Gjest TS Skrevet 8. februar 2010 #1 Skrevet 8. februar 2010 Ok, jeg starter rett på sak. Jeg hadde bursdag i går (hurra for det), og feiret den alene. Dette synes jeg var kjipt... Vi hadde vært på en tur sammen i helga, kom hjem i går morges og det første han gjor var å sette fra seg bagasjen og stakk ut igjen. Han var ikke tilbake før 23 tiden. Da spurte han hvorfor jeg virket så lei meg. "Fordi jeg feiret bursdagen min alene." fikk han til svar, og da fikk jeg responsen: "Nei, jeg skal sitte å holde deg i hånda resten av livet jeg. Bli med deg på jobb også." Han får det til å virke som om jeg aldri lar han dra noen plass, når det egentlig er stikk motsatt... Det eneste jeg ville var å ha en middag med han eller noe for å feire dagen min. Er det mye å be om? Det virker nesten som om han får noia når han har vært med meg i to dager i strekk og MÅ dra ut med en gang med "gutta". Er jeg urimelig? Jeg ville bare ha samboeren min her med meg på bursdagen min, jeg... Ja, han hadde vært på tur med meg, og vært med meg i hele to dager.. Men han kunne ofret litt tid med meg på bursdagen min? Om det hadde vært en annen dag hadde jeg ikke sagt noe, for jeg pleier ikke se så veldig mye til han ellers pga alt han holder på med i løpet av uka av fritidsaktiviteter og jobb osv osv. Vi holder jo på med forskjellige ting og er med venner hver for oss ellers. Føler meg litt usynlig, egentlig. Og litt "teit" som reagerer på dette...
Gjest Gjest Skrevet 8. februar 2010 #2 Skrevet 8. februar 2010 Nei du er ikke urimelig. Er han like umoden og empatiløs ellers også så får du det gøy fremover. *rister på hodet*
Rosalie Skrevet 8. februar 2010 #3 Skrevet 8. februar 2010 Ikke mye jeg reagerer på, men den der skulle han ha fått svi for. Lenge og vel.
Gina_ Skrevet 8. februar 2010 #4 Skrevet 8. februar 2010 Enig med wadjet, den skulle han ha fått igjen for. Sender deg en klem, slik skal det ikke være.
Kine28 Skrevet 8. februar 2010 #6 Skrevet 8. februar 2010 Ok, jeg starter rett på sak. Jeg hadde bursdag i går (hurra for det), og feiret den alene. Dette synes jeg var kjipt... Vi hadde vært på en tur sammen i helga, kom hjem i går morges og det første han gjor var å sette fra seg bagasjen og stakk ut igjen. Han var ikke tilbake før 23 tiden. Da spurte han hvorfor jeg virket så lei meg. "Fordi jeg feiret bursdagen min alene." fikk han til svar, og da fikk jeg responsen: "Nei, jeg skal sitte å holde deg i hånda resten av livet jeg. Bli med deg på jobb også." Han får det til å virke som om jeg aldri lar han dra noen plass, når det egentlig er stikk motsatt... Det eneste jeg ville var å ha en middag med han eller noe for å feire dagen min. Er det mye å be om? Det virker nesten som om han får noia når han har vært med meg i to dager i strekk og MÅ dra ut med en gang med "gutta". Er jeg urimelig? Jeg ville bare ha samboeren min her med meg på bursdagen min, jeg... Ja, han hadde vært på tur med meg, og vært med meg i hele to dager.. Men han kunne ofret litt tid med meg på bursdagen min? Om det hadde vært en annen dag hadde jeg ikke sagt noe, for jeg pleier ikke se så veldig mye til han ellers pga alt han holder på med i løpet av uka av fritidsaktiviteter og jobb osv osv. Vi holder jo på med forskjellige ting og er med venner hver for oss ellers. Føler meg litt usynlig, egentlig. Og litt "teit" som reagerer på dette... Jeg syntes vel at det var litt lite omtenksomt av samboeren din å stikke ut med gutta uten å spørre hva som var dine planer for bursdagen din ... Men, visste han at du forventet at dere skulle gjøre noe på selve bursdagen din? Eller antok han at dere hadde feiret "nok" da dere var på tur sammen? Min man bryr seg ikke om bursdager - det betyr ingenting for ham, og dersom jeg forventer noe oppmerksomhet på dagen, må jeg minne ham på det flere uker i forveien. Noe som forsåvidt er greit - han forventer ikke at jeg gjør noe som helst i forbindelse med hans bursdag. Kanskje det kan lønne seg med en liten prat om hva dere forventer dere av slike dager?
Gjest TS Skrevet 8. februar 2010 #7 Skrevet 8. februar 2010 Jeg hadde snakket på en middag i det minste i flere dager, men han ville visst heller dra ut med gutta... Jeg er litt skuffa bare. Litt lei meg også. I tillegg har han jo fullt opp resten av uka, pluss han reiser bort til helga igjen også. Ugh.
Titti72 Skrevet 8. februar 2010 #8 Skrevet 8. februar 2010 Hadde han glemt at du hadde bursdag kanskje?
Gjest TS Skrevet 8. februar 2010 #9 Skrevet 8. februar 2010 Nei, han sa gratulerer med dagen til meg da vi våknet, og så var det ikke noe mer enn det..
einna Skrevet 8. februar 2010 #10 Skrevet 8. februar 2010 Synes ikke du er urimelig. En middag er det minste jeg ville forventet.
Havbris Skrevet 8. februar 2010 #11 Skrevet 8. februar 2010 Min mann er ikke den som alltid husker slike merkedager - derfor har jeg lært meg til å ikke forvente så mye på disse dagene. Og det gjør ingenting. Jeg slipper å bli skuffet hvis han glemmer - og han slipper å bli lei seg for at han glemmer. Han er heller ikke vant med at man gjør veldig mye ut av bursdager. Kanskje er kjæresten din slik? Isåfall er det nok best at du godtar det. Men jeg blir kjempeglad når mannen min tar initiativ til å spise en bedre middag ute, eller åpne en god vin på fredagen, når som helst. Men jeg forstår at du blir skuffet siden du hadde forventninger om å bli husket på en annen måte. Ulike forventninger kan ofte være spiren til mange misforståelser i et forhold.
Gjest Gjest Skrevet 8. februar 2010 #12 Skrevet 8. februar 2010 Jeg og min sin tar det som en selfølge at vi skal være sammen på spesielle dager, selv om vi ikke feirer masse hver gang. Det er sånn vi begge vil ha det... Hvis dere er forskjellige må dere inngå kompomisser.
Gjest Gjest_Lisa_* Skrevet 8. februar 2010 #13 Skrevet 8. februar 2010 Fikk du bursdagsgave mens dere var på tur?
Gjest Gjest_Mann40_* Skrevet 8. februar 2010 #14 Skrevet 8. februar 2010 Det er bare en ting å gjøre frøken: Legge beina i kors i et par uker. Da blir han kanskje interessert igjen!
Gjest Gjest Skrevet 8. februar 2010 #15 Skrevet 8. februar 2010 Det var ikke pent gjort. Jeg hadde nok latt saken ligge for nå og så forbigått bursdagen hans i fullstendig stillhet som en liten hevn og lærepenge, eller bare gratulert ham om morgenen og latt det bli med det - akkurat som han gjorde med deg i går. Noen ganger må folk smake sin egen medisin, før det siver inn hos dem at et samliv består av å både gi og ta. Forresten:
Kosejenta Skrevet 8. februar 2010 #16 Skrevet 8. februar 2010 Det var ikke pent gjort. Jeg hadde nok latt saken ligge for nå og så forbigått bursdagen hans i fullstendig stillhet som en liten hevn og lærepenge, eller bare gratulert ham om morgenen og latt det bli med det - akkurat som han gjorde med deg i går. Noen ganger må folk smake sin egen medisin, før det siver inn hos dem at et samliv består av å både gi og ta. Forresten: Enig i denne!!!! Ikke særlig omtenksomt av samboeren din...
Gjest strykebrett Skrevet 8. februar 2010 #17 Skrevet 8. februar 2010 Han har jo ikke glemt det, og ts har nevnt at hun gjerne ville ha middag med han, så da er det ingen unnskyldning mener jeg. Om han selv ikke liker å gjøre mye utav slike dager er nå en ting, men når samboeren har uttrykt ønske om middag, og han nedorioriterer det så er det bare dårlig gjort syns jeg. Du skal absolutt ikke føle deg dårlig for at du reagerer på dette her ts. Jeg tror abolut alle hadde blir skuffet om samboeren deres valgte å gjøre noen annet framfor å spise middag sammen på bursdagen. Syns ikke det å spise middag sammen er mye å be om i det hele tatt!
Gjest Gjest_norah_* Skrevet 8. februar 2010 #18 Skrevet 8. februar 2010 dette var for min del helt hårreisende. usympatisk er vel rette ord. vel, menn er kanksje ulike på den fornten - men alle jeg kjenner gjør ganske stor stas på kjærestene sine på bursdagen. det er gave, middag, og annet gøy hele dagen/kvelden altettersom. min samboer lager nøyaktig den middagen jeg vil ha, dessert(alt fra bunn) - det vanker fin gave(som regel litt mer enn man hadde tenkt), og jeg blir gjort stas på. samme er det for ham på hans bursdag. hvert eneste år. er det helgedag blir det frokost etc i tillegg. andre jeg kjenner drar på ferie avogtil, alt ettersom hva man har økonomi til. de fleste mannfolk har jeg faktisk inntrykk av at er slik frivillig -og egentlig forventer det samme tilbake. iallefall hadde min blir vanvittig sur og lei seg dersom jeg hadde gjort noe som ts sin kjæreste........
Gjest Gjest Skrevet 8. februar 2010 #19 Skrevet 8. februar 2010 Etter å ha vært borte sammen hele helgen synes jeg det var rimelig lite omtenksomt av deg ja. At du nekter typen din å være sammen med kompisene sier en hel del om deg synes jeg.
Gjest ts Skrevet 8. februar 2010 #20 Skrevet 8. februar 2010 jeg nektet han jo ikke dra ut? Faktisk tvertom. Les innlegget mitt før du uttaler deg om hvordan jeg er. Eneste jeg ville ha var kanskje en times tid sammen, og etter det kunne han da for pokker gjort hva han ville for min del. Jeg vil bare ikke være usynlig på bursdagen min jeg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå