Gjest ts Skrevet 5. februar 2010 #1 Skrevet 5. februar 2010 Hei. Jeg er inni min første kjærlighetssorg nå, å en ting jeg lurer på hvordan klarer folk å gå inni et nytt forhold etter å ha opplevd noe slikt? Det jeg tenker nå er at jeg aldri vil elske noen igjen for orker ikke å betale prisen om det blir slutt. I mitt tidligere forhold var det jeg som gjorde det slutt. Tenk om jeg elsker en mann blindt, så svikter han meg. Vil jeg da være enda mer knust enn jeg er nå? Hvordan overlever en slikt? Sitter også med angsten om å være alene resten av livet. Nå hater jeg å være singel og ser jeg på utvalget der ute så blir jeg bare enda tristere for at det ikke fungerte sammen med meg og exen.
I Grosny Skrevet 5. februar 2010 #2 Skrevet 5. februar 2010 Hei. Jeg er inni min første kjærlighetssorg nå, å en ting jeg lurer på hvordan klarer folk å gå inni et nytt forhold etter å ha opplevd noe slikt? Det jeg tenker nå er at jeg aldri vil elske noen igjen for orker ikke å betale prisen om det blir slutt. I mitt tidligere forhold var det jeg som gjorde det slutt. Tenk om jeg elsker en mann blindt, så svikter han meg. Vil jeg da være enda mer knust enn jeg er nå? Hvordan overlever en slikt? Sitter også med angsten om å være alene resten av livet. Nå hater jeg å være singel og ser jeg på utvalget der ute så blir jeg bare enda tristere for at det ikke fungerte sammen med meg og exen. Om kjærlighetssorg. Stemmer det at den kommer i plutselige bølger? Du kan ha det ganske greit, og plutselig sitter du der og fossgriner, men neste gang så går det litt lengre tid til det slår inn igjen, littegrann svekket, og slik utvikler det seg med svakere og svakere sorganfall som det går lenger og lenger tid mellom. Etter en tid finner du en ny, kanskje når du har roet deg litt, og den nye tar nesten all din oppmerksomhet. Altså. Allerede etter et par uker så tror jeg du vil se en slik tendens. Det er et tegn på at sorgen sakte men sikkert vil gi seg.
Havbris Skrevet 5. februar 2010 #3 Skrevet 5. februar 2010 Jeg vet at det ikke trøster deg mye når jeg sier at tiden vil jobbe for deg - for hver dag som går vil du få avstand til denne sorgen, selv om det ser helt håpløst ut nå. Når en står oppi en sorg så trekker en gjerne med seg alle mulige bekymringer i tillegg, slik som du gjør nå. En dag vil du oppleve at det ikke gjør så vondt og at du igjen kan begynne å kikke deg rundt. Ikke bekymre deg for at du skal forbli single, da kan det ende opp med at det blir ditt viktigste fokus. Bruk heller energien din etterhvert til å kikke rundt på andre flotte menn, og la menn se deg fremstå som en flott kvinne. Vi tar alltid en sjanse ved å innlede et forhold til et menneske, noen ganger går det bra, andre ganger mindre bra. Som regel går det VELDIG bra for de fleste en dag. Den dagen kommer for deg også
Gjest ts Skrevet 5. februar 2010 #4 Skrevet 5. februar 2010 Har grenet så å si hver dag i nesten tre månder nå... Hadde jeg vist det var så vondt ville jeg aldri innledet et forhold. Klarer ikke å forstå at noen orker å gå gjennom den ene sorgen etter den andre... Men så vil jeg ikke være ensom resten av livet heller.
Gjest brutal_mann Skrevet 5. februar 2010 #5 Skrevet 5. februar 2010 Hei. Jeg er inni min første kjærlighetssorg nå, å en ting jeg lurer på hvordan klarer folk å gå inni et nytt forhold etter å ha opplevd noe slikt? Det går to, høyst tre ganger. Etter det så går en aldri mer inn i seriøse forhold. Ikke vil en noen gang heller la noen utnytte ens følelser heller. Det jeg tenker nå er at jeg aldri vil elske noen igjen for orker ikke å betale prisen om det blir slutt. Jo, etter bare en kjærlighetssorg så vil du klare det. det er verre etter nummer to og umulig etter nummer tre. I mitt tidligere forhold var det jeg som gjorde det slutt. Tenk om jeg elsker en mann blindt, så svikter han meg. Vil jeg da være enda mer knust enn jeg er nå? Kvinnerasjonalitet på sitt beste. Jeg dumpet ham, men er knust. Ergo, grunnen for dumping er totalt idiotisk og urimelig. Hvordan overlever en slikt? Ved å slutte å føle. Sitter også med angsten om å være alene resten av livet. Det er ikke noe å være redd for. Er en alene så trenger en jo heller ikke ta hensyn til noen. Meget praktisk når det kommer til stykket. Nå hater jeg å være singel og ser jeg på utvalget der ute så blir jeg bare enda tristere for at det ikke fungerte sammen med meg og exen. Jaha. Og igjen får vi bekreftet at kvinner dumper for totalt urimelige og teite grunner. Hva var din grunn? Tjente han ikke nok eller var vennene hans for harry?
Gjest brutal_mann Skrevet 5. februar 2010 #6 Skrevet 5. februar 2010 Altså. Allerede etter et par uker så tror jeg du vil se en slik tendens. Det er et tegn på at sorgen sakte men sikkert vil gi seg. Nuvel. To år med stadige anfall av panikkangst. ett ytterligere år med å bråvåkne på nettene, og resten av årene etter der.. Vel, dere kjenner meg Kort fortalt, det går ikke alltid over.
Gjest brutal_mann Skrevet 5. februar 2010 #7 Skrevet 5. februar 2010 Har grenet så å si hver dag i nesten tre månder nå... Hadde jeg vist det var så vondt ville jeg aldri innledet et forhold. Klarer ikke å forstå at noen orker å gå gjennom den ene sorgen etter den andre... Men så vil jeg ikke være ensom resten av livet heller. Det er lett å være alene uten å være ensom, og det er mange som er i forhold som er ensomme.
Gjest Eurodice Skrevet 5. februar 2010 #8 Skrevet 5. februar 2010 Det er lett å være alene uten å være ensom, og det er mange som er i forhold som er ensomme. For en gangs skyld er jeg enig med deg, brutal mann. Det skjer ikke så ofte .
Gjest brutal_mann Skrevet 5. februar 2010 #9 Skrevet 5. februar 2010 For en gangs skyld er jeg enig med deg, brutal mann. Det skjer ikke så ofte . Skal prøve å unngå at det gjentar seg
I Grosny Skrevet 5. februar 2010 #10 Skrevet 5. februar 2010 Har grenet så å si hver dag i nesten tre månder nå... Hadde jeg vist det var så vondt ville jeg aldri innledet et forhold. Klarer ikke å forstå at noen orker å gå gjennom den ene sorgen etter den andre... Men så vil jeg ikke være ensom resten av livet heller. Det er leit å høre at både du og Brutal har det så hardt. Jeg får bare håpe det roer seg. Jeg tror egentlig at kjærlighetssorg inneholder mye energi. Energi som for dere går feil vei. Vet dere om psykologer er i stand til å påvirke tilstanden på en effektiv måte? Folk reagerer forskjellig på kriser. Jeg gnistret rett ut på Match med min energi, mens sorgen herjet i stormkast og stille. Til slutt slenger jeg ut standardrådene. Vær flink med kosthold, trening og venner!
Havbris Skrevet 5. februar 2010 #11 Skrevet 5. februar 2010 (endret) Klart vi reagerer forskjellig på sorg - men på et tidspunkt vil mange oppleve at den gradvis slipper taket. Men hvis du ennå, hele tiden kjenner deg trist og fortvilet og stadig må ta til tårene, kan det hende at du har like mye behov for å kontrollere følelsene dine som å gi uttrykk for dem. Jeg vet det ikke hjelper å si til seg selv at en ikke må være så trist, eller at en må ta seg sammen. Men - triste følelser blir forsterket av triste tanker. Har du venninner eller famile som kan hjelpe deg med å finne på ting som kan gi deg tanker som ikke bare kretser rundt det du har mistet? Endret 5. februar 2010 av Havbris
Gjest ts Skrevet 5. februar 2010 #12 Skrevet 5. februar 2010 Jaha. Og igjen får vi bekreftet at kvinner dumper for totalt urimelige og teite grunner. Hva var din grunn? Tjente han ikke nok eller var vennene hans for harry? Var flere grunner, men de som veide tyngst var at han aldri ville ha sex med meg. Ble alltid avvist noe som gikk ut over selvtilitten. Så at utvikling var et sexløst forhold å det hadde jeg ikke orket for jeg trenger den nærheten med min kjære, og for meg er det det som skiller en fra venner og kjærester. Den andre grunnen var at vi aldri kunne finne på noe annet enn oss to foran tven. Vil ha en jeg kan ha det gøy med, være med felles venner, oppleve ting. Vi har det veldig fint oss to, men livet ut hadde det blitt for trist å tenke at de eneste minnene vi har sammen er at vi har sitt den filmen sammen. Når jeg spurte om vi kunne gå en kort tur feks, måtte jeg mase i flere timer for å få han med, når han første var med drev han å surmulte. Da var hele poenget vekke, ønsket bare at vi skulle gjøre noe jeg også synes var koslig, sammen...
Gjest ts Skrevet 5. februar 2010 #13 Skrevet 5. februar 2010 Har du venninner eller famile som kan hjelpe deg med å finne på ting som kan gi deg tanker som ikke bare kretser rundt det du har mistet? Har flyttet til ny by så familie har jeg ikke her. Skal jeg finne på noe med venner her må jeg selv dra meg med på det. Ikke alltid like lett når en er trist. Men har tatt meg sammen de to siste ukene, en skal ikke dyrke sorgen, prøver å komme meg videre, men akkurat nå så er det kun en ting som kan gjøre meg glad..
Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2010 #14 Skrevet 5. februar 2010 I et forhold med avvisning og der du ble oversett, er det også følelser du må jobbe med som han har brutt ned. Så da er det ikke bare kjærlighetsorg, men også følelsen av å ha gått gjennom forvirring. Når man gjør det slutt, tror man at forvirringen går over men den er der hvis dere har vært sammen en stund. Det går over, men noen kommer aldri over det og trenger masse tid før de tør stole på noen igjen. Vær bevisst på å se på hvordan han behandlet deg, istedet for å søke bekreftelse hos han igjen hvis han vil tilgi at du gikk i fra han fordi han ikke behandlet deg bra.
Gjest ts Skrevet 5. februar 2010 #15 Skrevet 5. februar 2010 I et forhold med avvisning og der du ble oversett, er det også følelser du må jobbe med som han har brutt ned. Så da er det ikke bare kjærlighetsorg, men også følelsen av å ha gått gjennom forvirring. Når man gjør det slutt, tror man at forvirringen går over men den er der hvis dere har vært sammen en stund. Det går over, men noen kommer aldri over det og trenger masse tid før de tør stole på noen igjen. Vær bevisst på å se på hvordan han behandlet deg, istedet for å søke bekreftelse hos han igjen hvis han vil tilgi at du gikk i fra han fordi han ikke behandlet deg bra. Han vil ha meg tilbake og sier selv han har vært en idiot og lover gull og grønne skoger. Hadde det ikke vært for at vi har vært gjennom dette før hadde jeg tatt han tilbake. Men vi har vært det, jeg sa til han hva så måtte bli bedre, han lovte, men så er det stor forskjellig på ord og handling dessverre. Kjenner jeg blir sint så mange ganger jeg har sagt det til han, slik kan jeg ikke ha det. Men når jeg endelig gjør det slutt da skal han bli bedre. Hvorfor kunne han ikke gjøre det når vi var sammen? Hans svar er at han tok meg for gitt og trodde ikke jeg ville forlate han. Så så lenge jeg ikke vil forlate han så bryr han seg egentlig ikke om jeg har det så bra? Vet han ikke er slik, han er en god mann, som gjør "alt" for meg når gjelder mer "viktige" ting. Men slike tanker kommer. Dette forholdet kunne kanskje vært reddet om han hadde gjort en innsats når vi var sammen. Det var ikke mangel på kommunikasjon at han ikke fikk med seg hvordan jeg hadde det, for det har jeg sagt ganske tydelig. Sa også sagt at jeg ikke kunne være i et slikt forhold. Sorry jeg bleser ut slikt, men er ikke en person som åpner meg for venner, så nå trengte jeg bare å få det litt ut.
Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2010 #16 Skrevet 5. februar 2010 Opplevde kjærlighetssorgen så traumatisk at nå etter 11 år er jeg fremdeles alene. Det gikk selvfølgelig ikke så lang tid å komme over idioten men årene har bare gått de.... Lever i dag et harmonisk liv med både venner og elskere. Livet er herlig! Og du, du kommer over han. Hva som skjer med den neste du innleder et forhold til kan du aldri vite med sikkerhet nå. Kan da ikke ta sorges på forskudd for f....
Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2010 #17 Skrevet 5. februar 2010 Javel så nå var han klar for deg igjen. Typisk. Hva har du tenkt å gjøre nå da? Sitte å tenke enda mer. Nei gi han opp. Han vil bli akkurat den samme kjedelige mannen etter 9 dager. Tro meg.
Gjest ts Skrevet 5. februar 2010 #18 Skrevet 5. februar 2010 Javel så nå var han klar for deg igjen. Typisk. Hva har du tenkt å gjøre nå da? Sitte å tenke enda mer. Nei gi han opp. Han vil bli akkurat den samme kjedelige mannen etter 9 dager. Tro meg. Blir til at jeg tenker enda mer, livredd for å gjøre feil valg. Jeg elsker han, så klart jeg ønsker at det skal fungere, men en må ikke være naiv heller...
Gjest Supermimz Skrevet 5. februar 2010 #19 Skrevet 5. februar 2010 Heihei TS, Det er slik at vi mennesker må gå igjennom en de saker for å bli modne og voksne, og kansje lærer vi mest om oss selv ved å gå igjennom vanskelige saker. Kansje er det slik at den erfaringen du fikk i dine tidligere forhold, gjør at du er forberedt på ditt neste forhold. Og husk, gråt ut. Gråting er noe naturlig som du har lov og behøver å gjøre om du føler for det. Men ikke vær bekymret, det er jo slik at vi mennesker er flinke å tilpasse oss, noen flinkere enn andre. Det har med din egen mentale instilling å gjøre. Du må prøve å tenke at verden er full av flotte mennesker som vil berike livet ditt, hver og en av de på sin egen måte. Ja, det finnes sure mennesker og uaktuelle kjæresteemner, men det finnes mange aktuelle også, og du vil møte dem bare du går inn for å treffe nye mennesker. Her er min lille hemmelighet;) Det er ikke vits i å angre og se tilbake på et forhold som du vet ikke fungerte. Selv om et forhold ikke fungerte så var det ikke bortkastet tid, fordi du lærte om deg selv og fordi du ble kjent med nye folk eller fikk noe positivt ut av bekjentskapet. Det finnes som oftest gode ting å se tilbake på og minnest om, selv om det er borte nå. Derfor er aldri livserfaringer bortkastet.
Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2010 #20 Skrevet 5. februar 2010 Jeg kan si for min egen del har dette ikke hvert noe problem i det hele tatt. Jeg har hvert stupforelsket to ganger og blitt rundlurt to ganger. Når damene bare vil ha deg som "Vaktmester" og prioriterer sin egen karriere og sine egne unger og ikke ville ha sex lenger så var det en veldig lett oppgave for meg å glemme de. Jeg tenker ikke ett sekund på de, de er rett å slett ute av mitt liv for alltid. Lykkelig gift mann. Alle gode ting er tre:-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå