Trøblete dagsoving

[Knøttet]

Gutten vår er til tider veldig vanskelig å legge inne på dagtid. Som regel legger vi han i senga si i 12-13tida, og så babler og styrer han litt rundt før han legger seg ned og sovner. Men noen ganger blir han helt hysterisk etter ei stund, og roer seg ikke før han får lov opp og bli trøstet av pappa. Pappaen kan ikke legge han, for da blir han hysterisk- hver eneste gang. Det har ført til at mannen må gå på et annet rom mens jeg legger gutten, og da går det som regel greit.

En annen ting er at han er kjempesur hver eneste gang han våkner på dagtid. Skikkelig sur og sutrete, og det går lang tid før han blir blid igjen, som regel 15-30minutter.

Når er det vanlig at man kutter ut dagsoving? Jeg føler at gutten er alt for liten for det, og at han trenger den duppen midt på dagen, men vi kan ikke ha det slik at han blir rasende før han legger seg og etterpå! Kan da umulig være bra?

Han står opp mellom halv seks og kvart over seks om morgenen, og legger seg klokka sju om kvelden.

Nå skal det sies at han er en stor pappadalt, og at det sannsynligvis har noe med dette å gjøre, men jeg skjønner ikke hvorfor han noen ganger blir hysterisk når jeg prøver å legge han også? Noen råd angående hva vi skal gjøre med at han er pappadalt? Det sliter på meg at han nesten bare lar seg trøste av pappaen hvis han er til stede, er jeg alene med han går det bra at jeg trøster, at han mye heller vil til pappaen og at han er den klare favoritten ...

[Susan Sto Helit]

Ang. dagsoving, så kutter man ut det når ungen ikke viser det store behovet lenger. (Jeg tror gutten min var ca 2 år da vi ga opp.)

Hos oss brukte vi lenger tid på å få ungen til å sove, enn den tiden han sov... Da fant vi ut at vi skulle prøve dagen uten soving.

og det var en reel forbedring.

Han fortsatte å sove på dagtid av og til, når han var sliten. Og hver dag i barnehagen.

Ang. mamma og pappadalt, så vil det mest sannsynlig gå seg til hvis dere passer på å ikke la det vokse.

[Caramba]

Kan være at du bør prøve en dag uten blund nå. Hvis dagsovingen bare er stress, først for å få barnet til å sove, og dårlig humør når det våkner, så er det kanskje en ide å prøve en dag uten blund?

Min gutt var 2 år og 4 mnd da han sluttet å sove, men mange jeg kjenner sluttet lenge før.

[Knøttet]

Takk for svar!

De gangene det har vært umulig å få han til å sovne har han sovnet til slutt, mens han har sittet på fanget eller lignende- så jeg tror egentlig han trenger dagsoving. Men hvis det vedvarer skal jeg prøve en dag uten.

Det er dette med at han blir så sinnsykt sur når han våkner som gjør at vi synes det er litt dumt om dagsovingen går utover humøret hans. Er det vanlig at de små blir så utrolig sure når de våkner? De gangene han har sovet hos andre, som f.eks farmor blir han ikke sur når han våkner på dagtid ...

[Gjest lulua]

akkurat sånn er gutten vår å, han er to år, å hver gang han våkner etter å ha sovi er han så sutrete og griner,blir liksom ikke seg selv igjen før 30-60 min.

så vi kutta ut dagsovinga hjemme, men han sover fortsatt hver dag i barnehagen da

men kjenner flere som har kutta ut dagsovinga når ungen har vært rundt et år

[Knøttet]

akkurat sånn er gutten vår å, han er to år, å hver gang han våkner etter å ha sovi er han så sutrete og griner,blir liksom ikke seg selv igjen før 30-60 min.

så vi kutta ut dagsovinga hjemme, men han sover fortsatt hver dag i barnehagen da

men kjenner flere som har kutta ut dagsovinga når ungen har vært rundt et år

Det spørs om det er det vi må gjøre her i huset også, for i dag var han helt ødelagt etter sovingen på dagtid. Han var sur og sutrete i iallfall 45 min, og nektet å spise middag, ville bare til pappaen og det ble et rent helvete ...

[Caramba]

Ja, vår gutt var også fryktelig trøtt og grinete etter blunden i 1-2 års-alderen. Han måtte sitte lenge på fanget og da var det enten "bare mamma" eller "bare pappa" som gjaldt. Det der med at han hyler når den ene eller andre foreldren skal gjøre noe tror jeg er litt typisk for den alderen, som Susan Sto Helit sa over, bare ikke lag noen stor sak ut av det. Det går over.

Vår 3-åring kan fortsatt få sånne "ikke mamma" eller "ikke pappa" raptuser, men vi lar ham ikke bosse oss rundt. Den som hadde planlagt å legge barnet den kvelden gjør det selv om ungen nekter. Han gir seg etter noen minutter, særlig hvis vi avsporer ham med å gjøre eller prate om noen helt annet.