Hvordan organisere økonomi i familier med mine/dine barn?

[Gjest Gjest_Mannen_*]

Hei,

hvordan er det vanlig at man organiserer økonomien når man flytter sammen med noen når vi begge har barn fra før? Jeg har barn som jeg i dag har 50% omsorg for, men etter at jeg har flyttet vil dette forandres til annen hver helg pluss ferier. Min nye partner har 100% omsorg for sine barn.

Vi planlegger å kjøpe bolig sammen og der går vi inn som 50/50 eiere med samme egenkapital, men jeg synes det er veldig vanskelig å finne en god ordning på hvordan vi skal organisere privatøkonomien. Vi har forskjellig inntekt hvor jeg tjener en del mer enn min nye partner, i tillegg har hun i dag fullt økonomisk ansvar for sine barn. Jeg har derfor en mer robust økonomi en henne i dag. Samtidig har jeg ansvar for mine egne barn, både i hverdagen og på sikt med tanke på arv og ekstrautgifter. Jeg tenker da at mine barn vil komme dårligere ut av det dersom jeg på en måte går inn og tar på meg økonomisk ansvar for andres barn. Samtidig har jeg også et ansvar for å hjelpe min partner økonomisk ut over å betale min del av fellesutgifter som mat, strøm, reiser og lignende. Jeg ønsker jo også å delta i hennes barns liv, både praktisk og økonomisk, men hvordan?

Ønsker å få høre erfaringer andre har gjort i slike situasjoner og hvordan det er fornuftig å løse denne utfordringen.

[Gjest Gjest]

Det beste måten er om begge klarer å være rause mot kvarandre og inkludere hverandres barn som sine egne.

Ikke klage om at nå bruker du for mye penger på dine barn.

Vi er ei familie med mine, dine og våre barn.

Min mann betaler bidrag til sin x for sine barn + dem er hos oss 13 dager i måneden.Min mann er i jobb.

Mine barns far er død så vi får utbatalt barnepensjon fra Nav istede for barnebidrag,+ vi har utbetalt barnepensjoner fra et forsikringsselskap, der faren var forsikret igjennom jobben han hadde.

Dette gjør at jeg kan være hjemmeværende med våres felles barn.

Jeg eier huset alene og min bil. Han eier sin bil.

Jeg er forsikret så om jeg skulle dø har han råd til å beholde huset og betale ut mine barn.Dør han så klarer jeg å beholdehuset siden det er jeg som eier det og han er også forsikret.

Det viktigste dere kan gjøre for å klare dere om en av dere dør er at begge er forsikret og kan betale ut eventuell arv til barna. Lykke til!!

[Gjest TS]

Takk for bra svar! Det ser ut til at dere har funnet en ordning som fungerer kjempebra. Hvordan håndterte dere dette? Pratet dere om det og kom naturlig frem til hvordan dere ville ordne det eller har dere en mer konkret avtale på hvor mye hver enkelt skal bidra?

[Gjest regine ii]

Første bud er vel at dere må snakke sammen, og klargjøre begges forventninger itl det økonomiske samrøret.

Dernest må du være klar over at din kommende samboer etter at dere har bodd sammen et års tid, vil miste den ekstra barnetrygden (ca 1000) i mnd. Om hun har andre stønader (barnetilsyn oa) vet ikke jeg helt hvordan det funker, men dette må dere (hun) sjekke.

I utgangspunktet så har du ansvar for dine barn og hun for sine. Samtidig regner jeg med at når dere nå velger å flytte sammen så ser dere for dere et liv sammen. Ergo blir det logisk at det ikke kan være sånn at den ene lever på biff og rødvin, mens den kun har råd til havregrøt og vann.

Jeg stusser litt når du skriver det om arv - min holdning (klart formidlet også til barn!) er at mine penger er mine penger så lenge jeg lever. Arv er ikke noe noen kan forvente etter meg - jeg skal ikke leve på sparebluss for at mine barn skal arve. (Planen er å unngå å etterlate gjeld, da).

Jeg og min samboer har separat økonomi, (jeg har barn, ikke han). Jeg eier huset, han betaler litt husleie, og de faste utgiftene (strøm, kommunale avgifter tv-lisens, internett) deler vi likt på. Mat handler den som har tid, men vi begge passer på sånn at det blir omtrent rettferdig. vi er fornøyde med den ordningen vi har, selv om jeg ser at man kan argumentere for at jeg burde betalt noe mer av fellesutgiftene fordi jeg skal forsørge barnet mitt. Men vi er altså enige om at det utgjør en såpass liten del at det ikke er verdt å regne på.

[Gjest regine ii]

og en ting til: som den andre som svarte skrev: raushet overfor hverandre er viktig!

[Gjest Gjest]

Vi har mine og dine barn, ingen våre.

Mine manns barn har kun helgesamvær med sin mor, og mine barn har vi 50/50.

Vi har felles økonomi, og tenker ikke noe på hvilke penger vi bruker til hvilke barn.

Jeg har en jobb hvor jeg tjener dobbelt så mye som min mann, men det tenker jeg ikke noe på. Jeg vil jo at alle i vår familie, barn eller voksen skal ha lik standard på livsopphold. Javel, så må jeg bidra med mer penger enn mannen min, til tross for at vi har hans barn mer enn mine, men det er nå slik det er.

Når det kommer til arv, så arver de vårt hus, alle sammen, helt likt.

[Gjest TS]

Tusen takk for gode innspill.

For å presisere det med arv: Jeg har aldri hatt den luksusen at mine foreldre har hatt mulighet til å hjelpe meg noe særlig økonomisk og jeg har derfor tjent alle mine penger selv til både studier, førerkort, bil og bolig selv. Jeg ønsker å kunne hjelpe mine barn med dette. Kall det gjerne sparing på vegne av mine barn slik at de kan bruke dette på studier eller boliggkjøp en gang i fremtiden eller at jeg skal etterlate meg noe som kan gjøre ting lettere for mine barn etter at jeg ikke er her lenger

[pøbelsara]

Vi har også mine, dine og våre barn. Vi har felles økonomi og er forsikret slik at vi kan kjøpe ut arvingene når en av oss dør.

Jeg tror det er veldig viktig at alle barna, både dine barn og kjærestens barn, blir hjulpet likt med førerkort og tilskudd til studier, etc. Jeg synes at du og kjæresten din bør bli enige om hvordan dere skal løse det, ved for eksempel å spare et fast beløp i mnd. som skal brukes til slikt når den tid kommer.

Hvis noen av barna opplever at de andre får tilskudd til ting de selv ønsker seg, men ikke får, vil det oppleves som veldig urimelig og være en kilde til konflikt mellom både stesøsken og deg og kjæresten, tror jeg.

Barna dine har forøvrig arverett etter deg, og konens barn etter henne.

Endret 4. februar 2010 av pøbelsara

[Gjest Gjest]

Arveloven er grei. Den finner du her http://www.lovdata.no/all/nl-19720303-005.html

Dernest bør dere vurdere å få ned på papir en del ting dersom dere ikke planlegger å gifte dere. Advokat hjelper med dette samt hvordan det skal være med hus og større eiendeler dersom dere kjøper sammen. Og senere splitter opp.

I det daglige deler dere alt etter inntekt, uavhengig av hvem som eier hviket barn. Men dersom et av dine eller et av hennes barn skal begunstiges ekstra med noe, så bør dere snakke om det og bli enige på forhånd, og hva dere evnt skal "kompensere" de andre barna med. Rettferdighet er viktig her fordi barna oppfatter ikke seg som hennes eller dine, men som DERES.

[Gjest Gjest]

Takk for bra svar! Det ser ut til at dere har funnet en ordning som fungerer kjempebra. Hvordan håndterte dere dette? Pratet dere om det og kom naturlig frem til hvordan dere ville ordne det eller har dere en mer konkret avtale på hvor mye hver enkelt skal bidra?

Vi har ingen ingen konkrete avtaler uten om at jeg betaler huslånet, felles frifamilie på mobil og strøm og barnehagen. Så går resten av mine penger til saker barna treng og til mat.

Da faller alle andre regninger på min mann slik som forsikringer og diesel og så prøver vi å sette av penger til faste ting som servicer og reparasjoner på bilene hver måned.

[Gjest Gjest]

Hei,

hvordan er det vanlig at man organiserer økonomien når man flytter sammen med noen når vi begge har barn fra før? Jeg har barn som jeg i dag har 50% omsorg for, men etter at jeg har flyttet vil dette forandres til annen hver helg pluss ferier. Min nye partner har 100% omsorg for sine barn.

Vi planlegger å kjøpe bolig sammen og der går vi inn som 50/50 eiere med samme egenkapital, men jeg synes det er veldig vanskelig å finne en god ordning på hvordan vi skal organisere privatøkonomien. Vi har forskjellig inntekt hvor jeg tjener en del mer enn min nye partner, i tillegg har hun i dag fullt økonomisk ansvar for sine barn. Jeg har derfor en mer robust økonomi en henne i dag. Samtidig har jeg ansvar for mine egne barn, både i hverdagen og på sikt med tanke på arv og ekstrautgifter. Jeg tenker da at mine barn vil komme dårligere ut av det dersom jeg på en måte går inn og tar på meg økonomisk ansvar for andres barn. Samtidig har jeg også et ansvar for å hjelpe min partner økonomisk ut over å betale min del av fellesutgifter som mat, strøm, reiser og lignende. Jeg ønsker jo også å delta i hennes barns liv, både praktisk og økonomisk, men hvordan?

Ønsker å få høre erfaringer andre har gjort i slike situasjoner og hvordan det er fornuftig å løse denne utfordringen.

Jeg synes dere burde lage en skriftlig avtale som detaljert beskriver hvordan dere skal løse det økonomiske. Hvis dere er svært uenige om hvordan dette bør løses, synes jeg dere burde ta en ny vurdering på om dere skal flytte sammen.

Selvsagt kommer dine barn dårligere ut av det dersom du går inn og tar på deg et økonomisk ansvar for andres barn. Tenk deg godt om før du gjør disse valgene som får betydning både for din fremtid og for dine barns fremtid.

[Gjest Gjest]

Hei,

hvordan er det vanlig at man organiserer økonomien når man flytter sammen med noen når vi begge har barn fra før? Jeg har barn som jeg i dag har 50% omsorg for, men etter at jeg har flyttet vil dette forandres til annen hver helg pluss ferier. Min nye partner har 100% omsorg for sine barn.

Vi planlegger å kjøpe bolig sammen og der går vi inn som 50/50 eiere med samme egenkapital, men jeg synes det er veldig vanskelig å finne en god ordning på hvordan vi skal organisere privatøkonomien. Vi har forskjellig inntekt hvor jeg tjener en del mer enn min nye partner, i tillegg har hun i dag fullt økonomisk ansvar for sine barn. Jeg har derfor en mer robust økonomi en henne i dag. Samtidig har jeg ansvar for mine egne barn, både i hverdagen og på sikt med tanke på arv og ekstrautgifter. Jeg tenker da at mine barn vil komme dårligere ut av det dersom jeg på en måte går inn og tar på meg økonomisk ansvar for andres barn. Samtidig har jeg også et ansvar for å hjelpe min partner økonomisk ut over å betale min del av fellesutgifter som mat, strøm, reiser og lignende. Jeg ønsker jo også å delta i hennes barns liv, både praktisk og økonomisk, men hvordan?

Ønsker å få høre erfaringer andre har gjort i slike situasjoner og hvordan det er fornuftig å løse denne utfordringen.

Har du pratet med din nye partner om hvordan hun mener det er fornuftig å løse denne utfordringen?

[Gjest Gjest]

Mitt forslag:

Se på hva dere tjener, og betal %vis inn til felleskassa av dette. Felleskasse bør dekke daglige, løpende utgifter. Hun bør betale noe ekstra for mat/strøm siden hennes barn bor hos dere fast. Alle andre utgifter til barna (klær, aktiviteter, reiser, utstyr) bør være privat; du dekker din del av dine barn, hun dekker sin del for sine barn.

Du bør spare et fast beløp på høyrentekonto, tiltenkt dine barn (førerkorthjelp, studiehjelp osv.).

Dere bør også ha en felles sparekonto (betale %vis etter inntekt inn på denne) og en felles bufferkonto (betale %.vis etter inntekt).

Dere bør selvsagt ha samboerkontrakt, gjensidig testamente og livsforsikringer som begunstiger hverandre og gir den gjenlevende mulighet til å bli boende..

Dere bør også avklare hvem som skal kjøpe ut hvem/hvem skal få beholde huset ved evt brudd.

Hvis dine barn er ekstra hos deg, bør du kompensere ved å betale ekstra inn til felleskassa.

Dere bør i alle høve få satt opp alle papirer hos advokat. Det er vel verdt de få tusenlappene det koster:)