hvordan få samboer til å forstå den praktiske konsekvensen

[Gjest hare]

har et problem med å nå frem til min samboer gjennom mange år nøyaktig hva det praktisk sett innebærer å gjøre prioriteringer.

vi har hatt et skikkelig oppgjør i det siste ifht dette.

kort sagt:

for å få et forhold til å holde så krever det at man bruker tid sammen. gjøre noe sosialt og alt det der.

både han og jeg har mange ting vi driver med, men han trekker det tidsmessig ekstremt ut.

dette er en kombinasjon av mye jobb(økonomisk har vi aldri hatt behov for all den jobbingen) - mye trening(han leder treningene frivillig) og noe sosialt.

når vi diskuterer dette prøver jeg ahrdt å få frem at man fint kan gjøre alle disse tingene - men at man må klare ¨å begrense seg noe.

eksempelvis betyr det at man kan kutte unødvendige ekstrajobber, dersom man startet på noe nytt så må man prioritere bort noe annet, man kan gjerne trene endel, men kanksje ikke hele tiden etc.

jeg gjør selv mye forskjellig, men jeg begrenser meg tidsmessig, og legger det opp litt praktisk ifht tid.

jeg har altså fri de fleste kvelder etter 19 - og alle helger.

han har fri de færreste kvelder(kommer hjem 21-22 når jeg skal legge meg) og ingen hele helger. oftest skal han på jobb på kveldstid og trener på formiddag.

dette går hardt utover vårt forhold, og slik jeg forstår det så vil han ikke at det skal bli slutt.

men selv etter vi har snakket veldig alvorlig om dette, så virker det som om han ikke forstår den praktiske konsekvensen?

for meg virker det som om han teller enkeltting(jeg har brukt 1 time på en aktivitet, ergio jeg føler jeg blir nektet å gjøre det) istedetfor å se helheten(jeg bruker 20 timer på diverse ting, kanskje jeg ikke har tid til alt).

jeg har forsøkt å forklare veldig mange ganger at man må prioritere, men han skjønner tydligvis virkelig ikke dette?

jeg ser at han ikke mener noe vondt med det - men han føler det nok som om at alle andre krever tid av han istedetfor å se at han selv har valgt å ha det slik(jobb/forhold/sosialt/trenerjobb etc)

noen som har det slik som kan forklare hvordan jeg kan nå inn til han?

[Gjest ennovy19]

Jeg har AKKURAT samme problem som deg!!

Vet ikke hvordan jeg skal kunne skrive det her.. Alt er så vankelig akkurat nå.. Jeg elsker han av hele hjertet mitt, og klarer ikke tanken på at han holder en annen jentes hånd... Jeg vet ikke om han elsker meg lenger.. Forholdet mellom oss var veldig fint før, vi var sammen hele tiden, snakket koselig med hverandre, osv. Men nå... Alt har endret seg... Vi respekterer ikke hverandre lenger, kaller hverandre stygge ting.. Han har ALDRI tid til meg lenger... Han er på skole, så lekser på skolen, deretter jobb.. vher kveld er han hjemme rundt 8-9 tiden.. Han sier hvis noe hindrer han i å gjøre disse tingene, kutter han det som hindrer han ut.. Og det innebærer meg... (!)..

Han sa igår at han hatet meg, og at han ikke elsker meg lenger.. Og forklarer at vi kan ikke være sammen siden han aldri har tid til meg.. De eier kiosk, og jeg sier at hvis han virkelig ville ha mer tid til meg, så kunne han bedt broren komme til kiosken noen dager, eller la foreldrene jobbe der.. De er utlendinger, og derfor synes han det er viktig å hjelpe de.. Men allikevel, han har kone også.. Jeg er gift med han, (forlovet på norsk måte, gift på deres måte)... Han sier han kommer till til å endre på noe... Han sier han hater meg fordi jeg er sykelig sjalu (noe jg er).. Jeg blir sur bare fordi han har gitt klem til ei jente..

Jeg snakker med han hver dag, og han sier som din.. Jeg ber han flere ganger om å jobbe mindre, siden det er familiebedrift, og heller være med meg.. Og da blir han bare sur

[Gjest regine ii]

En kan aldri endre en annen person, dersom vedk. ikke selv vil gjøre noe med det.

TS: din samboer gjør en ting og sier noe annet. Ditt valg er - sånn som jeg ser det - "enkelt": du kan godta han som han er, og dermed godta at deres forhold er bygd på lite tid sammen. Da fortsetter dere som nå, og på mange måter lever vel du da i et forhold som egetnlig ikke er sånn som du hadde ønsket deg.

Eller du kan si til han at dette kan ikke du leve med, og ta konsekvensene av det. Enten ved at du og gjør så mye hele tiden at dere aldri får tid sammen, eller ved at du rett og slett flytter fra han.

Jeg vet jo ikke hva som er best for deg, men samtaler hvor han lover bot og bedring, men som likevel ikke fører til noen endring, er vel i lengden nokså hensiktsløse. Noen ganger må man gjøre noe drastisk for å få til endring.

envvy19: du burde rett og slett avslutte forholdet. Dette har da ingen fremtid - hvorfor iallverden skal du være med en som DU ikke respekterer, og som heller ikke respketerer deg??? Han sier han hater deg - og det syns du er ok å leve med?