Hjelp!

[Nerdemamma]

Jeg har en gutt på 8 måneder, som har bestemt seg for å ikke sove om nettene. Jeg legger han med en flaske melk i syv tiden på kvelden, og han pleier å sovne relativt greit.

Men så kommer problemet. Han våkner en gang i timen fra klokken syv på kvelden til vi står opp om morgenen! Dette begynte etter at han var forkjølet en ukes tid siden og han hadde vondt om natten.

Vi prøver alt. Vi stryker han over hodet og nynner forsiktig, løfter han opp og gynger han til han sovner, spiller rolig musikk, sitter helt stille slik at han kan se oss.... Men ikke noe virker!

I fem tiden blir han helt hysterisk. Skriker til han kaster opp stakkar. Eneste som roer han er å ha han i sengen vår. Men det kan vi jo ikke fortsette med.

Før han var syk sov han som regel gjennom, våknet kanskje en gang og bare trengte å bli stryket på hodet for å sovne igjen. Men nå er det eneste som duger å løfte han og holde han til han sovner, og håpe han ikke våkner når vi legger han ned igjen.

Både jeg og guttungen min begynner nå å slite med dette. Vi er begge trøtte om dagen, han har mørke ringer under øynene og er grinete. Jeg kjenner at jeg har fått en ganske kort lunte selv.

PLEASE er det noen som har noen råd så jeg kan hjelpe gutten min å sove igjen Hva gjør jeg galt?

[Gjest Gjest]

Forkjølet for en ukes tid siden sier du... sjekk ørene. Det kan være at han har øreverk. Noen ganger er det slik at de funker fint når de er våkne, men når de blir lagt ned øker presset i ørene. Og da kan det være vondt om det er noe puss inni der.

Ettersom han ikke vil roe seg når du sitter der engang tenker jeg.

[lilleGrethe]

Det finnes steder som tilbyr hjelp med dette. Hvis han ikke er syk lenger, skal det jo ikke være nødvendig å våkne og skrike.

her er en brosjyre (pdf) fra apotekforeningen om barn og søvn.

På et eller annet tidspunkt må man bare la barnet ligge i sengen sin - si "nå er det natten, og du må sove. Mamma og Pappa skal også sove." Hvis barnet ikke faktisk har vondt, men gråter for å få oppmerksomhet, har det ikke vondt av å gråte seg i søvn en natt eller to. Når det skjønner at det ikke hjelper å grine, så stopper det (forhåpentligvis) av seg selv.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg har en gutt på 8 måneder, som har bestemt seg for å ikke sove om nettene. Jeg legger han med en flaske melk i syv tiden på kvelden, og han pleier å sovne relativt greit.

Men så kommer problemet. Han våkner en gang i timen fra klokken syv på kvelden til vi står opp om morgenen! Dette begynte etter at han var forkjølet en ukes tid siden og han hadde vondt om natten.

Vi prøver alt. Vi stryker han over hodet og nynner forsiktig, løfter han opp og gynger han til han sovner, spiller rolig musikk, sitter helt stille slik at han kan se oss.... Men ikke noe virker!

I fem tiden blir han helt hysterisk. Skriker til han kaster opp stakkar. Eneste som roer han er å ha han i sengen vår. Men det kan vi jo ikke fortsette med.

Før han var syk sov han som regel gjennom, våknet kanskje en gang og bare trengte å bli stryket på hodet for å sovne igjen. Men nå er det eneste som duger å løfte han og holde han til han sovner, og håpe han ikke våkner når vi legger han ned igjen.

Både jeg og guttungen min begynner nå å slite med dette. Vi er begge trøtte om dagen, han har mørke ringer under øynene og er grinete. Jeg kjenner at jeg har fått en ganske kort lunte selv.

PLEASE er det noen som har noen råd så jeg kan hjelpe gutten min å sove igjen Hva gjør jeg galt?

Stakkars naboer, sier jeg. Lide for grineungen deres og ikke få noen sympati. Dere blir vel møtt med: stakkars foreldre, dårlig søvn etc., men det nytter ikke for naboen å komme på jobb med øynene ned på 4. knapphull og si: jeg er så sliten, drittungen i leiligheten ved siden av holder oss våkne natt etter natt. Skjønt det burde være sykemeldingsgrunn det også.

[Lilith]

Stakkars naboer, sier jeg. Lide for grineungen deres og ikke få noen sympati. Dere blir vel møtt med: stakkars foreldre, dårlig søvn etc., men det nytter ikke for naboen å komme på jobb med øynene ned på 4. knapphull og si: jeg er så sliten, drittungen i leiligheten ved siden av holder oss våkne natt etter natt. Skjønt det burde være sykemeldingsgrunn det også.

Konstrukttivt innlegg ...

TS - hvis ungen ikke er syk og har vondt (og sjekk ørebetennelse hos legen, slik første gjest anbefalte), så ville jeg bare vært "hard" - det er det som funka med gutten vår, i hvert fall.

Vi gikk ikke fra ham når han skrek, men tok ham ikke opp, heller. Satt på en stol ved siden av senga hans eller rett utenfor rommet, og la ham pent ned hver gang han reiste seg opp (nå er kanskje ungen din for liten til å reise seg/sette seg opp). Han ble rasende og hulket seg i søvn noen netter, men til slutt gikk det over

[Caramba]

Det virker veldig som det er noe som plager ham. Kanskje du kan ringe legen og sjekke om han har vondt?

Får han nok mat på dagtid? Kanskje han er sulten eller tørst? Ammer du på natten?

Dette kan være en fase som går over. Prøv å ikke ta ham opp så raskt, men sitt ved siden av sengen, eller gå ut og inn til han roer seg. Eneste som har fungert her, hvertfal.

Endret 5. februar 2010 av Caramba

[litle_my]

Jeg har en gutt på 8 måneder, som har bestemt seg for å ikke sove om nettene. Jeg legger han med en flaske melk i syv tiden på kvelden, og han pleier å sovne relativt greit.

Men så kommer problemet. Han våkner en gang i timen fra klokken syv på kvelden til vi står opp om morgenen! Dette begynte etter at han var forkjølet en ukes tid siden og han hadde vondt om natten.

Jeg synes det kan minne om at han er sulten eller har smerter.

[litle_my]

Han ble rasende og hulket seg i søvn noen netter, men til slutt gikk det over

Jeg synes dette høres brutalt ut mot et barn på 8 mnd ...

[lilleGrethe]

Jeg synes dette høres brutalt ut mot et barn på 8 mnd ...

Hvorfor det? Det er jo faktisk dette som anbefales av søvneksperter. Barn tøyer grenser fra tidlig alder, og hvis de får kos når de griner og hyler, så fortsetter de med det.

Det er sånne softe foreldre som får unger som hyler og skriker på offentlig sted, der foreldrene ikke er sjefen lenger.

Så lenge man har forsikret seg om at ungen er frisk, er det ikke noen grunn til at han skal fortsette å hyle og skrike bare for å få oppmerksomhet. Det tærer på helsa til foreldrene.

Sjekk disse nettsidene for mer info:

Når barn ikke vil sove

Babygråt som oftast ufarleg

[Eliisa]

Jeg synes dette høres brutalt ut mot et barn på 8 mnd ...

Det tenkte jeg før også, men merket raskt at det egentlig ikke er det. Småen på 6 mnd hadde svineinfluensa og var skikkelig dårlig en uke. Etter det var alt av leggerutiner og slikt brutt. Dermed måtte vi bare bestemme oss for at kl 19, da skulle han legges. Vi tok han opp når han gråt for mye og la han ned igjen med en gang han var rolig. Etter litt skjønte han at han bare kom til å bli lagt ned igjen og sovnet. Var faktisk ren trass. De er smartere enn vi tror

[Honesty]

Hvorfor det? Det er jo faktisk dette som anbefales av søvneksperter. Barn tøyer grenser fra tidlig alder, og hvis de får kos når de griner og hyler, så fortsetter de med det.

Det er sånne softe foreldre som får unger som hyler og skriker på offentlig sted, der foreldrene ikke er sjefen lenger.

Så lenge man har forsikret seg om at ungen er frisk, er det ikke noen grunn til at han skal fortsette å hyle og skrike bare for å få oppmerksomhet. Det tærer på helsa til foreldrene.

Sjekk disse nettsidene for mer info:

Når barn ikke vil sove

Babygråt som oftast ufarleg

Har du barn selv?

[Nerdemamma]

Stakkars naboer, sier jeg. Lide for grineungen deres og ikke få noen sympati. Dere blir vel møtt med: stakkars foreldre, dårlig søvn etc., men det nytter ikke for naboen å komme på jobb med øynene ned på 4. knapphull og si: jeg er så sliten, drittungen i leiligheten ved siden av holder oss våkne natt etter natt. Skjønt det burde være sykemeldingsgrunn det også.

Jeg måtte smile når jeg leste dette. Vi bor i en stor enebolig. Rommet til knøttet er nærmest nabohuset som for tiden står tomt pga. dødsfall. Resten av naboene bor såpass langt unna at vi kunne spillt trommer på rommet til sønnen min uten at de hadde hørt det. Så nei, gråten hans plager ikke en eneste nabo.

Sinnataggen

[Nerdemamma]

Nå har vi prøvet noe som kan se ut som om det virker noe bedre. Han våkner fortsatt en del, men gråter ikke lengre så mye.

Jeg står opp når han hyler og går inn. smiler og småler litt til han helt til han flirer selv. Så har jeg hengt en liten rangle i sengekanten hans som han leker og slår på til han sovner. Og så lenge jeg sitter der (han snur seg rundt hele tiden for å sjekke) så gråter han ikke. Da sovner ham som regel etter fem til ti minutter. Jeg har et håp om at mangelen på kos som det virket som han ville ha og fikk vil få han tilbake til gamle rutiner med å sove gjennom.

Jeg har et lite håp ihvertfall. Liker ikke tanken på å la han gråte seg i søvn (hvor gøy syntes du det er å gråte deg i søvn uansett grunnen) men å kose han i søvn igjen har vi sluttet med.

[Harlekin]

Hvorfor det? Det er jo faktisk dette som anbefales av søvneksperter. Barn tøyer grenser fra tidlig alder, og hvis de får kos når de griner og hyler, så fortsetter de med det.

Det er sånne softe foreldre som får unger som hyler og skriker på offentlig sted, der foreldrene ikke er sjefen lenger.

Så lenge man har forsikret seg om at ungen er frisk, er det ikke noen grunn til at han skal fortsette å hyle og skrike bare for å få oppmerksomhet. Det tærer på helsa til foreldrene.

Sjekk disse nettsidene for mer info:

Når barn ikke vil sove

Babygråt som oftast ufarleg

Jeg vil bare si at ekspertene strides om dette med søvn, men det er forsket på det og funnet ut at det ikke er bra for barna å gråte lenge alene. Det er altså stor forskjell på at barnet gråter mens du trøster det, enn at det ligger og gråter alene i lengre tid.

Uansett kan man ikke vite om et barn uten skikkelig språk har det vondt, men de fleste foreldre lærer seg å skjelne mellom forskjellige typer gråt.

Den siste koblingen sier riktignok at det vanligvis ikke feiler barnet noe alvorlig om det gråter, men det kan likevel være redd, sultent, ha vondt i tennene eller lignende. Da bør man ikke bare la barnet ligge fordi det ikke feiler "noe alvorlig". Liker du selv å ligge alene og gråte uten at noen bryr seg?

[Harlekin]

Det tenkte jeg før også, men merket raskt at det egentlig ikke er det. Småen på 6 mnd hadde svineinfluensa og var skikkelig dårlig en uke. Etter det var alt av leggerutiner og slikt brutt. Dermed måtte vi bare bestemme oss for at kl 19, da skulle han legges. Vi tok han opp når han gråt for mye og la han ned igjen med en gang han var rolig. Etter litt skjønte han at han bare kom til å bli lagt ned igjen og sovnet. Var faktisk ren trass. De er smartere enn vi tror

Jeg tror ikke at en 6 måneder gammel baby er trassig, uansett hvor smart han er. Det var nok ikke derfor han "ga seg". Tror jeg.

Sier ikke at metoden deres ikke er grei, altså, men små babyer er ikke trassige.

[litle_my]

Hvorfor det? Det er jo faktisk dette som anbefales av søvneksperter. Barn tøyer grenser fra tidlig alder, og hvis de får kos når de griner og hyler, så fortsetter de med det.

Det er sånne softe foreldre som får unger som hyler og skriker på offentlig sted, der foreldrene ikke er sjefen lenger.

Vel, dersom strides de lærde fortsatt!

Når barn gråter har de behov for å vite at det er noen der IMHO. Jeg liker heller ikke å gråte meg i søvn. Det er alt i alt en veldig kort periode vi har småbarn, så i mine øyne er det verdt den tiden det tar å trygge og sove ned et barn.

Og viss du lurer; jeg er ingen "soft" forelder, og barna mine legger seg uproblematisk nå. Det har de alle gjort etter ca ettårsalder.

Sjekk disse nettsidene for mer info: http://www.sovlillebaby.com/

http://www.aftenposten.no/helse/article745695.ece

Endret 5. februar 2010 av litle_my

[leirbål]

Jeg vil bare si at ekspertene strides om dette med søvn, men det er forsket på det og funnet ut at det ikke er bra for barna å gråte lenge alene. Det er altså stor forskjell på at barnet gråter mens du trøster det, enn at det ligger og gråter alene i lengre tid.

Uansett kan man ikke vite om et barn uten skikkelig språk har det vondt, men de fleste foreldre lærer seg å skjelne mellom forskjellige typer gråt.

Den siste koblingen sier riktignok at det vanligvis ikke feiler barnet noe alvorlig om det gråter, men det kan likevel være redd, sultent, ha vondt i tennene eller lignende. Da bør man ikke bare la barnet ligge fordi det ikke feiler "noe alvorlig". Liker du selv å ligge alene og gråte uten at noen bryr seg?

De ligger jo ikke alene uten at noen bryr seg. Foreldrene sitter enten på en stol i rommet, eller kommer inn med noen minutters mellomrom for å vise at de er der og passer på.

[Harlekin]

De ligger jo ikke alene uten at noen bryr seg. Foreldrene sitter enten på en stol i rommet, eller kommer inn med noen minutters mellomrom for å vise at de er der og passer på.

Ja, gjør de det, så er det jo greit. Det jeg snakker om, er lengre perioder med gråt over flere timer, alene.

[Caramba]

TS, hvor mye sover han ellers på dagtid? Hvor mange blunder sover han i løpet av en dag? Det kan jo være at han ikke er trøtt nok når kvelden kommer?

Mine tvillinger sover nå to blunder, en på formiddagen og en på ettermiddagen. De spiser 4 måltider om dagen og er supertrøtte klokken 19. Begge sovner på flekken (måtte det vare). Trikset med dem er at de ikke må sove for mye på dagtid, skjønt de styrer det greit selv. Sover en av dem til 16 på ettermiddagen og har sovet lenge allerede, så vekker jeg barnet. Ellers blir det problemer med nattesøvnen.

Edit: glemte å skrive at de også er åtte måneder. De er ofte ganske tørste hvis de våkner om natten og da får de vann. Hadde en av dem våknet en gang i timen gjennom natten, så hadde han nok fått skreket ett minutt før jeg tok ham opp innimellom.... Jeg lar mine gråte litt før jeg går inn og trøster, men ikke særlig lenge av gangen. De roer seg veldig fort nå, trenger ofte bare at jeg kommer inn, gir en slurk vann, stryker litt på kinnet og går ut igjen.

Endret 6. februar 2010 av Caramba