Skal dere ta mannens etternavn?

[Gjest Tabby]

Jeg skal ta hans navn ja. Begge har en -sen navn, men hans er litt færre som har. Vår felles sønn har også dette navnet. Jeg synes som Lala dette er en fin tradisjon.

Min datter fra tidligere forhold har sin fars navn, så uansett ville jeg jo ikke hete det samme som henne.

[blåveis]

Jeg heter det jeg heter og skifter ikke navn *sta*

Omtrent så "sta" som menn "alltid" har vært.. Skulle bare mangle!!

[Gjest stine, uinnlogget]

Vi har snakket om det, og jeg kommer aldri til å skifte navnet mitt! Vil han ta mitt får han det, men det er også usikkert. Det blir nok slik at barne våre vil bruke begge etternavnene (mitt til sist) og at vi heter det samme som för! Hvis han ikke bestemmer seg for å ta mitt.

Mitt etternavn er uvanlig, hans er veldig kjedelig og blandt de vanligste i hele sverige.

[Gjest Gjesta]

Har vært veldig i tvil om jeg skal ta hans etternavn når vi gifter oss. Kommer uansett til å beholde mitt eget som "mellomnavn". Syns ikke navnene klinger så bra sammen, men jeg vender meg vel til det.

Syns det å ha felles etternavn er en del av det å gifte seg jeg...

K

[Gjest Anonymous]

Jeg er også veldig i tvil.. Jeg har selv et veldig spesielt mellomnavn og etternavn, mens han har et vanlig -sen navn.. Det blir vanskelig for meg med en så stor overgang. Vurderer faktisk å ta hans som mellomnavn og beholde mitt etternavn. Jeg syns jo egentlig det er hyggelig å hete det samme, men identiteten til navnet er sterk...

[tøydukke Anna]

Jeg skal ta hans navn, men beholde mitt i tillegg av den enkle grunn at jeg synes det er veldig hyggelig å hete det samme som mannen min (er vel kanskje litt gammeldags sånn..) og at det er få med samme etternavn som meg og derfor vil jeg gjerne beholde det også. Det er helt og fullt mitt valg, han har ikke noen bestemt mening om jeg skal hete det ene eller det andre.

[Gjest apriljente:]

Jeg har et alminnelig -sen navn og bytter til -rud navn. Synes det er flott å hete det samme som mannen min, og våre fremtidige barn. Hadde det passet seg slik hadde jeg beholdt pikenavnet som mellomnavn, men det ble ikke så veldig fint med begge deler. Er fornøyd med det jeg heter nå 8)

[Gjest Anonymous]

Jeg er også veldig i tvil.. Jeg har selv et veldig spesielt mellomnavn og etternavn' date=' mens han har et vanlig -sen navn.. Det blir vanskelig for meg med en så stor overgang. Vurderer faktisk å ta hans som mellomnavn og beholde mitt etternavn. Jeg syns jo egentlig det er hyggelig å hete det samme, men identiteten til navnet er sterk... [/quote']

Hva med at han tar ditt navn? Hvis mitt navn var mer sjeldent enn hans så ville han tatt mitt navn, men siden det var omvendt hos oss så tok jeg hans navn.

Kjenner til flere som har gjort det slik. For meg er ikke det viktigste å ta mannens navn, men å hete det samme

[Nasseline]

Jeg er også veldig i tvil.. Jeg har selv et veldig spesielt mellomnavn og etternavn' date=' mens han har et vanlig -sen navn.. Det blir vanskelig for meg med en så stor overgang. Vurderer faktisk å ta hans som mellomnavn og beholde mitt etternavn. Jeg syns jo egentlig det er hyggelig å hete det samme, men identiteten til navnet er sterk... [/quote']

Vil bare komme med et råd til dere som er i tvil... Jeg var også usikker, men valgte å ta hans etternavn. Jeg angret i det jeg skrev under på ekteskapspapirene... Siden vi begge hadde relativt uvanlige etternavn, så hadde han et navn som jeg ikke syns klang så fint som mitt eget. Jeg klarte aldri å verken venne meg til mitt nye navn, jeg syntes ikke en gang det var fint... det må tilføyes at vi ikke er gift lenger, og gjett hvem som var kjapp med å bytte etternavn igjen...

Det jeg mener å si er at dere som er i tvil bør tenke dere godt om. Men så er det jo ikke så vanskelig å bytte tilbake, dersom man ikke føler seg vel med det nye navnet. Jeg skal aldri si aldri, men jeg tror nok ikke jeg kommer til å bytte navn igjen...

[Spirito]

Jeg er veldig i tvil om hva jeg kommer til å gjøre. For det første er jeg freelance-musiker og avhengig av at folk finner meg i telefonkatalogen. For det andre vet jeg ikke helt om jeg liker etternavnet hans. :oops:

[kitty]

Nei, det skal jeg ikke. Skal kanskje ha med mellomnavnet hans (et slektsmellomnavn), men ikke hovedetternavnet. Hovedgrunnen til det er at han har et av norges meste vanlige navn, mens jeg har et i utgangspunktet uvanlig etternavn.

Vår sønn har fått hans mellomnavn og mitt etternavn.

Jeg hadde håpt at han ville ta mitt etterhvert, men det mener han at han ikke kommer til å venne seg til.

Så da får vi vel leve med hvert vårt og det er jo litt trist igrunn. Hadde vært fint å ha samme etternavn på postkassa.

[Gjest Anonymous]

Jeg er veldig i tvil om hva jeg kommer til å gjøre. For det første er jeg freelance-musiker og avhengig av at folk finner meg i telefonkatalogen. For det andre vet jeg ikke helt om jeg liker etternavnet hans. :oops:

Så hvorfor i alle dager vurderer du det i det hele tatt, da?

[Gjest Gjest_aslou_*]

kommer til å beholde mitt eget etternavn.

navn er en meget stor del av ens identitet og vi er stross alt to individer som skal gifte oss fordi vi elsker hverandre og vil prøve har å lage et best mulig fundament for en kommende familie. Det valget betyr mer enn om jeg tar hans etternavn synes jeg..

[Boogie]

Jeg skal ta hans etternavn, og jeg skal ha mitt etternavn som mellomnavn. Han skal ta mitt etternavn som mellomnavn, da flere heter det samme som han. Nå må det sies at jeg har et kort og sjeldent etternavn, så det blir ikke tungt i det hele tatt. Begge barna har det samme, så da vil vi alle 4 ha samme mellomnavn og etternavn

[Spirito]

Så hvorfor i alle dager vurderer du det i det hele tatt, da?

←

Oi, for en gammel tråd!

Ser jo at jeg fikk respons på innlegget mitt for nesten ett år siden, jeg kan jo alltids svare. Jeg vurderer det fordi det er et sterkt ønske fra ham. Men jeg kommer nok ikke til å gjøre det. Kanskje jeg bruker det som initial før mitt egen etternavn, kanskje ikke.

[Boogie]

Oi, for en gammel tråd!

Ser jo at jeg fikk respons på innlegget mitt for nesten ett år siden, jeg kan jo alltids svare.    Jeg vurderer det fordi det er et sterkt ønske fra ham. Men jeg kommer nok ikke til å gjøre det. Kanskje jeg bruker det som initial før mitt egen etternavn, kanskje ikke.

←

Det så jeg ikke før du nevnte det Spirito

[Romantisk]

Jeg fortsetter tråden selv om det er "gammelt" innlegg. Temaet er relevant nå også! Ble også overrasket over at så mange skulle ta sin manns etternavn. Trodde faktisk at jeg var ganske alene om det nå til dags, siden jeg har fått mye kritikk for at jeg kommer til å ta min manns navn. Faktisk kun familiene som skjønner det. Ingen andre. Litt av grunnen er nok at mitt navn er unikt, mens hans navn er vanlig. Kommer til å ha mitt som mellomnavn. Grunnen til at jeg også tar hans navn, er at jeg vil hete det samme som mine (forhåpentligvis kommende) barn. De vil få begge etternavnene, dersom vi får barn da. :blunke1:

[Gjest Gjest]

Jeg skal ikke ta hans navn, men har forståelse for de som vil. Allikevel ser jeg rødt når noen kaller de som ikke vil bytte for "vanskelige og rødstrømpete" og bruker uttrykk som "en ære" om å få ta sin tilkommendes navn. Her har noen lest liiitt for mange bøker av Barbara Cartland...

[Gjest SumoBryter]

Aldri. Ser ikke noe poeng med det, det er bare gammeldags der kvinnen ble regnet med som mannens eiendom...

[Seterjenta]

Jeg har tatt hans etternavn, og beholdt mitt eget som mellomnavn. Så det som helt naturlig. Har alltid sett for meg at det skulle være sånn. I tillegg er hans navn veldig sjeldent, bare hans familie som heter det, og da er det ekstra koselig.