Hvordan fikk du kjæreste?

[Gjest Gjest_Jente18_*]

Jeg har aldri hatt kjæreste. Jeg er 18 år. Virker så vanskelig å få kjæreste utenfor fest og nettdating. Hvordan fikk du kjæreste? Hvordan er hendelsesforfløpet det første tida? Altså fra det skapes intersse til et par dater.

[Gjest Vampen]

Vi kom aldri så langt som til å date..

For vår del var det mer venner - *pang* - kjærester.

Vi var venner en stund, og hans interesse kom pluselig og ut av det blå. Etter at jeg hadde tenkt og hatt nerver en dag eller to, så fant jeg ut at det egentlig føltes veldig riktig, og da ble vi kjærester mer eller mindre over natta. :rødme:

[Anglofil]

Jeg fikk min første (og er fremdeles sammen) kjæreste da jeg var 22 år. Vi møttes på nettet, chattet i flere år, og så en dag sendte han meg en rose, jeg takket ja til date, og dermed var det gjort.

Mvh Yvonne

[MissStiles]

Kjæresten min møtte jeg gjennom noen felles venner. Eksen min møtte jeg gjennom nettet. Men jeg skjønner at det er vanskelig å møte folk på fest, gjennom jobb eller skole.

[Gjest Gjest_millis_*]

Jeg "fant" kjæresten min når jeg minst lette -

tror kanskje det ofte er litt av greia..

At hvis du virker fornøyd med livet som det er, å ikke er på leting, så utstråler du ett eller annet som skaper interesse!

I mitt tilfelle nærmest falt han over meg på en festival, i en stor folkemengde som stod og dyttet. Ble litt irritert der og da - men nå etter 3 år sammen så takker jeg utålmodige festivalgjengere for dytten!

Tror det der er veldig individuelt. Er vel noe med at veldig mange finner hverandre på sommeren også, hvor man litt oftere er på sammenkomster med litt "løsere" stemning, er plutselig mye enklere å komme i prat med interessante mennesker da.

Men ser stadig fler som møter hverandre gjennom nettet osv nå, tror det vil bli vanligere og vanligere.

[Gjest Marlo]

Litt her og litt der

En "fant" jeg når jeg gikk på skole og han gikk et par trinn over meg. Vi hadde felles interesser og vi ble bare sammen en dag - ingen dates eller noe.

En traff jeg gjennom felles bekjente.

En ble jeg sammen med fordi jeg traff han på mIrc. Vi hadde et par dates og endte opp med å være sammen i 8-9 år.

Min nåværende samboer traff jeg gjennom et online spill. Vi hadde lyst til å teste ut som dette kunne bli noe, så han flyttet til Norge og inn til meg. Har nå bodd her i 4 år.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk min første (og er fremdeles sammen) kjæreste da jeg var 22 år. Vi møttes på nettet, chattet i flere år, og så en dag sendte han meg en rose, jeg takket ja til date, og dermed var det gjort.

Mvh Yvonne

Merket du med en gang det "var noe"?

skal på en date i morgen og har ikke møtt noen på lenge så jeg vet ikke..

[Anglofil]

Merket du med en gang det "var noe"?

skal på en date i morgen og har ikke møtt noen på lenge så jeg vet ikke..

Ja, egentlig. Vi "klikket" veldig bra, vi snakket sammen i timesvis og var veldig på bølgelengde. Vanskelig å forklare, det var bare sånn det var.

Mvh Yvonne

[Gjest Gjest]

Ja, egentlig. Vi "klikket" veldig bra, vi snakket sammen i timesvis og var veldig på bølgelengde. Vanskelig å forklare, det var bare sånn det var.

Mvh Yvonne

Hm, så slike ting faller gjerne naturlig da- hadde du snakket med han på telefonen før det?

[Anglofil]

Hm, så slike ting faller gjerne naturlig da- hadde du snakket med han på telefonen før det?

Nei, aldri.

Mvh Yvonne

[Gjest Gjest]

Nei, aldri.

Mvh Yvonne

Hvorfor ikke?

ikke svar hvis det blir for personlig altså, jeg bare lurer på om det kan oppstå god kjemi på nett før man treffer vedkommende og om dette er reelt..hvorfor ikke snakke i tlf?

[Anglofil]

Hvorfor ikke?

ikke svar hvis det blir for personlig altså, jeg bare lurer på om det kan oppstå god kjemi på nett før man treffer vedkommende og om dette er reelt..hvorfor ikke snakke i tlf?

Fordi jeg var for sjenert å snakke i telefonen. Personlig synes jeg det er verre å snakke i telefonen enn å snakke face-to-face. Dette til tross for at jeg jobber i kundeservise til daglig og svarer på telefoner. Det er dog noe helt annet for meg, rett og slett fordi det er i en profesjonell setting.

Mvh Yvonne

[Gjest rema]

kjæresten min traff jeg på Rema (av alle ting) jeg hadde hilst på han så vidt året før (via ei venninne). Husket knapt hva han het da han gjenkjente meg og hilste på butikken. Han stod der med fire unger og en fullstappet handlevogn. Det rare var at jeg ikke klarte å dra hjem uten å tenke på han hele tiden. Det sa rett og slett bare PANG. For første gang på mange år ble jeg forelsket.

Og det snodige er at det sa pang hos han også, så han brukte en dag på å leke "detektiv" for å få tak i telefonnummeret mitt. Jeg hadde ikke tid til å treffe han før fem uker etter at han sendte meg melding. Og da vi endelig hadde vår første date sa det pang på nytt. Tok oss bare en dag å bli kjærester og dette er to år siden. Vi er like forelsket den dag i dag. Og ofte spøker jeg med at jeg fikk han på billigsalg

[Gjest Gjest]

Fordi jeg var for sjenert å snakke i telefonen. Personlig synes jeg det er verre å snakke i telefonen enn å snakke face-to-face. Dette til tross for at jeg jobber i kundeservise til daglig og svarer på telefoner. Det er dog noe helt annet for meg, rett og slett fordi det er i en profesjonell setting.

Mvh Yvonne

Tøff du!

Ekte er du også,han som fikk deg var heldig.

[Gjest Girl88]

Ok, handlingen forløp som noe sånt som dette:

Vi trener boksing sammen

Han er dødsflink

Jeg forelsker meg

Jeg går rundt i et år unten å tørre å gjøre noe

Jeg flørter litt

Jeg får ikke respons

Jeg flørter mer

Jeg får ikke respons

Han ser på meg, jeg ser på ham

Jeg ber ham med på kino

Vi går på kino, høflig samtale, intens blikkontakt

Hadeklem

Vi møte igjen (på felles iniativ)

Vi ser på hverandre

Vi kysser :rødme:

[DaYdReAm]

Jeg "fant" kjæresten min når jeg minst lette -

tror kanskje det ofte er litt av greia..

At hvis du virker fornøyd med livet som det er, å ikke er på leting, så utstråler du ett eller annet som skaper interesse!

I mitt tilfelle nærmest falt han over meg på en festival, i en stor folkemengde som stod og dyttet. Ble litt irritert der og da - men nå etter 3 år sammen så takker jeg utålmodige festivalgjengere for dytten!

Tror det der er veldig individuelt. Er vel noe med at veldig mange finner hverandre på sommeren også, hvor man litt oftere er på sammenkomster med litt "løsere" stemning, er plutselig mye enklere å komme i prat med interessante mennesker da.

Men ser stadig fler som møter hverandre gjennom nettet osv nå, tror det vil bli vanligere og vanligere.

Haha nice Millis, å møte din fremtidige kjæreste i en moshpit;)

[Lapetos]

kjæresten min traff jeg på Rema (av alle ting) jeg hadde hilst på han så vidt året før (via ei venninne). Husket knapt hva han het da han gjenkjente meg og hilste på butikken. Han stod der med fire unger og en fullstappet handlevogn. Det rare var at jeg ikke klarte å dra hjem uten å tenke på han hele tiden. Det sa rett og slett bare PANG. For første gang på mange år ble jeg forelsket.

Og det snodige er at det sa pang hos han også, så han brukte en dag på å leke "detektiv" for å få tak i telefonnummeret mitt. Jeg hadde ikke tid til å treffe han før fem uker etter at han sendte meg melding. Og da vi endelig hadde vår første date sa det pang på nytt. Tok oss bare en dag å bli kjærester og dette er to år siden. Vi er like forelsket den dag i dag. Og ofte spøker jeg med at jeg fikk han på billigsalg

Fantastisk Og nesten for godt til å være sant!

Selv traff jeg min forlovede under studier, et ganske "spesielt" studie, så det var ingen tvil om at det var noen felles interesser ute å gikk. Også viste det seg å være enda flere felles interesser og meninger/holdninger. Og pang - så var vi sammen (Etter mye hinting og forsiktige "tilfeldige" berøringer )

[Rexina]

Ble frivillig singel for ca 1 mnd siden. han jeg var sammen med da, hadde jeg vært sammen med en gang for mange år siden.

Siden forrige brudd for oss (6 år før), og etter mange stunder med samtaler på msn, inviterte han meg til hytta si. Jeg var tilfeldigvis i nærheten, men tenkte at det ville bli rart å se han igjen og takket nei noen ganger, før han fikk overbevist meg.. Skulle egentlig bare være der en dag, men ble noen dager ekstra og han ble med hjem til meg og var hos meg en stund. Jeg jobbet, mens han hadde skolefri. Det føltes helt naturlig, avslappet og koselig, og vi oppførte oss som kjærester fra dag 2. Etter to uker spurte han om vi var kjærester. Synes det var veldig koselig, selv om jeg bare hadde antatt at vi var det.. haha

Tror også at ting skjer når man minst venter det og når man ikke er på leting. Er man desperat, utstråler man jo dette.

Ps. Man kan faktisk møte en kjæreste på byen også. Har tre venninner som har møtt sine kjære der, og det ene paret har barn og alle har vært sammen i over 4,5 år.

Endret 7. februar 2010 av Rexina

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri hatt kjæreste. Jeg er 18 år. Virker så vanskelig å få kjæreste utenfor fest og nettdating. Hvordan fikk du kjæreste? Hvordan er hendelsesforfløpet det første tida? Altså fra det skapes intersse til et par dater.

på nettet, men ikke en typisk sjekkeside. Møtte han på to arrangementer arrangert av denne nettsiden to ganger før vi hadde en slags "date" alene. Etter det møtte han meg da jeg var på lønningspils med jobben. Han kjørte meg hjem, det ble en klem, og så avtalt vi en date til. Da ble han med meg hjem - og overnattet. Så var det i grunn gjort :-)

Har kjent han noen mnd nå, og er SÅ forelsket.