Hvordan få 3-åringen mer selvstendig?

[Gjest selvstendig]

Er høygravid, og synes det er slitsomt å kle på han som snart blir 3 år (særlig yttertøy er "langt ned"). Jeg vet at han kan, han har gjort det før og gjør det på barnehagen forteller de, men han har ikke lyst til å gjøre det hjemme. Kjenner jeg blir sliten og irritert når han ikke vil gjøre det. Noen som har tips om hvordan man motiverer en liten en til å gjøre dette selv. (Klistremerker og ros er prøvd, trenger andre tips enn det)

[Susan Sto Helit]

Du får nok bare finne situasjoner der du har tid, og mulighet til å nekte å gjøre det for 3-åringen.

Altså, mamma orker faktisk ikke kle på deg, hun må ordne seg selv.

Hvis du ikke er klar snart, så må vi reise til Bestemor uten deg.

Lat som om du går hvis det ikke gjøres. (Som regel holder det med å kle på seg selv og ta hånda på dørhåndtaket.)

[Donpedro]

Ikke gjør det, og la han gå uten ytterklær.

[Gjest Gjest]

Gjør det til en konkurranse: Hvem vinner kle-på-konkurransen i dag? Mor eller barn. Funker bra hos oss: datteren min vinner alltid og da blir jeg selvfølgelig veldig lei meg over tapet....

[Gjest Gjest]

Du får nok bare finne situasjoner der du har tid, og mulighet til å nekte å gjøre det for 3-åringen.

Altså, mamma orker faktisk ikke kle på deg, hun må ordne seg selv.

Hvis du ikke er klar snart, så må vi reise til Bestemor uten deg.

Lat som om du går hvis det ikke gjøres. (Som regel holder det med å kle på seg selv og ta hånda på dørhåndtaket.)

Det verste er å late som om barnet blir forlatt. Fører til seperasjonangst i mange tilfeller som kan vise seg igjen når barna blir tenåringer/unge voksne.

Fortell barnet at nå når hun er tre år, vet du at hun er blitt så stor at hun klarer å kle på seg selv.

[Shade]

Det verste er å late som om barnet blir forlatt. Fører til seperasjonangst i mange tilfeller som kan vise seg igjen når barna blir tenåringer/unge voksne.

Fortell barnet at nå når hun er tre år, vet du at hun er blitt så stor at hun klarer å kle på seg selv.

Det går ann å gjøre det ved at f.eks far skal ut å gjøre noe gøy mens mor skal være hjemme. Hvis ikke poden kler på seg selv så får han ikke være med far (selvfølgelig kan mor være den som skal ut og finne på noe gøy og)

Jeg har minner om noen forferdelige morgener med barn i den alderen som nekter å kle på seg mens jeg stresser fordi jeg vet at jeg kommer for sent til jobb..

Du har min fulle sympati

[Gjest Gjest]

Du får nok bare finne situasjoner der du har tid, og mulighet til å nekte å gjøre det for 3-åringen.

Altså, mamma orker faktisk ikke kle på deg, hun må ordne seg selv.

Hvis du ikke er klar snart, så må vi reise til Bestemor uten deg.

Lat som om du går hvis det ikke gjøres. (Som regel holder det med å kle på seg selv og ta hånda på dørhåndtaket.)

Jeg ser at dette allerede er kommentert, men jeg må bare si: Ikke bruk trusler. Det verste et barn kan forestille seg, er nettopp å bli forlatt av mor og far. Truer du med det, vil barnet bli skikkelig skremt her og nå, og det kan føre til utrygghet på lang sikt også.

Da jeg var i samme situasjon, satte vi en god stol i gangen, så ble det lettere for meg å kle på han som snart skulle bli storebror. Da gjorde jeg det ganske enkelt, så slapp vi mas og gnål. I bhg kledde han på seg selv. Nå er han fire og klarer det selv både hjemme og andre steder.

[Caramba]

Vi har mest suksess med vår tre-åring hvis vi er litt entusiastisk og later som vi ikke tror han kan det selv, feks utbryte: klarer du å kle på deg selv? Det skulle mamma likt å se!!!!! Da løper han avgårde: "se mamma, jeg kan det selv" og kler på seg mens han stråler. Eller: "nå kan du vise mamma at du klarer å ta på jakken selv" osv. Alt fremsatt i et hyggelig tonefall. Desverre fungerer bare dette hvis humøret er litt OK på barnet i forkant. Hvis han er opptatt med noe og helst vil fortsette med det når vi skal ut, er samarbeidslysten laber.

Trusler ender alltid med gråt og trass her i gården. Jeg tyr alikevel til det når ingen er i perlehumør og tiden flyr

Han er kanskje hakket for liten til at du kan forvente totalt samarbeid hele tiden, men jeg føler veldig med deg. Jeg var selv høygravid da sønnen var 2-2,5. Da var det ikke lett å få særlig hjelp fra poden...

Endret 2. februar 2010 av Caramba

[Gjest Gjest_Trebarnsmamma_*]

Forresten kan du trøste deg med at dette er siste gang du har en treåring som ikke vil kle på seg selv. Når babyen i magen blir så stor, kommer han/hun til å hige etter å bli like stor som storebror, så der blir det "NEEEIII! Jeg klarer sjøøøøl!!" fra toårsdagen omtrent (sånn har det i hvert fall vært her.

[Gjest Gjest]

Det er ikke lett, men prøv å starte litt før og legg inn en ekstra halvtime? Jeg drev privat barnehage og et av dagbarna ville ikke kle på seg når pappaen kom og hentet henne. Han brukte en halvtime for å overtale henne.

Hun kledte på seg hver dag når ikke foreldrene var der. Da skulle hun vise at hun var 3 år og kunne dette. Hun ble bedre etterhvert men det krevde tålmodighet av foreldrene. Hun var bedre på å kle på når moren hentet henne. Pappaen trøstet henne og lurte på om hun hadde det vondt og hvorfor hun var lei seg. Hun var vel bare sliten og det var godt å få ekstra oppmerksomhet av faren sin. Moren henvendte seg mer direkte til henne og ba henne kle på seg uten å høres stresset ut og uten tvil i stemmen.

[Gjest selvstendig]

Ikke gjør det, og la han gå uten ytterklær.

Jeg kan da ikke gjøre det i denne kulda. Barnehagen kommer til å melde meg til barnevernet før jeg er ute av døra!

Det er ikke lett, men prøv å starte litt før og legg inn en ekstra halvtime?

Jeg har fleksitid, så synes egentlig ikke jeg stresser all verdens på morgenen (selvom det går litt i minus innimellom), men han har ikke lyst til å dra til barnehagen (også motsatt på ettermiddagen, det er vel det typiske). Vet han er flink på barnehagen, de forteller at barna der gjerne vil være store, men hjemme går det mye i baby. Det er jo muligens pga den som er på vei, og er forhåpentligvis forbigående!

I morgen skal jeg jammen prøve konkurranse!

[Donpedro]

Jeg kan da ikke gjøre det i denne kulda. Barnehagen kommer til å melde meg til barnevernet før jeg er ute av døra!

Man tar jo selvsagt MED ytterklærne og gir diverse tilbud om å kle på når man er kommet ut, i tillegg til at manhar pledd osv hvis man kjørr bil. 2 min uten uten ytterklær tror jeg ingen tar skade av, innenforrimelighetens grenser mht minusgrader selvsagt.

Foreslo senest i dag at sønnen min kunne gå uten jakke og lue, fordi han nektet å kle på seg. Men det ville han ikke, han ville heller ha på tøy, gitt.

*høygravid med til tider trassig 3-åring*

[Gjest Gjest]

Ett moment som ikke er nevnt: Pass på at du ikke stiller spørsmål. Altså, si IKKE: "Skal vi kle på oss?" Si: "Nå skal vi kle på oss." Osv. Mange (jeg var en av dem) formulerer spørsmål, selv om vi faktisk tror at vi har sagt AT vi skal ditt og datt. Barnet hører (naturligvis) bare det vi sier, ikke det vi tenker, og da blir det (med full rett) ganske forvirra når vi klikker i vinkel fordi han/hun ikke kommer - etter at han/hun jo faktisk er blitt SPURT om han/hun vil komme.

[Gjest Supermimz]

Gjør det til en konkurranse: Hvem vinner kle-på-konkurransen i dag? Mor eller barn. Funker bra hos oss: datteren min vinner alltid og da blir jeg selvfølgelig veldig lei meg over tapet....

genialt.

[Leanne]

Synes du har fått mange gode råd jeg... støtter de om å lage konkurranse eller si noe sånt som "jeg tror ikke du får det til jeg, få se om du klarer da..." det er ofte god motivasjon...

Hvis det er mye tull i barnehagen også kan du nevne dette for barnehage personalet, så kan de hjelpe deg med påkledningen der.

[Gjest Gjest]

Må bare kommentere dette med trusler, for det ligger mitt hjerte nært. Både fordi det ikke er gjennomførbart - barn vet at de ikke blir forlatt hjemme en hel dag mens foreldre går på jobb, så det er en tom trussel. I tillegg en vond en - for tenk om... så ikke gjør det.

Men om ikke i ti minus så ellers, la ungen gå uten klær. Tror ikke det finnes en barnehage som ikke har mottatt halvnakne unger og en tøypose en eller annen gang. Min ungen trasket avgårde i truse med sko på i øsende regnvær. Og vi har aldri hatt det problemet igjen. Han kom helt frem fordi jeg tror han lurte på hvor langt han kunne strekke det. Vi gikk bak og tok bilder... de følsomme foreldrene... og han følte seg veldig naken da han kom frem og alle de andre hadde klær på. Aldri sett ungen kle på seg så fort. Han var tre og et halvt.

Men i vinterkulda går ikke det - ikke så naken i hvert fall. Men er innetøyet på og dere skal i bilen... la ham gå i sokkelesten i snøen - ta med tørre sokker - han gjør det bare en gang.

Og - skal dette funke, ikke lag konflikt av det. Bare si helt rolig, nei vel, men da legger vi tøyet i sekken din og så kler du på deg i barnehagen. Smil og vær blid og la ham få bestemme.

[Gjest selvstendig]

Prøvde å ha konkurranse i dag, det funket bra! Er vel ikke like lett når vi skal hjem fra barnehagen (ettersom jeg da er påkledd), men det er jo da mulig å la være å kle på alt (han har fått gå uten votter og lue flere ganger - føler bare litt dårlig samvittighet for at han fikk ørebetennelse uka etter. Vet det sikkert ikke er noen sammen heng, men...), det er tross alt snakk om få minutter i en varm bil før vi er hjemme.

[Kosejenta]

Så bra!!!

Hva med førstemann til bilenkonkurranse når dere skal hjem??Fort deg å kle på deg, så løper/går vi om kapp til bilen?? Førstemann får lov å bestemme middag, får en klem, får kaste snøball på rompa til pappa (veldig populær her i huset...hehe...men den motsatte varrianten er ikke like populær hos meg...)