Sykelig sjalu på min stedatter

[Gjest Gjest_Mamma til 3_*]

Hei alle sammen, jeg trenger virkelig hjelp. Er fast bruker men har logget meg ut denne gangen.

Min manns datter flyttet inn hos oss i begynnelsen av desember, hun skal bo hos oss frem til juni i år da hun flytter tilbake til London. Dette har vært avklart lenge så det er ikke der problemet ligger. Vi har god plass og hun har eget rom & bad.

Problemet er at hun på rekordtid har fått et veldig nært forhold til min tre barn på 5, 7 og 13 år. Hun studerer hjemmefra og er der for å hjelpe de med lekser, hun er fryktelig skoleflink og jeg kommer til kort. Å se at de løper til henne og ikke meg er så vondt.

En annen ting er at hun lager fantatisk mat. Jeg sliter veldig med å få barna til å spise fisk men hun serverer tunfisk pasta (er det vanlig mat, har aldri hørt om det) som de gafler i seg. Hun tok laksefileter som ungene hater, gjorde noe med litt olivenolje og sitron og vendte dem i noe kryddergreier som jeg ALDRI hadde hørt om før og bakte de i ovnen. Så laget hun ris og salat og noe indisk (?) rømmesaus og de åt som dyr. Hun baker nydelige brød med nøtter og frø som ungene og mannen min elsker... ja, jeg kommer til kort. Hun lager også sånn wookk med masse sauser og ting jeg ikke vet hva er. masse grønnsaker og andre ting jeg sliter med å få i ungene.

Og nå sitter jeg her å ser bort på kjøkkenbenken hvor det ligger løk og hvitløk, noen gulrøtter og hva jeg tror er selleri. Hun er en tur på biblioteket men kommer nok hjem snart.

Og selvsagt er hun smellvakker, språkmektig og fåt modelloppdrag innimellom.

Jeg føler hun er en supermamma, at hun har overtatt mine barn og jeg kjenner en gnagende sjalusi mot henne. Hun er så flink, søt og snill på alle måter. Jeg har begynt å legge meg tidlig og si at jeg er syk så jeg kan holde sengen.

Hvor kommer disse følelsene fra? Det er jo min stedatter og jeg kjenner meg så truet??

[Gjest Marlo]

Det er jo alltid spennende å få en storesøster i huset som de ser opp til =)

Husker det selv når en nær slektning flyttet inn til oss for en periode - vi hang etter henne hele tiden og gjorde alt som hun sa.

Kan du ikke prøve å snu tankegangen din - tenk så deilig det er å få inn en person i huset som kan avlaste deg med en del ting, som gjør at du kan få slappet av. En person som kan være et godt forbilde for dine barn (det er jo dere foreldre også, men det er nå bare sånn...foreldre er ikke like spennende som andre)

[Gjest Stemoren]

Hei alle sammen, jeg trenger virkelig hjelp. Er fast bruker men har logget meg ut denne gangen.

Min manns datter flyttet inn hos oss i begynnelsen av desember, hun skal bo hos oss frem til juni i år da hun flytter tilbake til London. Dette har vært avklart lenge så det er ikke der problemet ligger. Vi har god plass og hun har eget rom & bad.

Problemet er at hun på rekordtid har fått et veldig nært forhold til min tre barn på 5, 7 og 13 år. Hun studerer hjemmefra og er der for å hjelpe de med lekser, hun er fryktelig skoleflink og jeg kommer til kort. Å se at de løper til henne og ikke meg er så vondt.

En annen ting er at hun lager fantatisk mat. Jeg sliter veldig med å få barna til å spise fisk men hun serverer tunfisk pasta (er det vanlig mat, har aldri hørt om det) som de gafler i seg. Hun tok laksefileter som ungene hater, gjorde noe med litt olivenolje og sitron og vendte dem i noe kryddergreier som jeg ALDRI hadde hørt om før og bakte de i ovnen. Så laget hun ris og salat og noe indisk (?) rømmesaus og de åt som dyr. Hun baker nydelige brød med nøtter og frø som ungene og mannen min elsker... ja, jeg kommer til kort. Hun lager også sånn wookk med masse sauser og ting jeg ikke vet hva er. masse grønnsaker og andre ting jeg sliter med å få i ungene.

Og nå sitter jeg her å ser bort på kjøkkenbenken hvor det ligger løk og hvitløk, noen gulrøtter og hva jeg tror er selleri. Hun er en tur på biblioteket men kommer nok hjem snart.

Og selvsagt er hun smellvakker, språkmektig og fåt modelloppdrag innimellom.

Jeg føler hun er en supermamma, at hun har overtatt mine barn og jeg kjenner en gnagende sjalusi mot henne. Hun er så flink, søt og snill på alle måter. Jeg har begynt å legge meg tidlig og si at jeg er syk så jeg kan holde sengen.

Hvor kommer disse følelsene fra? Det er jo min stedatter og jeg kjenner meg så truet??

Du skriver ikke alderen på stedatteren din, men jeg regner med at hun er tidlig i 20-årene (siden hun er student). Jeg kan tenke meg at ungene dine ser på henne som en skikkelig kul 'storesøster' eller 'tante'. Jeg syns du skal benytte anledningen til å lære noen nye mat-retter av henne, og fortsette å lage de når hun reiser igjen, så spiser nok ungene fortsatt fisk, hvis du serverer det som 'hennes retter'. (både tunfisk-pasta og wok er relativt vanlig mat).

Jeg syns du skal benytte anledningen til å gjøre noe du selv har lyst til nå som du faktisk har noen i huset som hjelper med lekser og lager middag. Ta deg en tur på kafe, trening eller bare ha litt aleine-tid. Skal vedde på at du savner henne og avlastningen hennes når hun reiser igjen

[Chiyo]

Hei alle sammen, jeg trenger virkelig hjelp. Er fast bruker men har logget meg ut denne gangen.

Min manns datter flyttet inn hos oss i begynnelsen av desember, hun skal bo hos oss frem til juni i år da hun flytter tilbake til London. Dette har vært avklart lenge så det er ikke der problemet ligger. Vi har god plass og hun har eget rom & bad.

Problemet er at hun på rekordtid har fått et veldig nært forhold til min tre barn på 5, 7 og 13 år. Hun studerer hjemmefra og er der for å hjelpe de med lekser, hun er fryktelig skoleflink og jeg kommer til kort. Å se at de løper til henne og ikke meg er så vondt.

En annen ting er at hun lager fantatisk mat. Jeg sliter veldig med å få barna til å spise fisk men hun serverer tunfisk pasta (er det vanlig mat, har aldri hørt om det) som de gafler i seg. Hun tok laksefileter som ungene hater, gjorde noe med litt olivenolje og sitron og vendte dem i noe kryddergreier som jeg ALDRI hadde hørt om før og bakte de i ovnen. Så laget hun ris og salat og noe indisk (?) rømmesaus og de åt som dyr. Hun baker nydelige brød med nøtter og frø som ungene og mannen min elsker... ja, jeg kommer til kort. Hun lager også sånn wookk med masse sauser og ting jeg ikke vet hva er. masse grønnsaker og andre ting jeg sliter med å få i ungene.

Og nå sitter jeg her å ser bort på kjøkkenbenken hvor det ligger løk og hvitløk, noen gulrøtter og hva jeg tror er selleri. Hun er en tur på biblioteket men kommer nok hjem snart.

Og selvsagt er hun smellvakker, språkmektig og fåt modelloppdrag innimellom.

Jeg føler hun er en supermamma, at hun har overtatt mine barn og jeg kjenner en gnagende sjalusi mot henne. Hun er så flink, søt og snill på alle måter. Jeg har begynt å legge meg tidlig og si at jeg er syk så jeg kan holde sengen.

Hvor kommer disse følelsene fra? Det er jo min stedatter og jeg kjenner meg så truet??

JEg hadde også vært sjalu. Hun høres helt uvirkelig ut. Går det ann å være så perfekt? Kanskje hun ikke er det, men at du bare ser på henne på den måten. Jeg vet ikke jeg. Alle har lov til å være sjalu... Det går nok bra. Hun skal ikke bli for alltid.

[Gjest lulua]

skjønner deg godt jeg, hadde blitt sjalu selv tror jeg! men du må nok bare bite det i deg noen måneder til, gvar lurt det en over her sa, hvorfor ikke la henne lære deg de spennende oppskriftene osv? Så kan du jo fortsette med de når hun drar å som en annnen her også nevnte nyt tiden når du har hjelp til barna slapp av og gjør noe du syntes er morro!

det går nok så bra,husk på at du er fortsatt mammaen til barna, det er deg de elsker aller høyest uansett hvor perfekt hun er!

[Gjest Supermimz]

Sjalusi er en helt naturlig følelse, men du må ikke glemme å glede deg for henne og ikke minst dine barn som nå trivest så godt og spiser så mye sunn mat. Om du ikke klarer å glede deg på hennes vegne, så gled deg for din familie.

Hva med å lære det hun kan om mat og prøve selv? Spør henne om råd og lær. Husk man kan lære av både barn,unge,voksne og eldre.

[Zealuu]

Du har en unge på 13, og det har aldri, i løpet av de tretten årene, falt deg inn å prøve nye oppskrifter for å få i noen av ungene fisk? Wow.

[ihearttom]

Jeg sier som de andre, se på det positive i hennes opphold hos dere.

Du snakker som om hun skulle vært en rival, når hun er datteren til mannen din, med andre ord ste-søsteren til barna dine.

Hadde hun vært din egen datter ville du ha vært stolt over hvordan hun lager mat og steller og hjelper de andre barna, istedenfor å være sur over at hun 'tar plassen din'. Er bare barnslig å tenke på den måten. Hun gjør det jo bare for å hjelpe og for å være snill, og tenker sikkert at du blir glad for det. Ikke gretten.

Så benytt heller tiden til å gjøre noe gøy, treff veninner, kos deg og lær noen nye oppskrifter i samme slengen

Jeg er 22 år gammel, og kan lage både wok, diverse pastaretter, indisk, bake brød og kaker osv. Det er lett som bare det, så lenge man har en oppskrift foran seg

[Gjest Gjest]

Mulig jeg er litt utenom det vanlige, men jeg hadde tenkt: JESS! Jeg slipper å lage middag Synes det er bare stress etter en arbeidsdag, og hadde elsket å hatt en "kokk" hjemme

Ang leksehjelp: Siden hun går på skolen selv, så kan det være at hun forklarer for de litt mer lettforståelig enn det du gjør, selv om dere forklarer det samme. Husk: det er noen år siden du har gått på skole Vær glad for at de suger til seg kunnskap. Bedre det enn at de ikke gjør lekser!

[Gjest Gjest]

Drømmesituasjon. Nyt det i laaaaaaaange drag!!!!

Prøv å holde henne hos dere, så holder du deg ung og vakker lenger om du kan klare å nyte det istedet for å se det negative i det.

At hun er vakker, søt og flink på alle måter spiller jo ingen rolle i det hele tatt, det er jo ikke som om hun kommer til å stikke av med mannen din

[Gjest salma]

Det er lett å hoppe inn i en familie og virke perfekt fordi man hjelper til. Jeg kan også leke supertante når jeg er borte hos noen, det er så mye lettere å lage middag osv hjemme hos andre - for da har man ikke noe ansvar og alt man gjør blir bare en bonus. Og det er akkurat derfor man forblir nettopp det - bare supertante og ikke en som tar over plassen til mamma. Barn vet veldig godt hvem som utgjør stabiliteten i livet deres.

Jeg ville utnyttet hjelpen for det den er verd - mens hun lager middag og er leksehjelp kan du lese ei bok, gå på shopping osv. Nyt det mens du kan.

[Gjest Gjest]

Hvis mannen din, som er far til denne fantastiske skapningenn, også er far til dine barn, ville jeg prist meg lykkelig for alle gode gener som også vil komme de andre barna til gode:-)

[liv]

Nyt det og få henne til å lære deg de fine fiskeoppskriftene da vel

[Gjest Gjest_Lisa_*]

Jeg er mest nysgjerrig på hvordan du tilberedte laksefiletene før.

Uansett må du bare være glad for avlastningen - ungene dine blir sunnere og smartere, og kanskje hun kan lære dem litt engelsk. Hun forsvinner jo tross alt snart.

Dessuten er man ikke bare et supermenneske hvis man plutselig er hjemme et halvår hos sin far som voksen og har hele dagen fri til slikt. Håper ikke du lar dette skinne igjennom og får jenta til å føle seg ukomfortabel i det som nå er hennes eget hjem.

[Gjest Gjest]

Folk tror du finner på fordi dette er en typisk "frustrerte fruer" setting. Og når det kommer til din mann som du skriver kan du tenke på at for stedatteren er han hennes pappa og det er en viktigere tittel. Du er helt betydningsløs i denne settingen. Du har ingen rett til å mene noe om hans datter. vi lever i et så egoistisk samfunn. Flytt ut hvis du er sjalu på hans datter!

[MissStiles]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

MissStiles, mod

[Elisabeth M]

Jeg forstår utmerket at du følerdeg nedtrukket, men en ting må du huske; Hun er ikke deg! Det er ikke hun som har født tre barn, oppdratt dem og elsket dem, hun har ikke vært der da de nektet å føre i seg maten og så videre. Det er du som har gjort jobben!

Jeg syns du skal prøve å heve deg over sjalusien å gjøre som de andre har sakt, tenkt på detet som en avlastning. Og jeg syns ikke du skal lære deg hennes retter, kjøp deg en tykk kokebok å få greie på dette selv, lag retter ikke rettene som forteller deg at dette måtte du lære av henne.

Prøv å ikke vær sjalu,jeg er sikker på at hun merker det.

Lykke til på kjøkkenet!

[Lapetos]

Hvis mannen din, som er far til denne fantastiske skapningenn, også er far til dine barn, ville jeg prist meg lykkelig for alle gode gener som også vil komme de andre barna til gode:-)

Godt poeng! (I`d kiss you if i weren`t spoken for )

[Bobeline]

Jeg forstår utmerket at du følerdeg nedtrukket, men en ting må du huske; Hun er ikke deg! Det er ikke hun som har født tre barn, oppdratt dem og elsket dem, hun har ikke vært der da de nektet å føre i seg maten og så videre. Det er du som har gjort jobben!

Jeg syns du skal prøve å heve deg over sjalusien å gjøre som de andre har sakt, tenkt på detet som en avlastning. Og jeg syns ikke du skal lære deg hennes retter, kjøp deg en tykk kokebok å få greie på dette selv, lag retter ikke rettene som forteller deg at dette måtte du lære av henne.

Prøv å ikke vær sjalu,jeg er sikker på at hun merker det.

Lykke til på kjøkkenet!

Hvorfor kjøpe en kokebok når en kan slå to fluer i en smekk?

Som andre har nevnt kan du lære nye måter å lage mat på av henne som er både sunt og godt, og som ungene liker. Samtidig kan du etablere og opprettholde en god relasjon til din manns datter. Dere kan for eksempel lage middagen sammen, og nytte tiden til småprat samtidig som du lærer noe nytt. Jeg tror dere begge vil ha godt av det og kanskje ha mulighet til å lære noe av hverandre. Det kan kanskje også vise et godt eksempel for ungene, å se at alle har noe å lære og noe å lære bort uavhengig av alder. Å la stolthet sette grenser og bremse opp muligheten for å etablere en relasjon med henne mener jeg både er trist og en dårlig idé.

[Gjest bernt]

Hei alle sammen, jeg trenger virkelig hjelp. Er fast bruker men har logget meg ut denne gangen.

Min manns datter flyttet inn hos oss i begynnelsen av desember, hun skal bo hos oss frem til juni i år da hun flytter tilbake til London. Dette har vært avklart lenge så det er ikke der problemet ligger. Vi har god plass og hun har eget rom & bad.

Problemet er at hun på rekordtid har fått et veldig nært forhold til min tre barn på 5, 7 og 13 år. Hun studerer hjemmefra og er der for å hjelpe de med lekser, hun er fryktelig skoleflink og jeg kommer til kort. Å se at de løper til henne og ikke meg er så vondt.

En annen ting er at hun lager fantatisk mat. Jeg sliter veldig med å få barna til å spise fisk men hun serverer tunfisk pasta (er det vanlig mat, har aldri hørt om det) som de gafler i seg. Hun tok laksefileter som ungene hater, gjorde noe med litt olivenolje og sitron og vendte dem i noe kryddergreier som jeg ALDRI hadde hørt om før og bakte de i ovnen. Så laget hun ris og salat og noe indisk (?) rømmesaus og de åt som dyr. Hun baker nydelige brød med nøtter og frø som ungene og mannen min elsker... ja, jeg kommer til kort. Hun lager også sånn wookk med masse sauser og ting jeg ikke vet hva er. masse grønnsaker og andre ting jeg sliter med å få i ungene.

Og nå sitter jeg her å ser bort på kjøkkenbenken hvor det ligger løk og hvitløk, noen gulrøtter og hva jeg tror er selleri. Hun er en tur på biblioteket men kommer nok hjem snart.

Og selvsagt er hun smellvakker, språkmektig og fåt modelloppdrag innimellom.

Jeg føler hun er en supermamma, at hun har overtatt mine barn og jeg kjenner en gnagende sjalusi mot henne. Hun er så flink, søt og snill på alle måter. Jeg har begynt å legge meg tidlig og si at jeg er syk så jeg kan holde sengen.

Hvor kommer disse følelsene fra? Det er jo min stedatter og jeg kjenner meg så truet??