Inspirert: Når blir en gruppe med mine/dine barn en familie?

[Gjest Gjest_stemor_*]

Når er det legitimt for en kvinne/mann å henvise til kjærestens barn som en del av sin familie? Når blir man en steforelder? Ikke bare fars/mors kjæreste

[Gjest Gjest]

Som alltid, det kommer an på forholdet mellom alle menneskene innblandet. Noen ganger skjer det aldri. Andre ganger skjer det momentant.

[Gjest Gjest_stemor_*]

Som alltid, det kommer an på forholdet mellom alle menneskene innblandet. Noen ganger skjer det aldri. Andre ganger skjer det momentant.

Hvem skal "avgjøre" om gruppen med mennesker er en familie eller ikke da?

[Phaedra]

Si det. Jeg blir automatisk skeptisk til noen som "momentant" erklærer seg som stemor/stefar, og ventet selv i flere år før jeg følte at jeg og barna (og ikke minst familien rundt) ville være komfortabel med den tittelen på meg (og selv da ble den egentlig bare brukt når jeg snakket med andre for å kjapt og greit avklare forholdet mellom meg og barna ), men det er vel bare noe man må se an. Det er først etter at vi giftet oss at jeg har følt at tittelen ble helt godkjent

edit: jeg følte at vi var en familie lenge før jeg tok "stemor" i bruk. Så det er vel forskjellige følelser knyttet til tittelen

edit2: og det var først etter at vi giftet oss at jeg følte at vi ble en "legitim" familie. Forklarte meg litt dårlig når det gjelder sammenhengen mellom ste-tittelen og å bli sett på som en familie.

Endret 5. februar 2010 av Phaedra

[Gjest Gjest]

Hvem skal "avgjøre" om gruppen med mennesker er en familie eller ikke da?

Det er gruppen selv som avgjør ved å kunne kommunisere og løse konflikter på en konstruktiv måte. Mennesker som har et avslappet forhold til hverandre, er lite selvhøytidelige og aksepterende trenger ikke definere denslags "høyt". En stemor eller stefar har ikke noe behov for å måtte poengtere sin rolle. Følgelig er det ofte barna selv over tid som vil gjøre det.

Andre ganger er det konflikt, krangel og misnøye med sin plass i rekken som dominerer. Og barna (særlig om det er større barn) ser helst at dama brenner og forsvinner. (Eller mannen) I sånne tilfeller er det gjerne høyt konfliktnivå fra før mellom skilt mor og skilt far. Og så kommer en ste og skal markere seg. (Oftest kvinner er mitt inntrykk..)

Hva slags konkrete svar tror du finnes på dette ettersom du spør som du gjør?

[Gjest Gjest_stemor_*]

Det er gruppen selv som avgjør ved å kunne kommunisere og løse konflikter på en konstruktiv måte. Mennesker som har et avslappet forhold til hverandre, er lite selvhøytidelige og aksepterende trenger ikke definere denslags "høyt". En stemor eller stefar har ikke noe behov for å måtte poengtere sin rolle. Følgelig er det ofte barna selv over tid som vil gjøre det.

Andre ganger er det konflikt, krangel og misnøye med sin plass i rekken som dominerer. Og barna (særlig om det er større barn) ser helst at dama brenner og forsvinner. (Eller mannen) I sånne tilfeller er det gjerne høyt konfliktnivå fra før mellom skilt mor og skilt far. Og så kommer en ste og skal markere seg. (Oftest kvinner er mitt inntrykk..)

Hva slags konkrete svar tror du finnes på dette ettersom du spør som du gjør?

Konkrete og riktige svar, finnes jo ikke. Men jeg bare lurer på hva forlk flest mener om dette.

Ikke at man trenger en tittel, er ikke det jeg mener. Jeg leste en annen tråd, hvor det oppstod en konflikt fordi noen ikke ville se TS stebarn som hennes familie. Dette var da invitasjon til ett eller annet. Så det fikk meg nyskjerrig...

[Gjest salma]

Sant å si så så skjedde det endelige steget da fellesbarnet ble født. Vi hadde det veldig bra sammen før det også, men før det var vi "par med ett barn" og etterpå ble vi "familie". Men jeg har hørt andre par med kun fellesbarn si det samme også, så jeg vet ikke om det har kun med antall barn å gjøre eller om "ste-greia" spilte inn også.

[Rosalie]

I følge mine venner med skilte foreldre og steforeldre: Aldri. Selv om steforelderen har vært i livet deres og bodd under samme tak som dem fra før mine venners skolestart. Steforelderen er og forblir mammas eller pappas ny mann eller kone.

[Gjest Gjest_stemor_*]

I følge mine venner med skilte foreldre og steforeldre: Aldri. Selv om steforelderen har vært i livet deres og bodd under samme tak som dem fra før mine venners skolestart. Steforelderen er og forblir mammas eller pappas ny mann eller kone.

Hvs steforeleren kommer inn i livet til barnet før skolealder, og steforeleren har en positiv relasjon til barnet, har jeg vanskelig for å tro at kona/mannen til forelderen er kun det og ingenting annet. Det lar seg nok vanskelig gjøre at noen som lever såpass tett ikke får nærere forhol enn som så.

[Rosalie]

Hvs steforeleren kommer inn i livet til barnet før skolealder, og steforeleren har en positiv relasjon til barnet, har jeg vanskelig for å tro at kona/mannen til forelderen er kun det og ingenting annet. Det lar seg nok vanskelig gjøre at noen som lever såpass tett ikke får nærere forhol enn som så.

I følge mine venner så får man et nært forhold, men man ser ikke på foreldrenes nye partner som familie for det. Eller som en venninne av meg sa da hun prøvde å forklare for oss som ung voksen: "Jeg har en mor. Jeg har besteforeldre og jeg har tanter og onkler. Jeg trenger ikke flere voksne i familien min. Jeg er veldig glad for at pappa er lykkelig gift, og for de nye småsøsknene mine, men for meg er hun nå bare kona til pappa og moren til søsknene mine." Kvinnen hun da omtalte på denne måten, har deltatt på alt av foreldremøter, dugnader, kjørt på håndballkamper etc.

[Kattugla]

I følge mine venner så får man et nært forhold, men man ser ikke på foreldrenes nye partner som familie for det. Eller som en venninne av meg sa da hun prøvde å forklare for oss som ung voksen: "Jeg har en mor. Jeg har besteforeldre og jeg har tanter og onkler. Jeg trenger ikke flere voksne i familien min. Jeg er veldig glad for at pappa er lykkelig gift, og for de nye småsøsknene mine, men for meg er hun nå bare kona til pappa og moren til søsknene mine." Kvinnen hun da omtalte på denne måten, har deltatt på alt av foreldremøter, dugnader, kjørt på håndballkamper etc.

Jeg må si jeg synes din venninne høres smule "rar" ut, hvis hun er en av de vennene dine som har hatt "stemoren" i livet siden hun var i barnehagen. Greit nok at hun er ikke på linje med foreldrene, det kan jeg forstå, men at stemor som har stilt opp hele veien ikke er familie, er underlig. KJenner flere selv i samme situasjon og de ser alle på steforeldrene som nær familie. Jeg er skilsmissebarn selv.

[Rosalie]

Men det er jevnt over det alle mine venner som har vokst opp i delt hjem sier. "Stefaren min..? Å, Jan!" "Per skal..." "Per hvem?" "Han som er gift med mamma".

[Gjest Gjest]

I følge mine venner så får man et nært forhold, men man ser ikke på foreldrenes nye partner som familie for det. Eller som en venninne av meg sa da hun prøvde å forklare for oss som ung voksen: "Jeg har en mor. Jeg har besteforeldre og jeg har tanter og onkler. Jeg trenger ikke flere voksne i familien min. Jeg er veldig glad for at pappa er lykkelig gift, og for de nye småsøsknene mine, men for meg er hun nå bare kona til pappa og moren til søsknene mine." Kvinnen hun da omtalte på denne måten, har deltatt på alt av foreldremøter, dugnader, kjørt på håndballkamper etc.

For min egen del er jeg enig med din venninne. (Jeg og er voksen) Men vokst opp med stefar og alle hans horder. Og de bryr meg midt i ryggen alle sammen.

Min fars kone er hyggelig nok men jeg ser ikke på henne som familie. Når pappa går bort har vi ikke mer kontakt med henne eller hennes barn.

[Eliisa]

Tror nok det Wadjet kommer med er mer vanlig enn man tror.

Mannen min er også fra en mine, dine og våre familie. Han har et godt forhold til stefaren som kom inn i familien når han var 5 år, men familie? Nja.. Om moren til mannen min hadde dødd, tror jeg ikke han hadde feiret jul med stefaren, for å si det slik.

Mannen min har også en stesøster, og hun ser overhode ikke på moren til mannen min som noen stemor. Stemoren derimot, tror at de er en big happy family. Tror foreldrene og steforeldrene har lett for å ønske og tro at alt er bra, mens barna kanskje ikke er helt med på tanken.

[Gjest Niema]

Jeg skjønner veldig godt at det skal mye til for at man virkelig betrakter steforeldre o.l. som en del av familien, men utad, offentlig, så må man nesten regnes som en familie når man bor sammen. Hvordan ellers skal man gjøre det, egentlig? Ta en intervjurunde for å forhøre seg om hvordan ståa er før man inviterer til f.eks. bryllup?

Ta den bryllupstråden på samlivsforumet som denne tråden er inspirert av. Hva om TS der og samboeren hadde vært gift. Hadde barnet da blitt invitert? Helt sikkert. Men TS hadde ikke hatt noe nærere forhold til gutten av den grunn.

Poenget er at selv om en familie ikke føles som en familie, så må man nesten definere seg som en utad. Og man kommer ihvertfall ikke nærmere en familiefølelse ved at diverse personer blir utelatt fra tilstelninger.

[Rosalie]

Jeg skjønner hvilken tråd du sikter til, og nei, det er slett ikke sikkert at sønnen til mannen til venninna hadde blitt invitert selv om de hadde vært gift og sammen lenge og ikke bare i underkant av ett år. Mange setter faktisk grensen ved barn/stebarn.

[Gjest Niema]

Jeg skjønner hvilken tråd du sikter til, og nei, det er slett ikke sikkert at sønnen til mannen til venninna hadde blitt invitert selv om de hadde vært gift og sammen lenge og ikke bare i underkant av ett år. Mange setter faktisk grensen ved barn/stebarn.

Selvfølgelig er det ikke sikkert, det kan bare hun selv vite, men jeg håper og tror at i familier med stebarn (hvor barnet faktisk bor hos forelderen!) og hvor de er gift så blir ALLE invitert i bryllup.

[Gjest Gjest_stemor_*]

Jeg skjønner veldig godt at det skal mye til for at man virkelig betrakter steforeldre o.l. som en del av familien, men utad, offentlig, så må man nesten regnes som en familie når man bor sammen. Hvordan ellers skal man gjøre det, egentlig? Ta en intervjurunde for å forhøre seg om hvordan ståa er før man inviterer til f.eks. bryllup?

Ta den bryllupstråden på samlivsforumet som denne tråden er inspirert av. Hva om TS der og samboeren hadde vært gift. Hadde barnet da blitt invitert? Helt sikkert. Men TS hadde ikke hatt noe nærere forhold til gutten av den grunn.

Poenget er at selv om en familie ikke føles som en familie, så må man nesten definere seg som en utad. Og man kommer ihvertfall ikke nærmere en familiefølelse ved at diverse personer blir utelatt fra tilstelninger.

Huff, jeg forstår at min familie tydeligvis ikke representerer størsteparten av nyfamilier rundtomkring. Jeg hadde i alle fall ikke kunnet leve med å ofre like mye for mine stebarn som for mine barn og likevel bli betraktet som kona til pappa.

Jeg kom inn i livet til min stedatter da hun var ti. jeg har ingen oppdragene rolle i forhold til henne, men vi har et veldig nært og positivt forhold. Ikke like tett som med mor og far, selvfølgelig, men ikke så langt unna heller.

Stesønnen min har jeg bodd sammen med siden han var to, med han har jeg en oppdragene rolle. Også for han er selvfølgelig det næreste forholet med mamma og pappa, men jeg vil si jeg har en nærere forhold en f.eks tanter og onkler og noen av besteforelrene. Jeg er alltid inkludert når han lager tegninger og gaver i barnehagen og han spør etter meg like mye som han spør etter pappa.

Nyfamilier er noe man må jobbe utrolig mye med da, ingenting kommer like lett og naturlig som med kjernefamilien.

I mitt eget tilfelle vil jeg si at vi har fungert som en familie siden vi flyttet sammen. Etterhvert har relasjonene selvfølgelig blitt nærere, men likefult fungerte vi som en familie.

Hadde noen unlatt å invitere mine stebarn men bedt resten av familien, hadde jeg takket nei til å komme veldig klart og tydelig. Jeg er lojal mot min nærmeste familie, de kommer før venner.

[Gjest Gjest]

I følge mine venner så får man et nært forhold, men man ser ikke på foreldrenes nye partner som familie for det. Eller som en venninne av meg sa da hun prøvde å forklare for oss som ung voksen: "Jeg har en mor. Jeg har besteforeldre og jeg har tanter og onkler. Jeg trenger ikke flere voksne i familien min. Jeg er veldig glad for at pappa er lykkelig gift, og for de nye småsøsknene mine, men for meg er hun nå bare kona til pappa og moren til søsknene mine." Kvinnen hun da omtalte på denne måten, har deltatt på alt av foreldremøter, dugnader, kjørt på håndballkamper etc.

Hun høres nokså avstumpet ut. Hvis hun mener å si at en steforelder aldri kan erstatte en ekte forelder, så er jeg helt enig med henne. Men derfra til å si at en steforelder ikke er annet enn mors eller fars kjæreste og mor/far til yngre halvsøsken...., den er jammen drøy! Da må du være ganske følelsesmessig fattig utstyrt.

[Gjest Gjest]

I følge mine venner så får man et nært forhold, men man ser ikke på foreldrenes nye partner som familie for det. Eller som en venninne av meg sa da hun prøvde å forklare for oss som ung voksen: "Jeg har en mor. Jeg har besteforeldre og jeg har tanter og onkler. Jeg trenger ikke flere voksne i familien min. Jeg er veldig glad for at pappa er lykkelig gift, og for de nye småsøsknene mine, men for meg er hun nå bare kona til pappa og moren til søsknene mine." Kvinnen hun da omtalte på denne måten, har deltatt på alt av foreldremøter, dugnader, kjørt på håndballkamper etc.

Og pga. dette ene eksemplet skal det gjelde alle?

Men det er jevnt over det alle mine venner som har vokst opp i delt hjem sier. "Stefaren min..? Å, Jan!" "Per skal..." "Per hvem?" "Han som er gift med mamma".

Det kan oppstå litt forvirring, men det er noe voksne må forholde seg til når barna må. Også voksnes venner.

Hun høres nokså avstumpet ut. Hvis hun mener å si at en steforelder aldri kan erstatte en ekte forelder, så er jeg helt enig med henne. Men derfra til å si at en steforelder ikke er annet enn mors eller fars kjæreste og mor/far til yngre halvsøsken...., den er jammen drøy! Da må du være ganske følelsesmessig fattig utstyrt.

Noen ganger vil barn ha stefamilien videre med i livet selv når far/mor har brutt med stefamilie. Ofte møtes det med motstand dessverre og mange ganger blir barna følelsesmessig skadet fordi voksne ikke tar ansvar for barn, selv om barna ikke er deres i genetisk forstand.