Daglig omsorg

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg har vært alene med barn i snart 8 år. Har 3 barn med eksen og den gang vi gikk fra hverandre ville han ha den daglige omsorgen for et av barna av økonomiske grunner og at han ønsket noe mer enn vanlig omsorg. Frem til idag har han aldri hatt ungene mer enn annenhver helg og av og til en dag i uken, har ikke hatt samvær i ferier eller høytidsdager. Dette er etter eget ønske. Jeg kjenner at jeg begynner å bli mett på å være forståelsesfull for alle de grunner han har for å ikke ha ungene og syntes faktisk det er urettferdig at han skal få ulike bidrag for et barn han ikke har den daglige omsorgen for. Hvis jeg ønsker å overføre den daglige omsorgen tilbake til meg, hvordan går jeg frem? Han ønsker overhode ikke dette da han har ganske gode økonomiske fordeler pga at han er delvis uføretrygdet.

Noen som har råd, innspill?

[Far til 2]

Jeg har vært alene med barn i snart 8 år. Har 3 barn med eksen og den gang vi gikk fra hverandre ville han ha den daglige omsorgen for et av barna av økonomiske grunner og at han ønsket noe mer enn vanlig omsorg. Frem til idag har han aldri hatt ungene mer enn annenhver helg og av og til en dag i uken, har ikke hatt samvær i ferier eller høytidsdager. Dette er etter eget ønske. Jeg kjenner at jeg begynner å bli mett på å være forståelsesfull for alle de grunner han har for å ikke ha ungene og syntes faktisk det er urettferdig at han skal få ulike bidrag for et barn han ikke har den daglige omsorgen for. Hvis jeg ønsker å overføre den daglige omsorgen tilbake til meg, hvordan går jeg frem? Han ønsker overhode ikke dette da han har ganske gode økonomiske fordeler pga at han er delvis uføretrygdet.

Noen som har råd, innspill?

Du starter med å si at far forlangte omsorgen for ett barn av økonomiske årsaker, og avslutter med at du bør ha omsorgen av økonmiske årsaker. Det ser derfor ut til at dere stiller ganske likt når det gjelder økonomiske motiver.

Hvem av dere som har sterkest økonomiske motiver vet jeg lite om, så dette må dere krangle om dere imellom.

Forstår jeg deg rett når jeg sier at dere har en samvær/omsorgsavtale som tilsier at et av barna bor hos far og de to andre hos deg ???

Og at i praksis bor alle 3 hos deg med "vanlig samvær" hva nå enn dette er) er det samværetr barna har med far ?

For det første er barnets alder en viktig ting. Barn har rett til å bli hørt fra de er 7 år gamle, og når de er 12 skal de tillegges "vesentlig vekt". I praksis vil dette si at barna får gjennom sitt ønsker fra de er ca 10 år i de fleste tilfellene.

Om barnet ønsker å beholde dagens ordning hvor det bor hos deg må dette bekreftes av barnet og av andre utenforstående. Jeg foreslår at du kontakter et familievernkontor eller NAV for å finne ut hvordan barnets bostedsløsning kan dokumenteres (i motsetning til hva avtalen tilsier).

Kansje det er riktigere å regne ut de økonomiske fordelene med dagens ordning og med ny ordning og be om bidrag utifra dette ?

Far har idag antagel barnetrygd for 2 (om han ikke har ny samboer). Dette utgjør ca 1900,-. Samtidig har han skateklasse 2 som utgjør ca 700,- (om han ikke har ny samboer). Totalt får altså far ca 2.600,- i støtte samtidig med at han slipper unna me 500,- ? i barnebidrag (dette kan du regne ut selv med bidragsveilederen.

Med dagens løsning taper du ca 900,- i barnetrygd og ca 500,- ? i barnebidrag. Hvis far betaler deg dette beløpet (kr. 1400,-/mnd) vil ikke du tape noe på ordningen.

Hvis derimot målet ditt er å straffe far uten omtanke for din økonomi) så må du kreve omsorgen som beskrevet ovenfor. Resultatet kan bli full krig uten noen form for samarbeid i framtiden. Ta dette med i vurderingen før du velger løsningen med full krig.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Takk for inspill Far til 2.

Du har forstått samværsordning rett ja. Men det "vanlige" samværet (som jeg tenker er annenhver helg og en ettermiddag i uken) blir mindre og mindre og er i perioder ikke-eksisterende. Jeg skulle så gjerne ønske at mine barn hadde en ansvarsfull far som elsket å tilbringe tid sammen med dem. Men det er dessverre ikke realiteten her. Han syntes det er slitsomt med barn og ønsker mest mulig fri. Pr idag er det 4 uker siden han så eller ringte barna (bor 500 m unna).

Du spør om jeg vil straffe faren, dette er i utgangspunktet ikke mitt mål. Jeg syntes bare det er urettferdig at han store økonomiske fordeler på falske premisser. Han har ingen utgifter da dette dekkes av meg. Regnestykket ditt med hva far får i støtte er ikke reelt, da han er delvis uføretrygdet og har endel fordeler pga forsørgerbyrde.

Men det er klart jeg må ta høyde for evt "krig" som du sier.

Andre innspill mottas med takk!pasta