Kom hjem med babyen igår

[Gjest Spot]

Jeg kom hjem med babyen min igår, og min mor var hos meg. Iløpet av kvelden ble hun mer og mer anklagende mot meg og min situasjon og at det var bare stress og styr for henne, og problemer og bekymringer. (hun skulle hjelpe meg i begynnelsen med alt dette siden jeg sitter alene med ansvaret og det er problemer med min eks) Så jeg sa til henne at hun må tenke da, hvordan det er for meg å sitte midt i dette styret. Da sa hun at det er ikke hun som gikk og ble gravid og ødela livet sitt! Dette sa hun mens ungen lå i vugga ved siden av meg. Jeg ble lei meg og frustrert, full av hormoner og følelser som jeg er. Og kasta en eske med te bortover gulvet for jeg ble så såret og lei meg over at hun kunne sitte og si noe sånt til meg som er nybakt mor og alt. Så sa hun at jeg kunne finne på å kaste ungen min bortover gulvet også. Herregud, for om jeg kaster noe i papp ifra meg, så betyr ikke det at jeg kaster mitt eget barn! Jeg ble så lei meg og såra og ville at hun skulle gå, men det nekta hun og vi ble sittende og krangle og diskutere og jeg bare grein og grein hele kvelden. Hun klarte å ødelegge dagen jeg kom hjem fra sykehuset med ungen min også. Jeg er så såret og lei meg. Den dagen får jeg aldri tilbake, det var en dag jeg i utgangspunktet var lykkelig! Og dette klarte hun å ødelegge. Hun skulle være hos meg i to uker for å hjelpe til men nå tror jeg at jeg foretrekker å være alene fra starten av også, siden hun skal bryte meg ned sånn. Ingen som sier sånt!?! Så her sitter jeg, alene og er deprimert og føler meg svikta og såra av min egen mor og lurer på hva i all verden kan få et menneske til å si sånt... Det sårer sånn!

[Gjest Gjest_lisa_*]

[Kosteskaft]

Uff, husker godt første døgnet hjemme selv med nyfødt barn. Bare gråt og gråt. Men det gikk over.

Kast ut morra di om hun ikke er noen støtte! Og tro meg, du får teket på det etterhvert, og helsestasjonen er der for å hjelpe, ring de hvis du er usikker.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hvilken situasjon du er i, men jeg vil bare si til deg at jeg synes du er modig som tar deg av et barn alene når du har problemer med eksen.

Hvis moren din bare gjør deg deppa og sint, så kast henne ut! Når hun klarer å si mange sårende ting til deg den dagen du kommer hjem fra sykehuset (gratulerer forresten ) så kommer hun sikkert ikke til å bedre seg i de to ukene hun egentlig skulle være hos deg... Jeg frykter at det kommer til å bli et toukers mareritt, og det beste for deg er å være alene tror jeg.

[Gjest Gjest]

Uffda. Det er ikke sikkert moren din er den "rette" støtten for deg akkurat nå, jeg ser for meg min egen mor og meg i en sånn situasjon... kan godt hende du klarer deg fint selv, eller du kan kanskje be noen andre om hjelp? Lykke til, dette kommer til å gå fint, men ikke ha dårlig samvittighet om du ber moren din dra

[Gjest Gjest]

Håper du har noen andre du kan få støtte fra enn moren din. Det var veldig dårlig gjort av henne å behandle deg slik som dette.

Føler du deg alene, ta kontakt med Helsestasjonen over helgen og be om å få snakke med noen der.

Lykke til, og kos deg med barnet ditt!

[Gjest Gjest_mammamia_*]

Uff, så dårlig gjort av mammaen din! Send henne avgårde og kontakt venninner eller evt.helsestasjonen når du trenger hjelp. Pussig at din mamma helt har glemt hvor tøft det er de første dagene alene hjemme med babyen. Man er fysisk preget av fødselen og alle hormonene som herjer med kropp og hode, man prøver å bli kjent med det lille mennesket man har blitt ansvarlig for, og man skal selv prøve å finne ut av hvordan det er å plutselig være mamma.

Man ødelegger IKKE livet sitt ved å få barn!

[Gjest Spot]

Det er tøft nok fra før, h*n er prematur og kom altfor tidlig. Etter en måned på sykehus hadde jeg gledd meg veldig til dagen igår som ble så helt annerledes enn jeg forestilte meg. Jeg kan ikke ha hvem som helst på besøk, må begrense besøk til det minimale første måneden siden en forkjølelse kan være skummel for babyen nå så tidlig. Og jeg kan ikke selv gå ut og kan ikke ut og trille babyen på veldig lenge enda, fordi det er for kaldt og h*n er for liten. Jeg har grint i hele dag, fikk høre at hun har ikke stått opp idag og er sikkert veldig lei seg men det hjelper ikke for meg. Det hadde vært bedre om hun gav blaffen og sto opp og levde som om ingenting hadde skjedd. Jeg får aldri tilbake dagen igår. Jeg får aldri glemt det hun sa. Heldigvis har jeg fått kun positiv respons fra sykehuset. Har fått god tid til å bli kjent med ungen og er trygg på stell, amming og alt nå. Heldigvis. For det min mor sa igår kunne tatt fra meg motet helt. Jeg bare skjønner ikke at det går an å si noe sånt til sin egen datter.

[Duckling]

Det er tøft nok fra før, h*n er prematur og kom altfor tidlig. Etter en måned på sykehus hadde jeg gledd meg veldig til dagen igår som ble så helt annerledes enn jeg forestilte meg. Jeg kan ikke ha hvem som helst på besøk, må begrense besøk til det minimale første måneden siden en forkjølelse kan være skummel for babyen nå så tidlig. Og jeg kan ikke selv gå ut og kan ikke ut og trille babyen på veldig lenge enda, fordi det er for kaldt og h*n er for liten. Jeg har grint i hele dag, fikk høre at hun har ikke stått opp idag og er sikkert veldig lei seg men det hjelper ikke for meg. Det hadde vært bedre om hun gav blaffen og sto opp og levde som om ingenting hadde skjedd. Jeg får aldri tilbake dagen igår. Jeg får aldri glemt det hun sa. Heldigvis har jeg fått kun positiv respons fra sykehuset. Har fått god tid til å bli kjent med ungen og er trygg på stell, amming og alt nå. Heldigvis. For det min mor sa igår kunne tatt fra meg motet helt. Jeg bare skjønner ikke at det går an å si noe sånt til sin egen datter.

Uff... vil bare si at jeg føler med deg, og håper ting blir bedre mellom deg og moren din. Nei, gårsdagen kan du ikke få igjen, men det er tross alt bare én dag av mange.

Prøv å legge den bak deg og gled deg i stedet til alle de fantastiske stundene du vil få med den lille babyen din fremover. Sier ikke at det er lett, men ikke la moren din ta gleden din fra deg. Det er ikke så lett å forandre hvordan andre er og hva de sier og gjøre, men det går an å forsøke å forandre hvordan man reagerer selv. Og gratulerer så mye med å få med babyen din hjem!

[Gjest Supermimz]

Jeg kom hjem med babyen min igår, og min mor var hos meg. Iløpet av kvelden ble hun mer og mer anklagende mot meg og min situasjon og at det var bare stress og styr for henne, og problemer og bekymringer. (hun skulle hjelpe meg i begynnelsen med alt dette siden jeg sitter alene med ansvaret og det er problemer med min eks) Så jeg sa til henne at hun må tenke da, hvordan det er for meg å sitte midt i dette styret. Da sa hun at det er ikke hun som gikk og ble gravid og ødela livet sitt! Dette sa hun mens ungen lå i vugga ved siden av meg. Jeg ble lei meg og frustrert, full av hormoner og følelser som jeg er. Og kasta en eske med te bortover gulvet for jeg ble så såret og lei meg over at hun kunne sitte og si noe sånt til meg som er nybakt mor og alt. Så sa hun at jeg kunne finne på å kaste ungen min bortover gulvet også. Herregud, for om jeg kaster noe i papp ifra meg, så betyr ikke det at jeg kaster mitt eget barn! Jeg ble så lei meg og såra og ville at hun skulle gå, men det nekta hun og vi ble sittende og krangle og diskutere og jeg bare grein og grein hele kvelden. Hun klarte å ødelegge dagen jeg kom hjem fra sykehuset med ungen min også. Jeg er så såret og lei meg. Den dagen får jeg aldri tilbake, det var en dag jeg i utgangspunktet var lykkelig! Og dette klarte hun å ødelegge. Hun skulle være hos meg i to uker for å hjelpe til men nå tror jeg at jeg foretrekker å være alene fra starten av også, siden hun skal bryte meg ned sånn. Ingen som sier sånt!?! Så her sitter jeg, alene og er deprimert og føler meg svikta og såra av min egen mor og lurer på hva i all verden kan få et menneske til å si sånt... Det sårer sånn!

Vet du hva TS, jeg hadde pakket sakene hennes og vist henne rett ut, evt hevet baggen hennes på dør. Man gjør ikke dette mot sin datter!

[Gjest Gjest]

Du och jag Supermimz...du och jag. *dulte*

HIV kjerringa på dør!

[Gjest Fugl Fønix]

Håper du har kasta ho ut. Husker selv første dagen hjemme, man er veldig sårbar og alt er nytt da. Ikke en god dag for ho å starte en krangel på. Få a ut, så får ho heller ta kontakt seinere.

[Gjest Trolletrine]

Huff. Skjønner at du ikke har det så greit nå. Håper du har noen å snakke med og at du kan snakke med helsestasjonen om dette også. Kansje de kan hjelpe deg med det praktiske på en eller annen måte samtidig som du også kan få litt moralsk støtte fra de.

Og du? Husk at du har fått verdens beste gave NYT babyen uansett sløve og ego mødre

[robotkalle]

Jeg kom hjem med babyen min igår, og min mor var hos meg. Iløpet av kvelden ble hun mer og mer anklagende mot meg og min situasjon og at det var bare stress og styr for henne, og problemer og bekymringer. (hun skulle hjelpe meg i begynnelsen med alt dette siden jeg sitter alene med ansvaret og det er problemer med min eks) Så jeg sa til henne at hun må tenke da, hvordan det er for meg å sitte midt i dette styret. Da sa hun at det er ikke hun som gikk og ble gravid og ødela livet sitt! Dette sa hun mens ungen lå i vugga ved siden av meg. Jeg ble lei meg og frustrert, full av hormoner og følelser som jeg er. Og kasta en eske med te bortover gulvet for jeg ble så såret og lei meg over at hun kunne sitte og si noe sånt til meg som er nybakt mor og alt. Så sa hun at jeg kunne finne på å kaste ungen min bortover gulvet også. Herregud, for om jeg kaster noe i papp ifra meg, så betyr ikke det at jeg kaster mitt eget barn! Jeg ble så lei meg og såra og ville at hun skulle gå, men det nekta hun og vi ble sittende og krangle og diskutere og jeg bare grein og grein hele kvelden. Hun klarte å ødelegge dagen jeg kom hjem fra sykehuset med ungen min også. Jeg er så såret og lei meg. Den dagen får jeg aldri tilbake, det var en dag jeg i utgangspunktet var lykkelig! Og dette klarte hun å ødelegge. Hun skulle være hos meg i to uker for å hjelpe til men nå tror jeg at jeg foretrekker å være alene fra starten av også, siden hun skal bryte meg ned sånn. Ingen som sier sånt!?! Så her sitter jeg, alene og er deprimert og føler meg svikta og såra av min egen mor og lurer på hva i all verden kan få et menneske til å si sånt... Det sårer sånn!

Ja, og når skal du endelig lære deg å håndtere mora di da?

[Gjest Gjest]

Ja, og når skal du endelig lære deg å håndtere mora di da?

Når skal du lære deg å få empati med andre mennesker, slik at du kan bli i stand til å ha et forhold til en dame?

[Azalea]

Jeg kom hjem med babyen min igår, og min mor var hos meg. Iløpet av kvelden ble hun mer og mer anklagende mot meg og min situasjon og at det var bare stress og styr for henne, og problemer og bekymringer. (hun skulle hjelpe meg i begynnelsen med alt dette siden jeg sitter alene med ansvaret og det er problemer med min eks) Så jeg sa til henne at hun må tenke da, hvordan det er for meg å sitte midt i dette styret. Da sa hun at det er ikke hun som gikk og ble gravid og ødela livet sitt! Dette sa hun mens ungen lå i vugga ved siden av meg. Jeg ble lei meg og frustrert, full av hormoner og følelser som jeg er. Og kasta en eske med te bortover gulvet for jeg ble så såret og lei meg over at hun kunne sitte og si noe sånt til meg som er nybakt mor og alt. Så sa hun at jeg kunne finne på å kaste ungen min bortover gulvet også. Herregud, for om jeg kaster noe i papp ifra meg, så betyr ikke det at jeg kaster mitt eget barn! Jeg ble så lei meg og såra og ville at hun skulle gå, men det nekta hun og vi ble sittende og krangle og diskutere og jeg bare grein og grein hele kvelden. Hun klarte å ødelegge dagen jeg kom hjem fra sykehuset med ungen min også. Jeg er så såret og lei meg. Den dagen får jeg aldri tilbake, det var en dag jeg i utgangspunktet var lykkelig! Og dette klarte hun å ødelegge. Hun skulle være hos meg i to uker for å hjelpe til men nå tror jeg at jeg foretrekker å være alene fra starten av også, siden hun skal bryte meg ned sånn. Ingen som sier sånt!?! Så her sitter jeg, alene og er deprimert og føler meg svikta og såra av min egen mor og lurer på hva i all verden kan få et menneske til å si sånt... Det sårer sånn!

Høres ikke bra ut, TS. Veldig egoistisk av mora di. Jeg er enig med mange her, be mora di om å dra hjem igjen. Si at hun er velkommen tilbake når hun kan oppføre seg som et voksent menneske. Tror du kommer til å klare deg mye bedre alene jeg, enn å ha mora di der som bare er sur og nedlatende. Be henne dra så du kan begynne å slappe av og nyte å ha babyen hjemme hos deg.

En stor til deg!