Når man er ung og forvirret...noen råd?

[Nina-S]

For ca et år siden ble det slutt med min første kjæreste. Vi hadde det ikke så veldig bra sammen, og jeg var ikke sånn ordentlig forelsket i han da vi ble sammen. Jeg hadde akkurat fylt 18 år og alt var nytt og spennende. Så ble jeg forelsket i en annen den siste månenden vi var sammen. Jeg gjorde det slutt med kjæresten - ikke bare for å se hvordan han nye var, men fordi det også var best sånn.

Jeg ble sammen med han jeg en kort periode var betatt av, men når vi først ble sammen, så hadde på en måte forelskesen min kjølnet. Så nå står jeg med bena plantet i et forhold jeg ikke føler jeg får noe særlig ut av. Jeg liker han kjmepe godt som person, men jeg har aldri lyst til å kysse han, osv. Det er bare noe som ikke stemmer mellom oss.

Jeg lengter etter å finne en gutt som jeg kan forelske meg i, og bli sammen med. En som jeg virkelig føler noe for. For jeg har aldri gått inn i nor forhold og følt meg skikkelig forelsket.

Burde jeg bare kutte det forholdet jeg er i nå, og leve ut "drømnmen" om å finne en gutt jeg har lyst til å dele livet med? Eller er bare kjærlighet en illusjon? Er det meninga at man skal gå rundt og føle at man ikke er noe særlig glad i kjæresten sin? I det først forholdet jeg var så husker jeg at jeg kjente på hele kroppen hvor glad jeg var i han. Sånn er det ikke med han jeg er sammen med nå.

Jeg har nesten akkurat fylt 21 år, og ferdig med høyere utdanning til våren. Jeg har lyst til å jobbe 1 år eller 2, og ta tdanning etter det. Kanskje det passer å starte et "nytt liv" nå? Noen som har noen erfaringer?

[Gjest Gjest]

Man skal være sammen med en man liker å kysse, en man ønsker å tilbringe tid sammen med, sitte i armkroken sammen med og den man ikke kan vente med å fortelle nyheter til etc. Får du ikke dette i det forholdet du er i nå er det noe galt.

Man kan ikke leve på en forelskelse så lenge, og det å trakte etter en forelskelse som et mål for et godt samliv varer ikke i lengden. Men poenget er jo at når forelskelsen har lagt seg skal man sitte igjen med noe mer, noe dypere og noe som er bedre enn selve forelskelsen.

Jeg huser hvor forlsket jeg var i mannen min da vi møttes. Jeg var så forelsket at jeg tror jeg levde i flere måneder på minimal søvn, vi kysset så mye at jeg fikk vond i lippene og tilbragte hvert sekund sammen som vi kunne. Jeg kan enda få sommerfugler i magen av å tenke tilbake på den tiden. Likevel vil jeg ikke bytta det vi har nå, etter ti år, mot den nyforelska perioden. Jeg elsker enda å kysse ham, han er den første jeg vil snakke med når noe positivt eller negativt har skjedd i livet mitt. Han er enda den eneste som jeg klarer å være sammen med når jeg er sur og grinete fordi jeg ikke klarer å være sur og grinere på ham. Han er den som gjør alle ting kjekkere, selv å handle er kjekkere når han er med. Jeg kunne fortalt videre i lange baner. Jeg er ikke forelsket i ham lenger, det kribler nok ikke i magen lenger når jeg tenker på ham, men han er en like viktig del av livet mitt som luft (for å være veldig klisje). Det vi har nå er noe langt sterkere men hadde opphav i en forelskelse og følelser som vokste til noe mer.

Det jeg prøver å si er at dersom du ikke kjenner hverken forelskelse eller følelsen av dypere og sterkere følelser så er det noe som er galt i forholdet deres. Et forhold, i alle fall i din alder, skal være basert på at man er forelsket eller elsker hverandre. Det er for tidlig å godta å være i et forhold uten disse betingelsene. Du bør unne deg selv å oppleve et slikt forhold som jeg har, og det får du ikke oppleve om du blir værende der du er nå.

[Nina-S]

Takk for svar. Jeg vet at man ikke kan leve på forelskelsen, men jeg vil føle noe dyperek, og jeg er en veldig følsom og åpen jente, men jeg har nok bare ikke truffet noen rette gutter for meg enda. Noe av det jeg kanskje er litt redd for er at jeg har mistet mange av de gode vennene mine. Noen har flyttet utenland, noen har etablert seg på en helt annen kant av landet, osv. Kanskje det er litt frykten for å bli litt alene som holder meg der jeg er ,men jeg er veldig aktiv så jeg tror at jeg allikevel skulle klart meg bra:)

[Gjest navnelapp]

Ville det ikkje vere fint å vere litt på eiga hand ei stund? Det virkar som om du går frå kjæreste til kjæreste, og då kan det hende ein gjer det av feil grunn. Når du møter "han" så kjenner du det, trur eg.

[Gjest Gjest_mann_*]

Heh. Du høres akkurat ut som eksen min. Historien stemmer så mye at det er nesten skummelt. Dumpa meg for en annen, så dumpa hun han også rett etterpå.

Neste gang du hopper inn i et nytt forhold, så tenk deg om to ganger først, de gutta du dumper, de har følelser de også faktisk.

[Gjest Gjest]

Det blir i alle fall helt feil å gå inn i forhold til noen du bare har lunkne følelser for. Som han over her sier, du må ta hensyn til den du blir sammen med. Bedre for han at du velger å avvente, fremfor å gå halvhjertet inn i et forhold.

Vær enslig til du finner en du vet du ikke kan være foruten.

[Gjest Gjest]

Jeg huser hvor forlsket jeg var i mannen min da vi møttes. Jeg var så forelsket at jeg tror jeg levde i flere måneder på minimal søvn, vi kysset så mye at jeg fikk vond i lippene og tilbragte hvert sekund sammen som vi kunne. Jeg kan enda få sommerfugler i magen av å tenke tilbake på den tiden. Likevel vil jeg ikke bytta det vi har nå, etter ti år, mot den nyforelska perioden. Jeg elsker enda å kysse ham, han er den første jeg vil snakke med når noe positivt eller negativt har skjedd i livet mitt. Han er enda den eneste som jeg klarer å være sammen med når jeg er sur og grinete fordi jeg ikke klarer å være sur og grinere på ham. Han er den som gjør alle ting kjekkere, selv å handle er kjekkere når han er med. Jeg kunne fortalt videre i lange baner. Jeg er ikke forelsket i ham lenger, det kribler nok ikke i magen lenger når jeg tenker på ham, men han er en like viktig del av livet mitt som luft (for å være veldig klisje). Det vi har nå er noe langt sterkere men hadde opphav i en forelskelse og følelser som vokste til noe mer.

Jeg kjenner jeg blir varm i kjernen av hjertet av å lese dette . Da er det kanskje håp for oss dødelige også ...

[Nina-S]

Jeg går ikke fra kjæreste til kjæreste. Jeg har bare hatt to kjærester i køpet av hele livet mitt. Jeg vet at guttene har følelser de også, men hver gang jeg har gått inn i det så har det føltes rett, og nå med han siste så dabbet det så veldig fort av.

Takk for svar i alle fall. Jeg tror jeg har godt av å være litt alene en stund. Så får jeg bare gå og samle litt mot slik at jeg får det til.