Å møte eks-bestevenninne etter 8 år uten kontakt

[Gjest Diane]

Emnetittelen sier vel sitt.

Min eks-bestevenninne søkte meg opp på Facebook for en måneds tid siden. Vi begynte å sende en del meldinger frem og tilbake, og kom frem til at vi egentlig har masse til felles! Etter hvert ble det også til at hun addet meg på MSN, og vi har sittet oppe hele natta og ledd av "the old glory days"

Vennskapet ble avsluttet på en ganske kjip måte. Det begynte med at vi vokste fra hverandre, men utviklet seg etter hvert til en del diskusjoner fordi ingen av oss taklet det. Jeg fikk oppmerksomhet av det andre kjønn, hun gjorde det ikke, jeg begynte med "sære" hobbyer som piano og dans, og brukte tid på det, hun likte best filmkvelder hos venninner. Jeg hadde derfor ikke forventet at vi kom til å snakke sammen igjen. I går spurte hun om vi ikke bare kan ta en kopp kaffe i morgen. Jeg har tid innimellom jobb og forelesninger, og sa ja... Har inntrykk av at møtet betyr begge for mye.

Vi kjente hverandre fra vi var 3 til 14 (iallfall i de periodene jeg bodde i byen begge kommer fra), og hun bodde så å si hos meg og foreldrene mine i perioder. Hun innrømmet at hun gleder seg masse, men at hun også er veldig spent på hvordan det vil bli å se meg igjen. Begge har høye forhåpninger om at det skal gå bra, for vi har jo en fortid sammen som vi synes det er gøy å mimre om. Jeg jobber i et uadvendt yrke, og har ikke vansker for å komme i kontakt med folk, men sånne møter, som er så personlige, og betyr mye for meg, synes jeg er litt "vanskelige" å takle. Ikke at jeg ikke takler dem, men jeg føler meg ikke like sikker på at jeg er dødsgod på smalltalk.

Er det noen her inne som har opplevd noe lignende, eller bare har råd å komme med? Jeg tenker at vi får ta det som det kommer. At vi snakker så godt sammen på MSN, tyder på at det er temaer nok å diskutere iallfall. Det er bare så *iiih* spennende!

Endret 3. februar 2010 av Diane

[Gjest Gjest]

Hei! Kan tenke meg dette blir spennende, ja!

Har selv en eks-bestevenninne som har drevet og prøvd å få oss til å møtes, men jeg har vært litt usikker. Nå var grunnen til at vi mistet venneskapet i ungdomstiden at hun kapret to stk av guttene jeg var forelsket i, men jeg tenker som så at den gang da - vi var jo så unge.

Hun er og har alltid vært veldig falsk mot andre, en person som smisker seg opp slik at andre synes hun er så søt.

Men minner i massevis har vi, turer vi var på, osv, så det hadde garantert vært artig å treffes igjen!

Jeg tror dere får det koselig jeg, og du er tøff som hopper i det! Skriv hvordan det gikk, da!

[Gjest Gjest]

Uh jeg tenker generelt at det er en grunn til at en legger folk i "bak seg"-skuffen og går videre. Sikkert hyggelig å møtes en gang for å snakke sammen men noe nytt vennskap?

[Gjest Supermimz]

Jeg tror det blir koselig! Hopp i det!

[Rosalie]

Uh jeg tenker generelt at det er en grunn til at en legger folk i "bak seg"-skuffen og går videre. Sikkert hyggelig å møtes en gang for å snakke sammen men noe nytt vennskap?

Enig i denne, jeg. Og det av erfaring. Man innser ganske raskt at det var en grunn til at man vokste fra hverandre i første omgang.

[Mir]

Tok selv kontakt med en ex-bestevenninne for noen måneder siden. Da hadde vi ikke snakket sammen på 2 år da det endte med en "krangel", selv om vi er voksne begge to. Hadde vel en dårlig dag.

- Nå kommer hun på besøk til meg i utlandet; Jeg gleder meg som en liten unge Ikke ta sorgene på forskudd

[Wasp]

Jeg har, og første møte gikk kjempefint, mye var forandret og kjemien var bedre enn noen gang

Endret 3. februar 2010 av Wasp

[Gjest Diane]

Uh jeg tenker generelt at det er en grunn til at en legger folk i "bak seg"-skuffen og går videre. Sikkert hyggelig å møtes en gang for å snakke sammen men noe nytt vennskap?

Takk for mange hyggelige svar.

Jeg skjønner hva du mener Gjest, men nå er det tross alt 8 år siden vi var venner, og det er jo mye som kan skje på den tida. Hvis det viser seg at vi har mye til felles, og kjemien stemmer IRL, ser jeg ikke bort fra at jeg kan være åpen for å møtte henne ved flere anledninger. Bestevenninne blir hun nok aldri igjen, men hun har sett meg i perioder av livet som ingen andre av vennene mine har.

[Gjest Gjest_jeanett_*]

jeg hadde en bestevennine jeg mistet i den alderen. hun havnet utpå kjøret,ble veldig bitchy og ble sendt bort på instutisjon da hun var 14. vi hadde ikke kontakt på 7 år,før hun plutselig ringte.i mellom tiden hadde hun kommet seg på bena, bodd i en annen by og studert. nå har hun flyttet hjem igjen og fått barn. så nå sitter vi i samme båt,og er minst like gode venniner som før. jeg tror at mennesker kan forandre seg og finne tilbake til hverandre bare man gir dem en sjangse. jeg var veldig skeptisk før første møte da

[Gjest Gjest]

Jeg møtte igjen min bestevenninne fra barneskolen for noen år siden. Vi gled fra hverandre pga flytting og delvis pga ulike livsstiler i ungdomsårene (men tror avstanden var det viktigste), men vi har hatt mye glede av å møte hverandre igjen Vi treffes ikke så veldig ofte, men har god kontakt og snakker om viktige ting (og tull).

[Gjest Diane]

Takk for mange svar. Inspirerende å se at det har gått bra for så mange. On my way out nå!

Lover å poste oppdateringer hvis alt går vel.

Hilsen Diane som like gjerne droppet forelesningene og sov lenge i stedet.

[sebra]

Jeg fikk også kontakt med en gammel veldig god venninde gjennom facebook.vi sklei litt fra hverandre for mange år siden pga litt forskjellige veivalg.men vi møttes igjen og vi hadde kjempe mye og snakke om og henger veldig mye sammen nå.var litt spent på hvordan det kom til å gå første gangen vi møttes, men det gikk kjempe bra, var ikke noen pinlige stillheter eller noenting.

Lykke til =)

[Gjest Gjest]

Jeg mistet også kontakten med en god venninne for ca 8 år siden. Grunnen til at vi mistet kontakten var både det at jeg flyttet fra bygda etter ungdomsskolen, mens hun og alle andre ble igjen, og at det ble en litt ekkel konflikt. Hun mente at kjæresten min var utro, og da jeg valgte å høre på ham og fortsette å være sammen med ham ble stemningen mellom oss uggen.

I fjor sommer møtte jeg henne tilfeldigvis på en festival, og ingen av oss hadde noe å si til hverandre. Snakk om å vokse fra hverandre! Klarte ikke smalltalk en gang, det var skikkelig ille.

Men siden dere allerede har pratet sammen på facebook vil jeg tro situasjonen er ganske annerledes for dere! Lykke til! :-)

[Gjest Gjest]

Uh jeg tenker generelt at det er en grunn til at en legger folk i "bak seg"-skuffen og går videre. Sikkert hyggelig å møtes en gang for å snakke sammen men noe nytt vennskap?

Selv er jeg av de personene som mener at alle burde få en ekstra sjanse. Går det i vasken da, så er det antakeligvis ikke noe å satse på.

[Gjest Diane]

En kjapp update:

Vi møttes på en kafé. Ble sittende å snakke om alt og ingenting. Hun viste seg å være veldig hyggelig og sympatisk, kjemien var der absolutt. Vi hadde en del like interesser, og det som egentlig skulle bli en time, ble raskt to og en halv... Heldigvis har jeg det veldig fritt på jobb Hun foreslo å møtes igjen. Jeg har veldig fullt opp med ting fremover, og må vel innrømme at jeg ønsker å prioritere allerede eksisterende venner. Men det var kjempehyggelig, så jeg er for all del åpen for et nytt møte etter hvert. Fikk en sms etter møtet som var veldig positiv. Så, ja, jeg er glad for at jeg turte dette.