Jeg og kjæresten har begge dårlig selvbilde

[Gjest Alighieri_22]

Hei,

Jeg har nå snart vært sammen med dama i 4 år, og vi har vært samboere de siste 2,5 årene. Det har til tider vært vanskelig, med mye krangling, men i den siste tiden har vi hatt det mye bedre.

Det er dog noen ting som plager henne, og meg, ganske mye - og det er hennes (og min) dårlige selvtillit. Hun har vokst opp i en familie hvor hun kunne komme hjem med en 5-er på en prøve, og moren ville spørre hvorfor hun ikke fikk en 6-er. Hun har heller aldri kunnet stå opp mot foreldrene sine på noen måte, og de ville aldri innrømme egne feil. Det sistnevnte har heldigvis bedret seg, ettersom jeg i starten av forholdet forklarte henne tydelig at jeg ønsket at hun skulle komme med kritikk hvis jeg gjorde noe galt - og det ønsket har hun senere etterkommet.

Uansett - min personlighet er (dessverre) bygget opp slik at jeg hele tiden har behov for å være "best" i alt jeg gjør, og jeg unngår å gjøre de tingene jeg følger jeg ikke mestrer. Jeg er flink til veldig mange ting, er intelligent og har så langt gjort en god karriere - men jeg føler aldri at jeg er "god nok". Jeg tror dama ser det som et problem at jeg er flink til mange ting, fordi det indirekte får henne til å føle seg dårlig. Men når hun først finner en ting jeg er dårlig på så legger hun liksom veldig vekt på å fortelle meg det;

Eksempel; Hun er veldig flink til å danse, og har god rytme i kroppen. Det har ikke jeg, men hun synes det er koselig å danse med meg når vi er ute (Jeg er ikke så elendig som det høres ut til altså, men hun mener jeg er "for stiv i kroppen" og mangler rytme.). Samtidig gjør hun ofte narr av meg når vi danser, og hvis jeg i det hele tatt prøver å bevege meg til musikk i hjemmet så bare ler hun og klasker seg på pannen. Hun forteller meg også at hun synes det er deilig at hun har funnet en ting hun er bedre enn meg på, og ser det som en lettelse.

Her om dagen fortalte jeg henne at jeg synes det var litt sårende av henne å hele tiden gjøre narr av dansingen min. Da får jeg beskjed tilbake om at "du er så nærtagen hele tiden, hvorfor kan du ikke bare akseptere at det er noe du ikke mestrer ...". Man kan jo tenke seg hva resultatet blir når man kombinerer hennes stikk med min personlighet? Hun føler seg bedre på min bekostning ...

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått høre at jeg er "nærtagen" av henne fordi jeg tar opp noe jeg synes er galt. Men jeg har en viss mistanke om at hun er vant med et litt mer "passivt-aggressivt" adferdsmønster fra sin familie. Det ser jeg blant annet på hvordan hun kan oppføre seg etter en krangel (stille, snakker med lav stemme, gjør seg selv til et offer), og mye av dette tror jeg kommer fra oppveksten. Det samme adferdsmønsteret ser jeg hos faren ...

Jeg vokste riktignok opp med to jenter, og en svært fraværende far, så det kan godt hende jeg har blitt litt "jentete" som hun kaller det i væremåten. Men for meg er det f.eks. viktig å løse opp i en konflikt der og da (jeg klarer ikke gå å være stille på trass), og jeg har et behov for å si fra dersom jeg føler meg dårlig behandlet. Men gjør jeg det får jeg som sagt høre at jeg er "som en jente" eller er "nærtagen".

Har også forsøkt å ta opp problemstillingen med henne og høre om vi bør ta noe slags parterapi. Dette avblåser hun og sier "jammen herregud vi er jo ikke gift engang ... slapp av liksom".

Jeg kunne sikkert skrevet tonnevis av flere eksempler og forklaringer her, men dette er i alle fall en start. Er det noe håp for et slikt forhold, hvor begge tilsynelatende sliter med selvtilliten og med/uten hensikt skjult ødelegger den andres selvfølelse?

Mvh

Gutt 22

[Gjest Gjest]

Har et par tips:

Vær oppmuntrende og fokuser på de gode sidene ved forholdet og din partner.

Vær ærlig og snakk sammen om problemene, men se heller etter årsak og løsninger enn faktumet at dere har problemer. Kommunikasjon får dere langt på vei, og som de sier: "Halve kampen er å innrømme problemet"

Ta enkle grep for å øke selvtilliten deres:

-Spise frokost sammen og snakke om hva dere skal gjøre resten av dagen

-Sett av "kjærestetid" der dere koser dere og lar alt annet ligge

-Enkelt nok: gjenoppdag det som fikk dere sammen

Lykke til =)

[Gjest Supermimz]

Det virker som hun er litt plaget av at du føler at du må være flink i alt.

Kansje det vil hjelpe dere begge om dere bygger hverandre opp med positive tilbakemeldinger og bygger opp hverandres selvbilde. Når hun blir stille og mutt, så kan du kansje spørre om hvorfor hun er stille og mutt, og spørre om det er noe dere kan løse sammen. Om hun ikke er villig til å løse problemet, så er det fordi hun trasser og vil at du skal bøye deg litt for henne. Manipulativt, og godt mulig en oppførsel hun har hentet fra sin oppdragelse ja, men husk at hun reagerer basert på sine følelser, og følelser er ekte.