I dag avsluttet han det, det gjør så innmari VONDT!

[Gjest Gjest_Illusion_*]

Så skjedde det uunngåelige. Det ble som jeg trodde. Han er ikke sikker på hva han vil, en usikkerhet jeg sa at jeg ikke kunne leve med. Nå sitter jeg her, tårevåt og dypt deprimert. Vi vet begge at vi antakeligvis vil angre, lure på hva som hadde skjedd, om vi bare hadde prøvd litt lenger. Men det blir som han sa, umulig, når han ikke har tro på at vi kan leve med hverandre i lengden. Det var ikke det lengste forholdet, vi så kanskje ikke alle sidene av hverandre en gang, men likevel, det var noe der, noe som jeg tror det er vanskelig for at noen av oss vil finne igjen.

Samtidig tenker jeg at det kanskje ikke er snakk om å finne det samme. Det funket jo tydeligvis ikke, det må vel bare bety at det finnes noe annet der ute? Det blir så latterlig å tenke på andre fisk i havet nå. Det kan være så mange glitrende gullfisker det bare vil, jeg kunne ikke brydd meg mindre. Fredag skal jeg på jobbfest på kvelden. Jeg husker hva som skjedde forrige gang, like etter bruddet med min forrige ex. Hvis det er en ting jeg har lært, så ikke kyss mannfolk du ikke ønsker å innlede noe mer med. Iallfall ikke når de jobber under samme tak. Det tok meg flere uker, og mange pinlige situasjoner å forklare han forrige at jeg egentlig ikke hadde tro på ham, at å kysse ham bare var et mystisk innfall på en fest. Ene venninna mi mener at jeg bare bør gjøre det. Finne noen som ikke jobber på samme avdeling og ha det gøy. Da er iallfall ikke *han* den siste som kysset meg. Jeg skjønner hva hun mener, det føles bare så feil akkurat nå.

Det er ikke så ille at jeg ikke kommer meg opp om morgenen. Denne uka har jeg altfor mye å gjøre, egentlig. Jobb, studier, venner, familie, alt krever sitt. Likevel er det ikke til å komme unna at det gjør skikkelig, skikkelig vondt. Sjokolade, is, ingenting hjelper. Ikke får jeg sove, heller. Jeg vet at sorgen kommer til å gå over, den må jo gjøre det. Han kan ikke ha forsvunnet ut av livet mitt for å være uslettelig? Fra å snakke sammen nesten hver dag, blir det minimalt med kontakt. Det føles bare så... feil... Men konklusjonen er og forblir den samme. Han er ikke sikker på dette, ikke sikker på meg, ikke sikker på oss. Han så ikke for seg noen fremtid. Det burde være glemmegrunn nok. Det blir det vel etter hvert også. Hvis han ikke vil satse på meg, hvor mye er han verdt da, egentlig?

Men likevel, det gjør vondt, og jeg blir GAAAL! :trist:

[Gjest Gjestefisk]

Han er mye verdt uansett, men ikke for deg.

Syns det er trist å høre at du er så lei deg, forstår veldig godt at du ikke klarer å se gullfiskene nå, men det kommer når tiden er inne for deg å gå videre.

Gi deg selv tid å sørge på, og jeg vil råde deg til å holde deg unna folk på jobben, uansett avdeling. Dette både sett i forhold til hvor sårbar du er akkurat nå, og hvilke forviklinger det kan bli for deg seinere. Men fest er jo moro uten at en trenger kline til med ukjente, håper du får en real opptur på fredag og har det moro!

Ellers kan jeg ikke annet enn å gi deg en i natten.

[Gjest Gjest]

[Daiquiry]

Huff..jeg vet hvordan du har det!! Men det går over, det lover jeg deg Det høres skikkelig klisje ut, men det er helt sant! Og jeg tror ikke du vil få det bedre hvis du finner deg en rebound fyr, heller tvert i mot. Tror det beste er om du lar mannfolk seile sin egen sjø for en stund og heller konsentrere deg om deg selv og skjem deg selv bort litt. Husk, du fortjener bedre!!!

[Gjest Gjest]

Rebounds kan være reddende engler så lenge en er sikker på at de er og forblir rebounds.

[Gjest TB]

Vet hvordan du har det

[Gjest emely]

jeg er i samme situasjon nå, bare at jeg har kommet så langt som at jeg ser at det er flere fisker i havet =) men jeg tenker nok fortsatt at den fisken bare skal være en bedre versjon av min eks... Men det går nå framover, i hvert fall. så da gjør det nok det for deg også. Du vil jo være med en som vil være med deg også =) ikke rot med noen på festen, det er som oftes det beste. Jeg har havnet i alt for mye rot pga uskyldige kyss..

[Gjest Illusion (TS)]

jeg er i samme situasjon nå, bare at jeg har kommet så langt som at jeg ser at det er flere fisker i havet =) men jeg tenker nok fortsatt at den fisken bare skal være en bedre versjon av min eks... Men det går nå framover, i hvert fall. så da gjør det nok det for deg også. Du vil jo være med en som vil være med deg også =) ikke rot med noen på festen, det er som oftes det beste. Jeg har havnet i alt for mye rot pga uskyldige kyss..

Takk for svar, alle sammen! Jeg kunne egentlig startet denne tråden som innlogget, men ønsker ikke å gjøre det ettersom han jeg skriver om vet hva jeg kaller meg, og visstnok følte at jeg fremstilte situasjonen feilaktig i et annet innlegg.

Emely: Ja, det er det jeg også tenker. Om han ikke kan se for seg noen felles fremtid, hvorfor skal jeg pine meg selv med å drømme om ham, da? Jeg har snakket en del med kamerater i det siste. Reflektert rundt følelsene mine, hva jeg gjorde feil, jeg snakket til og med om det med en på jobb. Samtlige har kommet med samme svar, og det er at jeg fortjener bedre. Jeg vet ikke om jeg klarer å tenke det akkurat nå, men jeg merket på dem at dette er noe de mener, ikke noe de sier for å synes synd på meg. Jeg vil også skryte av gode venninner som har hjulpet meg mye. Fikk verdens nydeligste melding av en jente her for noen dager siden. Hun skrev at hun har fått bedre selvtillit etter at hun ble kjent med meg, og at hun var glad i meg. Det varmet. Har kjent denne jenta i litt over ett år, og hun har blitt en av mine nærmeste venninner.

Jeg ser jo at andre kan være glade i meg, at jeg tydeligvis kan gjøre en forskjell for noen, vennene mine påpeker jo at jeg er et menneske som er der for dem. Ja, det gjør vondt at han ikke ville ha meg, men det betyr ikke at det ikke finnes andre som ikke er der ute. Jeg tror ikke at jeg er fantastisk vakker eller noe sånt, men jeg er vel ei sånn jente som har lett for å få oppmerksomhet av det motsatte kjønn. Akkurat nå er det litt greit, fikk noen lange blikk på jobbfesten (som jeg forsvant tiiidlig hjem fra), men... ja... når man blir gitt opp, lurer man jo på hva som var galt. Hva som gjør at han tror han kan finne noe så mye bedre et annet sted. Det er nok ikke slik han mener det, men med min ødelagte selvtillit er det sånn det blir tolket, men det går seg til.

Som et flott supplement har jeg hatt tidenes beste helg karrieremessig. Jeg har fått tilbud om en jobb jeg søkte på, og jeg har gjort en jobb som er mitt høydepunkt i karrieren så langt. Jeg svever litt på skyer på grunn av det fremdeles, det er bra. Jeg prøver ellers å være flink til å trene og å følge opp det jeg skal. Møte venner. Jeg tenker at livet mitt iallfall ikke skal bli dårligere nå. Hvorfor ikke heller benytte sjansen til å se enda bedre (nei, jeg er ikke utrent eller overvektig?

Jeg ville bare skrive en kjapp oppdatering, ser at det første innlegget mitt kan tolkes veldig feil. Jeg har opplevd dette før, og vet at det kommer "en dag imårå". I det minste kan jeg se tilbake på alt, og si til meg selv at jeg gjorde det jeg kunne. Jeg gav ham ikke opp.