Sambo konfronterte sin mor.

[Gjest Gjest_Inger_*]

I går kom sambo og jeg i en diskusjon.

I forbindelse med det hele, så "sprakk" jeg, og fortalte hvordan hans svigermor hadde vært mot meg sist jeg så henne.

Kort fortalt, så var sambos søster og hans mor litt ekle mot meg sist jeg var der.

Sambo hadde fått et inkassobrev tilsendt sin gamle adresse, som er hos sin mor.

Jeg ble konfrontert med inkassoen (uten at jeg forstår hvorfor jeg skal ha skyld i at han ikke kjører med piggdekkoblat når jeg ikke har førerkort), og jeg ble spurt om å få refundert pengene til boten, uten at noen hadde bedt de betale denne bota. Pengene er ikkle problemet, men heller det at de blander seg inn i dette.

Moren og søsteren på 20 år satt og hadde et avhør av meg angående denne boten.

Jeg ble litt irritert til slutt, og prøvde å avslutte tema bot og bøter.

Jeg sa som det var at ingen hadde bedt henne betale boten, og det var synd hun måtte ut med sååå mye penger, men til tross så var dette hans sak.

Hans lillesøster oppføte seg ganske fælt syns jeg, med "avhørsteknikker" og en slags oppførsel mot meg, som gjorde at jeg følte meg som et lite barn som hadde gjort noe feil. Jeg følte det utrolig nok som om at jeg satt og ble mistrodd når jeg fortalte om hvem, hva og hvorfor denne boten kom.

Siden går hans mor og søster på spisestuen og står der og hvisker om meg. Det siste reagerte jeg ganske mye på.

Dette ble rotete, men jeg og sambo kom i diskusjon pga dette.

Det sambo gjør, er å ringe opp sin svigermor og spør om dette er sant.

Min svigermor nekter, og har blitt bombet med sms'er ang hvilken løgner jeg er b.l.a.

Jeg og min svigermor har aldri hatt et bra forhold, men jeg syns at det var unødvendig av sambo å ta opp dette med svigermoren vår, da alle ville nektet for noe sånt.

Hva syns dere... Burde han ringt, eller latt være?

[Rosalie]

Hvis du ikke ville at han skulle ta det opp med henne, hadde du latt være å sutre til han om det.

[Gjest TS]

Hvis du ikke ville at han skulle ta det opp med henne, hadde du latt være å sutre til han om det.

Ja, det samme har jeg også tenkt, men gjort er gjort.

Allikevel vil jeg si at jeg rakk ikke si ferdig hendelsen før han ringte henne. Og derfor fikk han heller ikke forklart alt fra mitt synspunkt heller.

Og... jeg vil gjerne få ringe henne selv å si dette. Eller møte henne. Da hadde det uansett vært vanskelig å skjule dette for han.

[Gjest salma]

Vanskelig sak. Helt rett av deg å informere ham når familien hans ikke behandler deg bra - og dette var ikke bra av dem. Foreslår at du fortsetter å informere ham om det, men gjør det klart at han ikke skal ta opp ting med dem uten at det er avklart med deg på forhånd.

Jeg ville ikke tatt det spesielt tungt å bli kalt løgner. Hun vet jo selv at du har rett.

Et annet råd er å la være å tilbringe tid med henne/dem alene uten samboeren din, så kan han ta diskusjonene og du kan trekke deg ut av samtalen når hun/de blir ubehagelige.

Kjedelig når man MÅ forholde seg til mennesker man ikke går overens med, dessverre så blir det noen ganger slik.

[Gjest Gjest]

Hadde de betalt boten, altså med å åpne brevet uten å si noe til dere?

De har da ikke noe med å åpne hans post og det er ulovlig.

[LilleChili]

Hvis du ikke ville at han skulle ta det opp med henne, hadde du latt være å sutre til han om det.

Du må kanskje ta utgangspunkt i at ts snakker om nåtid, og ikke fremtid og da er det litt lurt å gi råd ut i fra det.

T.S: Jeg syns du kunne fått tatt deg av dette. Syns ikke at han skal ringe for deg. Reagerer og på at de åpner brevene hans. Hvor gammel er han?

Endret 6. februar 2010 av LilleChili

[Gjest TS]

Hadde de betalt boten, altså med å åpne brevet uten å si noe til dere?

De har da ikke noe med å åpne hans post og det er ulovlig.

Ja, de er sånn. Det er en uting, og det er noe av grunnen til at jeg ikke kommer helt overens med dem.

Før, da han bodde hjemme ringte de meg og kjeftet hvis han fikk en regning.

Siden han nettopp har byttet adresse i folkeregisteret til vårt hus, så kom derfor noe post dit, igjen.

Både søsteren og moren åpner brevene hans lett.

De behandler han egentlig som en liten gutt, og jeg blir behandlet som moren som ikke klarer å passe på han.

[Gjest TS]

Vanskelig sak. Helt rett av deg å informere ham når familien hans ikke behandler deg bra - og dette var ikke bra av dem. Foreslår at du fortsetter å informere ham om det, men gjør det klart at han ikke skal ta opp ting med dem uten at det er avklart med deg på forhånd.

Jeg ville ikke tatt det spesielt tungt å bli kalt løgner. Hun vet jo selv at du har rett.

Et annet råd er å la være å tilbringe tid med henne/dem alene uten samboeren din, så kan han ta diskusjonene og du kan trekke deg ut av samtalen når hun/de blir ubehagelige.

Kjedelig når man MÅ forholde seg til mennesker man ikke går overens med, dessverre så blir det noen ganger slik.

Sambo og hans mor har i det siste tiåret hatt et litt dårlig forhold.

Mye fordi hun lyver en del, spiller spill (vanskelig å forklare), og hun er og humørsyk. I tillegg til det har jeg vært hatet siden vi ble sammen for 3 år siden.

Jeg og han svigermor snakket om vårt dårlige forhold for et halvt år siden, og ting ble litt bedre, men etter dette gikk vel alt tilbake til det samme gamle igjen.

Jeg syns det er innmari kjedelig at svigermoren min ikke skjønner at han er voksen. Og jeg syns det er kjedelig å bli konfrontert med hans trafikkbøter, til tross for at jeg ikke kan noe for at han ikke hadde oblat, eller valgte et litt for dyrt forsikringsselskap.

Jeg fikk sms'er av henne i går (fordi jeg ikke tok telefonen fra henne), og det sto ting som:

* "Ta opp, ellers kommer jeg nå"

* "Jeg setter meg på toget til dere nå" (jeg svarte nei, hun fortsatte med at jo det skulle hun).

* "Hvorfor lyver du sånn?"

* "Få XXX til å ringe meg, jeg er bekymret for han" (jeg sa han får ringe når han ønsker).

* Da jeg sa jeg kom til å reise herfra hvis hun kom skrev hun: "gjør det du må".

Syns det er frekt å tvinge seg inn i et hjem også.

At hun kaller meg løgner det er greit, jeg vet hva jeg hørte og opplevde. Det er sum-av-summarum som gjør meg sliten og dritt lei.

[Gjest Gjest]

Da ville jeg fokusert på at det å åpne andres post er ulovlig, heller enn å fokusere på hvordan de snakker til deg. Hvordan de snakker er noe som kan tolkes forskjellig fra dems side og din. Det at de åpner et breve en en objektiv handling som ikke kan misstolkes.

Dere bør fokusere på disse objektve handligene familien hans gjør som er gale. Dere bør fokusere på at de ringer deg om en regning som er hans. Da får han ringe å si at neste gang får de ringe til ham for å ta opp et problem og ikke til deg. Gjenta beskjedene gang på gang på en rolig og objektiv måte. Ikke bring inn at den ene sa "det og det" og den andre hviska i kroken etc. Med dette vil dere ikke komme noen vei. Konsentrere dere om de reint objektive handlingene og svar begge kort og konsist at det godtar dere ikke.

Behanlder de ham som et barn svarer han "jeg er voksen, dette er min greie nå, dette har dere ikke noe med" ringer de det svarer du "dette får dere ta opp med ham, det er hans liv og jeg styrer ikke hans liv. Snakk med ham". Svarer dere dette hver gang de blander seg vil de kanskje gi seg til slutt, men om ikke så unngår dere i alle fall en del unødige krangler. Dere får ta ansvaret om å gå eller avslutte samtalen etter at dere har gitt deres rolige, klare og tydelige beskjed. Ikke vær med på diskusjoner med dem om ting de ikke har noe med, for da ser de at det er mulig å dra dere inn i deres sirkel igjen. Dere må være konsekente og vise hva dere godtar og ikke godtar.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk sms'er av henne i går (fordi jeg ikke tok telefonen fra henne), og det sto ting som:

* "Ta opp, ellers kommer jeg nå"

* "Jeg setter meg på toget til dere nå" (jeg svarte nei, hun fortsatte med at jo det skulle hun).

* "Hvorfor lyver du sånn?"

* "Få XXX til å ringe meg, jeg er bekymret for han" (jeg sa han får ringe når han ønsker).

* Da jeg sa jeg kom til å reise herfra hvis hun kom skrev hun: "gjør det du må".

Neste gang.

Du tar ikke telefonen.

"Hennes sms" Du svarer: "vi er opptatt, han ringer i morgen".

"Jeg kommer" "ok, bare kom. Vi er ute og er opptatt så du vil ikke nå oss uansett".

"hun fortsetteer" dere overser, og overser og overser.

Poenget er; vær korte og konsise, ikke godta å bli dratt med i diskusjoner. Sier hun noe som er en løyn svarer du "ok, slik opplevde du det. Jeg opplevde noe annet" heller enn å gå inn på en detaljdiskusjon om problemet.

Ringer hun deg kan du si at hun får ringe ham og ta det opp med ham. Ber hun deg si at han skal ringe, får du si at hun får si det til ham selv siden du ikke besemmer over livet hans og hva han skal gjøre. Svar dette hver gang, "ta det opp med ham". På den måten vil hun på sikt se at det ikke er noe å hente ved å ringe deg, eller forsøke å diskutere ting med deg.

[Gjest TS]

Da ville jeg fokusert på at det å åpne andres post er ulovlig, heller enn å fokusere på hvordan de snakker til deg. Hvordan de snakker er noe som kan tolkes forskjellig fra dems side og din. Det at de åpner et breve en en objektiv handling som ikke kan misstolkes.

Dere bør fokusere på disse objektve handligene familien hans gjør som er gale. Dere bør fokusere på at de ringer deg om en regning som er hans. Da får han ringe å si at neste gang får de ringe til ham for å ta opp et problem og ikke til deg. Gjenta beskjedene gang på gang på en rolig og objektiv måte. Ikke bring inn at den ene sa "det og det" og den andre hviska i kroken etc. Med dette vil dere ikke komme noen vei. Konsentrere dere om de reint objektive handlingene og svar begge kort og konsist at det godtar dere ikke.

Behanlder de ham som et barn svarer han "jeg er voksen, dette er min greie nå, dette har dere ikke noe med" ringer de det svarer du "dette får dere ta opp med ham, det er hans liv og jeg styrer ikke hans liv. Snakk med ham". Svarer dere dette hver gang de blander seg vil de kanskje gi seg til slutt, men om ikke så unngår dere i alle fall en del unødige krangler. Dere får ta ansvaret om å gå eller avslutte samtalen etter at dere har gitt deres rolige, klare og tydelige beskjed. Ikke vær med på diskusjoner med dem om ting de ikke har noe med, for da ser de at det er mulig å dra dere inn i deres sirkel igjen. Dere må være konsekente og vise hva dere godtar og ikke godtar.

Takk for gode råd.

Noen av rådene har absolutt blirr forsøkt fra både meg og sambo, men jeg har aldri dratt det ut i langdrag, men heller latt meg "smelte", og blitt med på løpet hennes. Det er lett å gå i fellene hennes, men kan godt innrømme at jeg burde vært mye hardere mot henne, i fra starten.

Enig i at det objektive er det som bør være en problemstilling, og ikke en barnslig diskusjon ang. hva de sa og ikke, men må innrømme jeg ble lettere sjokkert. Spesielt siden jeg trodde vi var blitt bedre venner enn før.

Takk for råd.

Neste gang.

Du tar ikke telefonen.

"Hennes sms" Du svarer: "vi er opptatt, han ringer i morgen".

"Jeg kommer" "ok, bare kom. Vi er ute og er opptatt så du vil ikke nå oss uansett".

"hun fortsetteer" dere overser, og overser og overser.

Poenget er; vær korte og konsise, ikke godta å bli dratt med i diskusjoner. Sier hun noe som er en løyn svarer du "ok, slik opplevde du det. Jeg opplevde noe annet" heller enn å gå inn på en detaljdiskusjon om problemet.

Ringer hun deg kan du si at hun får ringe ham og ta det opp med ham. Ber hun deg si at han skal ringe, får du si at hun får si det til ham selv siden du ikke besemmer over livet hans og hva han skal gjøre. Svar dette hver gang, "ta det opp med ham". På den måten vil hun på sikt se at det ikke er noe å hente ved å ringe deg, eller forsøke å diskutere ting med deg.

Jeg har ved flere anledninger, spesielt etter hun (uten at noen ba henne om dette) betalte en regning for han på 7500,-, sagt at dette er hans sak (han driver jo og sitt eget firma, noe hun syns er grusomt).

Dette blir da brukt i mot meg!

Skulle jeg si et skjevt ord ovenfor henne, må jeg ikke glemme at hun for 2,5 år siden fant det for godt å betale denne regningen uten at noen av oss visste dette.

Dette bruker hun altså. i krangler, f.eks med min sambo kan hun finne på å dra opp dette som tema altså... Han må burde være sånn og sånn, siden hun betalte en regning på 7500,-.

De er ekstremt opptatt av penger... penger, penger, penger.

Sambo sa til henne sist de diskuterte at han var en voksen mann, og han trengte ikke hennes hjelp. Noen ting går ikke inn, og jeg merker han gir etter for å få fred. Jeg gjør det jo selv og... for å få fred.

Allikevel skal jeg prøve å følge disse rådene du ga meg så godt jeg kan.

Har mest lyst til å overlate hele moren og søsteren hans, til han.

[Gjest Trine79]

Med alle respekt, men det høres ut som om moren til din samboer ikke er helt ved sine fulle fem.

[Gjest salma]

Har mest lyst til å overlate hele moren og søsteren hans, til han.

Ærlig talt, det beste rådet i hele tråden kom fra deg selv ;-) Du har absolutt intet å vinne på å være en del av dette. Overlat alt til ham, og nekt å la deg lokke ut på glattisen av henne. Henvis henne konsekvent til ham.

[Paladin]

Det at hun ringer til DEG og truer med å komme etc. er ren hersketeknikk. Om hun absolutt hadde planer om å komme for å snakke ut så ville hun kontaktet sønnen sin istedet og sagt fra. Så hun ønsker å sette deg på plass og føle at du er redd for henne og hopper når hun kommanderer deg til å hoppe. Dette er en maktkamp hvor du er den "fremmede" som stjeler sønnen hennes / broren hennes fra moren / søsteren hans. Så målet blir å gjøre det så vanskelig for deg å være sammen med ham at du ikke orker mer og gjør det slutt. Først DA er de fornøyd. Så om du ønsker å være sammen med kjæresten din må du la slik hersketeknikk prelle av. De fører ikke noe sted å ta igjen og det er enda verre om man viser at man lar seg styre av dette.

Hvorfor ikke vise kjæresten din hva du får av meldinger og la ham høre på samtalen når du snakker med moren eller søsteren hans? Da får han kanskje et annet inntrykk av dem.

Hadde jeg vært i en slik situasjon så ville jeg kort fortalt moren og søsteren at dette får de ta opp med sønnen / broren deres. Det er ikke ditt ansvar om brev kommer til dem og ikke hjem til dere.

Det virker på meg som at de ikke stoler på at han kan klare seg selv i livet (betale regninger etc.) og dermed behandler de ham deretter. DEG ser de på som en voksen som kan passe på ham og derfor gir de deg ansvaret når regninger ikke blir betalt etc. Kan han ha blitt dullet med og overbeskyttet da han var liten?

Hvordan synes DU at kjæresten din er? Er han kapabel til å ordne slikt selv i livet? Hvis svaret er ja (som jeg tror det er) så burde du kanskje overlate til ham all kommunikasjonen med familien hans. Jeg ville fortalt ham at de kontakter deg angående brev, regninger etc. og bedt HAM rydde opp.

Endret 6. februar 2010 av Paladin

[Gjest Gjest]

Jeg ville bare nektet å ha noe å gjøre med moren hans. Jeg tror heller ikke jeg ville bodd sammen med en mann med et slikt forhold til moren sin. Ville flyttet for meg selv heller.

[Gjest Gjest]

Det at hun ringer til DEG og truer med å komme etc. er ren hersketeknikk. Om hun absolutt hadde planer om å komme for å snakke ut så ville hun kontaktet sønnen sin istedet og sagt fra. Så hun ønsker å sette deg på plass og føle at du er redd for henne og hopper når hun kommanderer deg til å hoppe. Dette er en maktkamp hvor du er den "fremmede" som stjeler sønnen hennes / broren hennes fra moren / søsteren hans. Så målet blir å gjøre det så vanskelig for deg å være sammen med ham at du ikke orker med og gjør det slutt. Først DA er de fornøyd. Så om du ønsker å være sammen med kjæresten din må du la slik hersketeknikk prelle av. De fører ikke noe sted å ta igjen og det er enda verre om man viser at man lar seg styre av dette.

Hvorfor ikke vise kjæresten din hva du får av meldinger og la ham høre på samtalen når du snakker med moren eller søsteren hans? Da får han kanskje et annet inntrykk av dem.

Hadde jeg vært i en slik situasjon så ville jeg kort fortalt moren og søsteren at dette får de ta opp med sønnen / broren deres. Det er ikke ditt ansvar om brev kommer til dem og ikke hjem til dere.

Det virker på meg som at de ikke stoler på at han kan klare seg selv i livet (betale regninger etc.) og dermed behandler de ham deretter. DEG ser de på som en voksen som kan passe på ham og derfor gir de deg ansvaret når regninger ikke blir betalt etc. Kan han ha blitt dullet med og overbeskyttet da han var liten?

Hvordan synes DU at kjæresten din er? Er han kapabel til å ordne slikt selv i livet? Hvis svaret er ja (som jeg tror det er) så burde du kanskje overlate til ham all kommunikasjonen med familien hans. Jeg ville fortalt ham at de kontakter deg angående brev, regninger etc. og bedt HAM rydde opp.

Godt sagt! Og helt riktig. Overlat kjerringhelvetet til han som "eier" henne og sørg for å ALDRI gi henne/dem sjansen til å si/gjøre noe på tomannshånd med deg.

[Gjest Gjest_P_*]

Jeg syns også du burde overlate henne til mannen din. " Det må du snakke med han om" er en fiin setning. Når dere må være sammen er også " Det vet jeg ikke noe om" en ypperlig setning, uansett hva du vet eller ikke vet. Hun får bare snakke videre, så lenge du ikke sier annet enn javel og jaha og at du ikke vet noe om det. Straks hun skal ha deg til å gå mellom eller gjøre eller fikse eller ta ansvar, sier du at det må hun snakke med han om.

På den måten avvæpner du henne helt. Når hun sier at noe er din skyld, sier du bare "syns du det?" og smiler. Ikke diskuter. Hvis hun spør hva du syns, si at du må tenke på det. Vær en tåkedott!

Og husk å ha det litt moro på hennes bekostning imens. Hvis det syns bare bittelitt, er det du som har overtaket.

[Gjest Gjest_mann_*]

Ut ifra det jeg skjønner av det TS skriver, så er jo samboeren hennes en liten gutt jo. Hvorfor må TS forholde seg til moren HANS? Hvorfor kan ikke han ta en alvorsprat med henne?

Er han en liten pysete gutt som ikke tør si imot sin egen mor?

Hvor finner dere slike mannfolk? Ærlig talt. Hadde min mor rottet seg mot dama mi på den måten så skulle hun faen meg få hørt.

Jeg hadde droppet samboeren og komt meg langt vekk hvis jeg var ts...

[Gjest Supermimz]

Jeg syns også du burde overlate henne til mannen din. " Det må du snakke med han om" er en fiin setning. Når dere må være sammen er også " Det vet jeg ikke noe om" en ypperlig setning, uansett hva du vet eller ikke vet. Hun får bare snakke videre, så lenge du ikke sier annet enn javel og jaha og at du ikke vet noe om det. Straks hun skal ha deg til å gå mellom eller gjøre eller fikse eller ta ansvar, sier du at det må hun snakke med han om.

På den måten avvæpner du henne helt. Når hun sier at noe er din skyld, sier du bare "syns du det?" og smiler. Ikke diskuter. Hvis hun spør hva du syns, si at du må tenke på det. Vær en tåkedott!

Og husk å ha det litt moro på hennes bekostning imens. Hvis det syns bare bittelitt, er det du som har overtaket.

Kloke ord!

Jeg har selv en svigermor og svigersøster som ligner litt på dem TS beskriver. Jeg blir tatt til side for å snakkes til, de sender merkelige smser og lignende.

Jeg er allerede en slags tåkedott,men kansje en litt for snill og fluffy type tåkedott, så fra nå av tror jeg at jeg skal prøve å være enda mere fjernere og minimalisere kontakten over tlf..Det er utrolig hvordan noen mennesker ser så stor verdi i å manipulere slik.

TS; Plages din samboer når hans mor bruker desse 7800 kr mot ham? Hva om han begynner med en tilbakebetaling evt over tid? Da kan hun jo ikke si noe om dette.

[Gjest Fugl Fønix]

Bryt kontakten med hans side av familien. Dersom han skal dit på besøk, så reiser han alene. Om de ringer deg, så lar du være å ta telefonen eller gir den til ham slik at han svarer. Ikke svar på meldinger, men gi de videre til samboeren din. Han må se samtlige, slik at han faktisk ser hvordan de behandler deg. Det er nemlig ikke ditt ansvar at kontakten med den siden av familien er bra. Det er hans.