Hva tenker dere om følgene sak?

[Gjest Gjest]

Hei

Hva synes dere om en tenkt sak som denne.

- Mor og far bor ikke sammen med har en datter på 8 år.

Barnet bor fast hos mor men har mye samvær med far.

Mor har selv slitt med mobbing i ung alder og er redd hennes datter skal oppleve det samme. I den forbindelse er mor veldig beskyttende og ser ofte signaler på at hennes datter blir holdt utenfor av andre skolebarn og snakker med jevne mellomrom om at barnet blir mobbet på skolen. Disse signalene ser ikke far eller lærere på skolen. Barnet gjør det generelt godt på skolen.

Privat er barnet mye inne når hun er hos mor. De vennene barnet har hos mor er gjennom mors omgangskrets, og ikke barn i nabolaget/klassen. Hos far som bor ett stykke unna har hun flere venner hun leker med. Mor uttrykker til tider bekymring for at barnet er mye ute å leker når hun er hos sin far, og stiller spørsmål ved om det er fordi far og hennes kjæreste ønsker tid alene. Far er uenig med mor og mener det er fint at datteren bruker tid ute med andre barn.

Jenta blir av og til(midre enn før) invitert i bursdagsselskap hos klassevenninner, men drar skjelden hvis hun er hos mor. Mor mener datteren selv må få bestemme om hun har lyst. Er barnet hos far drar hun alltid i slike selskap, selv om hun ikke har noe mere lyst enn når hun er hos mor.

Generelt er mor og far sterkt uenige om barnets oppdragelse. Mor mener barnet må få bestemme selv om hun vil være ute å leke eller gå i bursdagselskap, mens far har en annen holdning. Dette uenigheten merker også barnet.

Mor har tidvis snakket om at barnet bør få hjelp av ppt for sine relasjonesproblemer til andre barn. Far er sterkt uenig i dette og mener barnet ikke har noe problem.

Noen som har tanker om denne situasjonen?

[CeeCee]

Hei

Hva synes dere om en tenkt sak som denne.

- Mor og far bor ikke sammen med har en datter på 8 år.

Barnet bor fast hos mor men har mye samvær med far.

Mor har selv slitt med mobbing i ung alder og er redd hennes datter skal oppleve det samme. I den forbindelse er mor veldig beskyttende og ser ofte signaler på at hennes datter blir holdt utenfor av andre skolebarn og snakker med jevne mellomrom om at barnet blir mobbet på skolen. Disse signalene ser ikke far eller lærere på skolen. Barnet gjør det generelt godt på skolen.

Privat er barnet mye inne når hun er hos mor. De vennene barnet har hos mor er gjennom mors omgangskrets, og ikke barn i nabolaget/klassen. Hos far som bor ett stykke unna har hun flere venner hun leker med. Mor uttrykker til tider bekymring for at barnet er mye ute å leker når hun er hos sin far, og stiller spørsmål ved om det er fordi far og hennes kjæreste ønsker tid alene. Far er uenig med mor og mener det er fint at datteren bruker tid ute med andre barn.

Jenta blir av og til(midre enn før) invitert i bursdagsselskap hos klassevenninner, men drar skjelden hvis hun er hos mor. Mor mener datteren selv må få bestemme om hun har lyst. Er barnet hos far drar hun alltid i slike selskap, selv om hun ikke har noe mere lyst enn når hun er hos mor.

Generelt er mor og far sterkt uenige om barnets oppdragelse. Mor mener barnet må få bestemme selv om hun vil være ute å leke eller gå i bursdagselskap, mens far har en annen holdning. Dette uenigheten merker også barnet.

Mor har tidvis snakket om at barnet bør få hjelp av ppt for sine relasjonesproblemer til andre barn. Far er sterkt uenig i dette og mener barnet ikke har noe problem.

Noen som har tanker om denne situasjonen?

Selv om barnet ikke har problemer hos far, kan hun ha problemer hos mor. Dersom det er mor som skaper problemer vil forhåpentligvis PPT finne ut av dette når de snakker med jenta. Det må vel være bra at barnet får hjelp, uansett om det er mor som er problemet eller ei? Håper far ønsker at datteren får hjelp slik at hun kan få det bedre, og klarer å se på det som positivt.

PS: Du sier at far mener datteren ikke har noen problemer, samtidig som du sier at han mener at mor skaper problemer for datteren. Dette er jo en motsigelse...

Endret 7. februar 2010 av CeeCee

[Gjest Gjest]

Slik er det her også. Moren ser saker og ting som plager barna og barna går hos PPT og BUP og Helsesøster.

Dtte har pågått i flere år nå og selv om BUP ikke kan finne noen mangler hos barna så vil dei ikkje avslutte før mor er konfortabel med det. Det kan jo vedvare i mange år til.

Så om barnet ikke har problem med adferd eller lærevansker så ville ikkje jeg ha gått inn på slike innstanser med barnet.

[Gjest Gjest]

Hvis barnet har problemer er det vanlig at dette kommer frem der barnet føler seg tryggest. I dette tilfellet kan det være hos mor.

[Gjest Supermimz]

Hei

Hva synes dere om en tenkt sak som denne.

- Mor og far bor ikke sammen med har en datter på 8 år.

Barnet bor fast hos mor men har mye samvær med far.

Mor har selv slitt med mobbing i ung alder og er redd hennes datter skal oppleve det samme. I den forbindelse er mor veldig beskyttende og ser ofte signaler på at hennes datter blir holdt utenfor av andre skolebarn og snakker med jevne mellomrom om at barnet blir mobbet på skolen. Disse signalene ser ikke far eller lærere på skolen. Barnet gjør det generelt godt på skolen.

Privat er barnet mye inne når hun er hos mor. De vennene barnet har hos mor er gjennom mors omgangskrets, og ikke barn i nabolaget/klassen. Hos far som bor ett stykke unna har hun flere venner hun leker med. Mor uttrykker til tider bekymring for at barnet er mye ute å leker når hun er hos sin far, og stiller spørsmål ved om det er fordi far og hennes kjæreste ønsker tid alene. Far er uenig med mor og mener det er fint at datteren bruker tid ute med andre barn.

Jenta blir av og til(midre enn før) invitert i bursdagsselskap hos klassevenninner, men drar skjelden hvis hun er hos mor. Mor mener datteren selv må få bestemme om hun har lyst. Er barnet hos far drar hun alltid i slike selskap, selv om hun ikke har noe mere lyst enn når hun er hos mor.

Generelt er mor og far sterkt uenige om barnets oppdragelse. Mor mener barnet må få bestemme selv om hun vil være ute å leke eller gå i bursdagselskap, mens far har en annen holdning. Dette uenigheten merker også barnet.

Mor har tidvis snakket om at barnet bør få hjelp av ppt for sine relasjonesproblemer til andre barn. Far er sterkt uenig i dette og mener barnet ikke har noe problem.

Noen som har tanker om denne situasjonen?

Jeg har ikke barn, så jeg vet ikke om mitt synspunkt er av høy verdi her.

Men jeg klarer ikke å få fatt i hva som er problemet? Det er en uenighet mellom mor og far, og det er at jenta ikke får velge om hun har lyst å være sosial med andre barn hos far?

Jeg synest at når man blir invitert et sted så er det fint å lære seg at man tar invitasjonen. Selv om man ikke har lyst til å dra så kan det godt være at kvelden blir veldig hyggelig alikevel.

Samtidig skal man ikke tvinge seg selv til å dra om man virkelig ikke ønsker..

Du skriver at mor har blitt mobbet mye. Har mor lav selvtillit eller har hun bygget opp egen selvtillit igjen etter mobbingen hun gikk igjennom som barn? Kan man trekke paraleller med mors selvtillit og barnets selvtillit, og er dette noe som kan påvirke mobbing?

Jeg ble selv mobbet som barn, og tenker mye på hvordan jeg skal bygge opp mitt eget barn når jeg en gang blir mor. Kansje TS har noen synspukt om dette evt?

[Gjest Gjest]

Hei

Hva synes dere om en tenkt sak som denne.

- Mor og far bor ikke sammen med har en datter på 8 år.

Barnet bor fast hos mor men har mye samvær med far.

Mor har selv slitt med mobbing i ung alder og er redd hennes datter skal oppleve det samme. I den forbindelse er mor veldig beskyttende og ser ofte signaler på at hennes datter blir holdt utenfor av andre skolebarn og snakker med jevne mellomrom om at barnet blir mobbet på skolen. Disse signalene ser ikke far eller lærere på skolen. Barnet gjør det generelt godt på skolen.

Privat er barnet mye inne når hun er hos mor. De vennene barnet har hos mor er gjennom mors omgangskrets, og ikke barn i nabolaget/klassen. Hos far som bor ett stykke unna har hun flere venner hun leker med. Mor uttrykker til tider bekymring for at barnet er mye ute å leker når hun er hos sin far, og stiller spørsmål ved om det er fordi far og hennes kjæreste ønsker tid alene. Far er uenig med mor og mener det er fint at datteren bruker tid ute med andre barn.

Jenta blir av og til(midre enn før) invitert i bursdagsselskap hos klassevenninner, men drar skjelden hvis hun er hos mor. Mor mener datteren selv må få bestemme om hun har lyst. Er barnet hos far drar hun alltid i slike selskap, selv om hun ikke har noe mere lyst enn når hun er hos mor.

Generelt er mor og far sterkt uenige om barnets oppdragelse. Mor mener barnet må få bestemme selv om hun vil være ute å leke eller gå i bursdagselskap, mens far har en annen holdning. Dette uenigheten merker også barnet.

Mor har tidvis snakket om at barnet bør få hjelp av ppt for sine relasjonesproblemer til andre barn. Far er sterkt uenig i dette og mener barnet ikke har noe problem.

Noen som har tanker om denne situasjonen?

Jeg tenker at dette er et pliktoppfyllende og forsiktig barn som sliter med noe. Hun bruker mye energi på å skjule det når hun er på skolen og hos far. Den eneste som forstår det er hennes mor. Moren vil gjerne hjelpe henne, og ønsker hjelp fra PPT. Det er vanskelig for PPT og andre i hjelpeapparatet å hjelpe når far mener at barnet ikke trenger hjelp, og er motvillig til at barnet får hjelp. På sikt kan dette få alvorlige konsekvenser for barnets psykiske helse.

[Gjest sot]

Jeg synes det ser ut til at mor er så bekymra for jenta at jenta ser det best å være inne sammen med mora, så hun ikke skal bli enda mer bekymra. Mor uttrykker bekymring over at barnet har mange venner hos far???? Hvis mor er blitt mobbet og vet hvordan det er å bli holdt utenfor burde hun vel være glad for at jenta er ute å leker med andre barn hos far? Synes det er trist at ikke mor oppfordrer mer til samvær med andre, slik som bursdager etc, men i stedet overfører sin bekymring til barnet.

[Gjest Gjest]

Trådstarter her.

Takk for deres tanker og innspill.

La meg presisere litt mer rundt situasjonen.

- Mor og far er sterkt uenig om barnets beste.

Mor mener datteren selv må få bestemme hvem hun vil leke med, om hun ønsker å gå i bursdagsselskap eller være ute å leke.

Far mener datteren bør motiveres til å leke med andre barn for å unngå å bli venneløs og sier datteren liker å leke ute med andre barn når hun er hos far.

Datteren gjør det som tidligere skrevet det godt på skolen og gir ikke uttrykk for å bli plaget/mobbet verken til mor, far eller lærere på skolen.

Når mor snakker om å dra inn ppt/bup er det i følge mor for å hjelpe datteren med sine relasjonsproblemer til andre barn. Far er sterkt uenig og henviser til at barnet leker godt med andre barn på skolen og når barnet er hos han. Han frykter at barnet skal ta skade av å dra til ppt/bup ettersom han mener barnet ikke har noe problem. Han mener tvert i mot at det er mor som er problemet og hun som trenger hjelp. Dette provoserer mor sterkt og hun hevder far ikke bryr seg om sin datter.

Mor har hovedomsorgen for barnet mens samværet er 70-30 med mest tid hos mor.

Hvordan løse en slik situasjon hvor mor og far er så uenig om hva som er best for barnet?

[Far til 2]

Trådstarter her.

Takk for deres tanker og innspill.

La meg presisere litt mer rundt situasjonen.

- Mor og far er sterkt uenig om barnets beste.

Mor mener datteren selv må få bestemme hvem hun vil leke med, om hun ønsker å gå i bursdagsselskap eller være ute å leke.

Far mener datteren bør motiveres til å leke med andre barn for å unngå å bli venneløs og sier datteren liker å leke ute med andre barn når hun er hos far.

Datteren gjør det som tidligere skrevet det godt på skolen og gir ikke uttrykk for å bli plaget/mobbet verken til mor, far eller lærere på skolen.

Når mor snakker om å dra inn ppt/bup er det i følge mor for å hjelpe datteren med sine relasjonsproblemer til andre barn. Far er sterkt uenig og henviser til at barnet leker godt med andre barn på skolen og når barnet er hos han. Han frykter at barnet skal ta skade av å dra til ppt/bup ettersom han mener barnet ikke har noe problem. Han mener tvert i mot at det er mor som er problemet og hun som trenger hjelp. Dette provoserer mor sterkt og hun hevder far ikke bryr seg om sin datter.

Mor har hovedomsorgen for barnet mens samværet er 70-30 med mest tid hos mor.

Hvordan løse en slik situasjon hvor mor og far er så uenig om hva som er best for barnet?

Forskjellig praksis og forskjellige regler er i seg selv ikke farlig for barn. de aksepterer regelendingene ganske greit.

LITT press er imidlertid ikke skadelig. Å antyde at et barn ikke vil i bursdag er ofte basert på helt andre ting enn akkurat det at barnet ikke vil i bursdag. For det vil det som oftest. Både lek med venner og mye godt å spise tilsier at barn SOM OFTEST ønsker dette. Hva som er årsaken må en forsøke å finne ut.

Jeg var trener for barn (inkl. egne barn) i en ute-idrett. Barnet hade en stund ikke vist noen stor entusiasme over denne idretten, og det viste seg at allergi plaget barnet. Vi begynte da med en inneidrett og alt endrett seg veldig.

Vi opplevde også at et av våre barn ble utredet av BUP. De fant ingenting galt rent fysisk. Den gangen var jeg ikke omsorgsforelder, men jeg ble oppfordret av både helsesteamet og de ansatte i barnehagen med å fortsette oppfølgingen av barnet så tett som mulg da de så at barnet hadde stor glede av dette og ble mer utadvendt da det var hos meg. Senere viste det seg at det var basert på en tragedie hos moren at barnet var så sterkt knytet til meg, men BUP var uansett en positiv erfaring. Noen år senere overtok jeg omsorgen.

Jeg kan ikke si annet enn at dere bør bare fortsette å følge opp barnet så tett som mulg. Delta i fritidsaktiviteter (hvis barnet er med på dette) og gradvis vil dere få mer informasjon mht om det er problemer som kan løses, og kansje løse det på en bedre måte for barnet enn om dere ikke fulgte opp tett.

[CeeCee]

Trådstarter her.

Takk for deres tanker og innspill.

La meg presisere litt mer rundt situasjonen.

- Mor og far er sterkt uenig om barnets beste.

Mor mener datteren selv må få bestemme hvem hun vil leke med, om hun ønsker å gå i bursdagsselskap eller være ute å leke.

Far mener datteren bør motiveres til å leke med andre barn for å unngå å bli venneløs og sier datteren liker å leke ute med andre barn når hun er hos far.

Datteren gjør det som tidligere skrevet det godt på skolen og gir ikke uttrykk for å bli plaget/mobbet verken til mor, far eller lærere på skolen.

Når mor snakker om å dra inn ppt/bup er det i følge mor for å hjelpe datteren med sine relasjonsproblemer til andre barn. Far er sterkt uenig og henviser til at barnet leker godt med andre barn på skolen og når barnet er hos han. Han frykter at barnet skal ta skade av å dra til ppt/bup ettersom han mener barnet ikke har noe problem. Han mener tvert i mot at det er mor som er problemet og hun som trenger hjelp. Dette provoserer mor sterkt og hun hevder far ikke bryr seg om sin datter.

Mor har hovedomsorgen for barnet mens samværet er 70-30 med mest tid hos mor.

Hvordan løse en slik situasjon hvor mor og far er så uenig om hva som er best for barnet?

Jeg synes faren her er helt tullerusk (unnskyld uttrykket). Hva er så farlig om barnet får en utredning/ hjelp av PPT/ BUP? Finner de noe så finner de noe, og datteren kan få hjelp til det hun sliter med. Finner de ikke noe går livet videre som vanlig. Jeg ser virkelig ikke problemet!

Edit: Kan ikke helt forstå hvordan barnet kan ta skade av å ha kontakt med PPT/ BUP...? De er der for å HJELPE barn, ikke skade dem!

Endret 12. februar 2010 av CeeCee

[Gjest Gjest]

Jeg synes faren her er helt tullerusk (unnskyld uttrykket). Hva er så farlig om barnet får en utredning/ hjelp av PPT/ BUP? Finner de noe så finner de noe, og datteren kan få hjelp til det hun sliter med. Finner de ikke noe går livet videre som vanlig. Jeg ser virkelig ikke problemet!

Edit: Kan ikke helt forstå hvordan barnet kan ta skade av å ha kontakt med PPT/ BUP...? De er der for å HJELPE barn, ikke skade dem!

Kanskje faren er redd for at PPT/BUP konkluderer med at moren har rett i at barnet har problemer? Og kanskje de finner ut at faren, eller hans nye kone, kan være årsaken til barnets problemer?

[Gjest Gjest]

Tenker at det må være GLIMRENDE tiltak å få en tredjepart (BUP/PPT) til å se på saken objektivt når foreldrene oppfatter barnet sitt så forskjellig!

[Gjest Chickpea]

Jeg synes det ser ut til at mor er så bekymra for jenta at jenta ser det best å være inne sammen med mora, så hun ikke skal bli enda mer bekymra. Mor uttrykker bekymring over at barnet har mange venner hos far???? Hvis mor er blitt mobbet og vet hvordan det er å bli holdt utenfor burde hun vel være glad for at jenta er ute å leker med andre barn hos far? Synes det er trist at ikke mor oppfordrer mer til samvær med andre, slik som bursdager etc, men i stedet overfører sin bekymring til barnet.

Jeg er enig i dette, mitt første inntrykk er at mor overbeskytter barnet, at jenta har venner og er ute og leker når hun er hos far synes jeg er naturlig og akkurat som det skal være! Å bekymre seg over at barnet har venner hun leker med er mildt sagt spesielt.. Spesielt siden det virker som hun er ferd med å falle utenfor hos klassevenninnene, muligens fordi hun aldri er med.

[Gjest Gjest]

Hvis barnet har problemer er det vanlig at dette kommer frem der barnet føler seg tryggest. I dette tilfellet kan det være hos mor.

Mykje piss preik ute og går. Så få trygge barn vi har her i norge om det stemmer at barna bare har problemer som kommer frem med den dei er "tryggast" på. Kven har sagt at barna nødvendigvis er tryggast på mora om det bare er mora som klager og ikkje barna??

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i dette, mitt første inntrykk er at mor overbeskytter barnet, at jenta har venner og er ute og leker når hun er hos far synes jeg er naturlig og akkurat som det skal være! Å bekymre seg over at barnet har venner hun leker med er mildt sagt spesielt.. Spesielt siden det virker som hun er ferd med å falle utenfor hos klassevenninnene, muligens fordi hun aldri er med.

Hvis det er slik at mor overbeskytter barnet, og dermed hemmer barnet, burde ikke far da vært positiv til at barent får hjelp?

Siden faren er negativ til at barnet får hjelp har jeg mistanke om at det er noe han ikke ønsker at skal komme frem.

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at dette er et pliktoppfyllende og forsiktig barn som sliter med noe. Hun bruker mye energi på å skjule det når hun er på skolen og hos far. Den eneste som forstår det er hennes mor. Moren vil gjerne hjelpe henne, og ønsker hjelp fra PPT. Det er vanskelig for PPT og andre i hjelpeapparatet å hjelpe når far mener at barnet ikke trenger hjelp, og er motvillig til at barnet får hjelp. På sikt kan dette få alvorlige konsekvenser for barnets psykiske helse.

Mor er GUD i alle relasjoner som har med barn å gjer.Hos deg ser eg.

En fra skild FAR han kan så klart IKKJE vurdere om barnet hans har det bra.

[Gjest Gjest]

Mykje piss preik ute og går. Så få trygge barn vi har her i norge om det stemmer at barna bare har problemer som kommer frem med den dei er "tryggast" på.

Fra bloggen til en pedagog:

"Bra han i det minste kan oppføre seg noen steder da..."

"...for hjemme er han helt umulig!" tiden. Slike kommentarer får jeg fra foreldre hele tiden. Senest i dag faktisk. Og jeg har selv kommet rødmende inn i klasserommet til en konferansetime med læreren til datteren min, forberedt på det verste, fordi hjemme får vi kjørt oss.

Men læreren bare flirte av meg og sa: Hun er helt eksemplarisk her på skolen. Hmmm... jeg gransket ham... er du seriøs?? Jeg kan takle sannheten. Han var visst seriøs.

I dag stod jeg selv å snakket med en pappa som hentet barnet sitt, og jeg fortalte ham hvor fantastiskt eksemplarisk barn han har. Jeg overdrev på ingen måte. Barnet er noe av det mest høflige, snille og pliktoppfyllende jeg har møtt. Derfor er det så morsomt å høre fra foreldrene som opplever det samme barnet som grettent, surt og lite samarbeidsvillig.

Dette er heldigvis et sunt og godt tegn på at barnet har det bra og er sosialt kompetent.

Alle mine alarmklokker ringer når jeg ser det motsatte. Barn som utagerer og oppfører seg dårlig utenfor hjemmet, samtidig som de oppfører seg som engler hjemme. Da er det oftest noe som ikke stemmer i hjemmet. Mye tyder på at dette hjemmet ikke er et trygt sted for barnet å utagere følelsene sine. Kanskje er straffen for dårlig oppførsel for brutal? Kanskje er de følelsesmessige båndene svake? Kanskje er barnet redd sin mamma eller pappa?

Barn utøver frustrasjon og sinne i de miljøene der de føler seg tryggest. Som oftest er dette hjemme hos mamma og pappa. Så ta dette som en trøst dere foreldre som føler at dere kommer til kort på grunn av barnets stadige utagerende atferd hjemme. Dette er det som er normalt og sunt!

http://lenestyle.blogg.no/1242840736_bra_h..._oppfre_se.html

[Gjest gjestdeluxe]

Hva synes dere om en tenkt sak som denne.

Noen som har tanker om denne situasjonen?

For meg høres det sunnest ut for barnet å bo fast hos sin far. Han høres ut som om han har et mest fornuftig og positivt fremoverrettet syn på tilværelsen.

Moren høres problematisk og begrensende ut, noe som overføres til barnet.

[Gjest chikpea]

Hvis det er slik at mor overbeskytter barnet, og dermed hemmer barnet, burde ikke far da vært positiv til at barent får hjelp?

Siden faren er negativ til at barnet får hjelp har jeg mistanke om at det er noe han ikke ønsker at skal komme frem.

Barnet har jo mange venner hos far (også på skolen), så hvorfor skulle han ønske en utredning hvis barnet ser ikke ut til å ha noen problemer, det kan virke som hun er sjenert og det er jo mange barn og ikke uvanlig at de trenger litt "dytt", uten at det er snakk om å tvinge de til å gjøre noe de ikke vil. Det er bare mor som påstår at barnet har relasjonsproblemer og i stedet for å motivere henne til å gå ut og leke, dra i bursdager etc., så pakker hun ungen inn i bomuld og klager så over at barnet er ute og leker når hun er hos far?! Jeg synes ikke det høres logisk eller fornuftig ut. At klassevenninnene inviterer stadig sjeldnere i bursdagsselskaper tyder på at hun er allerede i ferd med å falle litt utenfor, muligens fordi hun deltar sjelden. Jeg synes det virker som mor overfører sine egne relasjonsproblemer på barnet og gjør det til et "problem barnet har", så sånn sett ville det kanskje vært en hjelp å få en 3je part inn i saken.

Ts, hva sier barnet selv?

[Gjest Gjest]

Barnet har jo mange venner hos far (også på skolen), så hvorfor skulle han ønske en utredning hvis barnet ser ikke ut til å ha noen problemer, det kan virke som hun er sjenert og det er jo mange barn og ikke uvanlig at de trenger litt "dytt", uten at det er snakk om å tvinge de til å gjøre noe de ikke vil. Det er bare mor som påstår at barnet har relasjonsproblemer og i stedet for å motivere henne til å gå ut og leke, dra i bursdager etc., så pakker hun ungen inn i bomuld og klager så over at barnet er ute og leker når hun er hos far?! Jeg synes ikke det høres logisk eller fornuftig ut. At klassevenninnene inviterer stadig sjeldnere i bursdagsselskaper tyder på at hun er allerede i ferd med å falle litt utenfor, muligens fordi hun deltar sjelden. Jeg synes det virker som mor overfører sine egne relasjonsproblemer på barnet og gjør det til et "problem barnet har", så sånn sett ville det kanskje vært en hjelp å få en 3je part inn i saken.

Ts, hva sier barnet selv?

Nettopp! Hvis far tror at mor overfører sine egne relasjonsproblemer på barnet, brude han vel syntes det var positivt at barnet fikk hjelp, og at han og mor fikk veiledning? Men det vil han ikke... Det er noe som ikke stemmer her...