt bare preller av ..

Han har alltid fått penger hos oss foreldre, eller hos besteforeldre, ved behov, og når han har bedt om det. Slik sett har han ikke hatt noen egentlig grunn til å stjele.

Nei, jeg synes dette er veldig vanskelig å forholde seg til, klamrer meg til tanken om at stjeling kanskje er vanligere enn jeg tror, og at han kan vokse det av seg..

[litle_my]

Har nettopp oppdaget at han stjeler, dvs hatt mistanke en stund, fordi det stadig har forsvunnet penger, men først nå at jeg har fått bevis.Regner med at han har tatt mye opp gjennom tiden, og fordi han har sluppet unna med det har han lært at det lønner seg å stjele. Dette kan jeg jo ikke vite, selvsagt, men nå mistenker jeg at han er både en god tyv og en god løgner. Jeg synes han er alt for gammel til dette. Aner ikke hva slags reaksjonsform jeg skal velge. Har snakket med han, men han blånekter, bortforklarer og endrer tema, alt bare preller av ..

Han har alltid fått penger hos oss foreldre, eller hos besteforeldre, ved behov, og når han har bedt om det. Slik sett har han ikke hatt noen egentlig grunn til å stjele.

Nei, jeg synes dette er veldig vanskelig å forholde seg til, klamrer meg til tanken om at stjeling kanskje er vanligere enn jeg tror, og at han kan vokse det av seg..

Dersom han faktisk har egne penger synes jeg du skal få ham til å betale tilbake. For å få dette til helt korrekt må du vel legge en "felle" og vite nøyaktig hvor mye han tar, da.

[Chakoya]

Har nettopp oppdaget at han stjeler, dvs hatt mistanke en stund, fordi det stadig har forsvunnet penger, men først nå at jeg har fått bevis.Regner med at han har tatt mye opp gjennom tiden, og fordi han har sluppet unna med det har han lært at det lønner seg å stjele. Dette kan jeg jo ikke vite, selvsagt, men nå mistenker jeg at han er både en god tyv og en god løgner. Jeg synes han er alt for gammel til dette. Aner ikke hva slags reaksjonsform jeg skal velge. Har snakket med han, men han blånekter, bortforklarer og endrer tema, alt bare preller av ..

Han har alltid fått penger hos oss foreldre, eller hos besteforeldre, ved behov, og når han har bedt om det. Slik sett har han ikke hatt noen egentlig grunn til å stjele.

Nei, jeg synes dette er veldig vanskelig å forholde seg til, klamrer meg til tanken om at stjeling kanskje er vanligere enn jeg tror, og at han kan vokse det av seg..

Jeg vil bare si noe jeg kom på angående mengde av penger for unge barn som ikke har lært å håndtere økonomi skikkelig enda, eventuelt andre og.

Ved for mye penger mellom hendene kan det også bli slik at man higer etter mer. At man er vant til å ha mye penger og kunne kjøpe det man vil. Også blir det en slags spiral av at man stadig vil kjøpe mer, men oppdager at man har ikke råd.

Når man da ikke har lært eller blitt gjort vant til å spare til det man trenger kan det å stjele være et resultat av at man alltid har hatt nok penger til det man vil ha.

Vet ikke om dette gjelder din sønn. Er ikke sikkert i det hele tatt. Men det gjelder for mange som alltid har hatt nok penger. Men så oppdager dem alltid at det finnes dyrere og dyrere ting, eller at man gjerne vil ha det ene og det andre. Men har ikke lært å spare til det.

Ellers kan du lese litt hva mine gjorde da jeg stjal fra dem. Telling av penger til punkt å prikke, skjema osv.

Legger ved to linker til dette med når barn/ungdom stjeler.

http://www.dinside.no/349964/hjelp-barnet-mitt-stjeler

http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/spor_...rtene/1.1318231

Ellers fant jeg en om ATFERDSMODIFIKASJON. Hvor du kan stille deg et par spørsmål om sønnen din fra siden.

(Som sikkert kan hjelpe i fokus når man oppdager en negativ atferd.)

Dette kan også kalles/handler om ¨premacks prinsipp¨ (Psykologi)

Endret 11. februar 2010 av Chakoya

[FireFairy]

Har nettopp oppdaget at han stjeler, dvs hatt mistanke en stund, fordi det stadig har forsvunnet penger, men først nå at jeg har fått bevis.Regner med at han har tatt mye opp gjennom tiden, og fordi han har sluppet unna med det har han lært at det lønner seg å stjele. Dette kan jeg jo ikke vite, selvsagt, men nå mistenker jeg at han er både en god tyv og en god løgner. Jeg synes han er alt for gammel til dette. Aner ikke hva slags reaksjonsform jeg skal velge. Har snakket med han, men han blånekter, bortforklarer og endrer tema, alt bare preller av ..

Han har alltid fått penger hos oss foreldre, eller hos besteforeldre, ved behov, og når han har bedt om det. Slik sett har han ikke hatt noen egentlig grunn til å stjele.

Nei, jeg synes dette er veldig vanskelig å forholde seg til, klamrer meg til tanken om at stjeling kanskje er vanligere enn jeg tror, og at han kan vokse det av seg..

Har du bevis eller er du "bare" sikker? Du må forklare det for han at du vet, hvordan du vet, og du må være heeelt sikker på at ikke mannen din eller noen andre barn (om du har det) har tatt det.

Han vil nok nekte uansett, men sett deg ned med han og forklar hvordan du vet det. (evt legg ut en ekstra "felle" først for å se om han tar pengene eller ikke). Ikke ta opp at han har gjort det før, det har du egentlig ikke bevis for, selv om du har en sterk mistanke. Forklar at det ikke er greit å lyve når han nekter for å ha gjort det.

Og tenk over på forhånd hva du skal si. Hvordan skal du begynne, hva skal du svare om han sier sånn og sånn etc. Og ikke kjeft. Forklar greit at det ikke er lov å lyve og stjele og at du ikke vil oppleve det igjen.

Jeg ville lagt ut felle etter jeg hadde snakket med han også. Ikke på en opplagt plass, men kanskje på ei hylle under bordet eller der han har tatt penger før. Så hadde jeg sjekka hver gang etter at han har lagt seg for å se om pengene fortsatt lå der.

Lykke til, håper dere blir kvitt stjelinga hans!

[Gjest eline]

jeg hvar ute så så jeg to manna somm kam etter meg når jeg skule leke ute mamma hvar i buttiken og papan hvar på jobb de to manna sa til meg kam det er mamman din der jeg gikk inn i demes bil men når jeg gikk inn i demes bil så gikk bilen når jeg sa til de to manna vor er mamman min de to manna svarte ikke jeg trode at de sku ta meg til ho mamma men de gjor ikke det jeg sputta de i øya å sparka de men bege skoan min jeg spran ut av bilen når jeg sprang ut så så jeg mamma på en buttik vi gikk hjem jeg sa ingen ting til ho mamma