Skal dere ta mannens etternavn?

[Gjest Anonymous]

Kvinnesakskvinner er ikke enkelt. Mannen er jo det sterke kjønn, så vi bør jo ta navnet hans!

[Gjest Anonymous]

Jeg tar hans navn fordi JEG ønsker å ta hans navn - ikke fordi han har mast seg til det. Så har jeg ett så ordinært og vanlig navn fra før av. Jeg ønsker at våre barn skal ha samme navn som begge foreldre. Det er så individuelt fra person til person.

Jeg synes ikke jeg mister min identitet bare fordi jeg tar hans navn - tvert imot.12

[MissiS]

Jeg gleder meg til å få hans navn! Både han og jeg har spesielle etternavn, men med tanke på at jeg har to brødre som (sannsynligvis) kommer til å videreføre slektsnavnet mitt, tar jeg det hele med knusende ro... Kanskje jeg beholder mitt etternavn på papiret siden jeg bare har ett kort fornavn? Uansett kommer jeg til å se på det som en ære å få hans etternavn...

(Sniker meg til å låne det avogtil allerede...)

-MissS-

[Zena]

Morsomt å lese innleggene her; vi gjør det SÅNN eller SÅNN med mellomnavn, og SLIK eller SLIK med eventuelle barns etternavn.... gud så artig at vi er forskjellige! Det aller artigste er at enkelte mennesker anser sitt etternavn som en viktig del av identiteten..... Hjelpes meg, sier jeg bare......

Men som svar på spørsmålet: jeg har i 27 år vært skråsikker på at jeg IKKE skulle gifte meg, og at jeg for alltid skulle beholde mitt eget etternavn (sånn fjollete feminist-greie jeg har hatt for meg), MEN så kneler min samboer gjennom 8 år (i Roma, med diamant-ring) og frir!!!! Det slo ned som lyn fra klar himmel, helt plutselig hadde jeg intenst lyst til å gifte meg og har i en eller annen lykketåke også fått for meg at "jovisst skal vi ha samme navn!!!"

[Astra]

Ærlig talt! Det må da være lovlig å ta mannens navn uten å bli stemplet som svak og underkuet? Makan til rødstrømpepolitikk! Nå sikter jeg ikke til Zenas innlegg, men enkelte andre.

Det viktigste er vel at man tanker gjennom problemstillingen. Man blir vel ikke en dårligere kvinne/ person om man tar mannens navn?

For min del gjør jeg det både av praktiske og tradisjonelle årsaker. Jeg beholder mitt etternavn og slenger på hans etternavn til slutt. Jeg kommer til å være bevisst på å bruke begge etternavnene, selvom det medfører skrivekrampe. Å redusere mitt pikenavn til en initial er for meg utenkelig!

Men det gjelder meg. Hva andre gjør er en personsak og skal respekteres. Det som derimot provoserer meg er at enkelte meder at man lever i steinalderen hvis man tar mannens navn.

_________________

*Astra* 1212[ Dette Innlegg er endret av: Astra den 2002-02-26 14:15 ]

[Olse]

Min kommende mann har et veldig vanlig navn og det ville bli problemer med at jeg vet om flere som heter det. Jeg bare lurte på om det er mulig å ta hans navn som mellomnavn?

Det ville absolutt bli lettere å uttale enn motsatt!

[Gjest gurimalla]

Det er ingen som sier at alle som skifter navn er svak og underkuet. Det må vel være lov til å ha en annen mening og begrunne denne uten at de som er uenig skal ta dette personlig.

Man kan imidlertid lure på om enkelte er svak og underkuet når man leser begrunnelsene for at man skifter navn: "ser det som en ære". Herregud! Står man på samme nivå eller?

[Astra]

Gurimalla -jeg bryr meg døyten om hva folk gjør med navnet sitt, men det er faktisk personer som mener at det å skifte navn når en gifter seg er et tilbakeskritt for kvinner. Her er et eksempel:

On 2002-02-26 13:58, wed 02 wrote:

Ærlig talt jenter!

Jeg trodde vi var kommet lengre enn dette?! Jeg er utrolig overrasket over å finne så mange som faktisk er villig til å gi fra seg en så viktig del av identiteten sin, sånn helt uten videre!

12

[CecilieB]

Jeg kan ikke si at etternavnet er en så stor del av min identitet. Det er vel heller personligheten min det.

12

[wed 02]

OK - bare sånn for nysgjerrighetens skyld: Hvor mange vet om noen menn som har lyst til, eller som har gitt fra seg sitt etternavn til fordel for sin partner's?

[Engel]

Jeg kommer til å ta hans navn, selv om det er et av norges mest vanelige... kommer til å ta mitt eget som mellomnavn, men eventuelle barn vil få bare hans navn. Syns doble etternavn egentlig er noe herk. Syns det er riktig for oss å ta navnet hans, da broren hans og kona tok navnet hennes, og søsteren min og mannen tok navnet "vårt". Vet også at svigerfar vil bli kjempeglad for det, han syns nemlig at det er veldig trist at ingen vil ha navnet "hans".12

[Gjest Anonymous]

Wed 02 - jeg kjenner tre par der mannen har tatt konas etternavn - så kanskje det ikke er så uvanlig som mange tror 12

[Astra]

Wed 02.

Mannen til ei meget god venninne av meg tok også hennes navn da de giftet seg, så unormalt er det vel ikke?12

[wed 02]

Håper bare det foregår konstruktuve diskusjoner på dette blant de vordende par - og at ikke den ene parten forventer at den andre skal gi fra seg sitt navn. Det ville i såfall vært veldig trist....

[CecilieB]

Jeg kjenner ingen som har tatt hennes etternavn, det har heller ikke vært noe stort tema hos de jeg kjenner.

Jeg velger å ta hans navn fordi jeg synes det er fint, og det er bare 20 stk som heter det. Ikke føler jeg noe særlig spesielt for mitt etternavn heller, det er jo bare et navn.

Ungene har allerede fått hans navn, sønnen vår hadde mitt som mellomnavn, men det har vi nå fjernet igjen. Det ble aldri brukt, så da er det ikke mye vits i. Begge barna har i tillegg dobbeltnavn, og et langt etternavn.

Ser at noen reagerte på det jeg skrev om at jeg synes litt av poenget med å gifte seg er å få samme navn. Jeg synes at foreldre og barn skal ha samme etternavn så langt det er mulig. For meg er det litt av hva "familie" er.

Jeg kan jo bare snakke ut i fra hva jeg ønsker og er vant med. Mannen min har ikke noe spesiell følelse for etternavnet sitt heller. Det er farens navn (som han ikke har sett siden han var 2 år), moren skifter navn hver gang hun gifter seg og mormoren heter enda noe annet. Og det er hans familie.

Derfor vet jeg også at det betyr litt for ham, at den familien han stifter heter det samme som ham

Dette ble litt lenger enn beregnet, men jeg ønsket å klargjøre litt av våre grunner til at jeg skifter navn. 12

[Gjest Anonymous]

On 2002-02-26 13:59, anonym wrote:

Kvinnesakskvinner er ikke enkelt.  Mannen er jo det sterke kjønn, så vi bør jo ta navnet hans!

Jeg håper virkelig at dette var ironi....!

[Gjest Anonymous]

Formålet med å gifte seg er IKKE å få samme etternavn, da her iallefall jeg misforstått.......

Når man har levd med et navn hele livet til nå, så blir det for meg en del av identiteten min.

Jeg har ett fornavn og ett etternavn, det holder lenge for meg!

Vi beholder våre egne navn, men blir en FAMILIE for det.

Vi lever ikke i 1814 lenger......... )

[Astra]

Good for U, anonym!

Jeg håper at du respekterer at andre velger andre løsninger. Tror de aller fleste har et bevisst forhold til navneskifte når de gifter seg, og det er vl få som tvinges til å ta mannens navn, håper jeg.

Selv om jeg ikke lever i 1814 (fint årstall, forresten...) velger jeg å bære min kommende manns navn med stolthet -i tillegg til mine tre andre navn! Det er et valg jeg har gjort etter å ha tenkt gjennom saken, og jeg forventer å bli respektert for det -også av rødstrømper 12

[Gjest Anonymous]

Tenke igjennom det - det er stikkordet!

Du aner ikke hvor mye kritikk man får hvis man vil BEHOLDE sitt eget etternavn.... Ikke kritikk av gutter, men fra andre JENTER.....

Har du "tenkt", så respekterer jeg deg!

Hilsen ei som ønsker respekt fra "1814-damer" for sin tanke/valg!

[Gjest Tristessa]

Nå har jeg ikke tenkt å gifte meg på en god stund enda, men jeg må si at dette har jeg lurt en del på... Jeg har to fornavn og to etternavn, begge ganske sjeldne og vil ikke gi dem opp. Kan jeg da eventuelt ta et etternavn til? Vil gjerne ha svar på dette, da jeg tipper jeg ikke er den eneste som lurer på dette...

Lily